Heidi Greni (Sp) [10:03:24] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis få takke Sametinget for en fyldig årsrapport om virksomheten i 2015 og for de nyttige konsultasjonene vi har hatt med representanter fra Sametinget i 2016. Jeg vil også takke komiteens medlemmer for samarbeidet om innstillingen om Sametingets virksomhet.

Og så ser jeg fram til å delta i Tråante – 100-årsjubileet for samenes første landsmøte – til uken. Vi kan glede oss til en nasjonal feiring i Trondheim, der Sametinget, Trøndelag-fylkene og Trondheim har gått sammen for å markere en viktig begivenhet i samefolkets historie. Sametinget har en særstilling innen norsk forvaltning. Samene er et urfolk som har folkerettslige krav på særlig vern, nedfelt i Grunnloven. Sametinget er gitt en rolle og en status som ivaretar dette.

Sametingets inntekter tilføres over våre nasjonale budsjetter. I 2015 forvaltet Sametinget 429,6 mill. kr, hvorav Sametingets driftsbudsjett utgjorde vel 140 mill. kr. Det øvrige er penger som er fordelt på tilskudd til ulike formål.

Daværende sametingspresident, Aili Keskitalo, sier i årsrapporten at hun er tilfreds med måloppnåelsen og arbeidet som er utført i 2015. Blant de særlige begivenhetene hun peker på, er at Sametinget for første gang har hatt et plenumsmøte her på Stortinget. Sametingspresidenten mener dette er et viktig bidrag til å føre Stortinget og Sametinget nærmere hverandre. Hun viser videre til at Statsbygg har ferdigstilt tilbygget på 1 520 m2 for Sametinget i Karasjok.

Årsrapporten fra Sametinget gir også uttrykk for utålmodighet på flere områder. Det skal vi her i Stortinget merke oss.

Det vises til at Sametinget i 2015 mottok bevilgninger fra sju forskjellige departementer. Manglende samordning i departementenes arbeid med samiske spørsmål blir oppfattet som et problem. Komiteen merker seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med de andre departementene og Sametinget, har gjennomført et arbeid for å vurdere fordeler og ulemper ved å samle de fleste av, eller alle, bevilgningene under ett budsjettkapittel og én budsjettpost. Et utkast til rapport om dette arbeidet ble oversendt Sametinget høsten 2016.

I budsjettforslaget for 2017 viser regjeringen til at den vil vurdere innføring av ny budsjettmodell for Sametinget etter konsultasjoner med Sametinget. Komiteens medlemmer støtter i ulike merknader opp under dette arbeidet. I våre konsultasjoner med Sametinget har det også framkommet ønske om å få en behandling av bevilgninger til samiske formål tilsvarende den vi har for kommunene gjennom kommuneproposisjonen, altså en todelt behandling. Selv er jeg ikke sikker på om det er den beste løsningen. Derimot ser jeg veldig fram til å få på bordet forslag til en samordnet behandling av de årlige tildelingene over statsbudsjettet.

Sametinget har en sentral rolle i arbeidet med bevaring og styrking av samisk språk. Retten til å bruke samisk språk i møte med det offentlige og retten til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene for samene som folk. Komiteen understreker betydningen av dette arbeidet, og vi sier i våre merknader at vi imøteser regjeringens oppfølging, herunder at det legges til rette for tiltak.

Det er også klare konfliktområder i forholdet mellom den norske stat og Sametinget. Vi opplever fra tid til annen at utvikling av næringsliv, samferdsel og energiframføring kolliderer med samiske interesser. I årsrapporten vises det til at Sametinget er i gang med en areal- og miljømelding. Dette er et viktig arbeid for å sikre en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Jeg merker meg at regjeringen i meldingen viser til at arbeidet med tilpassing av reintallet i deler av Finnmark nå er sluttført, og at reintallet i hovedsak er nede på fastsatt nivå. Det er gledelig, og vi må passe på at reintallet holder seg under fastsatt nivå.

Sametinget uttrykker i rapporten bekymring for tap som rovvilt medfører for jordbruks- og reindriftsinteressene. Det gis uttrykk for at det ikke skjedde noen forbedringer i rovviltpolitikken i samiske områder i 2015, og at de regionale rovviltnemndene har et begrenset handlingsrom. Jeg er redd vurderingen av situasjonen i 2015 ikke er så annerledes enn den vi går inn i 2017 med.

Til slutt en gjenganger: Vi må dessverre slå fast at planleggingen av bygget til Saemien Sijte, det sørsamiske kultursenteret, har pågått over mange år, og det er på høy tid at dette prosjektet realiseres.

Stein Erik Lauvås (A) [10:09:04]: Takk til saksordføreren for en god gjennomgang.

