Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 398 S (2017–2018), jf. Dokument 8:158 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:53:46]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, Fredric Holen Bjørdal, Åsunn Lyngedal, Stein Erik Lauvås, Ingalill Olsen, Hege Haukeland Liadal, Magne Rommetveit, Lise Christoffersen, Arild Grande og Lene Vågslid om å utsetje iverksetjing av vedtekne endringar i eigedomsskattelova og presisering i vilkåra for å nytte overgangsregelen (Innst. 398 S (2017–2018), jf. Dokument 8:158 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Vetle Wang Soleim (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke for arbeidet som er gjort i komiteen.

Deretter vil jeg si at det å fjerne maskinskatten er en viktig seier for næringslivet over hele landet. I likhet med formuesskatten er dette en skatt som rammer norske bedrifter uavhengig av om de går med overskudd eller underskudd. Man tapper norsk industri for egenkapital i tunge tider, noe som igjen går ut over evnen til å holde seg selv gående og – ikke minst – investere for framtiden.

Å senke skattene for norske bedrifter og arbeidsplasser er et av de viktigste målene for denne regjeringen. Uten arbeidsplasser i Norge vil ikke vårt velferdssamfunn holde seg gående. Den kompetansen vi har bygd opp, vil ikke bli værende i landet med mindre de kloke hodene har kapital til å forske og drive fram nye, innovative løsninger i næringslivet.

Jeg skal ikke bruke mye mer tid nå på å si hvorfor dette er et riktig grep, men jeg vil likevel si at vi allerede nå ser effekten av den endringen som er gjort. For eksempel signaliserer Statkraft tydelig at de nå kan begynne å investere i datasentre i Norge, nå som en av våre ulemper og uforutsigbare faktorer er fjernet. Framveksten av datasentre skyldes nok også behovet for mer tilgang på grønn kraft, men det er ingen tvil om at slike positive endringer i rammebetingelsene spiller en stor og avgjørende rolle når investeringsbeslutningene skal tas.

Så til representantforslaget fra Arbeiderpartiet: For det første hevdes det at det ikke er tid til å gjennomføre den takseringsjobben som er nødvendig. Denne endringen ble vedtatt i desember i fjor, og fristen for å finne eiendomsskattegrunnlaget som skal inngå i kompensasjonsordningen, er 1. mars 2019. Med andre ord hadde man godt over ett år på å gjøre den nødvendige takseringen. Og det er differansen mellom den taksten som er satt for det gjeldende anlegget i 2018, og den nye taksten for 2019, som er det som skal kompenseres og trappes ned over sju år. Og fra 2019 er verk og bruk fjernet som et beskatningsalternativ. Dermed trengs det bare én ny taksering for 2019, og det som da må takseres, er tomt og bygning med maskiner og utstyr som tjener bygget.

Dette er en vesentlig lettere taksering, og lovforberedelsen som ble lagt fram ved statsbudsjettet for 2018, er tydelig. Når jobben blir såpass mye enklere, vil også antallet takstmenn som kan gjennomføre jobben, øke betraktelig. Dessuten er det slik at mange takstrapporter allerede i dag skiller mellom de ulike kategoriene – bl.a. gjør Arbeiderparti-styrte Oslo det i sine takstrapporter for 2017 – noe som fører til at jobben nesten allerede er gjort. Og det påhviler nå kommunene å gjennomføre den nødvendige taksering i god tid før fristen, noe som er fullt mulig.

Når det gjelder presisering av overgangsregelen, berørte jeg det i mitt innlegg i forrige sak. Denne endringen er veldig positiv for næringslivet. Vi fjerner en gammel bestemmelse som har vist seg veldig vanskelig å bruke i rettsvesenet, og det er sørget for kapital og investeringsevne til å skape flere arbeidsplasser over hele landet, også i de kommunene som er imot denne endringen.

Ingrid Heggø (A) []: Saka her i dag handlar om å tilpassa kartet til terrenget etter vedtaket som vart gjort ei sein natt om å fjerna eigedomsskatten på verk og bruk, også kalla maskinskatten. Overgangsreglane som kom, var uklare: Kunne kommunane skriva ut eigedomsskatt berre på bygg og tomt, skulle desse trappast ned, og måtte ein utvida til all næringseigedom for å koma inn under overgangsreglane? No i revidert har regjeringa måtta koma med desse etterlyste presiseringane. Det er bra, og det gjer at vi ikkje fremjar den delen av vårt opphavlege forslag. Men framleis er det mykje uavklart – og uklart – og kriteria for kompensasjonsordninga kom ikkje i revidert, slik som det var lova.

