Sak nr. 1 [10:05:38]
Innstilling
fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Jon Gunnes og Carl-Erik Grimstad om innføring av lobbyregister (Innst. 71 S (2017–2018),
jf. Dokument 8:26 S (2017–2018))
Andre visepresident Morten Wold [10:06:12 ] : Forslaget om
innføring av lobbyregister for Stortinget og regjeringen er fremmet
en rekke ganger tidligere, faktisk fem ganger, i mer eller mindre
samme form.
Presidentskapet har i sin innstilling,
i likhet med de tidligere presidentskap som har behandlet tilsvarende forslag,
gått imot forslaget, denne gangen med et mindretall bestående av
Venstres representant i presidentskapet.
Flertallet i presidentskapet slutter
seg i hovedsak til de argumenter som tidligere er fremført mot å
innføre et lobbyregister. Jeg skal oppsummere de argumenter vi har
lagt vekt på, relativt kortfattet.
Først er det imidlertid grunn til
å påpeke at hele presidentskapet mener åpenhet om Stortingets virksomhet
og beslutningsprosesser er viktig for å skape tillit mellom beslutningstakere
og borgerne. Norges parlament skal være et åpent parlament, hvor
alle kan følge saksbehandlingen og få god og oppdatert informasjon om
arbeidet i Stortinget på en lett tilgjengelig måte.
En stor del av informasjonen som
tilflyter stortingsrepresentantene om saker til behandling, er offentlig. Det
gjelder både skriftlig og muntlig informasjon. Informasjonen finnes
i offentlige saksdokumenter og i skriftlige uttalelser som er offentlig
tilgjengelig, og gjennom komiteens åpne høringer eller i form av
annen offentlig møtevirksomhet.
Hele presidentskapet deler også det
syn at møter mellom politikere og lobbyister både er legitimt og
nødvendig, og at den informasjonen som kommer fra interessegrupper,
kan bidra til å opplyse saken. Det er en normal og nødvendig aktivitet
for representantene å motta informasjon fra enkeltpersoner eller
fra personer som opptrer på vegne av interesseorganisasjoner. Det
er for øvrig bra at det er oppmerksomhet om lobbyvirksomhet. Hele
presidentskapet er opptatt av at representantene skal være seg bevisst
etiske dilemmaer som kontakten med ulike interessegrupper kan medføre.
Flertallet i presidentskapet har
etter en helhetlig vurdering kommet til at det ikke vil anbefale
Stortinget å vedta forslaget om å innføre lobbyregister. Et lobbyregister
vil ikke nødvendigvis føre til mer transparens eller åpenhet i forholdet
mellom representantene og andre samfunnsaktører. Tvert imot vil
det kunne komplisere representantenes tilgang til informasjon.
Det er et viktig prinsipp at vi bør
ha tillit til at den enkelte representant selv er i stand til å
vurdere den informasjonen som mottas, på et selvstendig grunnlag.
Representantene bør ha mulighet til å motta konfidensiell informasjon,
og den som gir slik informasjon, bør kunne være anonym. Registreringsplikten
vil dessuten lett kunne omgås ved at møtevirksomhet flyttes ut av
Stortinget og inn på andre arenaer. Spørsmålet er om det er noe
vi ønsker.
Det er også verdt å merke seg at
et lobbyregister, slik det er foreslått, heller ikke vil fange opp
rådgivning gitt av PR-byråer til de personer og organisasjoner som
oppsøker stortingsrepresentantene. Registeret vil i så måte gi inntrykk
av å gi en oversikt som ikke fullt ut gjenspeiler realitetene. Det
hører også med at et lobbyregister vil være arbeidskrevende å håndtere,
og at det ofte vil være uklart om en kontakt skal registreres.