Sametingets virksomhet i 2015 er omfattende, og jeg vil starte med å rose Sametinget for den viktige innsatsen som gjøres på en rekke områder. Så merker vi oss at Sametinget vil gjøre mer. Sametinget har ambisjoner om ytterligere å styrke innsatsen for samiske saker. Det er et godt tegn.

Sametinget beskriver selv oppgaven sin på en klar måte. Sametinget er et demokratisk instrument for samisk selvbestemmelse og for utviklingen av nyttige og nødvendige tjenester og tilbud i den samiske befolkningen. Sametinget er samenes talerør nasjonalt og internasjonalt.

I komitémerknadene viser en enstemmig komité til at man «ser kombinasjonen av Sametinget som et folkevalgt organ med selvstendig ansvar og frihet på den ene siden, og Sametinget som premissleverandør og dialogpartner for regjeringen og Stortinget i samiske spørsmål på den andre siden,» – og så kommer det – «som en viktig og balansert arbeidsform som må føres videre».

Det er gledelig og bra at en enstemmig komité sier dette. Det har ikke vært en selvfølge ved tidligere anledninger, da det har vært merknader om at hele Sametinget bør nedlegges og fjernes. Nå er vi ikke der. Verden går tross alt litt framover.

Arbeiderpartiet viser i sine merknader til at det er behov for nytt teaterbygg, og viser i den sammenheng til vårt budsjettforslag på 10 mill. kr til ferdigprosjektering og oppstart av nytt teaterbygg i Kautokeino. Vi ber også regjeringen vurdere synergieffektene ved å se bygging av ny samisk videregående skole og nytt teaterbygg i sammenheng, uten at en slik vurdering må forsinke skolebyggingen.

Arbeiderpartiet viser videre til at prosjekteringen av Saemien Sijte i Snåsa har pågått over lengre tid, og at prosjekteringen bør sluttføres i 2017, slik at framdriften kan sikres og den sørsamiske kulturen får sitt nødvendige løft.

Språk er viktig og grunnleggende. Vi mener at bevilgningene til samiske læremidler må økes. Dette gjelder for bøker så vel som på den digitale fronten. Vi peker også på viktigheten av at tospråklighetskommunene må kompenseres, og at denne kompensasjonen faktisk går til tospråklighetskommunene.

Sameskolen i Hattfjelldal har vi hatt oppe her tidligere, og vi sier tydelig fra om at denne skolen må opprettholdes, og at denne skolen også må gis forutsigbare rammevilkår.

Arbeiderpartiet har om lag 70 mill. kr mer til samiske formål i 2017 enn hva regjeringen og flertallspartiene klarte å prioritere. Disse om lag 70 mill. kr ville gitt et godt bidrag til de viktigste områdene, som Sametinget selv peker på er vesentlige. Det går på oppdateringer og utvikling av læremidler på samisk, tilskudd og prosjektmidler til samisk teater og kultur, styrking av samiske aviser – akkurat slik Sametinget peker på er nødvendig. Arbeiderpartiet har en klar oppfatning om at det er vår plikt å bidra til at samisk kultur og språk kan bevares og utvikles, og det er også det vårt budsjettforslag bidrar til.

2017 er et spesielt år sett i samisk sammenheng. Om ikke mange dager vil samisk kultur og historie bli satt på norgeskartet. Det er å håpe at det kan bidra ikke bare til kunnskap om historien til det samiske folk, men også til å vise veien videre og peke ut viktige utfordringer for det samiske samfunnet.

Jeg vil få bruke anledningen her og nå til å gratulere med 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte. Mye er gjort og forbedret på 100 år. Mye gjenstår å gjøre, og Stortinget må være seg det ansvaret bevisst.

Bjørn Lødemel (H) [10:13:27]: Sametingets årsrapport for 2015 blei vedteken av Sametingets plenum 3. mars 2016. I rapporten blir det vist til at Sametinget forvalta 429,6 mill. kr. I årsrapporten seier dåverande sametingspresident, Aili Keskitalo, på vegner av Sametinget seg tilfreds med måloppnåinga og arbeidet som blei utført i 2015.

Sametingspresidenten viser også i rapporten til at Sametinget for første gong har hatt eit plenumsmøte på Stortinget, og at dette var eit viktig bidrag til å føre Stortinget og Sametinget nærare kvarandre.

I årsrapporten blir det òg vist til at Sametinget har initiert eit arbeid med å evaluere dagens samiske språklovgjeving. Utvalet som regjeringa oppretta, fekk som mandat å sjå på dagens lovgjeving og gje forslag til eventuelle forbetringar. Dei overleverte innstillinga si til Klima- og miljødepartementet 10. oktober 2016. Komiteen ser fram til regjeringa si oppfølging av innstillinga.

Sametingspresidenten viser også til at kommunereforma kan få betyding for samiske rettar, og at Sametinget i 2015 fekk laga ei utgreiing som blei handsama i Sametinget. Sametinget fekk i 2015 600 000 kr frå Klima- og miljødepartementet for å hjelpe kommunane slik at samiske språkbrukarar ikkje skulle kome dårlegare ut som følgje av kommunereforma.