Det er heile 348 kommunar som skriv ut eigedomsskatt på verk og bruk i dag. Vil alle rekka retakseringa innan fristen? Og er det nok takstmenn? Eit samla Kommune-Noreg seier nei, fordi mengda som skal takserast, aukar. På grunn av bortfall av skatteinntekter frå verk og bruk må ein no innføra eigedomsskatt på andre små og mellomstore bedrifter for å kunne oppretthalda tilbodet til skule, eldre og helse. Kommunesamanslåingar: Her må alle retaksera for å ha sams reglar innan 2020, og dei må gjera dobbeltarbeid.

Regjeringspartia føreset òg at takseringa basert på den nye avgrensinga vil vera vesentleg enklare enn i dag – men det vert det ikkje. Reglane for kva som skal inngå i omgrepa i lova, som «produksjonsutstyr» og «produksjonsinstallasjonar», er framleis uklare. Det er vanskeleg å skilja mellom kva som tener produksjonen, og kva som tener bygget. Endra grensesnitt: Ny lov krev vurdering for kvart enkelt bruk, om resteigedomen skal vurderast etter marknadsverdi eller attkjøpsverdi. Det er uklart korleis marknadsverdien skal fastsetjast. Langt frå alle takstrapportar skil mellom bygg, tomt og maskinar. Det vert òg sagt at ein i framtida skal bruka same metode som for næringseigedomar, men det ligg ikkje føre nokon eins praksis for verdsetjing av næringseigedomar.

Her trengst det framleis spisskompetanse. Det er ikkje slik at takstmenn i Norges Takseringsforbund driv med eigedomsskattetaksering. Retakseringa føreset at takstmannen har gjennomført taksering etter eigedomsskattelova og har ein praksis med utgangspunkt i den lova. Det er her avgrensinga kjem inn.

Presidenten: Representanten ønsker kanskje å ta opp forslaget i saken?

Ingrid Heggø (A) []: Det skal eg, og eg tek hermed opp forslaget i saka.

Presidenten: Da har representanten Heggø tatt opp forslaget hun refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merket meg at det fra saksordførerens side ikke er måte på hva denne skatteendringen, som ble gjennomført i statsbudsjettet for inneværende år, skal få av positive konsekvenser ute i landet – en endring som flertallet selv anslår til en reduksjon på 500 mill. kr. Når det samme flertallet over natten øker sukker- og sjokoladeavgiften og avgiften på ikke-alkoholholdige drikkevarer med 2 mrd. kr, er det tydeligvis helt greit, og når en har økninger i avgiftene på innenlands lufttransport på 2 mrd. kr, skal en tydeligvis kunne leve helt fint med det. Når en fjerner startavskrivningene i saldogruppe d for dem som bl.a. investerer i nye maskiner innenfor industrien, en endring som ble vurdert å gi 1,8 mrd. kr i økt skatt, er det tydeligvis også noe næringslivet skal leve veldig fint med. Men ved en endring en selv vurderer til 0,5 mrd. kr i lettelse, er det tydeligvis ikke måte på hvor store konsekvenser det skal ha i positiv retning.

Det hadde vært særdeles klokt i denne saken, det viser også det vi har til behandling nå, å bruke mer tid på gjennomgang av endringene som ble gjort før jul – bruke tiden gjennom et lovutvalg, også fordi det er krevende grensedragninger. En hadde gjort noen grensedragninger i regjeringens forslag, og så kom det nye grensedragninger gjennom budsjettavtalen, og en ser fortsatt at dette er svært uklart for kommunene som er berørt. Det eneste en vet, er at de kommunene som er berørt, vil tape, mens internasjonale aktører og staten sikrer seg gjennom endringene som blir gjennomført.

