Møtelederen: Det følger et brev fra departementet om hvilke rettsakter som skal innlemmes. Er det noen som har spørsmål, kommentarer eller innsigelser til det?

– Det ser det ikke ut til at det er. Da kan vi gå videre.

Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg må understreke at det var en buss som sto i Oslo sentrum i morgentimene. Det var derfor jeg ble noen minutter forsinket. Det skal ikke gjenta seg. Det har vært store ringvirkninger for hele kollektivtrafikken og privatbilene inn til Oslo i morges.

La meg først si noen ord om Tyrkia. I nær dialog med de øvrige ni landene som sto bak en fellesuttalelse om Kavala-saken, fant vi en løsning som bidro til at tyrkiske myndigheter ikke gjorde alvor av trusselen om å utvise vår ambassadør i Ankara sammen med ni andre kollegaer. Vi vil fortsette å oppfordre Tyrkia til å overholde demokratiske og rettslige standarder som landene har forpliktet seg til under Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Geopolitiske spenninger, klimaendringer og pandemien stiller store krav til effektivt europeisk og internasjonalt samarbeid. Regjeringsplattformen understreker mot dette bakteppet at europeiske land er Norges viktigste politiske og økonomiske partnere. I regjeringsplattformen betoner vi sterkt at vi vil koordinere oss bedre langs en felles nordisk og europeisk linje.

Regjeringa vil stå tydelig opp for verdien av et åpent og samarbeidende Europa i en tid hvor autoritære krefter, nasjonalisme og fremmedfrykt er på frammarsj, også på vårt eget kontinent. Rammeverket for europapolitikken ligger fast med basis i EØS-avtalen, Schengen-avtalen og et nært samarbeid i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Innenfor disse rammene ønsker regjeringa å føre en aktiv europapolitikk på et bredt felt for å ivareta norske interesser.

I Hurdalsplattformen legger regjeringa EØS-avtalen til grunn for vårt forhold til Europa. Regjeringa vil ikke søke medlemskap i EU, og EØS-avtalen ligger fast. Det bør lyde ganske kjent for mange rundt bordet. Det er lignende formuleringer å finne i nær sagt alle regjeringenes plattformer siden 1994.

Det er rom for ulike syn på Norge og Europa i det norske politiske landskapet, og slik skal det være i et levende demokrati. Samtidig vil vi finne en felles grunn å stå på. Regjeringa tar i plattformen initiativ til en utredning om erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene. EØS-utredningen fra 2012, som het Utenfor og innenfor, var forskningsbasert og ga oss mye innsikt om EØS-samarbeidet og EØS-avtalens betydning for Norge. Mye har skjedd de siste ti årene. Det har vært en utvikling i EU og i EØS, også for Norge. En oppfølging av utredningen fra 2012 vil være bra for norsk samfunnsdebatt. Den vil sette lys på hvilke utfordringer, men også hvilke muligheter vi har i samarbeidet med EU i dag. Det vil dessuten være nyttig å se hvilke erfaringer andre nærstående land har gjort seg når det gjelder deres forhold til EU.

Et konkret område som vi skal utrede, er EØS-avtalens handlingsrom. Regjeringa vil bruke det handlingsrommet vi har, både til å påvirke regelverksutvikling og til å gjennomføre regelverk på en måte som er i samsvar med norske interesser. I likhet med utredningen fra 2012 bør en ny utredning også være forsknings- og kunnskapsbasert. Detaljer i et nytt utvalgsmandat, arbeidsform og sammensetning vil regjeringa komme tilbake til.

Når det gjelder jernbanepakke IV, vil Norges representant i EØS-komiteen gjøre EU-sida oppmerksom på regjeringsplattformen på dette punktet når komiteen møtes på fredag. Veien videre vil vi komme tilbake til.

