Presidenten: Under debatten er det satt fram 12 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 2, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 3-5, fra André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 6 og 13, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• beriktiget forslag nr. 7, fra Finn Kristian Marthinsen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 8-11, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet.

Forslagene nr. 1-6 er inntatt i innstillingen, mens forslagene nr. 7-13 er omdelt i salen.

Forslag nr. 12 er trukket.

Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative tiltak som kan avhjelpe situasjonen for de som har fått så store utslag av endringene i festeavgiften at de har problemer med å beholde egen bolig."

Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom lovverket og fremme de nødvendige forslag slik at ordet "festeavgift" kan erstattes med ordet "tomteleie" i alle bestemmelser."

Forslag nr. 9, fra Senterpartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig ekspertutvalg som skal ha som mandat å vurdere forholdet mellom Regjeringens forslag til innløsningsrett for tomtefestere og Grunnlovens 105."

Forslag nr. 10, fra Senterpartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av en evaluering av virkningene av gjeldende tomtefestelov fremme forslag om endringer i tomtefesteloven slik at eiere av boliger eller hytter på festet grunn, skal kunne skjermes for urimelige økninger i festeavgiften."

Forslag nr. 11, fra Senterpartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at Statskogs inntekter som følge av innløsning av festetomter i statsallmenning fordeles på samme måte som de inntekter Statskog har fra festeavgifter i statsallmenningen i dag."

Forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen instruere Opplysningsvesenets fond (OVF) og Statskog slik at avgiftstaket i festekontraktene der OVF og Statskog er part, maksimalt kan settes til 4 000 kroner per mål tomt, i stedet for 9 000 kroner som i dag."

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.

Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:

"Under henvisning til Grunnloven 83 ber Stortinget Høyesterett om en betenkning om følgende i forhold til Grunnloven 97 og 105:

1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett for fester til å kunne kreve å få innløse festetomten uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede eksisterende festeavtaler.

2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall ganger festeavgiften uten en individuell prisfastsettelse der også andre forhold blir tillagt vekt."

Dette forslaget sendes Stortinget til behandling.

Før vi går til votering over innstillingen, vil presidenten ta opp forslag nr. 8, fra Senterpartiet, om tilbakesending til Regjeringen. Forslaget lyder:

"Ot.prp. nr. 41 (2003-2004) om lov om endringer i lov av 20. desember 1966 nr. 106 om tomtefeste mv., sendes tilbake til Regjeringen."

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble mot 5 stemmer ikke bifalt.Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv.

I

I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:

Presidenten: Presidenten vil først ta opp forslagene nr. 2 og 6, og det voteres først over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

"I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:

Ny 5a skal lyde:

Avtale om feste av tomt til bustadhus og fritidshus

Det kan etter at lova er sett i kraft ikkje gjerast avtale om feste av tomt til bustad- eller fritidshus. Er slik avtale gjort, er den ikkje bindande for partane. Der ein av partane går frå avtala, skal bortfestaren svare skadebot for festaren sitt tap, dersom festaren er utan skyld i tapet.

Avtala er likevel bindande hvis festaren har tatt til med arbeid på tomta, men festaren kan då når som helst krevje tomta innløyst.

5 første ledd andre punktum skal lyde:

For nye festeavtaler skal det seiast i avtala kva føremål tomta vert festa bort til, og tomteverdien skal opplysast."

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.16.43)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

"I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:

Ny 5a skal lyde:

Avtale om feste av tomt til bustadhus

Det kan etter at lova er sett i kraft ikkje gjerast avtale om feste av tomt til bustadhus. Er slik avtale gjort, er den ikkje bindande for partane. Der ein av partane går frå avtala, skal bortfestaren svare skadebot for festaren sitt tap, dersom festaren er utan skyld i tapet.

Avtala er likevel bindande hvis festaren har tatt til med arbeid på tomta, men festaren kan då når som helst krevje tomta innløyst.