Det er et stort problem at kompensasjonsordningen som er varslet, ikke blir lagt fram, mens en har framdrift i det som går på iverksettelsestidspunkt for endringene. Det er 348 kommuner som i dag utskriver eiendomsskatt på verk og bruk, og som skal foreta en retaksering i løpet av noen få måneder. Det er kommet tydelige tilbakemeldinger fra både KS, vannkraftkommunene, industrikommunene og petroleumskommunene om at dette er krevende, når det gjelder både tempoet og innholdet i retakseringen som skal gjøres – hva som er bygg, hva som er installasjon, hva som tjener produksjonen, og hva som tjener bygget, og det er bl.a. uklart hva som ligger i markedsverdi.

Det er særdeles viktig å få til en utsatt gjennomføring. Det er klokt å bruke tid her. Det har flertallet så langt ikke gjort. Jeg synes det er synd at en ikke støtter våre forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: SV var og er imot endringene i eiendomsskatten som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet i høst. Kommunal eiendomsskatt er med på å sikre velferden i lokalsamfunnene rundt omkring i hele landet og gir lokale ringvirkninger av næringsvirksomheter. Eiendomsskatten er en viktig del av det lokaldemokratiske handlingsrommet – som den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene selv kan bestemme over.

Det er i dag 348 kommuner som skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk. Lovendringen innebærer at samtlige av disse verkene og brukene må retakseres innen 1. mars neste år. Arbeidsbyrden og kompleksiteten er forskjellig for hvert av brukene. Det burde kunne gjøre større inntrykk når en samlet kommunesektor sier at det ikke er mulig å få gjennomført retakseringen av alle verk og bruk samtidig i alle kommuner innen fristen.

Det er også interessant at denne regjeringen, som mener seg å være så opptatt av effektivisering, ikke ser de store utfordringene i at denne retakseringen må skje parallelt med kommunesammenslåingen. Finansministeren anerkjenner at det blir vanskelig for kommunene å rekke fristen, men ber om at kommunene harmoniserer så raskt som mulig. Man bestiller i realiteten en solid porsjon dobbeltarbeid.

Selv om vi er uenige i hele denne endringen, burde det kunne være mulig å enes om at det å få på plass riktig taksering og felles harmoniserte, klare regler vil være klokt for gjennomføringen, staten og kommunene.

Stortinget har vedtatt en kompensasjonsordning som er begrenset oppad til 500 mill. kr. Beløpet er ikke tilstrekkelig til å kompensere for kommunenes inntektsbortfall. Kartlegging viser at 119 kommuner vil få et tap som overstiger 500 mill. kr, og når vi vet at hele 348 kommuner skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk, burde det være åpenbart at kompensasjonen må økes. Iverksettelsen av denne endringen burde i alle fall utsettes til en bedre har utredet det reelle skattetapet og hvordan kompensasjonen faktisk skal fordeles.

Abid Q. Raja (V) []: Ulikt talerne fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som var på talerstolen nå før meg, er vi fra Venstre veldig glade for at maskinskatten ble fjernet i statsbudsjettet for 2018. Det er en seier for økt næringsliv i hele landet. Maskinskatten var byråkratisk, uforutsigbar og vilkårlig. Representantforslaget er dermed et forsøk på omkamp fra opposisjonen, men heldigvis ikke en omkamp de vinner. Fjerning av maskinskatten vil føre til flere arbeidsplasser og bedre vilkår for norske bedrifter. Det skal vi være glade for. Det er nemlig noe grunnleggende feil med å skattlegge produksjonsmaskiner, verktøy som trengs for å skape merverdi, arbeidsplasser og verdiskaping.

Vi har fått med oss at noen kommuner er bekymret for frafallet av en inntekt, men saken er at ved å fjerne skatten gjør vi det lettere for bedrifter å etablere seg i nettopp disse kommunene. Det vil skape flere lokale arbeidsplasser og ha positiv innvirkning på en hel rekke andre sektorer som er avhengige av hjørnesteinsbedrifter for å blomstre. Etablering av datasentre er bare ett eksempel på hvor skadelig maskinskatten er, og hvor viktig det er at fjerningen av den gjennomføres.

Vi må også ha med oss at dette har en utfasingstid på syv år, og med tilnærmet full kompensasjon for kommuner som får redusert sine inntekter. Derfor er jeg veldig glad for at forslaget ikke fører fram.

