Møtelederen: På vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen vil jeg få ønske velkommen til denne kontrollhøringen. Bakgrunnen for saken er at komiteen har til behandling sak om håndteringen av omorganiseringen i SSB, som kjent.

Komiteen holdt en åpen kontrollhøring den 10. januar 2018. Etter høringen har det vært ytterligere korrespondanse mellom komiteen og finansministeren.

Komiteen sendte 16. januar 2018 brev til finansministeren med oppfølgingsspørsmål på bakgrunn av finansministerens svar i kontrollhøringen. Komiteen ba bl.a. om å få oversendt dokumentasjon for finansministerens påstand om at Finansdepartementet hadde bedt tidligere direktør i SSB, Christine Meyer, om å vente med omorganiseringen til etter at Statistikklovutvalget har lagt fram sin innstilling. Komiteen gjentok også sin anmodning om å få oversendt referater og notater fra møter 26. januar, 24. april, 19. september, 30. oktober og 8. november 2017.

Finansministeren besvarte spørsmålene i brev 23. januar 2018. Komiteens anmodning om å få oversendt referater og notater ble ikke imøtekommet.

Den 31. januar 2018 sendte komiteen nytt brev til finansministeren, der komiteen viser til Sivilombudsmannens brev av 17. januar 2018 til VG vedrørende klage på avslag på innsyn i referater fra møter mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Sivilombudsmannen bemerker at når departementet har vurdert at referatene er organinterne dokumenter etter offentlighetsloven § 14, ligger det i dette en forutsetning om at det er saksdokumenter etter offentlighetsloven. Det framgår av komiteens brev til finansministeren at komiteen på denne bakgrunn forventet å få oversendt de referater som var behandlet i denne saken, fra møter 13. januar, 26. januar og 19. september 2017, om nødvendig unntatt offentlighet, samt korrespondansen med Sivilombudsmannen i innsynssaken.

Den 8. februar 2018 oversendte finansministeren de etterspurte dokumentene og korrespondansen med Sivilombudsmannen. Referatene/notatene er unntatt offentlig innsyn, jf. offentlighetsloven § 14 første ledd.

Komiteen besluttet på møte 13. februar 2018 å avholde en ny kontrollhøring som ledd i behandlingen av saken. Formålet med høringen er å få belyst forhold vedrørende de oversendte dokumentene.

Komiteen har formulert følgende problemstillinger som skal legges til grunn for høringen:

• Hva er bakgrunnen for at det ble gjort påtegninger på dokumenter som ble oversendt Sivilombudsmannen 10. januar 2018?

• Hva er bakgrunnen for at departementet på eget initiativ valgte å sende Sivilombudsmannen de opprinnelige dokumentene 16. januar 2018?

Komiteen har invitert finansminister Siv Jensen til høringen og anmodet finansministeren om at ekspedisjonssjef i økonomiavdelingen, Amund Holmsen, møter sammen med finansministeren. Det vises i den forbindelse til § 5(1) i Reglement for åpne kontrollhøringer om høring av embets- og tjenestemenn.

De prosedyrene som er fastsatt i Reglement for åpne kontrollhøringer, vil bli fulgt. Komiteen har besluttet at høringen skal bestå av to deler, først en åpen del og deretter en lukket del. Den første delen av høringen vil være åpen for publikum og presse. Den andre delen vil være lukket.

Det vil bli tatt stenografisk referat fra høringen, og referatet fra den åpne delen av høringen vil følge som vedlegg til komiteens innstilling til Stortinget.

Finansministeren får først holde en innledning. Etter det får først saksordføreren, som i denne saken er meg, anledning til å spørre ut de inviterte og deretter representanter for de ulike partiene. Saksordføreren har 10 minutter og de øvrige utspørrerne 5 minutter i den åpne delen av høringen, som en disponerer fritt. Deretter åpnes det for en runde med oppklaringsspørsmål, og finansministeren kan avslutningsvis gi en kort oppsummering hvis hun ønsker det. I den lukkede delen av høringen legges det opp til en åpen spørsmålsrunde på inntil 25 minutter.

For at komitémedlemmene skal få stilt de spørsmålene som er nødvendige, vil jeg be om at svarene blir så korte og konsise som mulig. Jeg gjør oppmerksom på at lampen som kjent vil lyse rødt når det gjenstår 30 sekunder av taletiden.

Til slutt får komiteen anledning til å stille oppfølgingsspørsmål, og de inviterte får anledning til å oppsummere.

Det er viktig at deltakerne unngår å omtale forhold som er unntatt offentlig innsyn i den åpne delen av høringen. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å referere til opplysninger som er unntatt offentlig innsyn, kan det gjøres i den lukkede delen av høringen.

Det er komiteens håp at høringen vil gi nødvendige opplysninger i saken, som bakgrunn for de konklusjoner komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortinget.

Møtelederen: Da setter vi i gang med den åpne delen av høringen. Jeg vil gjerne ønske finansminister Siv Jensen velkommen. Komiteen har anmodet om at ekspedisjonssjef Amund Holmsen er til stede – velkommen til deg. Velkommen også til finansråd Hans Henrik Scheel, som er med som bisitter.

Så skal jeg ta noen formaliteter: Etter finansministerens innledning får saksordføreren 10 minutter og de øvrige partiene 5 minutter hver, i tråd med de prosedyrene som en er kjent med.

For at vi ikke skal få problemer med lyden, er det viktig at alle husker å slå på mikrofonen når de skal snakke – det gjelder også oss på denne siden av bordet.

Med det gir jeg ordet til finansministeren. Du har inntil 10 minutter til innledning, vær så god.

Statsråd Siv Jensen: Jeg har tidligere redegjort for hendelsene som ledet frem til at Christine Meyer trakk seg som direktør for SSB i november i fjor. I denne høringen er spørsmålene ikke knyttet til hendelsene i fjor, men til en korrespondanse vi hadde med Sivilombudsmannen i januar i år. Det dreier seg om tre interne notater fra Finansdepartementet, som er unntatt offentlighet, men som komiteen har fått oversendt.

La meg først få minne komiteen om at de tre interne notatene ikke er en del av den formelle styringsdialogen med Statistisk sentralbyrå. Vi snakker altså ikke om sentrale dokumenter i saken. De sentrale styringsdokumentene har komiteen fått tidligere. Det er departementets tildelingsbrev til SSB, og referatene fra møtene om årsrapporten 27. mars og halvårsrapporten 8. september i fjor.