Det nordiske samarbeidet vil være en veldig viktig del av regjeringas europapolitikk. På mange, men ikke alle områder som omfattes av EØS, deler vi politisk utgangspunkt. Arbeidsliv og trepartsmodell er noen nøkkelord her, men også klima-, utenriks- og sikkerhetspolitikk.

I Norden har vi et sterkt verdi- og interessefellesskap, og vi har felles forståelse av den overordnete utviklingen Europa står overfor, ikke minst når Europa skal reise seg etter pandemien og gjennomføre det grønne skiftet. Uavhengig av landenes tilknytning til EU er ambisjonen at Norden skal være en foregangsregion på klima, miljø og bærekraftig vekst. Vi skal ta aktivt del i den grønne gjenoppbyggingen og omstillingen innenfor rammen av EUs grønne giv, som også vil by på store muligheter når det gjelder utvikling av norsk og nordisk teknologi og konkurransekraft i årene som kommer.

Jeg vil som avslutning på dette punktet komme inn på europeisk helseberedskapssamarbeid.

Covid-19 rammet vårt kontinent hardt. Få om noen land var tilstrekkelig forberedt på en omfattende pandemi. Pandemien har synliggjort sårbarheten i forsyningssikkerhet som innsatsfaktor for helsetjenesten. Norge erfarte at EU gjennom hele krisen har vært vår nærmeste, viktigste og også mest pålitelige samarbeidspartner. EU har ikke minst gitt oss tilgang til vaksineinnkjøpsavtaler. Det var ingen selvfølge, men kom til gjennom tett dialog med Europakommisjonen og EU-land. Uten EU ville vi ikke klart å sikre tilgang til vaksinene som Norges befolkning fikk tilgang til så raskt.

Regjeringa arbeider for å få en norsk tilknytning til det styrkede europeiske samarbeidet om helseberedskap som er i Norges interesse, samtidig som vi vil bidra i dette arbeidet. Vi vil vurdere rammene når samarbeidet er nærmere avklart.

Regjeringa vil stå tydelig opp for verdien av et åpent og samarbeidende Europa. Dette vil utfordre oss, særlig når demokrati, rettsstat og menneskerettigheter er under betydelig press også i land som er nære partnere innenfor EØS-samarbeidet. Det siste tiåret har vi globalt og i Europa vært vitne til en svekkelse av demokratiet og trusler som ikke bare kommer utenfra, men der demokratiene erobres innenfra og utfordres av regjeringer som er folkevalgt. Norge har en klar egeninteresse av å stå opp for det liberale demokratiets verdier der disse er utfordret. Etterlevelse av rettsstatsprinsipper er en forutsetning for et fredelig og trygt Europa, et framgangsrikt og fritt Europa og for et velfungerende indre marked. Fra norsk side ser vi med dyp bekymring på den rettsstatskrisen som utspiller seg i Polen, og den svært negative utviklingen i Ungarn.

Kommisjonspresident von der Leyen varslet i Europaparlamentet 20. oktober nye tiltak fra Kommisjonens side mot Polen etter avgjørelsen fattet i den polske forfatningsdomstolen – en avgjørelse som ytterligere stiller Polens forhold til EU i en vanskelig situasjon. Kommisjonspresidenten varsler både legale, finansielle og formelle tiltak mot Polen. Utviklingen i Polen berører også Norge, og vi følger situasjonen nøye.

Vårt samarbeid med Polen gjennom EØS-midlene er langsiktig, men alle programmer og prosjekter må være i samsvar med grunnleggende verdier nedfelt i avtaler og regelverk. Justisprogrammet ble tidligere nedskalert til ikke å inkludere domstolsamarbeid. Polske kommuner og regioner med vedtatte resolusjoner mot LHBTI-personer er i tillegg avskåret fra å motta prosjektstøtte.

Så om situasjonen med Ungarn, og jeg ber om at denne delen av innlegget unntas offentlighet.

