Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten vert avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida vert fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 15 minutt, Høgre 15 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Venstre 5 minutt og Kystpartiet 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg av hovudtalarane frå kvar partigruppe og etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Einar Holstad (KrF) [14:52:13] (ordfører for saken): Trygghet og rettssikkerhet er sentrale verdier i et demokratisk samfunn. Nettopp derfor er det så viktig at vi har en straffelov som gjør kriminalitetsbekjempelsen effektiv, og som bidrar til beskyttelse av samfunnet og av den enkelte.

Straffelovgivningen har de siste hundre år blitt endret gjentatte ganger. Bakgrunnen for dette har vært samfunnets behov for et regelverk tilpasset stadig nye utfordringer. Det er derfor naturlig at forslaget til ny generell del i straffeloven i noen grad bærer preg av opprydding og forenkling. Jeg vil likevel påpeke at lovforslaget inneholder viktige nye og framtidsrettede elementer.

Synet på hva som bør belegges med straff, hvordan reaksjonen skal være, og hvor strengt det skal reageres, f.eks., har endret seg betydelig fra straffeloven ble vedtatt i 1902. Utforming av en ny straffelov innebærer at Stortinget tar stilling til hva som skal kriminaliseres, og legger retningslinjer for hvor streng straffen skal være. Dette er meget viktige og svært prinsipielle spørsmål, som utvilsomt vil ha stor betydning for vårt samfunn i årene som ligger foran oss.

En sentral problemstilling under justiskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 90 for 2003-2004 har vært spørsmålet om hvilken straff den enkelte lovbryter skal ha.

En riktig reaksjon på et konkret lovbrudd kan ikke fastsettes av verken regjering eller storting. Den konkrete straffen må fastsettes av domstolene i det enkelte tilfellet. Men signalene om straffenivået som gis under den politiske behandlingen av loven, skal tillegges større vekt ved straffeutmålingen enn domstolenes tidligere praksis. I dag kan det imidlertid synes som om domstolene legger større vekt på egen praksis enn på Stortingets uttrykte ønske. Det er uheldig.

Straffelovkommisjonen uttalte i NOU 2002:4:

«Kommisjonen er generelt skeptisk til at lovgiver skal styre straffutmålingen for å sikre tilstrekkelig strenge straffer på bestemte områder.»

Denne uttalelsen og andre uttalelser som framkommer i NOU-en, er oppsiktsvekkende og klart i strid med Grunnlovens maktfordelingsprinsipp. Det er Stortingets rolle å være lovgiver, også på strafferettens område.

Kristelig Folkeparti ønsker ikke at en ny straffelov generelt skal føre til et høyere straffenivå i Norge. Men vi ønsker heller ikke på generelt grunnlag å redusere straffenivået eller å nedskrive strafferammene. Det er f.eks. viktig at strafferammene tar høyde for kriminalitet som ennå ikke er reflektert gjennom rettspraksis.

Det er et viktig prinsipp at straffen skal stå i forhold til den kriminalitet som er begått. Kristelig Folkeparti – og et samlet storting – har gjentatte ganger uttalt at straffenivået i saker som gjelder overgrep mot barn, er for lavt. En straff på mellom ett og to år for overgrep mot flere barn samsvarer ikke med forbrytelsens alvor.

Vi har også sagt at straffenivået i voldtektssaker spesielt og i sedelighetssaker generelt bør heves. Likevel ser vi lite som tyder på endring i domstolenes praksis.

En enstemmig justiskomite skriver uttrykkelig klart i innstillingen at straffenivået i drapssaker, i saker som gjelder seksuelle overgrep, og i voldssaker må heves. Det er domstolenes plikt å påse at så skjer.

Regjeringspartiene synes ikke domstolene har vært tilstrekkelig lydhøre overfor lovgivers uttalelser om straffenivået i de sakstypene jeg nå har nevnt. Derfor inneholder innstillingen betydelig kritikk av dagens straffeutmålingspraksis og klare føringer for hva vi forventer av domstolene generelt og av Høyesterett spesielt.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker å heve minstestraffen for voldtekt og drap til henholdsvis tre år og åtte år. Kristelig Folkeparti, Høyre og SV er enig i målet om høyere straffenivå for slike forbrytelser, men vi støtter ikke forslaget om en heving av minstestraffen. Det er flere årsaker til det:

Vi forutsetter at domstolene følger opp de klare signalene om heving av straffenivået som ligger i innstillingen.
Vi mener at dersom kritikken mot domstolenes straffeutmålingspraksis suppleres med en heving av minstestraffene, vil dette innebære en total mistillit fra lovgiver til rettsvesenet.
Vi ønsker å gi domstolene en siste sjanse til å heve straffenivået. Men dersom signalene i innstillingen ikke følges av endret domstolspraksis, vil også Kristelig Folkeparti kunne støtte forslaget om en heving av minstestraffen for voldtekt og drap.
Vi frykter dessuten at en heving av minstestraffen for voldtekt og drap vil kunne føre til uriktige frifinnelser, eller til at gjerningspersonen dømmes for et mindre alvorlig forhold.

Regjeringen foreslår i proposisjonen en helt ny ordning, kalt straffutmålingsfrafall. Straffutmålingsfrafall innebærer at man dømmes for et lovbrudd, men fordi handlingen er unnskyldelig, utmåles ingen straff. For å tydeliggjøre at denne ordningen kun skal benyttes i helt spesielle unntakssituasjoner, går regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inn for en noe annen utforming av § 61 enn det Regjeringen har foreslått.

Ordningen med straffutmålingsfrafall tar særlig sikte på uaktsomme handlinger hvor resultatet har rammet gjerningspersonen meget hardt. Straffutmålingsfrafall kan f.eks. tenkes brukt i et tilfelle der gjerningspersonen ved et øyeblikks uoppmerksomhet har rygget over og drept sitt barn. En straffereaksjon overfor gjerningspersonen vil i et slikt tilfelle ikke ha noen preventiv virkning utover det handlingens tragiske resultat allerede har prentet inn.

Men hensynet til å gi gjerningspersonen en rettferdig reaksjon er ikke det eneste hensynet som bærer straffen og straffeforfølgningen. Selv om man vil mene at utmåling av straff vil virke som en urimelig tilleggsbelastning for lovbryteren, er det et krav for å anvende straffutmålingsfrafall at heller ikke hensynet til allmennprevensjonen eller straffens evne til å opprettholde den sosiale ro tilsier at det må utmåles en reaksjon.

Flertallet presiserer også i innstillingen at straffutmålingsfrafall ikke skal benyttes i saker som gjelder overlagt drap. Drap i form av aktiv dødshjelp og/eller barmhjertighetsdrap er ikke rettmessig. Derfor skal det i framtiden også reageres mot slike handlinger. For Kristelig Folkeparti er det svært viktig at den nye straffeloven opprettholder vern om livet. Livet er samfunnets høyeste rettsgode. Den nye straffeloven skal reflektere det.

I morgen skal min interpellasjon til justisministeren om barn i fengsel behandles i Stortinget. For ikke å forskuttere den debatten vil jeg i dag kun kort omtale problemstillingene knyttet til fengsling og varetektsfengsling av personer under 18 år.

En samlet justiskomite framhever i innstillingen at fengsling av unge under 18 år bare bør skje unntaksvis. Dette er i tråd med gjeldende praksis. Straffelovkommisjonens flertall foreslår imidlertid en maksimumsgrense på åtte års fengsel for lovbrytere som ikke har fylt 18 år på gjerningstidspunktet. Det samme flertallet foreslår også forbud mot pågripelse og varetektsfengsling av unge under 16 år.

Kristelig Folkeparti har vurdert disse forslagene meget grundig. Når vi ikke har funnet å kunne støtte noen av forslagene, skyldes det i hovedsak tre forhold:

1. Unge under 18 år idømmes sjelden fengselsstraff.
2. Personer under 18 år kan gjøre seg skyldig i så alvorlige, straffbare handlinger at en straff på åtte års fengsel vil kunne være for lav, både når man ser hen til gjerningspersonens alder, hensynet til offeret og hensynet til den sosiale ro.
3. Domstolene bør etter Kristelig Folkepartis vurdering ikke fratas muligheten til i helt spesielle tilfeller å benytte en lengre straff enn åtte år også for lovbrytere som ikke har fylt 18 år.

Kristelig Folkeparti mener dessuten at en svært mild strafferamme for ungdom under 18 år vil kunne svekke straffens forebyggende virkning og være til ulempe for den unge selv. Ved gjengkriminalitet kan f.eks. de yngste medlemmene av gjengen bli presset til å begå alvorlig kriminalitet fordi de risikerer kortere fengselsstraff enn eldre gjengmedlemmer.

Justispolitikk handler ikke bare om dom og straff. Justispolitikk handler også

om å hjelpe lovbrytere på rett kjøl igjen
om å hjelpe ofre for kriminalitet til å legge overgrep bak seg
om å sikre folks trygghetsfølelse
og ikke minst om å sikre rettssikkerhet både for dem som tiltales, og for dem som utsettes for kriminalitet

Jeg vil gjerne minne om dette på en dag da Stortinget vedtar en ny generell del i straffeloven. Straffeloven er en meget viktig brikke i justispolitikken. Men uten politiets forebyggende arbeid, helsevesenets offeromsorg og kriminalomsorgens rehabiliterende arbeid framstår straffeloven som lite human og helhetlig.

Jeg anbefaler med dette innstillingen.

Presidenten: Den reglementsmessige tida for føremiddagsmøtet er no over. Presidenten vil anta at det er fornuftig å avvikle replikkordskiftet etter representanten Holstads innlegg før vi hevar føremiddagens møte, og ser det som vedteke.

Det vert replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [15:02:23]: Det var med spenning vi så fram til å lese Kristelig Folkepartis innstilling til denne saken, og det er med desto større skuffelse vi ser at de ganske harde utfall som bl.a. har kommet i media fra saksordføreren om straffeloven, nå ikke følges opp. Det er skuffende å oppleve at Kristelig Folkeparti ikke følger opp bl.a. i forhold til å støtte Arbeiderpartiets ønske om å heve minstestraffen for grov voldtekt og forsettlig drap. Det er faktisk underlig.