Om den delen av forslaget som gjelder
regjeringen, vil jeg si at den selv bør vurdere om en registreringsordning
er hensiktsmessig for sin del. Vi har i Norge en forvaltningspraksis
som ivaretar mange av de hensynene som et lobbyregister er ment
å ha. Det er i den forbindelse et viktig poeng at de velbegrunnede
unntak som offentlighetsloven gir fra offentlighetsprinsippet, vil
kunne komme i konflikt med en registreringsordning som foreslått.
Det er klart at omfattende lobbyvirksomhet
kan gi økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser større påvirkningskraft
enn andre viktige interesser som ikke besitter slike ressurser.
Avslutningsvis: Nettopp derfor er
det viktig med en lav terskel for kontakt mellom stortingsrepresentanter og
ikke-profesjonelle aktører. Det må ikke bli slik at bare de som
har registrert seg i et lobbyregister, skal ha adgang til representantene.
Det er verken samfunnet eller representantene tjent med.
Femte visepresident Abid Q. Raja (V) [10:11:02 ] : Jeg vil
innlede med å si at den frykten for lobbyregistre som mine kollegaer
i presidentskapet gjør seg til talsmenn for, framstår som noe underlig.
Det er vanskelig å forstå hvorfor det skal være så vanskelig for
oss her i Norge, når de får det til f.eks. i Canada, i EU og i USA.
Det er også spesielt å høre representanten som hadde ordet nå, som
også representerer Fremskrittspartiet, som jo ellers idealiserer
amerikansk politikk i stort. Der har man verdens sterkeste og mest
omfattende lobby, og der klarer de å ha full åpenhet rundt dette
– uten problemer, uten at møter blir flyttet, uten at det er hemmelighold.
De klarer å ha åpenhet rundt dette til tross for sin omfattende
lobby. Da skulle det bare mangle at vi kunne klare det samme her
i Norge, når både USA og f.eks. EU kan klare det.
Det er faktisk slik at åpenhet rundt
lobbyvirksomhet bidrar til et samfunn som gir vanlige borgere bedre
innsikt i maktforholdene og i hvem som påvirker politiske avgjørelser.
Hva er egentlig problemet med å innføre lobbyregister? Jeg kan ikke
se at flertallets argumentasjon i innstillingen gir et godt svar
på det.
Det er klart at det vil kreve noen
ressurser å innføre og følge opp et slikt register. Det gjelder
imidlertid alle gode tiltak for mer åpenhet i nasjonalforsamlingen
og forvaltningen. Offentlighetsloven er f.eks. sikkert til stort
bry for dem som må behandle innsynsbegjæringer. Men gjør det at
noen i denne salen mener at vi bør avvikle den loven? Det tviler
jeg sterkt på.
Et annet eksempel er åpne komitéhøringer.
Det er grunn til å minne om at argumentene mot slike høringer i
sin tid var ganske nøyaktig de samme som nå brukes mot å innføre
lobbyregister.
Det er også grunn til å minne om
at forslaget om åpne komitéhøringer som hovedregel her i Stortinget
ble fremmet av Venstre, sammen med forslag om innføring av lobbyregister,
da det ble fremmet første gang for 17 år siden.
Representantforslaget den gangen
førte til det systemet for åpne høringer som vi nå alle nyter godt
av, mens det som gjaldt lobbyregister, fortsatt må framføres her
av representanter fra Venstre, som i dag.
Det bør ikke være veldig vanskelig
å innføre et lobbyregister i Stortinget. Det finnes allerede et
besøksregister for alle som besøker Stortinget. Åpenhet rundt dette
besøksregisteret hva angår lobbyvirksomhet, vil neppe by på store
utfordringer. Det er for øvrig liten grunn til å tro at møtevirksomhet
i særlig grad vil flyttes ut av Stortinget av den grunn.
Jeg er selvfølgelig enig i at det
å påvirke politikk gjennom lobbyvirksomhet er legitimt, og det bidrar
ofte til bedre avgjørelser. Det kan iallfall bidra til bedre avgjørelser.
