Presidenten: Etter
ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Marianne Synnes (H) [14:36:23 ] (ordfører for saken): Jeg
vil først takke komiteen for samarbeidet. I Prop. 64 L om UH-loven
fremmes en rekke forslag til endringer av bestemmelsene om eksamen
og klage på eksamen. Komiteen støtter de foreslåtte endringene og
vil særlig framheve forslaget om sensorveiledning til alle eksamener,
et tiltak som regjeringen bør sørge for at raskest mulig iverksettes
for å bidra til det viktige formålet å sikre alle studenter en mest
mulig forutsigbar og rettferdig eksamensvurdering.
Komiteen støtter også lovforslaget
som skal legge til rette for overføring av forvaltningsoppgaver
fra departementet til NOKUT, samtidig som den nødvendige uavhengigheten
sikres et tydelig vern gjennom loven. Det bør i loven framkomme
tydelig hvilke deler av NOKUTs virksomhet som er omfattet av departementets
styringsmyndighet og konstitusjonelle ansvar, for at det ikke skal
herske tvil om NOKUTs uavhengighet i de lovpålagte oppgavene akkreditering,
evaluering og faglig tilsyn med norske utdanninger og institusjoner
samt behandling av enkeltsaker om generell godkjenning av utenlandsk
høyere utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker
at muntlig eksamen er en eksamensform som det er vanskelig å klage
på ettersom eksamineringen ikke blir filmet, og at muntlig eksamen
bør filmes i de tilfellene kandidaten selv ønsker det, slik at kandidaten
får et bedre utgangspunkt ved en eventuell klage. Vi ber derfor
regjeringen i sammenheng med den varslede gjennomgangen av UH-loven
vurdere om en ordning med videoopptak av muntlig eksamen kan la
seg gjennomføre.
Komiteen støtter forslaget om å
endre loven slik at det ikke bare er ved dom, men også ved vedtatt
forelegg for de overtredelsene som framkommer ved en politiattest,
at det kan være grunnlag for utestenging fra praksisstudier eller
klinisk undervisning.
Komiteen støtter også departementets
vurdering om å lovfeste en tydelig hjemmel i universitets- og høyskoleloven
for registrering og annen behandling av personopplysninger om studenter,
doktorgradskandidater og ansatte i universitets- og høyskolesektoren
– dette for å kunne innhente god kunnskap om resultater i sektoren og
om hvilke tiltak som fungerer og hvilke som ikke fungerer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre, støtter videre forslaget fra departementet om at institusjonene
skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak
til enkeltstudier når hensynet til gjennomføring av studiet gjør
dette nødvendig. Disse partiene ønsker at institusjonene skal ha
denne autonomien og fremmer derfor forslag om at det likevel skal
gjennomføres.
Presidenten: Representanten
Marianne Synnes har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Nina Sandberg (A) [14:39:31 ] : Det gjøres en rekke lovendringer
her i dag. Noen av disse justeringene er særlig viktig for studentene,
og jeg vil spesielt løfte fram mentorordningen, som Arbeiderpartiet
har jobbet for lenge. Allerede i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 foreslo vi å innføre incentivmidler for at lærestedene
kunne prøve ut mentorer for studentene. Forslaget ble da dessverre
nedstemt av regjeringspartiene. Vi mener det ville gitt institusjonene
mulighet til å gjøre en innsats for å øke gjennomføringen og få
ned frafallet, og ikke minst ville det gitt viktig erfaring i arbeidet
med å bedre studiekvaliteten.
Flertallet har her gjentatt anmodningen
som Stortinget kom med for snart et år siden, under behandlingen av
kvalitetsmeldingen i juni 2017. Komitéflertallet venter fortsatt
på utredningen fra regjeringen, og vi ønsker å komme i gang med
en mentorordning så snart regjeringen har tatt det første steget,
som vi ba om i fjor. At opposisjonen er mer offensiv enn regjeringen
når det gjelder studiekvalitet, er ikke noe nytt. Sånn er det også
i denne saken.
Så kan vi glede oss over ordningen
med sensorveiledning til alle eksamener, et tiltak som styrker studentenes
rettssikkerhet og gir mindre vilkårlige vurderinger – håper vi.
Når det gjelder regjeringens forslag
om lokalt styrte opptakskrav, som Høyre opprinnelig ville ha inn
for å legge til rette for flere prestisjeutdanninger, er det ikke flertall
for det forslaget i komiteen. Arbeiderpartiet synes det er gode
grunner til heller å beholde den nasjonale adgangen til å fastsette
særskilte krav og advarer egentlig mot den praksis som kunne medført
ulike krav til like studier og gjøre det både uoversiktlig og vanskelig for
studentene å orientere seg.
Vi synes regjeringen fortsatt har
mye å hente når det gjelder å legge til rette for undervisningskvalitet
og oppfølging av studentene, studentvelferd og infrastruktur. Vi
mener at det heller ikke bidrar positivt til studiekvaliteten at
regjeringen i en årrekke har foretatt flate kutt ved lærestedene.
Avslutningsvis ser vi at regjeringspartiene
i en merknad skriver at videofilming av muntlig eksamen skal utredes.
Arbeiderpartiet har ikke noe imot at dette utredes, men vi registrerer
at det ikke er fremmet som et eget forslag i innstillingen. Så hvis
partiene virkelig mener at dette skal utredes, må de foreslå det.