Departementets styringssignaler gis i disse dokumentene, og det utarbeides omforente referater. Jeg vil understreke at styringen av SSB skjer skriftlig. Som komiteen er godt kjent med, sa vi skriftlig fra i mars i fjor om at virksomheten ikke måtte foreta større endringer som foregriper Statistikklovutvalget, og vi ba SSB sikre kvaliteten på leveransene til departementet, til Stortinget og til andre.

Det har vært stilt spørsmål om hvorvidt vi burde gi innsyn i de interne notatene. Her har Sivilombudsmannen gitt oss medhold i at vi har adgang til å kunne unnta notatene fra offentlighet. Han skriver 26. februar i år, og jeg siterer.

«Om det skal gis innsyn i disse dokumentene etter en meroffentlighetsvurdering, er opp til Finansdepartementet selv.»

Hvorfor har vi så valgt å unnta disse tre notatene fra offentligheten? Det har vi gjort først og fremst fordi de er interne notater. De er skrevet av saksbehandlere i økonomiavdelingen til bruk i videre arbeid. De var aldri skrevet for å sendes ut av departementet, og de har derfor en annen form og en annen status enn formelle referater. De inneholder enkelte feil, mangler og unøyaktigheter, som vi har redegjort for til Sivilombudsmannen. De har rett og slett preg av å være interne nedtegnelser, og derfor har vi ikke ønsket å gi dem ut.

Det er helt vanlig å skrive ned slike nedtegnelser fra møter med etatene våre, enten i notatbøker eller på pc. Slik gjøres i møter med andre etater. Slik gjøres det i andre departementer, og slik har det også vært gjort under tidligere regjeringer. Dette har fungert fint og bør fungere fint også framover. Uansett hvilken mal som har vært brukt, har disse dokumentene samme status. De er til bruk intern bruk i videre saksbehandling i departementet.

I sin omtale av de interne notatene kan det virke som om noen mener at de er eller burde være en del av den offisielle styringsdialogen, men det er de altså ikke. Så spør komiteen om hvorfor Sivilombudsmannen fikk oversendt notatene i to runder, først med forklarende håndpåtegninger med blå kulepenn i margen, og så uten. I et eget vedlegg i brevet til Sivilombudsmannen redegjorde vi for mangler og feil i notatene, hvor vi også viste til de håndskrevne merknadene som var påført i margen. I notatene fra det ene møtet er f.eks. ikke innledningen fra møteleder tatt med. Et annet eksempel, en åpenbar feil i ett av notatene, er at det ikke er samsvar mellom oversikten mellom hvem som var til stede, og hvem som er gjengitt å ha uttalt seg.

De håndskrevne merknadene var ment å hjelpe leserne til å se hvor de omtalte unøyaktighetene var i notatet, og vise hva som var unøyaktig og feil. Det var ment som en leserveiledning. Det er heller ikke så ofte vi legger inn håndskrevne merknader med farget penn lenger, men det gjorde vi her for at det skulle være helt tydelig at påskriften ikke var en del av notatet. Det er også en nær sammenheng mellom de håndskrevne merknadene og vedlegget som omtaler merknadene. Hadde forklaringen i margen vært der fra starten, ville forklaringene i vedlegget vært overflødige. Da ville vi kunne ha vist til notatet med påtegninger.

Så oppdaget våkne medarbeidere i departementet at de håndskrevne margkommentarene ikke var datert, og det burde de vært. Straks vi ble klar over dette, sendte vi et nytt brev til Sivilombudsmannen hvor vi presiserte når påtegningene var gjort. For å være trygg på å unngå misforståelser sendte vi også notatene i en ren versjon uten påtegninger. Det likner i og for seg litt på det å sende rettebrev til Stortinget. Det hender jo at medarbeidere i departementet oppdager feil i budsjettdokumentene etter at de er sendt til Stortinget, og da sender vi på eget initiativ et rettebrev. Det er god praksis.

Sivilombudsmannen har sett notatene med og uten de håndskrevne påføringene og har ikke hatt merknader til dette. Han har derimot gitt oss støtte til at vi har adgang til å unnta dokumentene offentlighet.

La meg så løfte blikket og gå inn på de større spørsmålene i denne saken. Komiteen har hatt saken til grundig behandling med mange runder med spørsmål og svar og nå to høringer. Jeg har ikke registrert noen stor uenighet ved om det var riktig å stoppe omorganiseringen av forskningsvirksomheten. Jeg har heller ikke registrert at det lenger ser ut til å være spørsmål om hvorvidt min stopp-ordre var i konflikt med den faglige uavhengigheten til SSB. Påstandene om at den egentlige grunnen til at Christine Meyer ikke lenger hadde min tillit, var hennes syn på innvandringsstatistikk, mistet også troverdighet i den forrige høringen.

Essensen i saken er at Finansdepartementets styringssignaler ikke ble fulgt opp. Styringssignalene ble gitt i tildelingsbrevet i møte om årsrapporten i mars i fjor og i møte om halvårsrapporten i september. Jeg legger til grunn og har erfaring med at mine etatsledere følger departementets styringssignaler. Men når det i dette tilfellet ikke ble fulgt opp, måtte det få konsekvenser. Det førte til at Meyer ikke lenger hadde min tillit, og hun valgte å gå av.

Så kan man i ettertid stille spørsmål ved om jeg kunne handlet annerledes. Kunne jeg f.eks. ha instruert SSB tidligere? Vi reagerte jo skarpt i årsrapportmøtet i mars etter Bye-utvalgets forslag, men fikk inntrykk av at Meyer justerte kursen. Vi sa stopp til å flytte ut og legge ned modeller i mai i fjor, og vi uttrykte ny bekymring i september. Men så sent som i september var det ikke mulig å se at internasjonal toppublisering i realiteten ville bli det eneste kriteriet for utvelgelse av forskere med tilbakevirkende kraft. Selv i september var det ikke mulig å se at hvis en scoret 0 på publiseringer, hjalp det ikke hva en ellers hadde bidratt med for å levere på SSBs viktige samfunnsoppdrag.