Situasjonen i Polen og Ungarn tydeliggjør behovet for virkemidler og også sanksjonsmuligheter. EU vil styrke sin verktøykasse gjennom bl.a. økt støtte til demokratifremme, årlige rettsstatsrapporter og økt bruk av det som heter traktatsbruddprosedyrer. I tillegg vil krav om kondisjonalitet innebære at overføringene fra EU-budsjettet kan bli holdt tilbake eller suspendert dersom rettsstatssituasjonen i et medlemsland truer god forvaltning av EU-midlene i landet. Vi vil nå vurdere hvordan vi kan trappe opp innsatsen for å forsvare demokratiet og rettsstatens prinsipper der disse er under press og der disse utfordres. Det er naturlig at også Norge vil stille krav til sanksjonsmuligheter når vi snart skal gå inn i forhandlinger med EU om nye EØS-midler. Jeg vil komme nærmere tilbake til Stortinget om dette.

Også på dette området blir det nordiske samarbeidet stadig viktigere. Vi har et sterkt verdifellesskap, vi har et felles ønske om å slå ring om og fremme grunnleggende demokrati- og rettsstatsprinsipper og motvirke autoritære tendenser og fremmedfrykt. I 2022 overtar Norge formannskapet i det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet, og vi vil sette temaet høyt på dagsordenen og bidra til en tydelig nordisk stemme i diskusjonen på europeisk nivå.

WTOs 12. ministerkonferanse, som kalles MC12, finner sted i Genève i månedsskiftet november–desember. Ministerkonferansen er WTOs høyeste besluttende organ og holdes vanligvis annethvert år. Grunnet pandemien er det imidlertid fire år siden sist gang det var et møte, og det var i Buenos Aires i 2017. MC12 skulle vært avholdt i Kasakhstans hovedstad Nur-Sultan. Det kan dere merke dere: Det er nytt navn på hovedstaden, før het den Astana, nå heter den Nur-Sultan. Det skulle vært avholdt i Nur-Sultan i juni 2020, men ble forskjøvet på grunn av pandemien. Dette vil være det første ministermøtet under WTOs nye generaldirektør, som tiltrådte 1. mars i år. Det er uklart hva det er mulig å få til av konkrete resultater på dette møtet. De mest sentrale medlemmene har av ulike årsaker et moderat eller et lavt ambisjonsnivå på de sentrale områdene. Det gjelder ikke minst problemstillingene knyttet til reform av WTO, der medlemmenes prioriteter spriker veldig. Fiskerisubsidier, WTOs respons på pandemien og landbruk er andre sentrale temaer. Norge ønsker å fokusere på få, men konkrete leveranser til ministermøtet.

WTOs respons på pandemien blir et hovedtema for MC12. Målet er å utarbeide en tydelig ministererklæring om hvordan WTO skal håndtere handel og også helse. Norge har vært med på å legge fram et handel og helseinitiativ som har lagt mye av premissene for diskusjonene. Et særlig omdiskutert spørsmål har vært forslag fra India og Sør-Afrika om unntak fra WTOs avtale om immaterielle rettigheter for å øke produksjonen av medisinske produkter, og da særlig vaksiner. Alle sider må utvise fleksibilitet for å finne en pragmatisk løsning når det gjelder immaterielle rettigheter, som en del av WTOs respons på pandemien.

Å komme i mål med forhandlingene om fiskerisubsidier blir også svært viktig. Forhandlingene ble igangsatt i 2001 og målet er å forby visse former for subsidier fordi disse bidrar til ulovlig fiske, overfiske og overkapasitet. Det er fremdeles betydelig avstand mellom partene, men Norge mener at forhandlingslederens tekst er et godt grunnlag for å avslutte forhandlingene. Det som må til, er politisk vilje hos det som er de store aktørene. Det pågår intense diskusjoner i Genève med siktemål å finne fram til en løsning.