Både i årsrapporten og i stortingsmeldinga blir det vist til betydinga av å bevare og styrkje dei samiske språka. Dei samiske språka er viktige kulturberarar og viktige i vidareføringa av samiske verdiar og kunnskap. Retten til å kunne bruke samisk i møte med det offentlege og retten til opplæring i og på samisk er blant dei viktigaste rettane for samane som folk.

I stortingsmeldinga viser regjeringa til at prosedyrar for konsultasjonar mellom statlege myndigheiter og Sametinget er eit av dei viktigaste rammeverka for å sikre samane deira folkerettslege rett til deltaking i saker som angår dei. Både departementet og Sametinget viser til at konsultasjonsprosedyrane har styrkt samarbeidet mellom Sametinget og statlege myndigheiter.

Ein samla komité meiner det må arbeidast vidare med å utvikle best moglege metodar for konflikthandtering når utvikling av næringsliv, samferdsel og energiframføring kolliderer med samiske interesser. Vi ser dessverre at det ein del stadar også er konfliktar mellom samiske interesser, anna beitenæring og grunneigarinteresser. Dette er uheldig, og det er viktig å auke forståinga mellom beitenæringa og grunneigarinteressene uansett kva som er grunnlaget for konfliktar.

I stortingsmeldinga viser regjeringa også til at talet på rein i delar av Finnmark no er nede på fastsett nivå, og at det arbeidet har vore vellukka. Ein samla komité har slutta seg til regjeringa si understreking av at det er svært viktig at talet på rein i desse områda ikkje aukar på nytt.

I årsrapporten frå Sametinget blir det vist til uro for dei store tapa til rovvilt for jordbruks- og reindriftsnæringa. Eg var rovviltpolitisk talsmann for Høgre frå 2009 og fram til 2013 og var m.a. med på å forhandle fram rovviltforliket. I 2009 var det store konfliktar mellom beitenæringa og forvaltninga på grunn av at vi hadde ei forvaltning som var utan tillit. Ikkje minst var det slik i dei sørsamiske områda. Dei var møtte av ein arroganse frå forvaltninga som ikkje hadde grenser. Eg har lært å kjenne mange som bur i rovviltutsette område – mange av desse i dei sørsamiske områda – og eg har fått stor respekt for dei utfordringane dei står overfor, og ikkje minst fortvilinga over den måten dei har blitt handsama på av myndigheitene.

I denne perioden fekk eg ein e-post frå ein fortvila reineigar i Elgå. Han hadde ulv i kalvingsområdet og hadde sendt eit brev med rop om hjelp til miljøvernministeren, om å kome til Elgå for å sjå på situasjonen og setje i verk tiltak for å ta ut desse ulvane. Svaret frå Solhjell var at det ikkje passa inn i kalenderen. Beskjeden var å ta skyteprøve og jakte på ulven sjølv. Alle visste at det var umogleg å klare. Den gongen var det heller ikkje hjelp å få frå raud-grøne politikarar frå Hedmark. Dei sat handlingslamma og musestille. Det er framleis mykje som står igjen før det er tillit til forvaltninga og allmenn respekt for dei utfordringane som er i rovviltbelasta område, men raud-grøne politikarar har definitivt ikkje mykje å skryte av på dette området frå eiga regjeringstid.

I stortingsmeldinga blir det også vist til at regjeringa løyvde 3 mill. kr i 2015 til forprosjekt for eit nytt, redusert utbyggingsprosjekt for Saemien Sijte. Statsbygg har fått oppdraget med å lage eit forprosjekt også denne gongen. Då ein såg dei planane som var lagde fram, og den prosessen som hadde vore i den raud-grøne regjeringa, såg ein at det var elendig handverk frå den regjeringa si side. Det var heller ikkje politisk vilje til å gjennomføre bygginga. I staden held ein samane og ikkje minst sørsamane for narr. No har ein sjansen til å få på plass realistiske planar som også kan gjennomførast.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:18:38]: Det er betimelig å starte med å gratulere den samiske befolkningen, fire dager på forskudd, med jubileet for det vi kan kalle en forløper for Sametinget, for det første samiske landsmøtet ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Det var første gangen samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Denne dagen markeres årlig som Samefolkets dag, og i år kan de markere 100-årsjubileum.

Det har skjedd mye på disse hundre årene, og mye burde ha vært løst annerledes. Men det er med tilfredshet vi kan merke oss i dag at vi har et aktivt sameting, med en bred portefølje av saker og engasjement, og vi har fått en omfattende melding som gir en god oversikt over virksomheten. Men vi har også fått med oss at det har blåst på toppene i Sametinget den siste tiden, og må få uttrykke både forventning og tillit til at uenighetene løses på en god og demokratisk måte, slik at Sametinget kan konsentrere seg om de viktige oppgavene som de står i.