Hadde jeg grepet inn og instruert SSB tidligere, ville det satt byrået i en vanskelig stilling, fordi det ville gitt inntrykk av at jeg tok over styringen av SSB. Jeg har hele tiden ment at terskelen for å instruere SSB måtte være høy. Hadde jeg instruert tidligere, føler jeg meg trygg på at kritiske spørsmål om SSBs uavhengighet ville kommet med stor styrke.

Alternativt kunne jeg ventet lenger med å gripe inn. Jeg tror det ville ført til en mer krevende situasjon som ville svekket SSBs evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag. I tillegg ville det innebære en aksept for at styringssignalene våre ikke ble fulgt. Så jeg fattet en beslutning, og den står jeg for – også i etterpåklokskapens lys.

Har vi likevel lært noe av denne saken? Til dagens tema: Ja, håndmerknadene i margen på de tre notatene burde vært datert for å forsikre oss om at det ikke kunne misforstås at de var påført som forklaringer i ettertid.

Til det større spørsmålet: Styringsstrukturen og rollefordelingen mellom administrerende direktør og styreleder og departementet er ikke tydelig beskrevet i statistikkloven av 1989. Å avklare dette og spesielt klargjøre styrets rolle var ett av formålene med å nedsette Statistikklovutvalget. Vi kommer til å legge opp til en bred debatt om disse spørsmålene i forbindelse med at lovutvalget om kort tid legger frem sin innstilling. Det ser jeg frem til. Men inntil videre har vi den gamle loven, og som jeg tidligere har varslet komiteen om, vil vi heretter legge opp til at også styreleder deltar på de formelle styringsmøtene med departementet. Vi ser også at det kan være en fordel med en litt hyppigere formell styringsdialog, og vil fra i år gå over til tre møter i året i den planlagte ordinære styringsdialogen.

Møtelederen: Takk for det. Siden jeg er den første som skal stille spørsmål, overlater jeg ordet til nestlederen, Svein Harberg – vær så god.

Møtelederen: Takk. Da gir vi saksordføreren anledning til en ti minutters innledning.

Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Jeg vil for det første få lov til å kommentere at når det gjelder å konkludere den prosessen som kontroll- og konstitusjonskomiteen har hatt, tror jeg finansministeren skal overlate til kontroll- og konstitusjonskomiteen å konkludere. Når det gjelder de tidligere spørsmål som har vært stilt, og for så vidt svar vi har fått etter forrige høring, anser vi langt på vei spørsmålet om det ble sagt klart ifra om at det skulle stoppes, som avklart i forrige runde i finansministerens svar, der det ble bekreftet at det skjedde først 30. oktober. Det er ikke det dagens høring handler om – selv om de som vil, òg kan stille oppfølgingsspørsmål til det, selvfølgelig.

Men jeg vil gå direkte på og forventer å få korte og klare svar. Hvem var det som gjorde endringene på de arkiverte saksdokumentene, før de ble oversendt til Sivilombudsmannen den 10. januar – som statsråden har beskrevet som «blå», selv om det er et hemmelig dokument? Hvem sin håndskrift er det?

Statsråd Siv Jensen: Det er håndskriften til ekspedisjonssjef Amund Holmsen.

Dag Terje Andersen (A): Da blir neste spørsmål: Var finansministeren kjent med at dokumentene ble manipulert før de ble oversendt til Sivilombudsmannen?

Statsråd Siv Jensen: For det første er ikke dokumentene manipulert. Som jeg redegjorde for i min innledning, er dette påført i ettertid. De er datert og er ment å være oppklarende i forhold til interne notater som vi ikke anser for å være ferdige, som inneholder noen ufullstendigheter og mangler. Vi har vært helt tydelige på, også i korrespondansen med Sivilombudsmannen, at dette er påført i ettertid og datert. De burde vært datert med en gang, som jeg også sa i min innledning, men dette er ikke manipulerte dokumenter.

Dag Terje Andersen (A): Men det er altså sånn at det er dokumenter som har ligget i arkivet i Finansdepartementet – de første nesten ett år, de siste dokumentene fra september. De har ligget der som notater fra møtet og som Sivilombudsmannen klart definerer som saksdokumenter. Det er altså først når de skal oversendes til Sivilombudsmannen, som skal vurdere dokumentenes art på anmodning fra VG, at dokumentene blir endret. Det er veldig dramatisk, fordi Sivilombudsmannen er faktisk demokratiets vokter og skal ha anledning til å se på hvorvidt arkivering, dokumentasjon og ikke minst nekting av innsyn har hjemmel i lov. Det er bakgrunnen for at jeg bruker det ordet, i forhold til at det faktisk har ligget arkiverte dokumenter i Finansdepartementet som blir endret når de skal oversendes til Sivilombudsmannen. Da er spørsmålet mitt: Var finansministeren kjent med at de endringene ble gjort?

Statsråd Siv Jensen: La meg først si, leder, at alt som skjer i Finansdepartementet, er mitt ansvar.

La meg også først si at dette er interne dokumenter. I den første oversendelsen vi hadde til Sivilombudsmannen, ba han om å få saksdokumentene, og saksdokumentene i ordets rette forstand fikk han oversendt. Så ba han om å få også disse dokumentene, eller interne notatene, oversendt, og de fikk han. De er jo ikke å anse for å være dokumenter som en del av den formelle styringsdialogen med SSB, og det er heller ikke dokumenter, notater, som har vært oversendt til Riksrevisjonen, rett og slett fordi de ikke er en del av den formelle styringsdialogen.

Da vi skulle oversende de interne notatene til Sivilombudsmannen – med de feil, unøyaktigheter som ligger der – fant vi det riktig å påføre notater for hånd for å oppklare eventuelle misforståelser i notatene. Å kalle det manipulasjon, leder, er jeg uenig i. Jeg mener at det var gjort for å gi en leserveiledning. Det har vært kjent hele veien at de er påført i ettertid. De burde vært datert med en gang. Det var en feil som våkne medarbeidere hos oss oppdaget, vi daterte så og ettersendte, og vi har sendt både rene versjoner og håndpåtegnede versjoner til Sivilombudsmannen, som ikke har hatt merknader til dette.