Statsråd Siv Jensen []: Eiendomsskatt på maskiner og produksjonsutstyr har vært tyngende for mange bedrifter i lang tid. Dette var derfor et riktig og viktig grep. Nå ser vi også nyetableringer som følge av den bedrede forutsigbarheten som regelendringen utgjør. En utsettelse på bakgrunn av en påstand om at kommunene ikke rekker å retaksere, mener jeg er både uklok og unødvendig. Overgangsregelen har betydning for differansen mellom taksten for 2018 og den nye taksten for 2019, hvor sistnevnte ikke inkluderer produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Det er derfor bare nødvendig å foreta én ny taksering. Denne taksten vil bare omfatte tomt og bygning. Jeg legger til grunn at det normalt er produksjonsutstyret som er mest krevende å taksere. Taksering basert på den nye avgrensningen vil være vesentlig enklere og mindre tidkrevende enn full taksering av anlegget inkludert maskiner og utstyr, som etter de tidligere reglene.

De nye takstene skal baseres på markedsverdi, mens man for verk og bruk bygde på gjenanskaffelsesverdien, noe som normalt krever en bredere vurdering. Taksering etter de nye reglene vil kreve mindre spesialkompetanse, og antallet potensielle takstmenn vil øke. Videre viser jeg til at eksisterende takster i mange tilfeller skiller mellom bygning, tomt og maskiner. Det vil derfor kunne være arbeidsbesparende å basere de nye takstene på disse. Vanligvis vil det heller ikke være vanskelig å avgjøre hva som utgjør produksjonsutstyr, da dette i mange tilfeller vil være sammenfallende med hva som utgjorde arbeidsmaskiner etter de tidligere reglene.

Det er også argumentert med at kommunesammenslåing i de kommunene hvor dette er aktuelt, tilsier en utsettelse. Problemer i forbindelse med kommunesammenslåinger løses normalt gjennom overgangsordninger med hjemmel i inndelingsloven.

Så er det anført at overgangsregelen er uklar og bør presiseres. Dette gjelder blant annet med hensyn til om kommuner som i 2018 bare skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk, må utvide utskrivingen til all næringseiendom for å kunne benytte overgangsregelen. Regjeringen har fremmet forslag i Prop. 86 LS for 2017–2018 om en presisering av overgangsregelen, slik at det fremgår direkte av ordlyden at en slik utvidelse ikke vil være nødvendig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Ein sein nattetime gav kommunane som hadde eigedomsskatt på verk og bruk, eit inntektstap på rundt 1 mrd. kr. Enno veit ikkje den enkelte kommunen kor mykje dei faktisk tapar. Den oversikta har vi ikkje fått. Når kjem oversikta over kor mykje dei enkelte kommunane tapar?

Statsråd Siv Jensen []: Først til denne påstanden om en sen nattetime: Dette er et forslag som har vært grundig utredet og diskutert gjennom lang tid før regjeringen foreslo det for Stortinget. Det som ble diskutert i forhandlingene, var overgangsregler, nettopp for å gi kommunene noe bedre tid til å tilpasse seg. Det mener jeg vi har ivaretatt på en god måte, og med de overgangsordningene og presiseringene som ligger i dette fra regjeringen, mener jeg – som jeg også sa i mitt innlegg – at vi har kvittert ut den uroen som enkelte i opposisjonen har tatt til orde for.

Ingrid Heggø (A) []: Då 118 av 348 kommunar hadde meldt inn inntektsbortfallet, var summen 501 mill. kr. Ein samla komité har erkjent at 500 mill. kr ikkje på langt nær er tilnærma full kompensasjon. Vi høyrde i fleire av innlegga frå representantane frå regjeringspartia at det var full kompensasjon. Kva kriterium vert lagde til grunn for ny kompensasjon til kommunane?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først understreke hva denne saken handler om. Den handler om å legge til rette for næringsvirksomhet rundt omkring i landet. Og, som jeg sa i mitt innlegg, denne endringen fører til at det blir flere nyetableringer i norsk næringsliv. Det er bra.