Men det å ønske mest mulig åpenhet rundt slik påvirkning er også
legitimt. Den åpenheten vil faktisk også bidra til bedre avgjørelser.
Det er et paradoks at kommunikasjonsbransjen
selv i stor grad er positiv til opprettelsen av et lobbyregister. Hvorfor
skal da vi som stortingsrepresentanter stå i veien for at det blir
mer åpenhet rundt dette?
Jeg ønsker meg en mer imøtekommende
holdning når det gjelder muligheten for å kunne utforme et lobbyregister
som passer til vår politiske kultur og til kulturen på Stortinget.
Man har funnet ulike måter å regulere lobbyvirksomhet på i ulike
land. Det er ikke gitt at Norge skal lage en kopi av det man finner
i andre land. Forslaget i denne saken går da også ut på at det skal
utarbeides forslag til registreringsordninger som passer for henholdsvis
Stortinget og regjeringen.
Det vil styrke det norske demokratiet
om det blir økt innsyn i lobbyvirksomheten overfor Stortinget og
regjeringen. Det vil gi økt innsyn i maktforholdene i samfunnet.
Det vil dessuten være bra for omdømmet til alle oss som har vårt
daglige virke her i Stortinget.
Med det tar jeg opp de forslag som
jeg har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:15:36 ] : Debatten om opprettelse
av lobbyregister begynner å nærme seg en tradisjon i denne sal.
Forslaget om lobbyregister har blitt fremmet gjentatte ganger, for
så å bli nedstemt i Stortinget. Dette til tross for at alle partier
er opptatt av å understreke viktigheten og betydningen av mer åpenhet.
En kunne derfor håpe at debatten nå hadde flyttet seg i riktig retning,
og at vi i fellesskap kunne kommet fram til noen forslag som alle
kunne levd med.
Jeg mener lobbyvirksomhet er bra.
Jeg har selv vært lobbyist da jeg jobbet i miljøbevegelsen, og folkevalgte må
bli møtt med argumenter og kunne la seg påvirke og overbevise av
dem. Det er en viktig del av den demokratiske samtalen. SV avholder
til og med årlige lobbykurs for organisasjoner som normalt ikke
har råd til å hyre inn lobbyister. Formålet med økt åpenhet om dette
fra vår side er derfor ikke å bekjempe lobbyvirksomhet, men det
handler om å øke åpenheten om den. La meg trekke fram to viktige
argumenter for det.
For det første bør det, helt prinsipielt,
være så mye åpenhet som mulig om det som skjer på Stortinget. At offentligheten
får innsyn i hvem som jobber med å påvirke de folkevalgte, er et
gode.
For det andre vil dette gi verdifull
innsikt i hvilken type påvirkere som får mest innpass hos de folkevalgte. Et
lobbyregister kan bidra med en systematisk oversikt over hvilke
interesser i det norske samfunnet som i størst grad benytter seg
av muligheten til å påvirke stortingspolitikerne. Det er neppe noen
som kommer til å bli veldig overrasket i dag når de ser hvilken
type organisasjoner som prater med hvilke politikere, men det vil
likevel kunne gi oss viktig kunnskap om det som skjer, og det vil
sikkert også kunne bidra til å avmystifisere slike kontaktmøter.
Det siste tror jeg er ganske positivt, når vi ser at altfor mange
tror det er mer vanskelig enn det er å ha kontakt med oss på Stortinget.
Jeg merker meg at presidentskapets
flertall mener at et slikt lobbyregister vil være arbeidskrevende
å håndtere. Jeg avviser ikke at det kan bli ekstraarbeid, men det
er vanskelig å se for seg at det vil bli veldig mye mer omfattende.