Dag Terje Andersen (A): Det er altså sånn at Sivilombudsmannen ba om å få – og måtte purre for å få – disse dokumentene. Det har Sivilombudsmannen krav på å få – ethvert dokument han ber om, har han krav på å få – for å vurdere sitt syn. Ikke det at han offentliggjør det, men han har krav på å få se dem og vurdere dem. Det ble først nektet. Så gjentar han kravet og pålegger å få dokumentene, i usladdet versjon. Så gjøres det altså endringer i departementet, før de dokumentene han ber om, blir oversendt. Men jeg må gjenta spørsmålet: Var finansministeren kjent med at de endringene ble gjort i dokumentene før de ble oversendt? Det var det jeg spurte om.

Statsråd Siv Jensen: Ja, og som jeg sa: Alt som skjer i departementet, er mitt ansvar, leder. Men det er ikke sånn at vi har nektet å oversende dokumenter til Sivilombudsmannen. I første runde ba Sivilombudsmannen om å få oversendt saksdokumentene. De ble oversendt. Så ba Sivilombudsmannen om å få oversendt også de interne notatene. De ble også oversendt. Så spør komitélederen igjen, eller sier det på en sånn måte at det høres ut som vi har gjort et forsøk på å manipulere eller endre notatene. Det har vi altså ikke gjort. Notatene er sendt Sivilombudsmannen både i ren versjon og med våre påtegninger, nettopp for å illustrere hvor feilene, svakhetene, unøyaktighetene ligger i våre interne notater, leder.

Dag Terje Andersen (A): Men vi får holde oss til de konkrete spørsmålene her. Og faktum er – jeg går ut fra at finansministeren ikke vil bestride at notater med påtegning i noen tilfeller gir en helt annen, ja til dels stikk motsatt, mening enn det som sto i originaldokumentet, f.eks. i dokumentet fra 19. september, som jeg ikke skal referere fra. Nå sier statsråden at det bare er påtegning av forklaringer. I noen tilfeller er det altså stikk motsatt mening. Jeg har ikke fått svar på spørsmålet: Var finansministeren selv kjent med at det ble gjort den type endringer før Sivilombudsmannen skulle få de dokumentene han hadde forlangt å få usladdet?

Statsråd Siv Jensen: Leder, jeg mener at jeg har svart på dette nå flere ganger. For det første har vi oversendt dokumentene både med…

Dag Terje Andersen (A): Spørsmålet var: Var finansministeren kjent med at det ble gjort endringer i dokumentet fra departementet som skulle oversendes til Sivilombudsmannen?

Statsråd Siv Jensen: Men, leder, det har jeg også svart på, og jeg svarer på det gjennom å si at alt som skjer i departementet, er mitt ansvar.

Dag Terje Andersen (A): Da oppfatter jeg det sånn at statsråden stiller seg bak det som ble gjort.

Statsråd Siv Jensen: Selvfølgelig gjør statsråden det.

Dag Terje Andersen (A): Ja, da har vi fått en form for svar på det. Da vil jeg stille spørsmålet: Hvem var det som tok initiativ til at de originale dokumentene måtte oversendes, og som reagerte på den oversendelsen som hadde skjedd 10. januar?

Statsråd Siv Jensen: Som jeg sa i min innledning, leder, var det slik at våkne medarbeidere i departementet så at vi ikke hadde datert de påtegnelsene som vi gjorde i oversendelsen til Sivilombudsmannen. Da vi ble gjort oppmerksom på det, gjorde vi selvfølgelig den endringen med en gang og ettersendte notater, vedlegg, til Sivilombudsmannen noen få dager etterpå. For å være helt presise har vi da sendt både helt rene dokumenter uten noen påtegninger og de påtegnede dokumentene, sånn at Sivilombudsmannen kunne se begge versjonene. Det er igjen for å understreke at vi ikke har gjort noe forsøk på å gjøre endringer i disse dokumentene. Det er påtegnelser som leserveiledning – verken mer eller mindre, leder.

Dag Terje Andersen (A): Kan det være f.eks. at arkivet i Finansdepartementet har reagert på at dokumenter som er arkivert, faktisk blir endret før de blir sendt ut av huset som arkiverte dokumenter?

Statsråd Siv Jensen: Som jeg sa, leder, var det våkne medarbeidere hos oss som så at disse påtegnelsene ikke var datert, og da vi ble gjort oppmerksom på det, sørget vi selvfølgelig for å ettersende den informasjonen til Sivilombudsmannen for å fjerne eventuelle misforståelser i forhold til det.

Dag Terje Andersen (A): Det betyr altså at det var våkne medarbeidere i departementet som reagerte på det som ble gjort den 10. januar, og der påtegningen var av Holmsen og undertegningen av oversendelsesbrevet var av Holmsen?

Statsråd Siv Jensen: Nei, som jeg sier, var det våkne medarbeidere i departementet som gjorde oss oppmerksom på at de håndpåtegningene ikke var datert. Vi daterte det og gjorde Sivilombudsmannen oppmerksom på dette, for å fjerne enhver mulig tvil og misforståelse. Og som jeg sa: Sivilombudsmannen har ikke hatt merknader til dette.

Møtelederen: Da gir jeg møteledelsen tilbake til komitéleder.

Møtelederen: Jeg gir umiddelbart ordet til Svein Harberg, som vel skal stille oppfølgingsspørsmål.

Svein Harberg (H): Takk, leder. Jeg synes finansministeren har redegjort greit for forskjellen på dokumenter, altså saksdokumenter og øvrige notater. For disse notatene – som denne høringen dreier seg om, deres status og relevans – har ikke vi oppfølgingsspørsmål.

Møtelederen: Da er neste Mazyar Keshvari.

Mazyar Keshvari (FrP): Takk, leder. Det er jo ganske åpenbart, og statsråden har gjentatt både hva slags dokumenter vi snakker om, hvilke notater vi snakker om, og hvorfor det er gjort håndskrevne notater i margen, så vi har heller ikke noen flere oppfølgingsspørsmål.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Nils T. Bjørke – vær så god.

Nils T. Bjørke (Sp): Takk, leiar. Finansministeren er tydeleg på at styringsdialogen er den skriftlege delen av dei offisielle møta, og ikkje dette. Samtidig kom det fram på høyringa som me hadde førre gong, at det hadde vore kraftige meldingar til SSB-direktøren på at endringsforslaga hennar måtte fjernast. Då får ikkje eg det heilt til å stemma når ein i den eine høyringa seier at det er berre dei offisielle møta som er styringsdialog, og så fekk me klar melding – eg trur det var Holmsen som uttalte det på førre møte – at det hadde vore tydelege og klare meldingar på dei møta om at det ikkje skjedde. I tillegg vert det skrive notat som dei som deltek på møtet, ikkje har moglegheit til å ettergå i ettertid, som vert brukte i den vidare sakshandsaminga.