Vi ser fram til oppfølgingene av de føringer som ligger i budsjettarbeidet i Stortinget om Sametingets virksomhet. Sametinget har fått sine bevilgninger over flere poster og fra flere departement. Kristelig Folkeparti er glad for at det nå skal startes et arbeid med å samle alle bevilgningene under én post, slik at Sametinget – for å si det litt populært – kan bli herre i eget hus. Dette har vært viktig for Kristelig Folkeparti lenge, og vi vil være en pådriver og bidra til at dette kan skje.

Mange spørsmål knyttet til vårt urfolks rettigheter og hverdagsutfordringer vekker fremdeles debatt i Norge, men Kristelig Folkeparti er glad for at Sametinget ble opprettet, og ønsker at det skal spille en viktig rolle i det norske demokratiet.

Ola Elvestuen (V) [10:21:03]: Sametinget har siden etableringen i 1989 etablert seg som en viktig representativ forsamling for det samiske folk, men også som den viktigste samarbeidspartneren for regjeringen og Stortinget for å ivareta samiske interesser og rettigheter.

Venstre har lenge markert seg som en støttespiller for samiske interesser, og vi ser med glede på den positive utviklingen Sametinget har gjennomgått siden 1989. Framover vil det være viktig at dialogen mellom Sametinget og departementet strømlinjeformes ytterligere, og vi setter derfor pris på at regjeringen i samarbeid med Sametinget og de relevante departementene vil vurdere muligheten for å samle alle bevilgningene til Sametinget under ett budsjettkapittel og én budsjettpost. Dette vil bidra til en ryddigere og mer oversiktlig finansiering av Sametingets aktiviteter. Da er det også viktig å se på behandlingen i Stortinget, slik at Sametinget kan få en prosess i behandlingen her i Stortinget som ligner mer på det som kommunene har, og slik at vi kan ha en debatt om våren også for Sametinget, for å få en forutsigbarhet i Sametingets behandling av eget budsjett som er større enn det det er i dag.

Et av Sametingets viktigste ansvarsområder er å fremme samisk kultur og språk. For Venstre er det spesielt ett kulturelt prosjekt vi ønsker å framheve, nemlig ferdigstillingen av nytt museumsbygg for Saemien Sijte. Dette har lenge vært en kampsak, og vi er glad for at flertallet i kommunalkomiteen ser ut til å dele dette fokuset. For sørsamisk kultur er det viktig at dette prosjektet realiseres så fort som mulig.

For sørsamisk kultur er dette også viktig å se i sammenheng med den situasjonen vi hadde i fjor, da Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal sto i fare for å nedlegges. I Venstre er vi veldig glad for at vi kom fram til en enighet i revidert budsjett som sikrer at denne viktige skolen opprettholdes, som har så stor betydning for utviklingen av et veldig truet språk, nemlig det sørsamiske språket. Denne skolen har en betydning, og hver elev som snakker et så lite språk, har en stor betydning for utviklingen i årene framover.

I forlengelsen av dette: Når vi ser framover, vil jeg også legge vekt på at vi nå er nødt til å komme fram til en løsning for Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, som er nedslitt. Skoledrift er et statlig ansvar, og staten må ta dette ansvaret. I nasjonal sammenheng er det en mindre skole, og det har tatt unødvendig lang tid å få på plass prosjektet. Prosjektet blir også i prosessen stadig vekk mindre og mindre, i stedet for at staten nå viser det ansvaret som staten trenger å gjøre for å få på plass en skole som har en kapasitet og en kvalitet som er nødvendig for at den skal utvikle seg som videregående skole og som reindriftsskole i framtiden. Dette vil Venstre komme tilbake til.

Så vil vi også minne om at det er viktig å ha framdrift for Beaivváš, Det Samiske Nasjonalteatret, som også har et midlertidig bygg. Med teaterets nasjonale betydning, både nasjonalt i Norge og nasjonalt for samene, er det behov for å få en framdrift i hvordan vi skal finne den neste store løsningen for Beaivváš, slik at det kan utvikle seg videre.

Venstre vil også gjerne på forskudd, som Kristelig Folkeparti, gratulere med samisk nasjonaldag mandag 6. februar og ser fram til å kunne delta hele den uken på en markering som skal være i Trondheim – altså 100 år etter at det første samiske landsmøtet ble avholdt i Trondheim i 1917.

Det er verdt å reflektere over den utviklingen som har vært gjennom disse hundre årene. Det er klart at hvordan den norske stat har opptrådt gjennom de hundre årene overfor den samiske befolkningen, er noe det bør rettes mye kritikk mot, det er noe vi bør reflektere over. Jeg synes det er viktig – også i dag, da vi har et helt annet forhold til og respekt for at vi er ett land med to folk – at vi fra Stortingets side fortsatt tar dette ansvaret videre, at viivaretar det nasjonale ansvaret, i godt samarbeid med Sametinget.