Det er ikke sånn i dag – som vi alle merker – at det bare er å slentre
inn på Stortinget. Når eksterne kommer hit på møter, må vi melde
fra til sikkerhetsseksjonen om hvem som kommer, de må gå gjennom
sikkerhetskontrollen, og de må få utdelt besøkskort. Og selv oppretter jeg
kalenderhendelser og inviterer gjerne andre i SVs stortingsgruppe
eller i andre partier til å bli med på møtet, om det er aktuelt.
Samtidig mener jeg at flertallet
i presidentskapet peker på noen viktige problemstillinger. Det er
viktig at vi ivaretar muligheten for at representantene skal kunne motta
konfidensiell informasjon, og at den som gir slik informasjon, forblir
anonym. Dette må selvsagt ivaretas når et slikt regelverk blir utformet.
Flertallet trekker også fram at
rådgivning gitt av PR-byråer til de personene og organisasjonene
som oppsøker stortingsrepresentantene, ikke vil framkomme av et slikt
register. Det er selvsagt riktig. Det vil også være umulig å kartlegge
alle former for påvirkningssamtaler som foregår, f.eks. på konferanser
eller i uformelle sammenhenger. Men det er et heller dårlig argument
mot mer åpenhet på ett felt at det ikke vil innebære mer åpenhet
på andre felt. Det er heller ikke sånn at møter på Stortinget skjer
i hemmelighet i dag. Det skjer ganske ofte at folk som kommer på
besøk til meg, stopper i gangene for å hilse på andre som de kjenner.
I 2014 holdt stortingsrepresentant
Bård Vegar Solhjell et innlegg da samme forslag som vi her diskuterer, var
oppe til behandling. Han trakk da fram at et viktig spørsmål framover
kommer til å være
«spørsmålet om opne kundelister,
fordi det er ein klar auke i tendensen til rekruttering i politikken
frå kommunikasjonsbyrå og andre selskap der det er aktuelt at dei
som innehar verv, må fortelje kven dei har jobba for før, kva dei
nyleg har hatt binding til, fått pengar av, lært av osv.»
Dette var aktuelt på den tiden,
og jeg mener at det nylig har blitt ytterligere aktualisert da det
kom fram at en av statsrådene i den sittende regjeringen har tatt
betalt for å påvirke eget parti mens hun hadde et høytstående tillitsverv
der og møtte som vara til Stortinget. Akkurat den saken er i grunnen
verst for det aktuelle partiet, etter min mening, men det er likevel
helt avgjørende for tilliten til politikere at vi kan være trygge
på at denne typen bindinger og rolleblandinger ikke forekommer.
Vi trenger alle sammen å snu hver eneste sten for å sørge for økt
åpenhet og mer informasjon om hvordan påvirkning skjer.
Derfor har vi i SV i dag også fremmet
forslag om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, og
det er et mer helhetlig forslag til lovendring for å sikre denne opplysningsplikten
om både oppdragsgivere og oppdragets innhold, som nylig har blitt
aktualisert. Jeg håper derfor det er mulig å danne flertall for
det forslaget, som er mer omfattende og mer dekkende enn det løse forslaget
som er fremmet til denne saken.
At det er uenighet i denne salen
om en sak, er åpenbart ikke noe nytt, men det ser dessverre ut til
å være liten interesse hos flertallet for å komme fram til ordninger
som gjør at vi får mer åpenhet om påvirkningsarbeidet som foregår.
Hvis flertallet i presidentskapet mener at de forslagene som her
foreligger, er problematiske, burde det vært framlagt alternative
forslag framfor å avvise det i sin helhet. Hvordan ønsker flertallet
at vi skal oppnå økt åpenhet om lobbyvirksomhet? Kan vi tolke de
manglende forslagene som at flertallet dermed er fornøyd med dagens
situasjon?