Synest ministeren at det er ein god måte å handtera medarbeidarane sine på?

Statsråd Siv Jensen: Leder, jeg mener at den styringsformen vi har på våre etater i Norge, er god. Den er både skriftlig og muntlig. Dette brukte vi også litt tid på i den forrige høringen, men jeg vil gjerne gjenta det, fordi i dialog med etatslederne kommer det veldig tydelig frem at man ikke ønsker seg en endret praksis. Man får de formelle styringssignalene gjennom tildelingsbrevet og de møtene som skriftliggjøres og oversendes Riksrevisjonen til kontroll og etterprøvelse. Så skjer det en dialog mellom eierdepartement og etatene også løpende gjennom dette.

Det jeg sa i forrige høring, og som jeg gjerne gjentar nå, er at de styringssignalene vi sendte gjennom tildelingsbrevet og i de formelle møtene, ble gjentatt av oss også i øvrige møter og i den øvrige dialogen vi hadde med SSB. Det samme budskapet var der hele veien. Vi advarte mot for store endringer i forskningsvirksomheten. Jeg har lyst til å legge til at vi også hele veien har sagt og ønsket velkommen en omorganisering og modernisering av Statistisk sentralbyrå. Det har vært helt nødvendig, og det pågår jo prosesser i byrået av den typen nå.

Når det gjaldt forskningsvirksomheten, mente vi at ambisjonene til daværende direktør var for store, at det ville medføre for store endringer, at det ville være i konflikt med samfunnsoppdraget, at det ville forskuttere Statistikklovutvalget, og derfor advarte vi mot å gjøre store endringer.

Jeg mener – tilbake til spørsmålet – at den måten vi styrer etatene våre på, er bra, har fungert bra og kommer til å fungere bra. Denne saken er i så fall unntaket, og det skyldes jo også, som jeg sa i min innledning, at eiers styringssignaler ikke ble fulgt. Jeg må forvente at etatsledere følger styringssignalene de får fra eieren sin. Hvis de ikke gjør det, må det altså få konsekvenser, og det har det fått i denne saken.

Nils T. Bjørke (Sp): Utfordringa for meg er at når eg har gått igjennom dokumenta, òg desse som eg ikkje skal referera frå, føler eg at det er to heilt forskjellige verder når det gjeld kor tydelege desse stoppsignala har vore. Det er, som du seier, gjeve beskjed om at ho gjekk for fort fram. Ifølgje direktøren vart det teke til følgje, men samtidig har ein fått melding om å gå vidare. Det er difor eg slit med å sjå at dei offentlege dokumenta og desse notata gjev det same bildet når ein ikkje tek med lesarrettleiinga som ligg i dokumentet.

Statsråd Siv Jensen: Jeg er ikke enig i det. Men i den lukkede høringen etterpå vil jeg mer enn gjerne sitere fra disse tre interne notatene, som jeg mener bare underbygger det vi har sagt hele veien – også i den offisielle styringsdialogen med etaten. Det kommer jeg gjerne tilbake til. Men jeg mener ikke at dette er to forskjellige verdener. Jeg mener snarere tvert imot at også de interne notatene viser det som har vært styringssignalene fra departementet til SSB, nemlig at man ikke må foregripe Statistikklovutvalget, at man ikke må gå for fort frem, at man må sikre samfunnsoppdraget – det har vært veldig klare og tydelige advarsler fra Finansdepartementet til SSB hele veien.

Møtelederen: Takk! Vi går videre til Torgeir Knag Fylkesnes, som har 5 minutter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): I eit av svarbreva til komiteen seier finansministeren at ein ikkje utarbeider referat frå anna enn sentrale møte. I den samanhengen er det årsrapportar og halvårsrapportar. Elles blir det ikkje utarbeidd referat – det er å rekna som interne nedteikningar. Er det riktig forstått?

Statsråd Siv Jensen: Nei, ikke helt. Det er en del vi definerer som omforente referater. Det handler om at man skal ha en felles forståelse av hva som har skjedd i møtet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Så det eksisterer referat frå andre typar møte som ikkje er sentrale møte?

Statsråd Siv Jensen: Det eksisterer, som komiteen nå har fått oversendt, unntatt offentlighet, også interne notater, som er til internt bruk, til videre behandling av saker og spørsmål i Finansdepartementet, men som aldri er ment å sendes ut av Finansdepartementet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Greitt. Så du kan herved seie at det ikkje eksisterer referat i arkivet frå andre møte knytte til kommunikasjonen mellom SSB og Finansdepartementet, altså referatført?

Statsråd Siv Jensen: Som jeg sier, er det et skille mellom det som defineres som omforente referater og interne notater. Og hvis jeg kan få lov til å legge til: De interne notatene, som jeg også sa i min innledning, har litt ulik form. De kommer på litt ulike maler. Noen er skrevet ned i interne bøker, andre er skrevet på pc. De kommer i litt ulik form, men de er fortsatt å anse som interne notater.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg forstår. Du kan kome tilbake til resten i avsluttinga di.

Da er det slått fast at det som blir kalla referat, er omforente referat. Resten er personlege nedteikningar og notat. Det eksisterer referat frå andre møte i forbindelse med f.eks. moderniseringsprogrammet, som ikkje er å rekne som sentrale møte. Stemmer det da, som finansministeren påstår i sitt svarbrev, at det berre er i forbindelse med årsrapport, halvårsrapport og tildelingsbrev at det blir ført referat i den forstand?

Statsråd Siv Jensen: De tre momentene som representanten nettopp henviser til, er det som defineres som de sentrale styringsdokumentene…

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Av Finansdepartementet.

Statsråd Siv Jensen: Ja, men som også er det som oversendes Riksrevisjonen til etterprøvelse.

Og som jeg har sagt gjennom innledningen og tidligere spørsmål, foreligger det selvfølgelig også interne notater til intern bruk i Finansdepartementet, for i tillegg til den formelle styringsdialogen med etatene foregår det en masse uformell kontakt som etatene selv ønsker å ha med eierdepartementet sitt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ok. Neste spørsmål er det kanskje unødvendig å stille. Men har du tillit til Amund Holmsen?