Jeg merker meg at litt av diskusjonen og argumentasjonen som kommer fra opposisjonen, er litt vikarierende, litt avhengig av hvilken sak vi diskuterer. I det ene øyeblikket fremstiller man det som at man er rørende opptatt av næringslivet, men i det neste øyeblikket er det ikke næringslivet som står på dagsordenen i det hele tatt, da er det kompensasjon til kommunene man er opptatt av. Kommuneøkonomien i Norge er god. Kommune-Norge går med solide overskudd. Det har aldri vært færre kommuner på ROBEK-listen. Det tror jeg taler for at å rydde opp i dette og legge til rette for næringsvirksomhet er en god løsning.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Finansministeren har i sitt svar hvor hun avviser behovet for utsatt iverksetting, sagt at taksering etter de nye reglene vil kreve mindre spesialkompetanse. Dette er jo direkte i strid med det som kommunene selv framhever. Blant annet har industrikommunene skrevet følgende: Kommunene vil reise spørsmålet om hvorvidt departementet har tilstrekkelig innsikt i hvordan gjeldende takster er bygd opp. For mange kommuner er situasjonen at takstene i stor grad må bygges opp på nytt fordi det ikke er spesifisert i tomt, bygning og tilbehør som tjener bygningen. Industrikommunene mener det er feil når finansministeren gir inntrykk av at kommunenes retakseringsarbeid vil være mindre komplisert og lite tidkrevende.

Hva slags informasjon sitter finansministeren på som industrikommunene, som selv er inne i problemstillingene, og som kjenner sin hverdag, ikke har?

Statsråd Siv Jensen []: Disse detaljene redegjorde jeg godt og grundig for i mitt innlegg, som jeg nettopp holdt. Jeg mener at opposisjonen lager unødvendige problemstillinger ut av dette. Vi har varslet dette. Det er en betydelig periode med en overgangsordning. Nå kommer det nye presiseringer om dette.

Jeg må si jeg forundrer meg ganske mye over representanten Gjelsvik, som i det ene øyeblikket fremstiller seg selv som en mann som er rørende opptatt av næringslivets vilkår og interesser, mens det i denne saken overhodet ikke er i nærheten av å være på hans bord – og det i en situasjon hvor kommuneøkonomien er bunnsolid. Kommune-Norge går med solide overskudd. Jeg mener at det er et godt egnet tidspunkt for å gi en lettelse til næringslivet rundt omkring i Distrikts-Norge.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet har i sine alternative budsjetter foreslått målrettede lettelser for norsk næringsliv, og vi har foreslått lavere avgifter enn det som er i inneværende års budsjett fra regjeringspartienes og flertallets side.

Til det som handler om eiendomsskatten på verk og bruk: Det er fornuftig å foreta dette gjennom et lovutvalg når en ser de krevende avgrensningene som er, noe en også ser i den saken vi nå behandler, når det gjelder iverksettelsestidspunkt. Det som er faren, er at den utviklingen som har skjedd under Siv Jensen som finansminister, vil fortsette – nemlig at det vil bli økt eiendomsskatt ute i kommunene, at det vil bli økt eiendomsskatt på bolig, og at det vil bli økt eiendomsskatt på annet næringsliv, fordi kommunene ikke har noe oljefond å hente fra. Når de da ikke får kompensasjon, må de finne andre løsninger for å hente inntektene.

Er det det man vil se i framtiden fra finansministerens side, at utviklingen med økt eiendomsskatt i kommunene vil eskalere med den endringen som her skjer?

Statsråd Siv Jensen []: Det er opp til kommunene selv å bestemme om de vil innføre eiendomsskatt eller ikke. Jeg registrerer at det er svært mange Senterparti-ledede kommuner som gjør nettopp det. De følger da åpenbart det samme prinsippet som Senterpartiet gjør i Stortinget: Man later som om man er næringslivets beste venn, men skjerper skatte- og avgiftsbeleggingen samlet sett med mange milliarder kroner.

Det er en ærlig sak at Senterpartiet er uenig i denne lettelsen for norsk næringsliv i distriktene. Men å komme med et forslag som i realiteten egentlig er å be om en utsettelse på en sak, fremstår bare som en omkamp. Dette har vært et godt utredet forslag, dette er fornuftig, dette gir arbeidsplasser i distriktene, og vi har til hensikt å gjennomføre det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som er fornuftig når en skal gjennomføre store endringer, er at en gjør det på den måten som en ordinært sett gjør det på i Norge, med et lovutvalg der berørte parter får se på endringene før en iverksetter dem, og der berørte parter får tilstrekkelig tid til å gjennomføre endringene – spesielt når det er behov for å foreta retaksering i 348 kommuner i Norge. Det er fornuftig.