For fire år siden etterlyste SV
at presidentskapet tar ansvar for å inkludere de partiene som ikke
er representert i presidentskapet, i viktige saker som dette. Presidentskapet
har ved flere anledninger innkalt til møte med de parlamentariske
lederne for å drøfte ulike temaer, som godtgjørelser til stortingsrepresentantene
og tidspunkt for stortingsmøtene. Saken om lobbyregister bør også
kunne anses som en viktig nok sak til at presidentskapet kunne tatt
en sånn runde med de øvrige parlamentariske lederne – ikke minst
i lys av at denne debatten kommer tilbake med jevne mellomrom. Så
selv om konklusjonen fra presidentskapet nok ikke ville blitt annerledes,
kunne vi i fellesskap satt i gang en prosess for å sikre den åpenheten
som jeg tror vi alle kan være enige om at vi er for.
Bjørnar Moxnes (R) [10:23:03 ] : I dag skal Stortinget behandle
et forslag fra Venstre om å innføre et lobbyregister for Stortinget
og regjeringen. De store, etablerte partiene går imot lobbyregister
– altså Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Kun Venstre støtter sitt eget forslag i innstillingen fra presidentskapet.
Det forbauser oss i Rødt at alle de store partiene er imot et lobbyregister
i innstillingen fra presidentskapet. Det er nettopp de store, etablerte
partiene som burde ta bekymringen for tilliten til politikerne og
til de politiske institusjonene på alvor. I mange andre land ser
vi at det nettopp er disse partiene som rammes hardest av økende
politikerforakt, og det er nok av ferske eksempler som etter vårt
syn viser behovet for mer åpenhet i politikken.
Overgangene mellom politikk og lobbybransjen, svingdøren
mellom politikk og lobby, er en ny trend blant toppolitikerne i
Norge. Den ene dagen er de folkets ledere, den neste dagen er de
pengemaktens tjenere, og demokratiet sitter igjen med svarteper.
Dette skiftet er tydelig i et historisk perspektiv. I etterkrigstiden var
det et mindretall av politikerne som gikk til et annet yrke enn
det de opprinnelig kom fra, når de forlot politikken, og for dem
som skiftet beite, var tendensen at de gikk over til lederstillinger
i det offentlige. Datidens politikerelite vekslet i liten grad inn
sin politiske kapital i ledende stillinger i næringslivet eller
i PR-bransjen. Dagens politikere er av et annet kaliber. Det store
flertallet av dem som nå forlater politikereliten, kommer seg høyt
opp i samfunnet, og mange blir også lobbyister for pengesterke interesser.
Så kan man spørre seg om dette egentlig
er et problem. Rune Gerhardsen sa følgende da han annonserte at
han skulle jobbe i påvirkningsbransjen.
«Jeg skal ikke selge nettverk, men
kunnskap om politiske prosesser. Det står i lærebøkene i statsvitenskap,
den er tilgjengelig for alle.»
I samme intervju sa han også:
«Jeg vil jo gjette på at det vil
dukke opp interessenter fra både organisasjonslivet og det private
næringslivet, når det blir kjent hva jeg kan tilby innen generell
myndighetskontakt og kunnskap om hvordan man kan tilnærme seg ulike
beslutningstakere.»
Det ene av disse utsagnene kan ikke
være riktig hvis det andre er det – og omvendt. Det er ikke lett
å være salgsmann og samtidig snakke ned det man selger.
Den økende personellflyten fra politikk
til næringsliv kan på lengre sikt undergrave politikernes tillitsbaserte makt.
Én ting er at folk gjør karriere i politikken, en annen sak er at
stadig flere bruker politikken som et springbrett til attraktive
jobber høyt oppe i den kommersielle sektoren. De selger sin politiske
kapital til høystbydende, og flere ender opp i posisjoner der de
fremmer andre interesser enn de gjorde tidligere, i sine folkevalgte
verv.
Det må være lov å skifte standpunkt,
men overgangene styrker mistanken om at aktøren også har hatt egen vinning
som formål for sitt virke, kanskje også som politiker. Allmenn stemmerett,
storting, kommunestyre, fylkesting – alt dette er ment å balansere
pengemaktens innflytelse over samfunnet. Stemmeseddelens makt skal
være en tung motvekt til pengeseddelens makt, men folkestyret svekkes
når folkestyrets ledere er til salgs til høystbydende.