5 første ledd andre punktum skal lyde:

For nye festeavtaler skal det seiast i avtala om festet gjeld tomt til fritidshus eller tomt til anna føremål, og tomteverdien skal opplysast."

Arbeiderpartiet har varslet at de støtter forslaget subsidiært.

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.17.08)Videre var innstillet:

7 første ledd skal lyde:

For nye festeavtaler og avtaler som er lenga etter 33 gjeld feste av tomt til bustadhus og fritidshus til festet vert sagt opp av festaren eller tomta vert innløyst.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de går imot innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.17.35)Videre var innstillet:

15 skal lyde:

15. Regulering av festeavgift

Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje at festeavgifta blir regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan festeavtala vart inngått. Har festeavgifta vorte regulert, er det den avgifta som lovleg vart innkrevd etter forrige regulering, som kan bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan det tidspunktet. Har partane tvillaust avtalt at festeavgifta skal stå uendra, eller har dei avtalt ei lågare regulering enn det som følgjer av endringa i pengeverdien, gjeld denne avtala istaden.

Er ei avtale om feste av tomt til bustadhus eller fritidshus gjort før 1. januar 2002, gjeld desse reglane for den første reguleringa etter 1. januar 2002:

• 1. Når regulering skal skje i samsvar med endringa i pengeverdien, kan bortfestaren krevje regulering i samsvar med endringa sidan festeavtala vart inngått, sjølv om festeavgifta har vore regulert før.

• 2. Bortfestaren kan krevje avgifta regulert i samsvar med det som tvillaust er avtalt. Men er avtala inngått 26. mai 1983 eller før, kan bortfestaren likevel ikkje krevje avgifta regulert meir enn til eit høgstebeløp om året for kvar dekar tomt eller til det beløpet som regulering i samsvar med pengeverdien ville gje. Høgstebeløpet etter fyrste punktum er kr 9 000 justert ved kvart årsskifte etter 1. januar 2002 i samsvar med endringa i pengeverdien. Dette høgstebeløpet gjeld g der tomta er mindre enn eitt dekar.

• 3. Gjer avtala at verdien av tomt utan hus er ein del av reknegrunnlaget for ny festeavgift, skal verdien ikkje bli sett høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

• 4. Har festeavgifta vorte regulert 1. januar 2002 eller seinare, kan festaren krevje ny regulering i samsvar med nr. 3 innan 1. januar 2006.

For andre festehøve enn tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inngått, om dei ikkje tvillaust har avtalt at festeavgifta skal stå uendra eller dei har avtalt regulering på anna måte.

Vert partane ikkje samde om ny festeavgift og dei ikkje har avtalt eller vert samde om annan avgjerdsmåte, høyrer avgjerda under skjønn.

Avgiftsregulering kan skje kvart tiande år, om ikkje anna er avtalt. Avtala kan likevel ikkje fastsetje at reguleringa skal skje oftare enn kvart år.

Når avgiftsregulering er avhengig av at ein av partane krev det, kan kravet berre gjelde framtidige terminer.

Når ei festeavgift - eller høgstebeløpet - etter lov eller avtale skal bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien, skal reguleringa skje i samsvar med utviklinga i (den berekna) konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå. Ved regulering sidan festeavtala vart inngått i festehøve frå før 1865, skal ein regulere festeavgifta ut frå utviklinga i konsumprisindeksen frå 1865.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og det voteres først over dette forslaget.

Forslaget lyder:

" 15 skal lyde:

Regulering av festeavgift

Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje at festeavgifta blir regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan festeavtala vart inngått. Har partane tvillaust avtalt at festeavgifta skal stå uendra, eller har dei avtalt ei lågare regulering enn det som følgjer av endringa i pengeverdien, gjeld denne avtala istaden. Har festeavgifta vorte regulert 1. januar 2002 eller seinare, kan festaren krevje ny regulering i samsvar med fyrste punktum innan 1. januar 2006.