Reform av WTO, herunder tvisteløsningssystemet, er også sentralt. Det er ulike oppfatninger blant medlemmene om hva konkret som ligger i begrepet reform. Et mål er å komme til enighet om rammene for videre arbeid med reform etter MC12. Reformarbeidet omfatter også utfordringer knyttet til åpenhet og oppfølging av WTOs regelverk, en diskusjon om subsidier til industri og landbruk samt stimuleringspakker som medlemmene har benyttet i kjølvannet av pandemien.

På landbruksområdet synes det mest realistiske å være et arbeidsprogram post MC12. Flere av de forslagene som er framlagt, vil på sikt kunne få betydning for handlingsrommet for norsk landbrukspolitikk og krever betydelig innsats for å sikre at våre særlige behov blir ivaretatt. Diskusjonen knyttet til handel og miljø har fått en kraftig oppsving de siste to årene, og det arbeides bl.a. med en egen erklæring på møtet som går under forkortelsen MC12.

Møtelederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål og kommentarer, og vi begynner med Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H): Velkommen til utenriksministeren til dette forumet. Det er det all grunn til å markere siden dette er det første møtet.

Jeg har spørsmål innenfor to temaer og starter med det aller første når det gjelder det du sa om Tyrkia, og at man hadde funnet løsninger så ambassadøren ikke ble utvist. Da vil jeg gjerne at du om mulig kommenterer om ambassadørens uttalelse var koordinert med utenriksministeren. Og: Hvilke løsninger hadde man, og var det i et nordisk og europeisk samarbeid? Ambassadørene var jo ikke alene om å få denne beskjeden fra Erdogan. Det var det ene.

Det andre er om Ungarn.

Møtelederen: Da er det Alfred Jens Bjørlo.

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for ei god utgreiing. Som fersk stortingsrepresentant er dette eit fantastisk fint høve å få innblikk i dei store linjene i europapolitikken. Eg er veldig glad for at statsråden og ny regjering legg så sterk vekt på betydinga av det breie samarbeidet i Europa for Noreg, og at det ikkje berre handlar om handel, men handlar om det politiske samarbeidet og alt som følgjer med det. Eg vil berre seie at på vegner av Venstre er eg veldig glad for at det blei så tydeleg understreka.

Eg har to konkrete spørsmål. Du var så vidt inne på EUs nye Green Deal og arbeidet der. Eit sentralt punkt der er den nye taksonomien, finans i EU. Er det eit arbeid som de ser for dykk at Noreg vil delta aktivt i – samarbeide og vere med å utvikle tydeleg? Kan du seie litt meir om korleis regjeringa vil stille seg til EUs taksonomi?

Eg blir òg litt nysgjerrig når ein gjer greie for korleis ein vil arbeide vidare med EØS-utgreiinga om alternativ til EØS-avtalen. Eg ber ikkje om nokon lang runde på det, men ein seier at ein skal sjå på kva erfaringar andre nærståande land har gjort seg. No er det ikkje så veldig mange nærståande land som har andre tilknytingsformar til EU enn EU-medlemskap. Vi har Storbritannia, men det er så ferskt at det er ikkje så mykje erfaring enno, og så er det Sveits. Betyr det i praksis at det er ein type sveitsisk modell for Noreg ein vil utgreie? Eller er det slik som statsministeren sa i Stortinget førre veke, at nokon av våre næraste land har òg valt å ha den oppsiktsvekkjande tilknytingsforma til EU at ein er medlem i EU? Er det noko ein då vil sjå på, og vurdere kva som har vore fordelar og ulemper med det?

Om du kunne seie litt meir om dei to tinga, hadde eg satt pris på det.

Møtelederen: Da er det Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R): Takk for redegjørelsen. Jeg har mange spørsmål og et hav av tid – vi får se.