Statsråd Siv Jensen: Ja, det har jeg.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg spør fordi du har påstått, heilt sidan januar, at omorganiseringa bør stoppast til etter statistikklovarbeidet. Men så har Holmsen, på vegner av Finansdepartementet skrive følgjande i sitt innspel til prinsippnotat til styret i SSB den 4. mars:

«Det er derfor min vurdering at det har vært nødvendig å sette i gang en prosess nå. (…) Dette er ikke minst viktig for å få en best mulig forskningsavdeling i tråd med målet fra tildelingsbrevet om forskning på et høyt internasjonalt nivå. En slik prosess er ikke i konflikt med lovutvalget, som blant annet skal se på om forskning skal være lovpålagt for SSB.»

Er ikkje den einaste logiske konsekvensen da at du anten har gitt gale opplysningar til Stortinget – at du heilt sidan januar har advart, for dette skjedde i mars – eller så har du ikkje tillit til Holmsen?

Statsråd Siv Jensen: Her tror jeg det er veldig viktig at jeg er tydelig i presiseringen. Jeg har ikke forsøkt å stoppe omorganiseringer i SSB. Jeg har advart mot at de skal være for omfattende. Stoppordren kom i oktober. Den kom i oktober fordi vi da var på et slikt «point of no return», hvor daværende SSB-direktør ikke hadde lyttet til styringssignalene fra departementet gjennom hele året og likevel valgte å implementere endringer som vi mente var for omfattende. Da kom stoppordren.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det var i oktober.

Statsråd Siv Jensen: Det er helt riktig.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er eit veldig interessant tidspunkt, for det var da saka eksploderte i media. Ifølgje Minerva var dette tema på Framstegspartiets stortingsgruppemøte. Var Holmøy og innvandring tema på Framstegspartiets gruppemøte den 25. oktober? Svar ja eller nei på det.

Statsråd Siv Jensen: Dette svarte jeg på i den forrige høringen. Jeg anser ikke innvandringsspørsmålet for å være relevant for denne saken i det hele tatt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Men var det tema på gruppemøtet den 25. oktober?

Statsråd Siv Jensen: Fremskrittspartiets gruppemøte kan helt sikkert ha diskutert mange ulike spørsmål ved dette, men jeg som finansminister og øverste ansvarlig for Statistisk sentralbyrå har hele veien vært opptatt av at Statistisk sentralbyrå skal ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Møtelederen: Da er tiden ute, og vi går videre til neste utspørrer – Hans Fredrik Grøvan.

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Til måten å håndtere den typen referater eller oppsummeringer som oppfattes som interne saksdokumenter, og som ikke er omforent, som offentlige referater er i forhold til en offisiell styringsdialog: Er det vanlig at den typen referater blir endret og arkivert på nytt etter at de er journalført og arkivert?

Statsråd Siv Jensen: Jeg vil igjen presisere at dette ikke er dokumenter eller notater som journalføres.

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Så dette er ikke notater som er journalført?

Statsråd Siv Jensen: Som jeg har sagt noen ganger: Det er forskjell på de omforente saksdokumentene som oversendes Riksrevisjonen, og interne notater, som har en helt annen karakter. De er først og fremst til internt bruk, og det har komiteen også fått anledning til å se – nettopp at de i sin form er ufullstendige. De er kun ment til intern bruk. De er ikke ment å sendes ut av Finansdepartementet. Det har bl.a. å gjøre med at de dokumentene vi skal sende ut, skal ha høy standard og være pinlig korrekte – og det legger vi vår ære i å gjøre.

Hans Fredrik Grøvan (KrF): De påtegningene som ble gjort, håndskrevne, kan oppfattes som om en her også har endret på noe av innholdet i forhold til det opprinnelige. Mener statsråden det er riktig oppfattet at en har prøvd å korrigere noe på innholdet i forhold til det opprinnelige?

Statsråd Siv Jensen: Nei, dokumentene ble ikke endret. Dokumentene i sin opprinnelige form er akkurat slik de er, men det er påført tilleggsinformasjon med hånd. Begge versjonene er oversendt Sivilombudsmannen, både med og uten påtegnelser, for å vise at dette er påført i ettertid, datert i ettertid, for å gi leserveiledning til interne notater, som på ingen måte må anses å være fullstendige. De inneholder altså noen feil, mangler og unøyaktigheter, som vi har forsøkt å gi leserveiledning til gjennom det vi har påført i ettertid. Men det er ikke endrede dokumenter.

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Nei, ikke endring i dokumentene, men det som er påført, kan oppfattes på en litt annen måte enn det som var opprinnelig. Er statsråden enig i det?

Statsråd Siv Jensen: Det er informasjon som er ment å gi leserveiledning til ufullstendige notater, ja. Og det er nettopp derfor vi har oversendt begge versjonene til Sivilombudsmannen, slik at han kunne se dem både med og uten disse påtegningene. Og han har altså ikke hatt merknader til det.

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Hvis jeg får lov til å stille et spørsmål til Holmsen …

Statsråd Siv Jensen: Du må stille spørsmål til meg.

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Det var Holmsen som gjorde disse endringene, fikk vi beskjed om i sted. Jeg vil gjerne høre Holmsens beskrivelse av foranledningen til at dette ble gjort akkurat på det tidspunktet som det ble gjort på.

Amund Holmsen: Det mener jeg statsråden allerede har svart på, og da vil jeg vise til det statsråden sa i sin innledning.

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Da har jeg ikke flere spørsmål.

Møtelederen: Da har alle fått sine 5 minutter, og vi går over på en åpen runde til slutt. Jeg har tegnet meg selv først og gir derfor møteledelsen til Svein Harberg.