Karin Andersen (SV) [10:26:21]: Først vil jeg også benytte anledningen til på forhånd å gratulere med 100-årsjubileet for det første landsmøtet for samene. Samene er et urfolk og et av de folkene som konstituerer Norge. Det står i Grunnloven vår, og det er svært viktig at Sametinget derfor kan fungere godt og få gode arbeidsmuligheter, fordi det er det demokratiske organet som har et overordnet og helhetlig ansvar for veldig mange av samfunnsområdene som skal ivaretas i de samiske områdene.

Det er en av grunnene til at SV i sine budsjetter har styrket Sametinget vesentlig de siste årene, både innen kultur og med generelle bevilgninger, slik at de, på linje med annen forvaltning i Norge, kan utføre sine oppgaver, som de er pålagt, og som de sjølsagt har ambisjoner om. Selvfølgelig har Sametinget ambisjoner, sånn som annen lokal, regional og statlig forvaltning har. Det skulle bare mangle.

Så til sjølve systemet med bevilgninger, som har vært diskutert mye. Jeg hørte representanten fra Venstre også var oppe her og snakket om det. Det ble fra SVs side fremmet et forslag i forbindelse med budsjettet for i år. Jeg husker ikke helt nå om Venstre stemte for, men det er i hvert fall nøyaktig det samme som Venstre-representanten var oppe her og sa nå, at vi må få framlagt en helhetlig sak om våren, med gjennomgang av Sametingets økonomi, slik at man får en oversikt over det, og en total gjennomgang på alle ulike politikkområder, slik som vi gjør med kommuneøkonomien. Da kan vi ta stilling til elementene i det, og ikke slik som nå, at det blir litt under ulike departementer og systematisk underregulert, slik som det har vært de siste årene. Det er et veldig viktig forslag, som vi kommer til å følge opp.

En av de tingene Sametinget peker på som spesielt sårbart, er dette med mangel på lærebøker på samisk. Det gjelder både de digitale og dem som er på papir, og mangelen på læremidler legger et ekstra press på de samiske lærerne og er med på å forverre rekrutteringen av lærere i samisk. Dette er alvorlig, for vi vet hvor viktig språk er for identitet og for å kunne utvikle seg og være ett folk, som samene er. Læremiddelsituasjonen i skolen er veldig alvorlig, og derfor er vi altså nødt til å få gjort noe med dette, for det har pågått i lengre tid, og det er et økende problem.

Det finnes i dag heller ikke tilstrekkelig videreutdanningstilbud om samisk for lærerne, og det er en rekke temaer i den samiske læreplanen som ikke er dekket gjennom tilbudene som i dag gis om etter- og videreutdanning av lærerne. Det er viktig å få rettet opp. Så er det viktig at de tospråklighetsmidlene som sikrer at kommunene skal få kompensert merkostnader knyttet til samisk språk, uavkortet går til kommunene. Dette er SV opptatt av.

Til slutt en liten visitt til den voldsomme harangen som representanten Lødemel fra Høyre hadde når det gjaldt rovdyrsituasjonen. Ja, det er et problem, men det sirkuset som utspilles nå om dagen, er vel heller ikke akkurat et imponerende skue, der man har ett Høyre–Fremskrittsparti ute på plenen, ett Høyre–Fremskrittsparti inne i salen her, og et tredje Høyre–Fremskrittsparti i regjering, for å si det sånn. I det fylket jeg kommer fra, føler man seg ikke akkurat ivaretatt eller trygge med det som foregår nå om dagen.

Men jeg kan forsikre representanten Lødemel om at han skal få mulighet til å ta stilling til et forslag som kommer fra SV, om at vi trenger en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring. Det er nemlig av den aller, aller mest sårbare samiske kulturen, språket og næringen som finnes, og det drukner også – sånn som samepolitikk drukner i nasjonal politikk, drukner sørsamisk politikk i samepolitikken fordi sørsamene er så få. Det forslaget kommer SV til å fremme, og jeg håper inderlig at Høyre kommer til å støtte det forslaget, og at vi får en skikkelig gjennomgang av dette, av alle temaer. Det trengs, for her er det nå – helt på det marginale – en bitte liten gruppe som virkelig trenger nasjonal oppmerksomhet, nasjonale tiltak og nasjonal politikk for at vi skal være sikre på at denne kulturen, dette språket og disse næringene får lov til å leve inn i framtida.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:31:45]: Neste uke, den 6. februar, er det 100 år siden samene hadde sitt første landsmøte, som ble arrangert i Trondheim. Den 6. februar er en viktig merkedag for samisk organisering. Som statsråd med ansvar for samepolitiske spørsmål ser jeg frem til å delta i feiringen og markeringen av dagen. Jeg er stolt av hva Stortinget, regjeringen og Sametinget har oppnådd – sammen og hver for seg. Vi har kommet langt siden 1917.