For andre festehøve enn tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inngått, om dei ikkje tvillaust har avtalt at festeavgifta skal stå uendra eller dei har avtalt regulering på anna måte.

Vert partane ikkje samde om ny festeavgift og dei ikkje har avtalt eller vert samde om annan avgjerdsmåte, høyrer avgjerda under skjønn.

Avgiftsregulering kan skje kvart tiande år, om ikkje anna er avtalt. Avtala kan likevel ikkje fastsetje at reguleringa skal skje oftare enn kvart år.

Når avgiftsregulering er avhengig av at ein av partane krev det, kan kravet berre gjelde framtidige terminer.

Når ei festeavgift etter lov eller avtale skal bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien, skal reguleringa skje i samsvar med utviklinga i (den berekna) konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå. Ved regulering sidan festeavtala vart inngått i festehøve frå før 1865, skal ein regulere festeavgifta ut frå utviklinga i konsumprisindeksen frå 1865."

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.18.06)

Presidenten: Så voteres det over innstillingen 15.

Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå støtter innstillingen subsidiært.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.18.39)Videre var innstillet:

32 til 34 skal lyde:

32. Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida - om ikkje kortare tid er avtalt - og seinare kvar gong det er gått 10 nye år, eller når festetida er ute.

Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for festaren si livstid, kan desse krevje innløysing:

• a) festarens ektemake,

• b) livsarving til festaren,

• c) fosterbarn som står i same stilling som livsarving,

• d) nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som festaren.

• Til innløysing av festetomter med hus som skjer etter paragrafen her eller med heimel i festeavtala, trengst det ikkje samtykke frå offentleg styresmakt dersom samtykke til bortfeste vart gjeve på bortfestingstida, eller ikkje trongst etter reglane på den tida.

33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld 7 fyrste ledd om festetid.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.19.06)Videre var innstillet:

34. Unntak frå festarens rett til innløysing

Retten til innløysing gjeld berre så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Ein tredjeperson med rett til bortfestareigedomen kan ikkje setje seg i mot at tomta seinare vert innløyst, dersom han eller ho må reknast å ha gjeve samtykke til bortfestinga utan atterhald mot innløysing.

Ved krav om innløysing av tomt som høyrer til ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging på same vilkår som før etter 33.

Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festetomtene utgjer ein monaleg del av den totale næringsinntekta som vert henta frå drift av landbrukseigedomen.

Unntaka i paragrafen her gjeld berre så langt innløysingsretten følgjer av 32.

Presidenten: Knut Storberget har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Knut Storberget (A) [03:19:24]: Jeg vil få lov til å anbefale Arbeiderpartiets gruppe å stemme for hele denne paragrafen og slik sikre og også ta ansvar for at loven i sin helhet blir vedtatt.

Presidenten: Her har SV varslet at de går imot tredje ledd, og Fremskrittspartiet går imot hele paragrafen. Senterpartiet støtter her innstillingen.

Det voteres først over 34 første og annet ledd. Fremskrittspartiet er altså her imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.20.27)

Presidenten: Det voteres over 34 tredje ledd.

Her er Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 21 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.20.53)

Presidenten: Det voteres over 34 fjerde ledd.

Her har Fremskrittspartiet varslet at de er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.21.18)Videre var innstillet:

36 og 37 skal lyde:

36. Framsetjing av krav om innløysing eller lenging

Krav på innløysing etter 32 eller lenging etter 33 må festaren setje fram skriftleg seinast eitt år før innløysingstida er inne. I dei høve som er nemnde i 32 andre ledd, er fristen eitt år etter at festaren døydde.

Er kravet sett fram seinare, kan Kongen gje oppreising om oversitjinga er orsakande. Når innløysingsvilkåra vert fastsett ved skjønn etter 37 andre ledd, høyrer også spørsmål om oppreising under skjønnet.