Møtelederen: Og jeg gir ordet til saksordfører Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen (A): Når det gjelder at vi har bedt om de dokumentene, og vi har bedt om langt flere enn dem vi har fått – vi har bare bedt om de tre Sivilombudsmannen har uttalt seg om fordi han gir oss rett i at det er saksdokumenter, de andre har ikke han vurdert – ville det ikke være rimelig om vi fikk lov til å se de dokumentene? Jeg hadde ikke tenkt i det hele tatt å referere til innholdet i de hemmelige dokumentene, men statsråden tillater seg å si at de dokumentene vel underbygger hennes tidligere kommentarer. Da må jeg få lov til å si: Nei, de underbygger det svaret vi har fått fra finansministeren, at det ble satt stopp først 30. oktober. Og når det gjelder statsrådens manglende vilje til å la Stortinget få se dokumenter fra møter hun selv har referert til tidligere med sin forståelse av møtet, uten at andre som har vært til stede på møtet, har forstått det på samme måte, må jeg minne om at tidligere stortingsrepresentant Carl I. Hagen var veldig tydelig på det selvfølgelige i at Stortinget ikke skal ha innsyn i alle regjeringas dokumenter, f.eks. r-notater – det kan være interne dokumenter regjeringa skal ha i fred – men når statsråden viser til dokumentene, må man kunne forvente at Stortinget får se dem. Når statsråden en rekke ganger i tidligere svar og høringer har vist til sin forståelse av de forskjellige møtene, hadde det ikke da vært rimelig at Stortinget også fikk anledning til å se de referatene?

Statsråd Siv Jensen: La meg bare si at ikke alt dette er definert som saksdokumenter. Saksdokumenter er det jeg innledningsvis nevnte som tildelingsbrev og de to årsmøterapportene. Disse notatene, som nå er gjenstand for komiteens høring, er definert som interne notater.

Dag Terje Andersen (A): Unnskyld, men Sivilombudsmannen har altså definert de tre dokumentene vi nå har fått, som saksdokumenter. Det forutsetter jeg at finansministeren ikke bestrider.

Statsråd Siv Jensen: Nei, det har ikke Sivilombudsmannen gjort.

Dag Terje Andersen (A): Det har Sivilombudsmannen helt klart gjort. Men spørsmålet mitt var: Vil vi få de øvrige dokumentene, som er av tilsvarende art som de tre vi nå har fått?

Statsråd Siv Jensen: Jeg mener at Finansdepartementet i tilstrekkelig grad har opplyst denne saken nå. Det saken i utgangspunktet handlet om, var ulike sider knyttet til Statistisk sentralbyrås uavhengighet, når finansministeren grep inn, når finansministeren foretok seg ulike ting – som jeg har svart på.

Dag Terje Andersen (A): Spørsmålet var om vi ville få de øvrige dokumentene. Jeg oppfatter at svaret er nei.

Statsråd Siv Jensen: Jeg mener vi nå har oversendt alle…

Dag Terje Andersen (A): Da har jeg bare et siste spørsmål, som det er nødvendig å få presisert, for det er avklart at i den prosessen vi nå har til høring, er det Holmsen som har vært aktøren på alle måter – ved oversendelse og ved faktisk påtegning. Jeg må få lov til å stille spørsmålet presist, for finansministeren har tidligere i denne saken vist at hun kan si ifra når hun ikke har tillit til folk, også folk hun ikke har noe med å ha tillit til. La meg stille et presist spørsmål: Har finansministeren tillit til Holmsen?

Statsråd Siv Jensen (FrP): Ja. La meg bare få lov til å legge til at det ikke er slik at Holmsen har vært aktøren. Alt som skjer i Finansdepartementet, er mitt ansvar. Det er jeg som står konstitusjonelt ansvarlig overfor Stortinget for det som skjer i Finansdepartementet. Og jeg har ikke for vane å putte ansvaret nedover i systemet. Det er mitt ansvar.

Dag Terje Andersen (A): La meg bare få presisere at med aktør mente jeg den som undertegnet oversendelsesbrevene, og som faktisk endret dokumentene – bare for å presisere det.

Statsråd Siv Jensen: Da vil jeg gjerne presisere at dokumentene ikke er endret.

Møtelederen: Da gir jeg møteledelsen tilbake til komitéleder.

Møtelederen: Da er det Nils Bjørke– vær så god.

Nils T. Bjørke (Sp): Ja, takk. Har det vore noka utveksling av SMS-ar, tekstmeldingar, mellom departementet og SSB i denne saka?

Statsråd Siv Jensen: Ja, som komiteen har fått oversendt i forrige runde, har det jo vært det, og den korrespondansen har komiteen fått.

Møtelederen: Det var det? Da er det Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Denne saka har vore ein prøvelse å få innsyn i for veldig mange, også for kontrollkomiteen. Det føreligg referat frå kommunikasjon og møte mellom Finansdepartementet og SSB som ikkje har blitt sendt over til komiteen. Vil dette bli sendt over til komiteen av finansministeren?

Statsråd Siv Jensen: Kan Knag Fylkesnes gjenta spørsmålet?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er ting som står i dei svarbreva der det blir vist til at det eksisterer referat, bl.a. frå moderniseringsprogrammet som ikkje er sende over til kontrollkomiteen, sjølv om kontrollkomiteen har bedt om at all relevant dokumentasjon skal sendast over. Vil dette bli sendt over no?

Statsråd Siv Jensen: Altså, jeg er ikke helt sikker på om jeg – det som gjelder moderniseringsprogrammet, har jo ingenting med denne saken å gjøre. Så jeg er ikke helt sikker på – jeg mener jo at vi har oversendt dokumentasjon som er relevant for saken til komiteen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Greitt.

Så berre eit siste spørsmål om 25. oktober, det spørsmålet som finansministeren ikkje svarte på sist. Da hadde Minerva to saker der dei hadde to kjelder som var på det gruppemøtet til Framstegspartiet. Der sa dei at først hadde finansministeren ei utgreiing av SSB-saka, og så la Framstegspartiets gruppe press på finansministeren for å få henne til å ta grep. Først: Stemmer det at dette var tema på Framstegspartiets gruppemøte 25. oktober, fem dagar før stoppordren kom?

Statsråd Siv Jensen: Det stemmer at Fremskrittspartiets gruppe har hatt diskusjoner om Statistisk sentralbyrå, det kan jeg bekrefte. Jeg kan ikke si at jeg husker om det var 25. oktober, jeg må i så fall sjekke hvilken dato det var. Men det anser jeg i og for seg for ikke å være relevant, fordi – som jeg sa i sted – for meg som finansminister har det viktige spørsmålet knyttet til Statistisk sentralbyrå hele tiden vært deres evne til å ivareta samfunnsoppdraget. Det har vært et spørsmål som mange aktører har vært urolige for, og som var årsaken til at jeg i oktober ga stoppordren for en betydelig omorganisering av forskningsvirksomheten i SSB, som jeg mente gikk for langt, som ikke ville sikre samfunnsoppdraget, og som ville forskuttere Statistikklovutvalget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ja, og det har du sagt tidlegare.