Med det anbefaler jeg komiteens
innstilling.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [14:42:05 ] : Jeg registrerer
at tre av ti studenter ved Universitetet i Oslo fullfører studiet
sitt på normert tid. Tre av ti er et utrolig lavt tall. Når vi nå
fra regjeringens side fremmer dette lovforslaget, ønsker vi å se
nærmere på dette, og et av tiltakene universitetene bør vurdere
for å sikre en bedre gjennomstrømning ved universitetene, er nettopp det
å fastsette egne, strengere og spesielle opptakskrav. Det kan være
studier man har erfaring med vil kreve en viss forhåndskunnskap
for i det hele tatt å klare å mestre. Det er forslag universitetene
bør ha muligheten til å vurdere selv. Det kan være å innføre krav
om motivasjonsbrev, rett og slett for å sikre at de studentene som søker
opptak ved universitetet, er motivert for å gjennomføre studiet,
eller det kan være å etablere muligheter for intervju, som vi kjenner
til er vanlig praksis i andre land, og som er greit å kopiere inn
til Norge.
Normalt når utdanningskomiteen diskuterer
saker om universiteter og høyskoler, snakker man om universitetenes
autonomi. Det er et begrep som brukes når det passer den enkelte
representants utgangspunkt, men ikke i andre saker, når vi ser på
Arbeiderpartiet i dag, hvor det å støtte opp om universitetenes
autonomi ikke er viktig. Institusjonene selv ønsker nemlig mulighet
til å fastsette egne, strengere og spesielle opptakskrav. Derfor
er jeg glad for at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i hvert
fall står samlet om det, og jeg håper at Arbeiderpartiet med tid
og stunder ser at det hadde vært lurt å støtte. Det er ingen tvil
om at det er sammenheng mellom opptakskvalitet, motivasjon og frafall,
og da mener jeg at universitetene burde få muligheten til det. Nå
vil de fortsatt ha det, og jeg vil oppfordre departementet til å
se rundhåndet på søknader som vil komme fra institusjonene i etterkant
av det.
Så er det filming av muntlig eksamen,
som har vært en viktig sak for Fremskrittspartiet. På vårt landsmøte tidligere
i år har vi vedtatt en resolusjon om å utrede og få på plass filming
av muntlig eksamen, og nå ser det ut til at vi får flertall for
det. Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti har støttet
oss i den saken. Det handler om å gi elevene og studentene mulighet
til å klage på karakterene sine. Når de gjennomfører muntlig eksamen
uten filming, vil det være vanskelig å vise i etterkant at her er det
gjort feilvurderinger, eller klage på oppførsel under eksamen. Det
vil vi nå gi mulighet til. Jeg oppfatter ikke at det er nødvendig
å ha et eget forslag på det, for så lenge regjeringspartiene med
støtte av Kristelig Folkeparti synliggjør at dette er noe vi ønsker
at regjeringen skal jobbe med, antar jeg at regjeringen ønsker å
jobbe med det.
Så kan jeg signalisere at Fremskrittspartiet
ønsker at dette også skal være praksis i videregående skole, men det
må da tas i en annen lov. Det som er viktig i utredningsarbeidet
nå, er å ta hensyn til personvernet, lagring av disse filmene, hvem
som skal bruke dem. Hvordan man skal sikre hver enkelt students
personvern, er veldig viktig. I tillegg må man se på utstyr og praktiske
forhold rundt universitetene, men jeg er glad for at det nå kommer
til å bli flertall for dette.
Marit Arnstad (Sp) [14:45:18 ] : Det er i og for seg brei enighet
i komiteen om mange av de endringene som blir foreslått, så jeg
skal bare knytte noen korte kommentarer til et par av punktene i
innstillingen.
Det ene gjelder spørsmålet om det
å innføre trinnvis en mentorordning i høyere utdanning. Det synes
Senterpartiet er et positivt forslag. Vi registrerer at også Venstre
på vegne av regjeringspartiene har lagt fram et forslag med en litt
annen type ordlyd i salen i dag, og vi ser ikke noen grunn til ikke
også å kunne støtte det forslaget subsidiært, fordi begge forslagene
etter vår mening vil bidra til at en kommer i gang med et arbeid
for akkurat det.
Jeg har også lyst til å si at Senterpartiet
ikke er med på merknaden om det å vurdere om det lar seg gjøre å
innføre en ordning med videopptak på muntlig eksamen, men vil varsle
at jeg i og for seg synes det er et godt forslag å gjennomføre en
slik vurdering, og at regjeringen ser nærmere på om det er mulig
dersom kandidaten ønsker det. Det er jo ikke noe forslag som ligger
til akkurat det punktet, men Senterpartiet vil i alle fall signalisere
at vi ikke har noe imot at regjeringen gjør en slik gjennomgang,
og ser på om det lar seg gjennomføre i enkelte tilfeller.
Det er et punkt i innstillingen
der det er en viss uenighet i komiteen, men det er ikke noen grunnleggende uenighet
i og for seg. Det er ikke noen uenighet om at det i enkelte tilfeller
skal være mulig å stille tilleggskrav. Vi var nok enige om at det
kan være mulig. Det går mer på systemet en skal gjøre det ut fra,
om det skal være slik som i dag at det faktisk er betinget av en
godkjenning fra departementet, eller om det skal være institusjonene sjøl
som avgjør det. Senterpartiet mener i grunnen at den ordningen man
har i dag, fungerer godt. Den gir enkelte institusjoner mulighet
til å stille tilleggskrav når det er nødvendig, men den gir samtidig
en viss overordnet styring fra departementets side når det gjelder
omfanget av tilleggskrav. Det synes vi er en fornuftig og grei ordning
å kunne fortsette med, og er glad for at det står et flertall bak
akkurat det.