Senterpartiet har gjennom sine opplegg bidratt til å redusere skattebelastningen for norsk næringsliv i mange sammenhenger. Vi foreslår også en vesentlig styrket kommuneøkonomi, slik at en bl.a. kan redusere eiendomsskatten i Norge – i motsetning til det regjeringen gjør, som i stedet foreslår reduserte skatter for dem som har mest fra før. Hvorfor kan en ikke fra regjeringens side i stedet styrke kommuneøkonomien, slik at en slipper eiendomsskatt i så mange kommuner i Norge?

Statsråd Siv Jensen []: Denne regjeringen har jo styrket kommuneøkonomien. Jeg vet ikke hvor sterk kommuneøkonomien må være i Senterpartiets øyne før Senterpartiets ordførere rundt omkring i landet lar være enten å innføre eller øke eiendomsskatten. Det er et valg. Det enkleste en politiker kan gjøre, er å stikke skatterøret inn i folks lommer for å løse oppgaver som man har lyst til å finansiere i kommunen. Jeg er uenig i det, jeg er grunnleggende ikke tilhenger av eiendomsskatt, for jeg mener at den er grunnleggende usosial. I denne saken handler det om eiendomsskatt på verk og bruk, på maskiner, for norsk næringsliv lokalisert i distriktene. For det første er dette en ordning som er grundig utredet, den krever ikke mer utredning. For det andre har man gjennom behandlingen i Stortinget sikret gode overgangsordninger.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I november stilte jeg et skriftlig spørsmål til finansministeren om Narvik kommune og gruveselskapet LKAB, som jo har bidratt vesentlig til kommuneøkonomien gjennom inntektene i eiendomsskatten for verk og bruk. Spørsmålet mitt da var når kommunen får vite hva slags kompensasjon de får, hvor lenge den vil vare, når den kommer, og hvilken fordeling det vil være. Da svarte finansministeren at det skulle hun komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Det spørsmålet gjør seg gjeldende i dag også, for det er fortsatt uklart, etter at vi har fått revidert, når kommunene får oversikt over kompensasjonen. Og det er grunn til å legge til her at en forutsetning for en god økonomi ute i kommunene er at kommunene har mulighet til å planlegge framtidige budsjetter.

Statsråd Siv Jensen []: Det siste er jeg helt enig i. Det er viktig for kommunene å kunne ha forutsigbarhet, slik at de kan lage realistiske budsjetter. Men det betyr ikke at man må skattlegge lokalt næringsliv og lokale innbyggere gjennom unødvendig høy eiendomsskatt. Det er noen av oss som mener at lavere skatter og avgifter er bra for husholdningene og bra for norsk næringsliv fordi man får beholde verdiskapingen sin selv, beholde mer av inntektene sine selv, fremfor at det er politikerne som skal fordele pengene på deres vegne.

Dette viser seg altså allerede nå å være en god ordning, som skaper ny verdiskaping i Distrikts-Norge. Jeg er veldig tilfreds med at vi har innført dette, og mener at vi har svart ut mange av de problemstillingene som har vært på tapetet, i løpet av saksbehandlingen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg opplevde ikke at jeg fikk et svar på spørsmålet mitt. For Narvik kommune konkret er det 37 mill. kr som er inntektsbortfallet. Vi kan godt være uenige om eiendomsskatten – det er SV og Fremskrittspartiet – men det må allikevel være mulig å få en forståelse fra regjeringen og finansministerens side for at det er ønskelig for kommunene å vite hvordan fordelingen av kompensasjonen blir. Man setter jo kommunene i en ganske umulig situasjon når de ikke engang får vite når de får vite hvordan inntektene vil bli framover. Det mener jeg finansministeren burde kunne svare på.

Statsråd Siv Jensen []: Vi har gitt den informasjonen som er tilgjengelig, til Stortinget og vil komme tilbake med ny informasjon når den er tilgjengelig.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det vil veldig ofte falle feil ut når man gjør lovendringer i et over hundre år gammelt regelverk, der rettspraksis har finmeislet hvordan man skal foreta disse takseringene, uten at man utreder konsekvenser, eller at de som er satt til å forvalte dette regelverket, vet hvilke regler som nå gjelder for taksering. Lovendringen er i seg selv ikke god, og med dette utsettelsesforslaget har vi forsøkt å hindre noen av de dårligste utslagene.