I tillegg til å stemme for forslagene
fra Venstre fremmer vi et løst tilleggsforslag med hensikt om å
kartlegge statsråders og statssekretærers tidligere oppdragsgivere der
vedkommende har arbeidet for å fremme politiske eller næringsmessige
interesser. Ordlyden er nesten identisk med det forslaget som i
forrige periode ble støttet av Senterpartiet, SV, Venstre og Arbeiderpartiet.
Hvis disse partiene i dag stemmer slik de gjorde ved forrige stortingsperiodes
behandling, vil det i dag være flertall på Stortinget for å be regjeringen
utarbeide en sånn type registreringsordning. Jeg håper dette kan
få flertall i Stortinget i dag.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.
Fjerde visepresident Nils T. Bjørke (Sp) [10:28:30 ] : Senterpartiet
meiner det skal vera openheit i norsk forvaltning. Det har Senterpartiet
tydeleggjort fleire gongar. Partiet fekk gjennomført offentleglova,
og me er det første partiet som opna landsmøta våre for all presse.
Så kvifor røystar me imot forslaget om eit lobbyregister?
No har saksordføraren gjort greie
for nokre sider av saka her, men den største utfordringa med eit
slikt register trur eg er at profesjonelle alltid finn løysingar
på dette. Dei som kanskje synest dette er mest krevjande, er dei tilfeldige
som har lyst til å besøkja oss og møta oss. Det er dei som ikkje
har ein stor organisasjon rundt seg, men som har saker som dei brenn
for, og vil ta opp. Dei profesjonelle klarer alltid å finna løysingar
på å få den kontakten utan at det vert registrert, når dei føler
behov for det.
Me må ha tillit til at representantane
får besøk her og veit korleis dei skal handsama informasjon. Det
er òg viktig for meg at folk skal kunna ta kontakt og gjera det utan
at dei vert synleggjorde.
Det er ikkje dei som kjem til Stortinget
for å ha møte med oss, som er den store utfordringa. Det er heller
slik at kommunikasjonen har vorte profesjonalisert. Kommunar og
fylkeskommunar får i større grad hjelp til å fremja bodskapet sitt,
anten frå eigne kommunikasjonsavdelingar eller frå innleigd hjelp.
Organisasjonane byggjer opp store kommunikasjonsavdelingar som finn
nye måtar å gjera dette på. Eg trur faktisk dette kan verta eit register
som vert ei sovepute for oss, utan at me klarer å få tak i dei store
utfordringane.
Me i Senterpartiet vil røysta for
Raudts forslag, forslag nr. 3. Det er eit bra forslag, som me vil
støtta.
Jon Gunnes (V) [10:30:51 ] : Representanten Wold snakket om
at Venstre hadde foreslått dette for femte gang. Det er nok riktig,
men det er en litt ny situasjon som har oppstått i det politiske
Norge etter at det i Trondheim bystyre ble vedtatt å innføre et
lobbyregister. Det er en spesiell bakgrunn for at det ble vedtatt
i Trondheim – det er helt klart – og Venstre har nok også tidligere
foreslått det i Trondheim bystyre, uten at det har vært flertall
for det, men denne gangen fikk man flertall sammen med Arbeiderpartiet,
SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
Bakgrunnen for det er at man hadde
en mistanke om at man hadde påvirket, uten at man fikk det verifisert. Og
det er det store spørsmålet her: Får de som har interesse rundt
en sak, vite hvem de forskjellige representantene har snakket med,
med tanke på påvirkning?
Venstre er også veldig for at vi
fortsatt skal ha en åpen dør og åpenhet med tanke på å la oss bli
informert og med tanke på at noen prøver å påvirke politikerne.