Den 10. oktober i fjor fikk jeg og sametingspresidenten overlevert Samisk språkutvalgs rapport Hjertespråket. De samiske språkene er viktige kulturbærere og sørger for videreføring av samiske verdier og kunnskap mellom generasjoner. Samiske språk utgjør en viktig del av vår felles kulturarv, som vi som nasjon har et ansvar for å ivareta. Regjeringen er derfor opptatt av å føre en politikk som sikrer de samiske språkenes fremtid i Norge. Jeg er glad for at regjeringen og Sametinget nå har fått en rapport som danner et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å styrke de samiske språkene. Jeg ser frem til å se hvilke innspill som kommer inn i den pågående høringen. Regjeringen og Sametinget vil samarbeide om oppfølgingen av utvalgets anbefalinger i året som kommer.

Forhandlingene om en nordisk samekonvensjon er i mål. Nå ligger alt til rette for et felles rettslig rammeverk for Norge, Sverige og Finland. Nordisk samekonvensjon har som overordnet mål at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur med minst mulig hinder av landegrensene. Jeg skal ikke legge skjul på at disse forhandlingene tidvis har vært svært krevende. Jeg ser det som svært positivt at delegasjonene har kommet frem til et forslag det er enighet om – mellom både representantene for statene og de tre sametingene. En nordisk samekonvensjon er et felles nordisk og samisk prosjekt. Jeg er opptatt av at vi skal fortsette et godt samarbeid mellom statene og sametingene også i gjennomføringen av konvensjonen. Aller først skal konvensjonsteksten behandles i de tre sametingene.

I Norge har samene som urfolk rett til å bli konsultert i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Én av de sakene regjeringen nå jobber med, er oppfølgingen av Samerettsutvalgets forslag til lovfesting av konsultasjonsordningen. Arbeidet er inne i et godt spor og skjer i konsultasjoner mellom Sametinget og departementet.

I 2015 hadde Sametinget og departementet ca. 40 konsultasjonsprosesser – mange av dem om krevende politiske saker. I tillegg har vi en løpende dialog og mange faste møtepunkter. Jeg vet at konsultasjonene har bidratt til at politikere og embetsverk har en økt forståelse for behovene i samiske samfunn. Vi har hatt dialog og konsultasjoner med Sametinget om en rekke saker – fra vei, helse, vind- og vannkraftverk til fremtidens filmpolitikk. Selv om vi i noen konsultasjonsprosesser står langt fra hverandre, klarer vi som oftest å komme frem til enighet.

Sametinget har i dialogen med meg vært tydelig på at dagens budsjettordning med tildelinger over flere departementers budsjetter oppleves som krevende for Sametinget som folkevalgt organ. Det har jeg forståelse for. Under møtet jeg hadde med Sametinget 11. januar i år, ble vi enige om prosessen videre. Vi skal vurdere alternative modeller for budsjettering av Sametinget, med utgangspunkt i den rapporten som departementet har utarbeidet, og et posisjonsnotat som Sametinget selv utarbeider om saken. I arbeidet vil vi også drøfte alternative modeller for dialog mellom Sametinget og regjeringen om budsjettspørsmål.

Vi har kommet langt siden 1917. Vi har kommet langt det siste året. Men det er fortsatt utfordringer som vi vil jobbe videre med. Vi vil fortsette arbeidet for å styrke språk, kultur og tradisjoner i året som kommer.

Kirsti Bergstø (SV) [10:49:27]: Sametingets virksomhet er omfattende, og arbeidet som gjøres, er avgjørende. Derfor skulle jeg ønske at det fantes rom for mer. Jeg registrerer at det er litt delte virkelighetsoppfatninger, at det fra norsk side ofte framheves at konsultasjonsordningene fungerer veldig bra, mens det gjerne fra samisk side framheves at de kunne fungert bedre. Da velger jeg å tenke at minoritetsperspektivet burde nå fram til majoritetsstemmen.

Jeg registrerer at Sametinget oppsummerer budsjettet med at det er samiske kutt, og det merkes i den samiske hverdagen og i den samiske virkeligheten. Det merkes når det kuttes i midler til næringsutvikling, til språk, og når midler til kultur mangler.

SV vil ha en samisk satsing på språk, på næring, på kultur, på samiske samfunn, og det krever et løft. Det krever politisk vilje, og det krever en felles forståelse. Derfor er det en skam at vi har et samisk nasjonalteater som har helsefarlige forhold. Samiske kulturuttrykk skal ikke og kan ikke utvikles under forhold man aldri hadde akseptert for andre nasjonale institusjoner. Derfor haster det med å realisere et nytt bygg for Beaivváš. Vi kan ikke leve med doble standarder i vårt land.