Mona Fagerås (SV) [14:47:47 ] : Lovforslagene som fremmes i
dag, er det i hovedsak stor tilslutning til og tverrpolitisk enighet
om.
Jeg vil imidlertid uttrykke at jeg
er kritisk til regjeringens forslag om at universitetene og høyskolene
skal få mulighet til å sette spesielle opptakskrav selv. Jeg frykter at
dette vil føre til økt sentralisering og skape et a- og b-lag. De
store og mest konkurransedyktige institusjonene vil lettere kunne
rekruttere de antatt beste studentene. Jeg mener det vil være en
styrke for kvaliteten på studietilbudet og utviklingen av høyere
utdanning at studentmangfoldet ivaretar en stor bredde. Pedagogstudentene mener
f.eks. at spesielle opptakskrav som fastsettes av institusjonene
selv, vil være svært negativt for den helhetlige og nasjonale rekrutteringen
til læreryrket.
Vi har dessverre lærermangel i norsk
skole i dag. Antall ufaglærte lærere har økt med 40 pst. under denne
regjeringen. Det viser at vi har en regjering som ikke tar dette
på alvor. Mattekravet for opptak på lærerutdanningen og avskiltingen
av 33 000 lærere bidrar ikke akkurat i så måte. Ei heller mener
vi at flere og mange ulike opptakskrav som institusjonene selv kan
bestemme, vil virke heldig i denne sammenheng. Ikke bare må vi sørge for
at motiverte studenter kommer inn på den utdanningen de ønsker,
men vi må også sikre oss at studiekvaliteten og studentoppfølgingen
er så god at studentene klarer å gjennomføre.
Resultatene fra Studiebarometeret
som ble gjennomført i 2015, inneholder tydelige signaler om at studenter i
for liten grad er en del av et faglig fellesskap, og at 50 pst.
av studentene aldri har diskutert sin faglige utvikling/resultater
med faglig ansatte. Mange studenter mangler en faglig tilhørighet
på studiet. Skal institusjonene kunne motvirke frafallet i høyere
utdanning og bygge opp under studentenes faglige motivasjon og trivsel,
må studentene kunne inkluderes i et fagmiljø de er knyttet til,
også tidlig i studieløpet.
Norsk studentorganisasjon mener
løsningen på dette er å sikre en bredere faglig inkludering og oppfølging i
en faglig mentorordning, slik at studentene har en person de kan
henvende seg til for faglige spørsmål. På denne måten vil studentene
få hjelp til å velge en faglig retning for sitt studium, og det
er SV helt enig i. Derfor fremmet vi, sammen med Venstre, forslag
om dette da stortingsmeldingen ble behandlet. Dessverre fikk ikke det
flertall da, men jeg ser at regjeringspartiene har kommet med et
løst forslag. Det synes jeg er gledelig og håper dette raskt blir
fulgt opp.
Grunde Almeland (V) [14:51:09 ] : Dette lovforslaget løser
flere utfordringer, bl.a. er det fornuftig med en overføring av
forvaltningsoppgaver fra departementet til NOKUT. Det er gjort flere
gode grep rundt eksamen med sensorveiledning, og ikke minst er vi
i Venstre veldig fornøyd med at en nå kan kreve dokumentering gjennom
film av muntlig eksamen. Så skulle jeg gjerne sett at institusjonene
også fikk mulighet til å sette spesielle og strengere krav til opptak
til enkeltstudier når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør
dette nødvendig, men dette stemmer dessverre flertallet imot.
Det har vært en del diskusjon rundt
mentorordningen. Venstre er for akademisk frihet og mest mulig selvstyre.
I tillegg mener vi at beslutninger bør tas på faglig grunnlag, og
at det bør legges stor vekt på offentlige utredninger. Dette er
bakgrunnen for at Venstre er for en mentorordning, men imot overstyrende
lovfesting, slik forslaget fra Arbeiderpartiet med flere legger
opp til. Regjeringen mottok i går en utredning om mentorordningen
fra Kunnskapsdepartementet. Utredningen fokuserer på Universitetet
i Bergen og gjør rede for de ulike mentorordningene som allerede
praktiseres der. Den viser at ulike typer mentorordninger kan være
et godt virkemiddel for institusjonene for å integrere nye studenter
i fagmiljøene, forbedre gjennomføringen og fremme tilknytningen
til arbeidslivet. Dette er viktige mål for institusjonene og departementet.
Det er veldig positivt at mange av institusjonene allerede er i
gang med å innføre ulike mentorordninger på fakultets- og instituttnivå.
Dette er gode initiativer, og vi gleder oss til å se resultatene
av disse tiltakene.
Likevel mener vi at en pålagt nasjonal
mentorordning for alle studenter vil være et vesentlig inngrep i
universitetenes og høyskolenes selvstyre. Mentorordninger for alle
studenter vil være ressurskrevende og en form for detaljstyring
av hvordan universiteter og høyskoler organiserer sin utdanning,
som Venstre ikke ønsker.