Kommunene har hatt ansvar for tre typer takseringer. Det har vært på boliger, det har vært på næringseiendom, og det har vært på verk og bruk, store, komplekse fabrikkanlegg. Det endrer ikke fakta om taksering av verk og bruk at man finner på et nytt navn, maskinskatten. Den har aldri rammet dataservere.

I statsbudsjettet fjernet man hele kategorien verk og bruk, uten en lovutredning i forkant, og uten at kommunene visste hvordan de nå skulle taksere. Skal fabrikkanlegget takseres som kiosken på hjørnet? Regjeringen vet ikke noe om hvem som tjener mest på endringen, f.eks. hvor mange store, utenlandske konserner det nå er som slipper å betale noen som helst slags skatt til Norge. Jeg stilte et skriftlig spørsmål om det før jul, og regjeringen bekreftet det: Vi vet ikke hvor mye av disse pengene som går til utlandet.

I Nordland betaler tre store produksjonsanlegg til sammen 45 mill. kr. Det er amerikanske Alcoa i Mosjøen, det er Bluestar i Sørfold, og det er LKAB i Narvik. Staten har sagt at de vil betale denne skatten for dem, gjennom en kompensasjonsordning til kommunene. I tillegg til at det er ganske uvettig bruk av skattepengene våre, er det uholdbart at kommunene ennå ikke vet hvor stor kompensasjon de får.

Sånn går det når man har et håp om at en endring skal skape nye arbeidsplasser, men ikke tar seg bryet med å utrede fakta. Jeg hører det er påstått i salen her i dag at det har skapt nye arbeidsplasser, men jeg er redd at denne endringen er som med den generelle lettelsen i formuesskatten: Det kan ikke dokumenteres at det skaper arbeidsplasser, og man ønsker ikke å bygge på fakta. Det trengs tro.

Arbeiderpartiet vet at det er mye annet som har avgjort at de store bedriftene har valgt Norge. Det er kraftressursene våre, som er grunnleggende for flere av de store bedriftene, det er tilgang på arealer, det er rent vann og andre naturressurser, og det er ordnede myndighetsforhold. Vi har vært karakterisert av forutsigbarhet. Denne regjeringen er ikke forutsigbar når det gjelder skatteregimer, verken for bedrifter eller for kommuner.

Vetle Wang Soleim (H) []: Jeg har lyst til å kommentere mange ting, men for å ta siste representants innlegg: Det sies at det aldri har rammet datasentre. Vel, det er i så fall merkelig, når vi ser at det nå faktisk er en økning i antall datasentre, og når store aktører som Statkraft signaliserer at det nå er på tide å investere.

I forslaget skriver Arbeiderpartiet at det vil være et omfattende takseringsarbeid hvis kommunene som vil miste inntekter som følge av denne endringen, må innføre eiendomsskatt også på næringseiendom for å få inn nok penger. Jeg er sterkt uenig i at kommunene nå må se seg tvunget til å innføre en helt ny skatt på all næringsvirksomhet i kommunene, i alle fall når vi vet at det er næringslivet som i stor grad sørger for arbeidsplasser, verdiskaping, sponsing av frivillige, og at unge flytter tilbake til sin kommune, og i alle fall når vi vet at kommunene blir kompensert for det inntektsbortfallet de får, i overgangsordningen. Skal kommunene virkelig både innføre en ny skatt og få kompensert for en gammel skatt? Det er ingen grunn til å øke skattetrykket på næringslivet nå.

Jeg vil fra denne talerstol også minne om at alle kommuner i dette landet får – basert på de samme kriteriene og nøklene – nok penger til å drive sin kommune. Faktisk har kommunenes frie inntekter økt under denne regjeringen, og antallet kommuner som er på ROBEK-listen, har aldri vært så lavt. Derfor er det ingen grunn til å følge opp forslaget fra Arbeiderpartiet om å utsette iverksettingen av denne endringen, en endring som er et etterlengtet og positivt bidrag til flere arbeidsplasser i Norge.

Så til Senterpartiet, som ønsker et lovutvalg. Er det slik at Senterpartiet er for dette forslaget, bare det skal gjennom et lovutvalg? Eller er det bare en ny måte å utsette det på, for så i neste omgang å si nei? Denne saken har vært gjennom en høring, i 2015. Den ble presentert i statsbudsjettet for inneværende år. Den har vært utredet, og den har vært utredet godt.