Det er et spesielt år vi er inne i, med 100-årsjubileum for det første samiske stormøtet, og det gir god grojord for samisk stolthet og et løft. SV ønsker å bruke dette jubileumsåret til fest og feiring, men også til å gjøre opp status. Derfor har SV foreslått at Stortinget skal sette ned en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk, der man med forsoning som mål gir en samlet framstilling av fornorskningspolitikken som har blitt ført, hva slags konsekvenser det har hatt både på samfunnsnivå og på individnivå, og ikke minst hvor man skal gå videre. Hensikten med å se tilbake er å kunne se framover med et klokere og klarere blikk, og for å finne den beste veien er det ofte klokt å se på sporene av tidligere steg som man har lagt bak seg som samfunn. Summen av oss er fortid og nåtid og det at vi er en felles framtid, og jeg håper at framtiden skal bringe en økt satsing på levende språk og kultur – og samisk satsing. Vi skal ikke behandle forslag i dag, men jeg oppfordrer alle til å ta det med i diskusjonene i den kommende festuken og behandle det nøye.

Så vil jeg avslutte med å ønske alle en god og fin 6. februar: Lihkku beivviin!

Helga Pedersen (A) [10:52:51]: Samisk språk og kultur representerer en rikdom for Norge og en stor ressurs, og grunnleggende sett handler det om å ta vare på samisk språk og kultur, om å gi enkeltmennesket muligheten til å leve det livet man selv ønsker.

Så har jeg registrert at statsråden var nesten litt snurt fordi han ikke får den ros og anerkjennelse han fortjener, og da skal jeg gi statsråden anerkjennelse for to ting: Det ene er at det er kommet en avklaring på Nussir-prosjektet, og det er bra, for uansett om man er for eller imot det prosjektet, er det viktig at det kommer en avklaring. Jeg synes selvfølgelig også det er bra at Nordisk samekonvensjon nå er framforhandlet, men jeg vil samtidig legge til, i forlengelsen av Nordisk samekonvensjon: Norge har…(presidenten hoster) og i verden hatt en pådriverrolle i å utarbeide moderne urfolkspolitikk og hele tiden utvikle den statlige samepolitikken videre og ikke minst gjennomføre den gjennom konkrete tiltak. Der er vi ikke lenger nå. Det er riktig nok at Fremskrittspartiet ikke lyktes med å få lagt ned Sametinget, slik som de skulle, men det er stillstand og passivitet fra regjeringens side på dette området, og det må samestatsråden tåle å høre. Det har vært kutt i bevilgninger til Sametinget og til samiske formål med denne regjeringen. I skolen er det skrikende mangel på nok kvalifiserte lærere, og det er skrikende mangel på læremidler på papir. Det er ikke en selvfølge at en samiskspråklig elev får lærebøker i de fagene det skal undervises i, og mens norske barn tar Salaby og andre digitale læremidler som en selvfølge, finnes det ikke på samisk, og det mener jeg faktisk regjeringen må tåle å høre.

Jeg la merke til at Høyres representant her brukte hele sitt innlegg på åtte rød-grønne år – det kan vi gjerne ha seminar om – men det er klart at den samiske befolkningen også er interessert i å høre: Hva tenker dagens regjering om framtiden – ikke om det som skjedde for 10 og 30 år siden? Det er behov for en ny politikk og mer politikk innenfor skole, næringsliv og kultur. La meg ta et eksempel: Nå skal museene flyttes i Oslo, og flere titalls millioner kroner skal brukes på å flytte museumsgjenstander. Men det å flytte samiske kulturgjenstander tilbake fra Oslo og ut til seks samiske museer har ikke regjeringen funnet det verdt å bruke én krone på. Det er klart at det oppfattes som den forskjellsbehandlingen det faktisk er.

Når det gjelder konsultasjoner, har regjeringen nå prøvd å endre kongekrabbepolitikken, som er av stor betydning for fjordene i Finnmark, gjennom et Dokument 8-forslag i Stortinget, uten konsultasjoner. Den uforutsigbarheten det medfører for fiskere og lokalsamfunn, tenker jeg ikke er noe for regjeringen å skryte av. Det er på sin plass med festtaler i jubileumsuken til neste uke og i jubileumsåret, men vi kan ikke bare drive med festtaler, vi må også benytte anledningen til å diskutere framtiden.

Karin Andersen (SV) [10:56:34]: Dette er en melding om hva som skjedde i 2015, og da må nok Høyre finne seg i å ha ansvaret for det som skjedde i 2015 og deretter.