Det siste momentet er at et lovforslag
vil ta unødvendig lang tid, gjerne opp til halvannet år. Regjeringen
ønsker å få mentorordningen inn i budsjettet allerede til høsten
som en del av statsbudsjettet for 2019. Slik slipper vi lange og
omfattende prosesser. Universiteter og høyskoler får gode incentiver
for å innføre mentorordninger, og studentene får i langt større
grad enn i dag tilgang til mentorer. Dette mener vi er fornuftig
politikk. Det går raskere, og man slipper den negative påvirkningen
av institusjonenes frihet som flertallets innstilling vil føre til.
Derfor vil jeg på vegne av regjeringspartiene fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2019 med en redegjørelse
om oppfølgingen av utredningen av mentorordning i høyere utdanning,
samt gi en beskrivelse av hvordan det trinnvis kan innføres en mentorordning for
bachelorstudenter og studenter i andre deler av studieløpet.»
Helt til sist vil jeg si at det
er en feil i innstillingen i II B. Regjeringspartiene støtter ikke
dette forslaget, men i stedet det forslaget jeg refererte.
Presidenten: Representanten
Grunde Almeland har teke opp det forslaget han refererte.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:54:27 ] : I arbeidet med kvalitetsmeldingen
ble det løftet fram mange viktige saker og problemstillinger som
gjelder universitets- og høyere utdanningssektoren. Jeg er glad
for at regjeringen nå følger opp og i denne proposisjonen kommer
med forslag til gode og viktige endringer i universitets- og høyskoleloven.
Det er i tillegg bra at regjeringen
også varsler at det skal gjøres et eget helhetlig arbeid og revisjon
av regelverket som gjelder for universiteter og høyskoler. I denne
prosessen er det etter Kristelig Folkepartis syn viktig at universitetene
og høyskolene selv får ta del og løfte fram utfordringer og saker
som de mener må vurderes i dette arbeidet.
Kristelig Folkeparti støtter det
meste som ligger i proposisjonen, og er glad for at komiteen i stor
grad står samlet, men det er et par saker jeg vil berøre spesielt.
Det første er institusjonenes adgang
til å stille tilleggskrav ved opptak. Kristelig Folkeparti mener
det er viktig med frihet til institusjonene, og at det kan være
riktig med egne faglige opptakskrav for noen studier. Samtidig er
vi bekymret for at regjeringens forslag om å slippe dette løst og
la institusjonene selv avgjøre om de skal ha egne krav eller ikke,
vil føre til et uoversiktlig landskap for studentene og store forskjeller
mellom tilsvarende utdanning på ulike institusjoner. Det kan bli
et problem. Vi støtter derfor ikke regjeringens forslag til endring
på dette punktet og mener at dagens ordning hvor departementet skal
godkjenne spesielle opptakskrav, sikrer både muligheten til å stille
egne krav og at en unngår uhensiktsmessige konsekvenser av frislipp
av spesifikke krav.
I arbeidet med kvalitetsmeldingen
ba flertallet regjeringen om å utrede en trinnvis mentorordning
i høyere utdanning. Det er bra at departementet har gjort dette og
bestilt en utredning fra Universitetet i Bergen som nå foreligger.
En sånn mentorordning er viktig for studentene, og vi mener at det
kan bidra til høyere fullføringsgrad og en bedre studiehverdag for
studentene. I tillegg vil en slik ordning sikre god faglig progresjon
og veiledning. Vi stiller oss derfor bak forslaget om at regjeringen skal
komme tilbake til dette i arbeidet med gjennomgangen av regelverket
på sektoren og se hvordan en sånn trinnvis mentorordning kan innføres.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at denne ordningen skal gjelde alle
studenter, og at ikke tilbudet varierer fra institusjon til institusjon
når det gjelder ordningen. Men innholdet kan variere. Vi ser fram
til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag
om hvordan dette kan gjennomføres.
Også vi i Kristelig Folkeparti støtter
det forslaget som representanten fra Venstre har fremmet. Vi synes
det er en konstruktiv tilnærming som gjør at en raskt kommer i gang,
og at vi kan starte på dette allerede kommende studieår, i alle
fall gjennom en orientering og et forslag til hvordan en tenker
å gjøre dette, allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.
Statsråd Iselin Nybø [14:57:33 ] : Regjeringen har lagt fram
flere forslag, og de aller fleste av disse forslagene har fått bred
tilslutning i komitéinnstillingen. Jeg viser derfor til proposisjonens
omtale av disse.
Regjeringen foreslår flere endringer
som omhandler eksamen og klage på eksamen, som skal styrke studentenes
rettigheter. Forslaget om at det skal utarbeides sensorveiledning
til alle eksamener, er en oppfølging av kvalitetsmeldingen. Systematisk
bruk av sensorveiledning skal bidra til bedre kvalitetssikring av
det fastsatte læringsutbyttet, og til å redusere ulikhet i sensur
og mellom sensorer.
Det har vært tilfeller der enkelte
studenter, etter klage over eksamenskarakter med ny sensur, har
fått endret resultat med to karakterer eller mer. Jeg synes det
gir en lite forutsigbar situasjon for studentene, og regjeringen mener
derfor at utdanningsinstitusjonene i sånne tilfeller må pålegges
å foreta en ytterligere vurdering før endelig karakter kan fastsettes.
Regjeringen mener også at det vil styrke studentenes rettigheter
ved at det lovfestes en individuell klagerett ved gruppeeksamen.