Så til det med takstmenn og kapasitet. Ja, hvis kommunene nå setter i gang med den nødvendige takseringen, og setter i gang med den tidlig, er det ingen signaler fra takstbransjen om at dette ikke lar seg gjøre.

Når det gjelder verk og bruk: Ja, man trengte spisskompetanse på det gamle regelverket for verk og bruk. Men det er ingen grunn til å kreve en sånn spisskompetanse når man skal taksere bygg og tomt, som jo er den jobben som nå skal gjøres.

Arbeiderpartiet må kunne svare på: Vil de også i sitt alternative budsjett for 2019 gå imot disse endringene? Vil man faktisk reversere en skattelettelse for bedrifter som har store maskiner i sin virksomhet? Kanskje bør de legge neste besøk til næringsdrivende istedenfor til det lokale rådhuset.

Det er ikke slik at det er kommunebudsjettet i kongeriket som skaper velferd i dette landet. Det er næringsliv, og det er arbeidsplasser som skaper en verdi som beskattes til fellesskapet. Det har venstresiden glemt, og dette utsettelsesforslaget er direkte næringsfiendtlig.

Ingrid Heggø (A) []: Det som fekk meg til å ta ordet igjen, var replikkordskiftet der statsråden ikkje i det heile svara på korleis kriteria skal verta for kompensasjonsordninga. Det er for lengst dokumentert at beløpet på 500 mill. kr langt ifrå er tilstrekkeleg til å gje bortimot full kompensasjon. Difor spør eg igjen: Korleis vert kriteria? Korleis skal desse midlane fordelast? Kven skal ikkje få? Når kjem dette? Denne uvissa heng framleis over kommunane. Dei skal laga budsjett utan å vita kva inntekter dei får. Det er slik regjeringa er føreseieleg overfor kommunane.

Når ein ser at vedtak ein sein nattetime har store manglar og feil, bør det rettast opp i. Her ber kommunane om meir tid for å få rett taksering. Ein skulle tru at alle var tente med at lovar og reglar var klare og greie å retta seg etter, og at dei fekk tid til å gjennomføra det. Også kommunane treng føreseielege rammevilkår og inntekter for å kunna oppretthalda tilbodet sitt til skule, eldre og helse. Slike føreseielege vilkår burde kommunane fått.

Så til grøne datalagringssenter: Ein tydeleg brydd NHO-direktør måtte erkjenna på LVK-møtet i førre veke at dei grøne datalagringssentera – Mo i Rana, Vennesla og Ringerike – nok var vedtekne lenge før den natta då kommunane mista eigedomsskatt for ein milliard. Etter gjeldande praksis er serverar lausøyre i verk og bruk, og her burde statsråden ha presisert i forskrift for å fjerna all tvil. Då hadde ein sloppe å kasta barnet ut med badevatnet, som ein no gjer. Det som iallfall er riktig, er det representanten Ropstad sa under sak nr. 1 i dag – reglane var uklare. Det er nettopp difor Arbeidarpartiet og fleire i opposisjonen har sagt at vi vil ha eit lovutval som går igjennom det, få ein totalgjennomgang. Men totalgjennomgang og oversikt er regjeringa imot.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg har et spørsmål til finansministeren, som jeg håper hun kan svare på. Jeg hører til stadighet at finansministeren sier at det er så mange kommuner som har kommet ut av ROBEK-lista. Kan statsråden redegjøre for hvor mange kommuner som hadde vært på ROBEK-lista uten eiendomsskatt, og er det å ikke være på ROBEK-lista det endelige målet for hvordan Fremskrittspartiet og regjeringen mener at man skal drive norske kommuner? Handler det om kvalitet, hva man får ut av pengene, og hvilke tilbud som gis til befolkningen? Eller måler man nå vellykketheten til norske kommuner bare ut fra om man er på ROBEK-lista? Det er et helt sentralt spørsmål å få svar på siden det brukes av regjeringens representanter til stadighet. Hvor mange norske kommuner hadde vært på ROBEK-lista hvis man ikke hadde hatt inntektene fra eiendomsskatt? Jeg tror det er ganske mange.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Siv Jensen []: Når det gjelder spørsmålet fra representanten Aasrud, tenker jeg at det er lurt å ikke basere seg på tro, men å basere seg på fakta. Det er et spørsmål jeg på stående fot selvfølgelig ikke kan svare på, rett og slett fordi det er et hypotetisk spørsmål.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel