Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Karita Bekkemellem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 2–9, fra Arne Sortevik, på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen

Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag der videregående opplæring i friskoleloven defineres på samme måte som i opplæringsloven.»

Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utvide tilskuddsgrunnlaget til frittstående skoler til også å omfatte kapitalutgifter fra og med skoleåret 2005/2006.»

Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Før vi går til votering over innstillingen, vil presidenten gjøre oppmerksom på to rettelser: I ny § 1-5 skal «avvikt» rettes til «avvik», og i § 6 A-4 siste ledd skal «kapitla 10A og 10B» rettes til «§ 54D».

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A.

Lov

om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar

I

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) blir det gjort følgende endringer:

Presidenten: Presidenten vil først la votere over forslagene nr. 2–8, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.

Forslag nr. 2 lyder:

Ǥ 2-1 andre ledd skal lyde:

Vertskommunen kan gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.

§ 2-2 andre ledd skal lyde:

Vertsfylket kan gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.»

Forslag nr. 3 lyder:

Ǥ 2-2 tredje ledd skal lyde:

Retten til godkjenning, jf. første og andre ledd, gjeld også norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet, internasjonale frittståande vidaregåande skolar i Noreg og frittståande vidaregåande skolar oppretta for funksjonshemma. Skolar oppretta for vaksne kan etter søknad godkjennast særskilt etter ei samla vurdering. Før ein internasjonal frittstående vidaregåande skole, ein vidaregåande skole for funksjonshemma eller skolar for vaksne blir godkjend, kan vertsfylket gi fråsagn i saka.

§ 2-2 nytt femte ledd skal lyde:

Eksisterande skolar godkjende og drevne for vaksne både med og utan rett kan oppretthaldast med tilskot ut fra den godkjenninga dei har.

Nåværende femte, sjette og syvende ledd blir sjette, syvende og nytt åttende ledd.

§ 3-1 andre ledd skal lyde:

Ved inntak til frittståande vidaregåande skolar skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslovas § 4-3. Vaksne utan rett til opplæring etter opplæringslova kan takast inn, men prioriterast etter vaksne med rett til vidaregåande opplæring. Skolar for funksjonshemma og skolar godkjende for vaksne kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett. Den frittståande skolen skal vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han eller ho kan takast inn som elev. Den frittståande skolen skal også kunne delta i yrkesprøvingsarbeidet innafor dei studieretningane som skolen er godkjend for. Norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet kan ikkje ta inn vaksne.»

Forslag nr. 4 lyder:

Ǥ 3-3 fjerde ledd skal lyde:

Opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd om omval gjeld tilsvarande for elevar i vidaregåande skolar som er godkjende etter denne lova.»

Forslag nr. 5 lyder:

«§ 5-1 første ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:

Styret er valt av eigaren, som fastset kor mange medlemmer og varamedlemmer styret skal ha. Med samtykke frå departementet kan to eller fleire skolar har sams styre.

Nåværende andre punktum blir nytt fjerde punktum.»

Forslag nr. 6 lyder:

Ǥ 6-2 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:

Det same gjeld for skolar som har eit anerkjent fagleg-pedagogisk alternativ med dokumenterte meirkostnader ut frå dette.

Nåværende femte punktum blir nytt sjette punktum.»

Forslag nr. 7 lyder:

«I § 6-1 endres samtlige tilskuddssatser til frittstående grunnskoler fra 85 % til 100 %.

§ 6-3 andre ledd nr. 1 første punktum skal lyde:

For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2, blir 100 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot.

§ 6A-8 første ledd første punktum skal lyde:

For skolar godkjende etter § 6A-1 blir 100 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot.»

Forslag nr. 8 lyder:

«§ 6A-3 nytt første og andre ledd skal lyde:

Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for dei som fyller vilkåra for inntak. Desse vilkåra skal framgå av inntaksreglementet til skolen. Andre vilkår for inntak enn dei som gjeld i offentlege vidaregåande skolar, kan setjast for å sikre at elevane kan gjere seg nytte av den yrkesretta opplæringa skolen gir.

Skolane kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.

§ 6A-3 tredje ledd første punktum skal lyde:

Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser vilkåra for inntak og prioriteringa av søkjarane, dersom søkinga er større enn kapasiteten til skolen.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 59 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.24.59)

Presidenten: Presidenten har forstått at Fremskrittspartiet nå når deres egne forslag er falt, vil støtte innstillingen subsidiært.

Videre var innstillet:

§ 1-4 nytt andre ledd skal lyde:

Departementet kan etter søknad gjere unntak frå første ledd for verksemd som er nært knytta til skoleverksemda og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny 1-5 Forsøksverksemd skal lyde:

Departementet kan etter søknad frå ein frittståande skole gi løyve til at det blir gjort avvikt frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Presidenten minner om at «avvikt» er rettet til «avvik».