Det ble i kvalitetsmeldingen også
lagt fram forslag om at universitetene og høyskolene selv bør kunne
stille andre «utfyllende spesielle opptakskrav» til enkeltstudier
enn de som følger av dagens universitets- og høyskolelov, eller
opptaksforskriften. Bakgrunnen for forslaget er bl.a. at det er
en høy andel som stryker i sentrale emner, og at flere institusjoner
ser at generell studiekompetanse for enkelte studier ikke gir tilstrekkelig grunnlag
for å gjennomføre studiet. Jeg har merket meg at komiteens flertall
ønsker å videreføre dagens ordning, hvor departementet fastsetter
spesielle opptakskrav.
Jeg vil også kommentere forslaget
i innstillingen, om å henvise det pågående arbeidet med mentorordning
til gjennomgangen av UH-loven. Mentorordning kan være et godt virkemiddel
for å integrere nye studenter i fagmiljøene, forbedre gjennomføringen
og fremme en større tilknytning til arbeidslivet. Som stortingsrepresentant
var jeg forslagsstiller til forslaget som ble vedtatt i forrige
stortingsperiode, om å utrede dette. Vi har nettopp mottatt utredningen
fra Universitetet i Bergen, og jeg ønsker å følge den opp allerede
til høsten. Jeg mener at forslaget om å henvise det arbeidet til
gjennomgangen av lovverket er en dårlig løsning av flere grunner. Først
og fremst vil lovutvalget levere sin innstilling i årsskiftet 2019–2020,
og en oppfølging av denne lovproposisjonen vil sannsynligvis først
kunne finne sted i 2021. Det er en unødvendig forsinkelse av den
prosessen. For det andre: Å henvise til lovutvalget gir et tydelig
signal om at dette er en ordning som bør lovfestes, men det er en
prematur konklusjon, på et tidspunkt der vi ikke engang har hatt
en ordentlig behandling av utredningen. Det er et virkemiddel som
vil være et overtramp eller et inngrep i universitetenes og høyskolenes
selvstyre.
Svein Harberg hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Marianne Synnes (H) [15:00:57 ] : Jeg er glad for at komiteen
står samlet om å styrke studentenes rettigheter, men jeg noterer
meg at komiteen er splittet når det gjelder institusjonenes selvstyre,
hvor opposisjonen ønsker å begrense institusjonenes autonomi. Forslaget vedrørende
mentorordning er en slik begrensning.
I proposisjonen til UH-loven, universitets-
og høyskoleloven, opplyser Kunnskapsdepartementet om at de har bedt
Universitetet i Bergen utrede en mentorordning for studenter. Det
er bra. Da saken ble avgitt i komiteen, hadde Kunnskapsdepartementet
akkurat mottatt resultatet av utredningen. Til tross for det velger
opposisjonen å be regjeringen i den helhetlige gjennomgangen av
UH-loven utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig
mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning.
Det er nokså spesielt å vedta at mentorordningen skal innføres ved
lov før man ser resultatet av utredningen. Slik formuleringen i
flertallsvedtaket nå lyder, med tydelig henvisning til gjennomgangen
av UH-loven, vil det være ytterligere detaljering og regulering
av UH-institusjonenes virksomhet, istedenfor autonomi og mindre
detaljregulering fra statlig hold.
Vårt mål er at studentene skal bli
fulgt opp på best mulig måte. Vi ber derfor – sammen med Venstre
og Fremskrittspartiet – regjeringen om å komme tilbake til Stortinget
i statsbudsjettet for 2019 med en redegjørelse om oppfølgingen av
utredningen av mentorordning i høyere utdanning. Den bør inneholde
en beskrivelse av beste praksis på området, slik at UH-institusjonene
kan få en kunnskapsbasert anbefaling om hvordan de selv kan følge
opp en mentorordning.
Studenttrivsel, gjennomføring og
frafall er i dag en del av styringsdialogen mellom institusjonene
og Kunnskapsdepartementet. Institusjonene har stort fokus på dette.
Mange institusjoner har i dag mentorordninger, men vi vet for lite
om hva som fungerer bra, og hva som gir resultat med hensyn til
gjennomføring av studier. UiBs erfaringer er at det for nye studenter
er lavere terskel for å snakke med viderekommende studenter enn med
ansatte, og at de fremdeles leter etter den gode modellen og hvem
som er de gode mentorene. UiB viser til at de ikke har funnet formatet
for å kunne lovfeste mentorordningen ennå, og at en slik oppfølging
allerede er forventet fra institusjonene gjennom nettopp kvalitetsmeldingen.
Denne saken er nok et eksempel på
at det beste blir det godes verste fiende. Man er så opptatt av
å pålegge tilsynelatende omsorgsfull symbolpolitikk at man ser bort
fra om det vil utgjøre en positiv forskjell. Å ta mentorordningen
inn i lovs form før en vet om det vil fungere, i hvilken form den
vil fungere best, og hvilke ressurser dette vil kreve, er dessverre
bare nok et eksempel på en lite konstruktiv detaljstyring av UH-sektoren.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:04:16 ] : Jeg ønsker ikke
å oppildne debatten noe videre, men jeg må spille inn en refleksjon
om at studenter har vært en gruppe som alle partier har støttet
kravene fra i lang tid – uten at de nødvendigvis har blitt prioritert.