Grunnen til at jeg tok ordet, var replikkvekslingen med statsråden, for jeg synes ikke statsråden legger særlig godvilje til når han setter opp en motsetning mellom det å gjennomføre Hjertespråket og det å lage en stortingsmelding for helhetlig å se på språk, kultur og næring. Det finnes ingen motsetning mellom det – det er ingen av oss som har sagt at Hjertespråket ikke skal gjennomføres. Tvert imot har vi lagt penger på bordet for at man skal kunne gjennomføre dette, at man skal kunne få bedre læremidler, at man skal kunne få etterutdanning av lærere også i samisk. Vi er sterkt tilhenger av det, men det blir viktig også der at man tar vare på de små, lokale språkene. Hjertespråket kan være et godt redskap som man viser til i en slik stortingsmelding, men poenget er at man må få en helthetlig gjennomgang av totalen av dette, fordi det sørsamiske miljøet er så sårbart og lite.

Når regjeringen foreslår å legge ned den samiske skolen i Hattfjelldal og argumenterer med at det er greit, viser det en mangel på forståelse for sårbarheten til disse språkene, for det var ikke sånn at Sametinget og de samiske miljøene var enig i det forslaget som regjeringen hadde. Tvert imot var de dypt uenig, og hele opposisjonen på Stortinget gikk også imot det. Så den usikkerheten som jeg spurte statsråden om i mitt innlegg, blir nok stående, for det er Stortinget som har tvunget regjeringen til å ta disse hensynene, og ikke regjeringen sjøl.

Heidi Greni (Sp) [10:59:07]: Representanten Lødemels voldsomme kritikk av rød-grønn rovviltpolitikk kan ikke stå uimotsagt.

Jeg innrømmer glatt at Senterpartiet er lei seg for at vi ikke kom langt nok med å redusere rovviltpresset og kom ned på et akseptabelt nivå, heller ikke i de samiske områdene, men situasjonen etter snart fem år med blå-blå regjering er betraktelig verre. Ulvestammen har ikke blitt mindre; den har blitt større. Derfor var de faglige anbefalingene at man skulle ta ut 47 ulv i sonen for å prøve å bøte litt på dette. Miljøministeren, fra Høyre, trenerer Stortingets vedtak, og uttaket blir ikke gjennomført, et helt nødvendig uttak for bl.a. å ivareta den sørsamiske reindriften. Når bestanden innenfor sonen blir for stor, blir det flere som blir presset ut av sonen. Konsekvensen er at det blir et mye større problem med streifulv i beiteområder i det sørsamiske området, f.eks. rundt Femunden og Riast/Hylling.

Vi vet at kongeørn er en annen stor predator, særlig i kalvingsperioden. Det er et stort og økende problem, spesielt på Fosen. Rovviltforliket sier at ørnebestanden skal registreres, og da skulle en kanskje forvente at regjeringen ville komme med forslag til tiltak, men nei da!

Tap til jerv er et annet stort problem.

Hvis vi ikke får gjort noe med dette, er jeg redd for at rovviltsituasjonen vil gjøre at den sørsamiske reindriftsnæringen vil være sterkt truet.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:01:28] (ordfører for saken): Det er slik at selv presiseringer i denne sal har konsekvenser for noen. Derfor synes jeg det er naturlig å kommentere også denne saken, selv om det er en samlet komité som står bak.

I denne saken foreslås det endringer i finansforetaksloven som har til hensikt å oppklare uklarheter og dermed gi bedre forutsigbarhet og tryggere pensjoner for kunder med fripoliser. Det foreslås en presisering i finansforetaksloven § 21-20 om offentlig administrasjon av forsikringsforetak, slik at det framgår tydeligere at administrasjonsstyret kan foreslå at fripoliser skal konverteres til investeringsvalg som ledd i en overdragelse til annet livsforsikringsforetak.

Det foreslås også en regel om at risikoforsikringer i livsforsikring som gir utbetaling ved død eller uførhet, skal opphøre å gjelde tre måneder etter at foretaket er satt under offentlig administrasjon. En slik opphørsfrist vil gi samme regel som gjelder for skadeforsikringer. Disse endringene er begrunnet i forsikringstakernes interesser av økonomisk gode løsninger og av en effektiv administrasjonsprosess.

En samlet komité har merket seg at flere høringsinstanser støtter forslaget om å presisere at fripoliser skal kunne konverteres til investeringsvalg som ledd i en overdragelse til annet livsforsikringsforetak. Til tross for at loven i dag ikke er til hinder for dette, mener vi det er hensiktsmessig at dette framgår tydeligere av loven.

Forslaget om at risikoforsikringer i livsforsikring som gir utbetaling ved død eller uførhet, skal opphøre å gjelde tre måneder etter at foretaket er satt under offentlig administrasjon, innebærer en klargjøring av rettstilstanden for disse forsikringene ved en offentlig administrasjon.

Komiteen mener at endringene presiserer gjeldende rett og oppklarer uklarheter og dermed gir en bedre forutsigbarhet og tryggere pensjoner for kunder med fripoliser, og slutter seg med dette til forslaget.

Og jeg er sikker på at komiteen også ønsker presidenten god bedring!