Votering:Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse – bifaltes med 42 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.25.32)Videre var innstillet:

§ 2-1 nytt sjette ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknad om godkjenning av ein frittståande grunnskole.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Godkjenning av vidaregåande skolar

Frittståande vidaregåande skolar som oppfyller dei krava som følgjer av lova, har rett til godkjenning og offentlege tilskot.

Retten til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket. Vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.

Retten til godkjenning, jf. første og andre ledd, gjeld ikkje norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet, internasjonale frittståande vidaregåande skolar i Noreg og frittståande vidaregåande skolar oppretta for funksjonshemma. Departementet kan likevel, etter ei samla vurdering, godkjenne slike skolar. Før ein internasjonal frittståande vidaregåande skole eller ein vidaregåande skole for funksjonshemma blir godkjend, skal vertsfylket gi fråsegn i saka.

Frittståande skolar som har til formål å gi vidaregåande yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar, kan godkjennast etter reglane i kapittel 6A.

Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register.

For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring, tek femte ledd til å gjelde frå det tidspunktet departementet fastset.

Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknad om godkjenning av ein frittståande vidaregåande skole.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot, med unntak av siste ledd.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 2-2 første til sjette ledd bifaltes med 39 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.05)

• 2. Komiteens innstilling til § 2-2 siste ledd bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Innhald og vurdering

Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planen kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Frittståande skolar skal anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som på annan måte sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæringslova § 2-1 første ledd og 3-4 første ledd. Ellers har skolen sin undervisningsfridom.

Departementet kan gi forskrifter om vurdering av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.

Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 39 mot 31 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.26.40)Videre var innstillet:

§ 2-4 andre ledd skal lyde:

Opplæringslova kapittel 9A gjeld også for skolar godkjende etter lova her. Departementet er klageinstans.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Inntak av elevar

Dei frittståande skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar. Dette gjeld òg norske skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg.

Ved inntak til frittståande vidaregåande skolar skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 4A-3. Skolar for funksjonshemma kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring. Heimfylket skal vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han eller ho kan takast inn som elev ved ein frittståande vidaregåande skole. Norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet kan ikkje ta inn vaksne.

Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser prioriteringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapasiteten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for prioritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet skal liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av første og andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet kven av søkjarane som skal takast inn.

Melding om inntak av elevar i grunnskolar skal sendast til heimkommunen til eleven. Melding om inntak til vidaregåande skolar skal sendast til heimfylket til eleven. Skolen skal melde frå til heimfylket om behovet for læreplass når eleven er teken inn på vidaregåande kurs I.

Departementet kan gi forskrifter om inntak av vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring og om inntak av utanlandske søkjarar.

Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova. Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2. Departementet er klageinstans.

Når det gjeld skolar for funksjonshemma, kan departementet gi dispensasjon frå reglane i andre ledd.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går mot femte ledd.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 3-1 femte ledd bifaltes med 43 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.10)

• 2. Komiteens innstilling til § 3-1 øvrige ledd bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 3-2 andre ledd skal lyde:

Elevar i vidaregåande skolar som er godkjende etter denne lova, nyttar retten sin til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 og 4A-3.

§ 3-6 femte ledd skal lyde:

Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje opplæringstilbod som er spesielt organisert for vaksne.

§ 3-7 femte ledd skal lyde:

Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje opplæringstilbod som er spesielt organisert for vaksne.

§ 4-2 endres slik:

§ 4-2 andre ledd blir § 6A-4 første ledd. Nåværende tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.

§ 4-2 fjerde ledd siste punktum skal lyde:

Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljølova 54D.

§ 4-4 endres slik:

Siste punktum blir § 6A-5.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 5-1 første ledd skal lyde:

Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen, har:

• a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande skole,

• b) ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt råd,

• c) ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har slikt råd,

• d) ein representant for undervisningspersonalet ved skolen,

• e) ein representant for andre tilsette ved skolen,

• f) dagleg leiar av skolen.

Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot andre punktum.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 5-1 første ledd andre punktum bifaltes med 40 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.48)

• 2. Komiteens innstilling til § 5-1 første ledd øvrige punktum bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2-1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. Dette gjeld likevel ikkje skolar oppretta for funksjonshemma, sjå 6-6.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 6-2 tredje ledd skal lyde:

Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget fastset, jf. 6-1, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole i kommunen det er naturleg å samanlikne seg med, men som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget, kan styret søkje departementet om å få godkjent høgare skolepengar. Skolen kan ikkje krevje noka form for betaling frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av denne føresegna.

Presidenten: Her har Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går mot fjerde punktum.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 6-2 tredje ledd fjerde punktum bifaltes med 40 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.21)

• 2. Komiteens innstilling til § 6-2 tredje ledd øvrige punktum bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 6-3 skal lyde:

Offentleg tilskot til frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2, får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. Dette gjeld likevel ikkje skolar oppretta for funksjonshemma, sjå 6-6.