Selv har jeg påstått at det har en sammenheng med antall studenter og
ferske kandidater i Stortinget. Flere unge i Stortinget og statsråden
har neppe æren alene for dagens saker, men jeg er glad for gjennomslagene
studentene her får.
Sensorordning og klageadgang er
to eksempler, mentorordningen er et tredje. Det er leit å høre regjeringspartiene
ha et annet syn på mentorordningen enn opposisjonen har. Men vi
skal alltid klare å evaluere og vurdere underveis også her. Det
ser ut som at begge forslagene potensielt kan få flertall. Det bør
være en seier for studentene.
Nina Sandberg (A) [15:05:24 ] : Vi foreslår i denne saken at
«Stortinget ber regjeringen som
del av den helhetlige gjennomgangen av regelverket for universiteter
og høyskoler, utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre
en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere
utdanning».
Det er fordi regjeringen selv har
varslet en gjennomgang av regelverket, og opposisjonen, inkludert
Kristelig Folkeparti, mener en slik gjennomgang også må omfatte
et av de viktigste tiltakene Stortinget har vedtatt om studiekvalitet
og studentoppfølging. Det er godt begrunnet, bl.a. i Studiebarometeret,
at studenter over det ganske land etterlyser bedre oppfølging i
studiene. Det er også Norsk studentorganisasjon svært tydelig på.
Det er Arbeiderpartiet for, og det vil vi sørge for at blir gjort mer
med så snart det går.
Det er derfor ikke, sånn som enkelte
Høyre-representanter synes å tro, snakk om å sette mentorordningen inn
i selve loven – det er ikke det vi vedtar i dag. For det første
må det gjøres et arbeid, og så sikres at alle studenter i grunnutdanningene
våre får en faglig mentorordning. Det er en oppfølging av loven,
og det er til og med tydelig plassert under «Videre arbeid med universitets- og
høyskoleloven» i innstillingen.
Hvis regjeringen kan levere på dette
allerede til høsten, er ingen ting bedre enn det. Vi er allerede
ett år på etterskudd, uten at partiene, sektoren eller studentene har
sett verken utredning eller forslag fra regjeringen. Det er jo Stortingets
ansvar å følge opp regjeringen, og det gjør vi i dag i spørsmålet
om mentorordning for studenter.
For å runde av: Arbeiderpartiet
er konstruktive, og vi vil gjerne stemme for det løse forslaget
fra regjeringspartiene. Det er ikke i konflikt med komitéflertallets
eget forslag, og vi tar gjerne en redegjørelse i forbindelse med budsjettet.
Men vi vil fremdeles ha både utredning og konkrete forslag til mentorordning.
Turid Kristensen (H) [15:07:25 ] : Igjen en hyggelig dag på
jobben. Det er mye bra som vil bli vedtatt med denne loven.
Når jeg tar ordet her i dag, er
det fordi at noen ganger blir det så utrolig tydelig hvor forskjellig
vi ser på verden, avhengig av hvilket parti vi representerer. Jeg
må si at jeg virkelig sperret øynene opp da jeg hørte flere representanter
her i dag stå og si at det å gi institusjonene selv mulighet til
å fastsette spesielle opptakskrav i de tilfellene gjennomføringen
av studiet tilsier det, er å bidra til at det skapes eliteutdanninger.
Jeg må si at den så jeg ikke komme. Dette handler om å få tilpassede
opptakskrav for å være med og bedre gjennomføringen.
Jeg mener også å ha registrert at
Arbeiderpartiet selv mener at det er for få studenter som fullfører
utdanningen sin, men de har altså ikke tiltro til at det er institusjonene
selv som best kan avgjøre hvilke opptakskrav det er behov for. Det
ble også sagt her at det var nødvendig at departementet hadde en
overordnet styring med det. Jeg må si jeg synes det er underlig.
Det snakkes veldig mye om tillit til skolen og tillit til universitets-
og høyskolesektoren, men når det kommer til praktiske vedtak, er
vi altså ikke der. Vi stoler ikke på at universitetene og høyskolene
selv er de beste til å fastsette spesielle opptakskrav der de trenger
det. Vi stoler ikke på at universitetene og høyskolene selv er best
til å avgjøre hva slags mentorordning de skal ha, og selv kan ta
initiativ til å få innført det. Jeg har lyst til å sitere statsråd
Iselin Nybø, som nylig uttalte at hun syntes det var litt spesielt at
«stortingsflertallet har mer tillit til statsråden enn til landets
universiteter og høgskoler når det gjelder hvem som skal tas opp
som studenter». Jeg synes det er veldig gledelig at man har enda
større tiltro til statsråden – det har jeg også – men jeg har faktisk
også tiltro til institusjonene.
Jeg har også lyst til å kommentere
det at jeg hører politikere gå opp her og uttale gjentatte ganger
at deres eget parti er mer utålmodig når det gjelder å sikre kvalitet
i høyere utdanning, at de har høyere ambisjoner enn alle andre når
det gjelder å sikre kvalitet i høyere utdanning. Vi har kanskje
et litt ulikt syn på hva som skal prioriteres, vi har kanskje litt
ulikt syn på hvordan vi skal løse utfordringene, og vi er kanskje
litt for preget av janteloven i dette landet, men jeg må si det
framstår som en litt underlig øvelse å stå her og slå seg på brystet
og framstille seg selv som bedre enn alle andre. Denne regjeringen
har gjort mye for å heve kvaliteten i høyere utdanning, og det kommer
de til å fortsette med.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [15:10:28 ] : Selv om det nå ikke
blir flertall for å la institusjonene selv bestemme spesielle opptakskrav,
kan jeg i hvert fall informere om at de fleste institusjonene som
så langt har ønsket å innføre spesielle opptakskrav, har fått et
ja fra departementet. For eksempel har sykepleierutdanningen ved
OsloMet nå stilt krav om 3 i norsk og 4 i matte, noe de mener er
en forutsetning for de elevene som skal lykkes i å gjennomføre sykepleierutdanningen.