Einar Holstad uttaler i Dagbladet 16. februar under overskriften «For lav straff for overgrep» at «det er på tide at Stortinget tar makta tilbake». Merknader og politiske utsagn holder ikke, sier Holstad. Han sier at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil «ta et oppgjør med domstolene». Han sier videre at her vil «KrFs mann få støtte fra Frp i et kraftig oppgjør med domstolene». Hvor ligger oppgjøret?

Einar Holstad (KrF) [15:03:46]: Oppgjøret er langt mer enn å heve grensen for minstestraff. Oppgjøret er framfor alt å forvente en helhetlig forståelse av hva slags signaler dette huset sender ut. Som jeg også var inne på i min innledende tale her, er respekten for det behov og det krav folket har vist i denne sak, noe mer enn akkurat det å heve en minstestraff. Det er et stort sprang fra to eller tre år, som er nedre ramme for voldtekt, og opp til ti år. Domstolene burde ha rimelig rom for å kunne følge opp Stortingets anbefalinger.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:05:08]: Det var interessant å høre saksordføreren redegjøre for sine vurderinger av straffeloven. Det som kanskje var blant det mest interessante, var den kritikken som ble reist mot den straffeutmålingen som foretas av domstolene i dag. Jeg mener representanten Holstad sa noe slikt som at man vil vurdere dette på nytt dersom domstolene ikke følger opp lovgivers vedtak. «En siste sjanse», tror jeg var begrepet som ble brukt i den forbindelse. Jeg synes det står i en viss kontrast til kritikken som framkommer, at man skal gi noen en ny sjanse hvis man mener at det man gjør i dag, er feil. Er ikke representanten Holstad bekymret for reaksjonen fra og det følelsesmessige for dem som er offer for denne typen kriminalitet, når man på den ene siden sier at man skulle gjort noe med det, men vil ta sjansen på å vente litt til?

Einar Holstad (KrF) [15:06:13]: Jeg vil gjøre et nytt forsøk på å prøve å nyansere bildet av minstestraff i forhold til den mulighet domstolene har hatt i lang tid. Hvis det er slik at domstolene konsekvent skal legge seg på minstestraff, kunne vi ha gjort en forenklet behandling av våre rammer til domstolene ved å si at minstestraff skal være sånn og slik, og vi forventer at det følges. Men det er altså et mye større spenn, en mye større forventning fra denne sal, tror jeg, i forhold til å bruke en mye større del av det strafferegisteret som er stilt til rådighet. Det er ikke minst av hensyn til alle dem som forventer en straff på noe mer enn to eller tre år for en voldtekt.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:07:30]: Som representanten Storberget var inne på, har representanten Holstad holdt en relativt høy profil i media ved behandlinga av straffeloven, og et av de områdene som han sjøl var inne på i sitt innlegg, handler om barn og unge.

Nå er det slik i innstillinga at det er Arbeiderpartiet og SV som sammen har tatt anbefalingene fra et flertall i Straffelovkommisjonen til følge, og som har tatt de store grepene for å forsøke å forhindre at barn blir fengslet og også satt i forvaring. Fra SVs side er vi skuffet over at Kristelig Folkeparti har vist en så liten villighet til å gå inn i disse problemstillingene, all den tid vi tror at Kristelig Folkeparti er enig med oss i at fengsel er særlig skadelig når det brukes overfor barn, og at det dessuten ikke hjelper. Det er også sagt at fengsling av unge under 18 år bare bør skje unntaksvis, det bør skje en nedtrapping i takt med opptrappinga av tiltak for barn og unge. Det ble sagt i og med ratifiseringa av Barnekonvensjonen.

Hva har Kristelig Folkeparti gjort for å følge opp denne merknaden fra komiteen?

Einar Holstad (KrF) [15:08:54]: Når det gjelder barn og unge, er det klart det trengs noe mer enn bekymringer. Det er jeg fullt ut enig i.

Verden er dessverre slik at noen barn – eller noen under 18 år – faktisk må sitte i fengsel, som er det alternativet samfunnet har tilgjengelig. Når jeg personlig har gått ut og hevdet at vi eksempelvis som en forsøksordning kan etablere avdelinger ved et par norske fengsler, er det fra min side alvorlig ment, ut fra at jeg er alvorlig bekymret for de miljøer vi gir de få under 18 år som faktisk må sitte i norske fengsler. Jeg ønsker fortsatt å søke å finne løsninger som går i retning av at alle under 18 år som av en eller annen grunn må i fengsel, faktisk skal få et tilbud som er bedre enn det vi har i dag.

Presidenten: Då er replikkordskiftet over.

Då tek Odelstinget pause i handsaminga av sak nr. 4. Første talar på kveldsmøtet er Knut Storberget.

Stortinget.no

Odelstinget - Møte mandag den 11. april 2005 kl. 13.56

Sak nr. 4

Talere

Tilhører sak

Alt om