Gjerne det – men vi må også være åpne om hvem vi har latt oss bli
informert av, hvordan situasjonen rundt det var, og hvilken informasjon
vi har hatt tilgang til.
Jeg hører at det er flere representanter
i denne debatten som påpeker store svakheter ved at vi eventuelt
innfører et lobbyregister bare i Stortinget, men vi må begynne et
sted, og vi tror at det enkleste og mest praktisk gjennomførbare
er å registrere hvem man får besøk av på Stortinget. Jeg tror vi
må få åpenhet rundt alle representantene hvis en avis eller et annet
medium spør hvordan man har latt seg informere i en sak, og være åpne
rundt det, enten det er i Stortinget eller i samfunnet utenfor.
Det er helt fundamentalt viktig for oss å vise at det er åpenhet
som gjelder i alle sammenhenger når vi politikere tar stilling i
saker.
Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet
denne gangen hadde lært litt av Trondheim, hvor man så et helt klart behov
for å begynne med et lobbyregister for å avdekke disse problemområdene
når det blir tvil om hvem som har snakket med hvem.
Jeg hadde også håpet at flere partier
nå ville være med på å påvirke de andre bystyrene enn det i Trondheim, men
det må vel kanskje gå den andre veien, ved at man bygger politikk
nedenfra og opp, og ved at det er flere kommunestyrer rundt omkring
som vedtar å innføre lobbyregister. Venstre vil jobbe for det ute
i de forskjellige kommunestyrer og fylkesting, og dette er nok ikke siste
gang vi kommer til å foreslå lobbyregister. Vi har tro på at dette
i hvert fall er én måte å opprettholde og videreføre den åpenheten
som er utrolig viktig for at demokratiet skal ha tillit, på.
Carl-Erik Grimstad (V) [10:35:11 ] : Jeg er enig i mange av
innsigelsene som har kommet mot forslaget om lobbyregister. Det
er klart dette er en vanskelig sak, og den må håndteres på en fornuftig
måte, men jeg er sikker på at den samlede hjernetrusten i dette
hus kan klare å ordne også det.
Stortinget må samle seg om et lobbyregister
og løse de praktiske sidene ved det i stedet for nærmest på autopilot
å stemme ned et forslag som dette. Som ny representant må jeg si
at noe av det som har overveldet meg aller mest ved å komme inn
i dette huset, er det store antallet med lobbyister som til daglig
strømmer over oss. I dette øyeblikk, mens jeg står her og taler,
sitter det en representant for en organisasjon – en organisasjon
med små midler, riktignok – og venter på meg i stortingsrestauranten.
Antallet informasjonsrådgivere overstiger
nå antallet journalister i dette landet. Det gjorde det for lenge
siden, og karrieremulighetene er betydelig bedre for informasjonsrådgivere
enn de er for journalister. Med andre ord har karrieremulighetene
for påvirkning steget de siste årene, og Stortinget må ta det innover
seg.
Det er ikke noe nytt at man av og
til innfører regler man ikke kan feste med et fastpunkt. Prinsippet
om mer offentlighet er et slikt eksempel, hvor man må vurdere ting
fra gang til gang. Det gis ingen faste regler, men det legges føringer
for hva det skal være mulig å lobbe for og ikke lobbe for. Når representanten
fra Senterpartiet sier at det er så vanskelig å ta juksere, og at
det skal være et argument for at det ikke skal innføres et lobbyregister, er
det etter mitt syn en merkelig logikk som ligger bak.
Jeg legger merke til at det fra
presidentskapets side legges vekt på en helhetlig vurdering. I miljøet
jeg kommer fra, pleier det å være et tegn på at man har et dårlig argument
å framføre. Jeg synes Stortinget nå skal samle seg om å gi noen
viktige signaler om dette svært viktige temaet som helt sikkert
kommer til å ri oss i mange år framover.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.