Journalistutdanningen ved OsloMet har stilt krav om 4 i norsk, og det
høres ganske logisk ut at man bør være sterk i norsk for å kunne
gjennomføre en journalistutdanning. Krav om 4 i engelsk ved NMBU
for å komme inn på engelskspråklige bachelorutdanninger høres også
ganske logisk ut. Man bør ha en viss grad av engelskkunnskaper for
å komme inn på et studium som gjennomføres på engelsk.
Universitetene og høyskolene har
ønsket denne fleksibiliteten selv. De ønsker at de skal kunne stille
disse kravene for å få en fleksibilitet, for å styrke opptakskravene
og for å sikre en bedre gjennomføring av studiene. Da synes jeg
det er veldig spesielt at Arbeiderpartiet mener at dette er de bedre
til å vurdere enn universitetene selv.
Vi får nok ikke flertall for det
i dag, og det synes jeg er leit. Heldigvis har vi et løsningsorientert
departement som sikkert klarer å håndtere dette likevel og sikre
at universitetene får mulighet til å stille de kravene de mener
er nødvendig.
Til slutt vil jeg ta ordet når det
gjelder filming av muntlig eksamen, som har vært debattert her i
dag. Jeg synes det er positivt at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet
signaliserer at de ønsker å støtte et slikt forslag. Nå er det sånn
at det er ikke framsatt noe forslag i saken, kun i merknads form,
men jeg oppfatter at alt muntlig som er sagt fra denne talerstolen,
er like gjeldende som merknader i saken. Statsråd Iselin Nybø sitter
også i salen og får med seg stemningen, så jeg vil bare be statsråden
bekrefte at hun også oppfatter disse signalene om at det er et klart
flertall som ønsker at muntlig eksamen i høyere utdanning skal filmes.
Marit Arnstad (Sp) [15:12:44 ] : Jeg hadde ikke tenkt å ta
ordet flere ganger, men jeg lurer på om blodsukkeret begynner å
bli lavt hos enkelte representanter i denne salen, for nå synes
jeg ærlig talt at en overdriver en ulik vurdering hos flertall og
mindretall når det gjelder tilleggskrav, på en måte som går over
alle støvleskaft. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men
når representanten Kristensen antyder at dette betyr at noen av
oss har liten eller ingen tiltro til institusjonene, må jeg få lov
til å gå opp og korrigere det.
Jeg har lang erfaring med enkelte
av institusjonene på universitets- og høyskolesiden. Jeg har vært
ekstern styreleder på NTNU i årevis. Jeg har definitivt tiltro til institusjonene.
Det er ikke noe grunnlag for å tolke ulike meninger om måten man
skal gå fram på for å stille tilleggskrav, som en dyp og vedvarende
ideologisk konflikt eller en konflikt knyttet til tiltroen til institusjonene. Hvis
en velger å gjøre det, må en slutte med det, for da overdriver en
fullstendig det som står.
Jeg må bare peke på at også flertallet
her viser til at regjeringen sjøl har presentert motforestillinger
mot at dette systemet skal overlates til universitetene og høyskolene
på egen hånd. Det har vært en pro/kontra-vurdering også fra regjeringens
side tidligere – om ikke akkurat i dagens proposisjon, så har det
vært det tidligere.
Det finnes fordeler og ulemper med
det. Det tror jeg vi må erkjenne både fra flertallets og fra mindretallets
side. Flertallet har kommet til at vi synes dagens system i grunnen
fungerer godt. Det stenger ikke for at man kan innføre tilleggskrav
når det er ønskelig og nødvendig, men samtidig gir det en litt overordnet
styring fra departementets side.
Ærlig talt – det er ikke noe dypt
ideologisk skille mellom oss. Hvis noen synes det, tror jeg det
snart er på tide at vi avslutter debatten og går i restauranten
og tar oss noe mat.
Statsråd Iselin Nybø [15:14:59 ] : Det kan sikkert være en
fordel med mat for noen hver.
Blant annet fra Senterpartiets representant
ble det sagt at regjeringspartiene har et annet syn på mentorordningen
enn opposisjonen har. Det stiller jeg meg veldig undrende til, for
jeg opplever at vi alle sammen heier på mentorordningen. Det vi
er uenige om, er hvorvidt alle gode tiltak bør lovfestes eller ikke.
Min motstand mot å ta det inn i
det lovarbeidet handler om to ting. Det handler for det første om
at det er langt fram i tid. Det skal leveres en innstilling i 2020, og
en oppfølging av det vil tidligst kunne komme til Stortinget i 2021.
Jeg mener at hvis vi ønsker å heie på mentorordningen, hvis vi ønsker
å stimulere til at universitetene skal ta den i bruk, er det ingen
grunn til å vente til 2021 med det. Da kan vi begynne å bruke de
virkemidlene vi har.