• 1. For vidaregåande skolar som er godkjende etter 2-2, blir 85 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.

• 2. Godkjende norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 85 % av ein normalsats pr. elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.

Departementet kan gi forskrifter.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 6-4 tredje ledd skal lyde:

Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget fastset, jf. 6-3, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole det er naturleg å samanlikne seg med, men som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget, kan styret søkje departementet om å få godkjent høgare skolepengar.

Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går mot fjerde punktum.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 6-4 tredje ledd første, andre og tredje punktum bifaltes enstemmig.

• 2. Komiteens innstilling til § 6-4 tredje ledd fjerde punktum bifaltes med 40 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.00)Videre var innstillet:

Nytt kapittel 6A skal lyde:

Kapittel 6A. Vidaregåande skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar

6A-1 Godkjenning av skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar

Departementet kan etter ei samla vurdering godkjenne vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar. For skolar godkjende etter paragrafen her, gjeld reglane i dette kapitlet.

Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknad om godkjenning av ein skole etter reglane i denne paragrafen.

6A-2 Innhald og vurdering

Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planane kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolen skal ha læreplanar som er på nivå med planar for offentleg vidaregåande opplæring.

Departementet kan gi forskrifter om vurdering av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.

6A-3 Inntak av elevar

Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar.

Ved inntak skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 4A-3. Skolane kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.

Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser prioriteringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapasiteten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for prioritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet skal liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av første og andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet kven av søkjarane som skal takast inn.

Departementet kan gi forskrifter om inntak av utanlandske søkjarar.

Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova. Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2. Departementet er klageinstans.

Når det gjeld skolar for funksjonshemma, kan departementet gi dispensasjon frå reglane i andre ledd.

6A-4 Kompetansekrav til undervisningspersonalet

For undervisningspersonalet ved skolar godkjende etter 6A-1, fastset styret krav til kompetanse, dersom departementet i det einskilde tilfellet ikkje har fastsett noko anna.

Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava etter første ledd, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.

Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljølova kapitla 10A og 10B.

6A-5 Lønns- og arbeidsvilkår

Ved skolar godkjende etter 6A-1 fastset styret lønns- og arbeidsvilkåra.

6A-6 Bortvising

Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga. Elevar kan visast bort i inntil fem dagar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.

Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven etter vedtak av styret visast bort frå resten av det kurset eleven er teken inn på.

Manglande betaling av skolepengar kan føre til bortvising.

Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen vurdere andre hjelpe- eller refsingstiltak.

Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova. Avgjerd om bortvising er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2. Departementet er klageinstans.

6A-7 Andre føresegner

For skolar som er godkjende etter 6A-1 gjeld

1-1 om formålet med lova

1-2 om verkeområdet

1-4 om verksemda til skolen

2-2 femte og sjette ledd om registrering i Einingsregisteret

2-4 om undervisningsrom, utstyr og skolemiljø

3-3 tredje ledd om skolegangen, jf. 6A-6

3-4 om tilpassa opplæring

3-8 om om helsetilsyn

3-9 om ordensreglement og liknande

3-11 om rådgiving

4-1 om leiing

5-1 om styret, med unntak av bokstavane a) og c)

5-2 om styret sine oppgåver, med unntak av bokstavane a) og e)

5-3 om elevråd, med unntak av første ledd første punktum

7-1 om budsjett, rekneskap og revisjon

7-2 om tilsyn m.m.

7-3 om teieplikt

7-4 om opplysningsplikt til barneverntenesta

7-5 om opplysningsplikt til sosialtenesta

6A-8 Offentleg tilskot

For skolar godkjende etter 6A-1 blir 75 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarer til eit halvt skoleår. Skolar for funksjonshemma får tilskot etter 6-6.

Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 25 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget fastset, jf. 6-3, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Styret kan søkje departementet om å få godkjend høgare skolepengar dersom skolen har driftsutgifter som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget.

Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om offentleg tilskot.

Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot.

Presidenten minner om at den refererte rettelse i § 6A-4 siste ledd, hvor det istedenfor «kapitla 10A og 10B» skal stå «§ 54D».

Votering:Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse – bifaltes med 39 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.29.21)Videre var innstillet:

II

Denne loven trer i kraft 1. desember 2004.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 40 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.29.42)Videre var innstillet:

III

Departementet kan i forskrift fastsette overgangsregler for skoler som allerede er godkjent.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten har forstått at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 40 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.30.09)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at eksisterende frittstående videregående skoler som etter sin godkjenning pr. 2004 kan ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring, fortsatt kan gjøre dette. Det faktiske antallet voksne elever uten rett skoleåret 2004/2005 legges til grunn for inntak og tilskudd.

Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.