Retten til innløysing eller lenging når festetida er ute, fell ikkje bort utan når bortfestaren seinast to år før festetida er ute, har sendt skriftleg oppseiing til festaren med varsel om kva tidspunkt festetida går ut, om retten til innløysing og lenging og om fristen for å krevje det. Dette gjeld ikkje når festetida går ut for tomt festa bort for festaren si livstid.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.21.42)Videre var innstillet:

37. Innløysingsvilkår

Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 30 gonger årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Om ikkje anna er avtalt skal innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren likevel ikkje vere mindre enn 40 pst. av tomteverdet på innløysingstida, med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

Med mindre partane er samde om innløysingsvilkåra, eller har avtalt vilkåra fastsette på annan måte, høyrer krav om innløysing under skjønn, som fastset innløysingssummen og innløysingsvilkåra elles. Krav om skjønn må vere sett fram seinast seks månader før innløysingstida er inne. Andre punktum gjeld ikkje når festetida går ut for tomt festa bort for festaren si livstid.

Kongen kan gje forskrift om kva som skal fylgje med ved innløysing og på kva måte innløysingsrett kan gjerast gjeldande

• a) i område der det er festa bort tomter til fritidshus etter ein samla plan, og

• b) ved punktfeste ( 16 fyrste ledd tredje punktum).

Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag, begge til første ledd.

Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Og det er beriktiget forslag nr. 7, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Dette forslaget erstatter første ledd i innstillingen.

Det voteres først over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

" 37 første ledd skal lyde:

Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 25 gonger årleg festeavgift etter regulering i samsvar med endringa i pengeverdien på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt."

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.22.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som erstatter innstillingens første ledd.

Forslaget lyder:

"I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer: 37 første ledd skal lyde: Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 30 gonger årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Om ikkje anna er avtalt, kan kvar av partane likevel krevje at innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, skal vere 40 prosent av tomteverdet på innløysingstida, med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta."

Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet nå støtter innstillingen - og dermed også forslaget til beriktiget 37 første ledd - subsidiært, mens Sosialistisk Venstreparti går mot første ledd. Det voteres derfor først over første ledd. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imot.

Votering:Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti til 37 første ledd bifaltes med 47 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.23.11)

Presidenten: 37 annet og tredje ledd tas opp til votering. Fremskrittspartiet og Senterpartiet går imot.

Votering:Komiteens innstilling til 37 annet og tredje ledd bifaltes med 56 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.23.34)Videre var innstillet:

Nåværende 37 blir 38.

40 første ledd annet punktum skal lyde:

Bortfestaren kan likevel ikkje påleggjast slik overtaking dersom festaren kan krevje tomta innløyst, eller dersom bortfestaren tilbyr festaren å løyse inn tomta mot vederlag fastsett etter føresegnene i 37.

42 fjerde ledd skal lyde:

Ved feste av tomt til bustadhus eller fritidshus kan festaren gjere krav om innløysing og lenging gjeldande også mot grunneigaren etter reglane i kapittel VI.

Nåværende 42 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

43 skal lyde:

43. Skjønn

Skjønn etter kapittel VII vert haldne som rettslege skjønn. I lensmannsdistrikt kan skjønnet styrast av lensmannen, dersom partane er samde om det.

Ved skjønn etter 15 og 37 skal skjønnet i lensmannsdistrikt styrast av lensmannen. Antall skjønnsmenn skal alltid vere to, både ved lensmannsskjønn, rettsleg skjønn og overskjønn. For spørsmålet om dekning av sakskostnader i slike saker gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker 43.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.24.00)Videre var innstillet:

II

I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) blir det gjort følgende endring:

13 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Føresegna i første stykket er ikkje til hinder for at tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus vert innløyst etter lov om tomtefeste kapittel VI.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.24.25)Videre var innstillet:

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Senterpartiet er imot.

Votering:Komiteens innstiling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.24.51)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil gå imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 50 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.25.16)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.