Statsråd Siv Jensen: Ja.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Signaliserte du på dette gruppemøtet at du ville følgje opp saka?

Statsråd Siv Jensen: Jeg har i alle sammenhenger hvor jeg har blitt spurt, vært tydelig på at jeg som øverste leder for Statistisk sentralbyrå har et ansvar for å øve god etatsstyring av etaten.

Møtelederen: Da tror jeg ikke vi kommer lenger på det temaet. Det var siste spørsmål der. Da er det Mazyar Keshvari – vær så god.

Mazyar Keshvari (FrP): Jeg skal da stille spørsmål til finansministeren, og ikke til lederen i Fremskrittspartiet om temaer i gruppemøtene hos Fremskrittspartiet, som enkelte av komiteens medlemmer er opptatt av.

Mitt spørsmål går på dette med praksis rundt etatsstyring. Selv om det virker som om det er en ny praksis for hvordan man mener man skal forholde seg fra Stortinget til departementene, og hvem man holder ansvarlig for ting som skjer i departementene, så bare lurte jeg på: Hvordan er praksis rundt andre etatsstyringer? Var det en ny praksis i behandlingen av SSB, med saksdokumenter, med oppfølging, med styringsdialog? Var det noe som var unikt, eller hvordan fungerer det?

Statsråd Siv Jensen: Takk for spørsmålet.

Etatsstyringen foregår på samme måte for alle etater som Finansdepartementet har ansvar for. Det som kanskje er annerledes når det gjelder Statistisk sentralbyrå, er at de også har en uavhengighetsrolle som det er viktig å ivareta. Det har vært grunnen til at det har vært viktig for meg å tenke veldig grundig gjennom hvordan man håndterer den situasjonen som har oppstått i denne situasjonen, nettopp for ikke å svekke uavhengigheten til byrået. Men selv om byrået har en grad av uavhengighet, er det Finansdepartementet som er eierdepartement, som gjennom tildelingsbrevene og styringsdialogen definerer rammene for virksomheten.

Etatslederne er fornøyd med dagens system. De har gitt veldig tydelig uttrykk for at de ikke ønsker at vi skal ende i en situasjon med mer skriftliggjøring. Da får vi en situasjon som byråkratiserer etatsstyringen, og det mener jeg vi ikke er tjent med. Vi har i dag en etatsstyring som skjer både formelt og uformelt, som gjør at vi har korte linjer, som gjør at vi raskt kan gi tilbakemeldinger og ha korrespondanse mellom eier og etat, og det fungerer. Det handler jo om det vi legger til grunn, nemlig tillit og åpenhet i etatsstyringen.

Møtelederen: Da må jeg be om at det innenfor de 5 minuttene vi fortsatt har til rådighet, blir stilt korte spørsmål og blir gitt korte, klare svar.

Knag Fylkesnes, deretter Rommetveit.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg vil tilbake igjen til desse notata eller referata eller sakspapira – uavhengig av kva vi kallar dei – som vi endeleg har fått frigjort. Det blei påteikna i dokumentet, altså påført i sjølve dokumentet. Kvifor blei det ikkje berre lagt ved eit følgjebrev? Spørsmålet går på at når det blir påpeikt i margen, får ein inntrykk av at dette var sånn det såg ut, at det var siste versjon.

Statsråd Siv Jensen: Nei, altså, i tillegg til at det skjedde påtegninger i notatet, ble det også sendt et følgebrev. Så begge deler ble gjort.

Møtelederen: Da er det Rommetveit – vær så god.

Magne Rommetveit (A) [08:52:10]: Takk, leiar.

Det vart innleiingsvis frå komitéleiaren stilt spørsmål fleire gonger om kven det var som tok initiativ til å senda over desse notata – med og utan påteikningar. Det vart svara fleire gonger frå finansministeren at det var «våkne medarbeidere». Nå går eg forbi det departementet både seint og tidleg, og det lyser heile tida – alle er vakne i det departementet (munterhet i salen) – så litt meir sånn konkret: Kven av dei vakne medarbeidarane i departementet var det som tok dette initiativet?

Statsråd Siv Jensen: For det første var det jo ikke departementet som tok initiativ til å oversende dette, det var fordi Sivilombudsmannen ba oss om å oversende dokumenter. Det gjorde vi. Så ble det oppdaget av våkne medarbeidere at vi ikke hadde datert. Jeg kommer ikke til å navngi dem. Det er jeg som har ansvar for hva som skjer i departementet til enhver tid. Jeg står konstitusjonelt ansvarlig, og jeg mener det vil være helt galt av meg å flytte det ansvaret nedover til saksbehandlere/medarbeidere i Finansdepartementet.

Møtelederen: Da er det Bjørke – vær så god.

Nils T. Bjørke (Sp): Kva reglar har departementet å følgja når det gjeld godkjenning av møtedokument med omsyn til underliggjande etatar? Eg meiner – utan at eg kan arkivlova ordrett – at det står greitt at når det er dokument som skal brukast i vidare sakshandsaming, skal det vera eit omforeint referat. Her er det jo tydeleg at desse dokumenta òg er brukte til vidare sakshandsaming.

Statsråd Siv Jensen: Nei, vi følger de lover og regler vi er pålagt å følge. Som jeg har sagt mange ganger: Det er ulike dokumenter som har ulik status, ulike notater som har ulik status. De dokumentene som har formell status, er tildelingsbrevet og de to andre, omforente møtereferatene, som også oversendes Riksrevisjonen. De notatene som nå er gjenstand for denne høringen, anses for å være interne notater som ikke er ferdige, og som aldri var ment å sendes ut av Finansdepartementet.

Møtelederen: Er det flere spørsmål? Da har vi kommet gjennom – på nær halvannet minutt. Det passer bra. Dersom finansministeren ønsker det, kan hun få ordet til en oppsummering til slutt.

Statsråd Siv Jensen: Jeg har ikke noe mer å tilføye.

Møtelederen: Da sier vi takk for høringen og håper det skal kunne bidra til den innstillingen som vi snart skal avgi. Da avslutter vi den åpne delen av høringen og går, så snart det er praktisk mulig, over på den lukkede delen av høringen.