Så er det en annen ting, og det
er den prinsipielle forskjellen mellom regjeringspartiene og opposisjonen. Det
handler ikke om mentorordningen som sådan – vi synes mentorordningen
er bra. Men vi mener at det å lovfeste alle gode tiltak er feil
vei å gå. Det er lett å snakke om autonomi, det er lett å snakke
om selvstyre, det er lett å snakke om tillit. Men da må vi vise
at vi mener det når det kommer til stykket.
Jeg vil også bare gjøre Stortinget
oppmerksom på at vi trenger ikke vente til 2021 med å jobbe med
mentorordningen. Vi trenger ikke engang vente til statsbudsjettet
for 2019 for at universitetene og høyskolene våre skal jobbe med
mentorordningen. For nå har vi fått denne omtalte rapporten – som
jeg innrømmer at jeg ikke har lest, jeg har bare bladd i den, for
jeg fikk den ganske nylig. Men de to første setningene er som følger:
«Universitetet i Bergen ser på mentorordninger som
et viktig redskap i arbeidet for å videreutvikle utdanningskvaliteten
innenfor høyere utdanning. Universitetet har derfor vedtatt å etablere mentorordning
for alle studentene innen 2019.»
Så når det gjelder å vente på lovfesting
til 2021: Det skjer mye allerede, og vi kan heie på det.
Jeg vil til slutt kommentere litt
den utfordringen vi fikk på det med filming av eksamen. Det er riktig
at det ikke er fremmet noe forslag, men både statsråden og departementet
er ganske gode til å lese. Vi har lest saken. Vi har fått med oss
at et flertall på Stortinget ønsker at departementet skal se nærmere
på det, og selvfølgelig skal departementet samvittighetsfullt følge
opp det stortingsflertallet ønsker. Jeg synes også det er gledelig
at også andre partier signaliserer at dette er noe som er verd å
se nærmere på.
Så er det fordeler, så er det ulemper,
så er det for-argumenter og mot-argumenter – men det er jo dem vi
må få fram, og den jobben skal vi gjøre.
Presidenten: Det
er betryggende å få bekreftet at regjeringen følger opp Stortingets
ønsker.
Turid Kristensen (H) [15:18:13 ] : Det er helt greit at representanten
Marit Arnstad kommer opp og påpeker at man kanskje ikke har tillit
til alt når det gjelder universitets- og høyskolesektoren. Men jeg
mener faktisk at når vi her i dag behandler to forslag som går ut
på om institusjonene i sektoren selv skal få lov til å bestemme om
de skal ha spesielle opptakskrav eller ikke, om vi kan ha tillit
til at de vil iverksette en mentorordning eller ikke, og om vi,
som det ble sagt her, trenger at departementet har en overordnet
styring med dem, eller at Stortinget faktisk vedtar det ved lov
– da er det to ganske gode eksempler på at man ikke viser sektoren
tillit. Da får man tåle å høre det.
Når det gjelder det med blodsukker,
kan jeg kanskje innrømme at det begynner å bli på tide med mat.
Det skulle ha vært lunsj for lenge siden, vi startet tidligere enn
vi skulle, så jeg skal love å gå og få påfyll. Men dette handler
ikke bare om manglende blodsukker.
Martin Henriksen (A) [15:19:25 ] : Nå tar jeg forbehold om
at alt jeg sier, kan bli sagt i affekt på grunn av manglende blodsukker.
Jeg har vanskelig for å se at det å innføre en mentorordning for
studenter vil overstyre institusjonenes autonomi i den grad det
blir sagt her. Det synes jeg er et svakt argument mot vårt forslag.
Jeg hører også at statsråden leter
med lys og lykte etter argumenter mot flertallets forslag. Da er
det synd at statsråden tar feil. Hun framførte to argumenter mot flertallets
forslag om mentorordning. Det første var at regjeringas plan er
å legge fram endringer av universitets og høyskoleloven i 2021,
og at hun ikke nødvendigvis ville vente til det med å jobbe med
en mentorordning. Det er flott. Det er ingenting i forslaget fra
flertallet som hindrer statsråden i å legge fram et forslag om mentorordning
når statsråden selv vil. Men forslaget sier at gjennomgangen av
regelverket er en anledning til å ta opp en mentorordning. Dersom
statsråden har lyst til å legge fram en mentorordning før 2021,
er ingenting bedre enn det.
For det andre står det ingen steder
i vedtaket at dette må fremmes i lovs form. Det står at vi ber regjeringa
foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning
for alle studenter, og da velger regjeringa selv i hvilken form
det skal skje. Da håper jeg vi har ryddet det av veien.
Så vil jeg si at det som viser forskjellen
på flertallet og mindretallet i saken om mentorordning, er det representanten
Marianne Synnes sa om at de ønsker at regjeringa kommer med en anbefaling
om hvordan institusjoner best kan følge opp sine studenter. Det
er fint. Vi kan stemme for forslaget Venstre har fremmet på vegne av
regjeringspartiene, men forskjellen er at der regjeringspartiene
vil gi en beskrivelse av hvordan mentorordningen kan innføres, ønsker
flertallet et konkret forslag fra regjeringa om hvordan man kan
sikre at alle studenter på bachelornivå får en mentorordning.
Helt til slutt: Når representanten
Kristensen sier at ulikhet i synet på opptakskrav i høyere utdanning
betyr at man har helt forskjellig verdensbilde, bor man på en fryktelig
liten klode.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. Det kan ha med blodsukker
å gjøre.