Det ble nevnt så vidt litt om jernbanepakke IV. Det var kanskje litt skrint og skralt, det som ble sagt, så jeg tenkte kanskje å utfordre utenriksministeren til å si litt mer om det. Én ting er å informere EU om at det står en setning om det i plattformen. Det har de kanskje fått med seg, men det er bra at det gjøres, og viktig at det klargjøres overfor EU-siden. Det jeg egentlig lurer på, er: Har regjeringen et mål om å få unntatt Norge fra deler av pakken eller ikke? En vei å gå er å si at vi skal benytte oss av det som ligger av unntak i pakken, som det ble sagt av Sandtrøen i Politisk kvarter i dag, at man skal tildele f.eks. Vy kontrakter direkte fram til 25. desember 2023. Det er én vei å gå. En annen vei å gå er å si at man skal jobbe aktivt for å få gjennomslag for og få unntak fra sentrale deler av jernbanepakken, som jeg oppfattet at i hvert fall ble sagt i valgkampen fra Arbeiderpartiets side.

Hva er målsettingen? Kunne utenriksministeren si noe mer om det? Nøyaktig, hva er det egentlig vi ber våre EØS/EFTA-partnere om? Det tror jeg mange utenfor dette rom er nysgjerrig på. Hva er det man sikter mot å ikke foreslå overfor EU? Det vil betinge en enighet. Det er en vei å gå. Vi skjønner jo det, men det er relevant å vite hva det er man prøver på. Hva er siktemålet?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er fleire ting som det alt er spurt om og adressert. Eg tenkte på taksonomien til EU. På kva måte vil ein i Hurdalsplattforma prøve å tilpasse det norske regelverket slik at ein er betre synkronisert med dei nye statsstøttereglane som er i ferd med å utvikle seg i EU? Det er relevant for mange delar av den norske politikken.

Det kan kanskje sjå ut som om vi går inn for landing i fiskerisubsidieforhandlingane. No veit ein aldri kva som skjer der. Berre slik at vi får eit inntrykk av status: Kva delar av norsk fiskeri er det som kan bli påverka av fiskerisubsidiar? For eksempel det at vi har eit leveringspliktsystem, kan bli oppfatta som ei form for subsidiar. Det at ein har eigne ordningar for minsteflåten, kan bli oppfatta som subsidiar. Så er det naboland som har eigne leveringskrav. Er det noko som vil bli oppfatta som subsidiar? Når vi tenkjer på subsidiar, tenkjer vi ofte ein økonomisk «handout» frå det offentlege, men regelverket her strekkjer seg mykje lenger enn det. Kan utanriksministeren gi eit inntrykk av kva status er i det arbeidet?

Møtelederen: Jeg har ikke tegnet så mange flere, så da har jeg noen spørsmål selv.

Det ene er knyttet til Tyrkia, hvor det var en ganske stor opptrapping og for så vidt, dessverre, ikke en helt uventet opptrapping, gitt hvordan situasjonen i Tyrkia er. Så ble det rapportert om at Norge og ni andre land hadde avgitt en slags forsikring om at man ikke skulle blande seg inn i interne anliggender. Jeg ble litt overrasket over det, og det kan ha blitt gjengitt feil også. Jeg vil gjerne høre litt mer om hva som ligger i det, og hva det innebærer for Norge og de ni andre landene.

Så har jeg – nå må dere holde dere fast – samme spørsmål som Bjørnar Moxnes, om enn fra en litt annen innfallsvinkel, vil jeg si, men likevel det samme spørsmålet. Jeg synes kanskje redegjørelsen var litt knapp på akkurat det feltet, for det som er essensielt for Stortinget å vite, er hvilke deler av jernbanepakke IV regjeringa akter å søke unntak for, og hvilke konsekvenser regjeringa er villig til å leve med. Det kan potensielt få store konsekvenser all den tid, så vidt jeg vet, det ikke har blitt gjort på den måten før. Da må man veie konsekvensene opp mot eventuelle gevinster og vurdere det. Så jeg vil gjerne vite litt mer om hva det er man planlegger å søke unntak for.

Jeg lurer også på de utredningene som nå skal gjøres knyttet til nærstående land. Der var Alfred Jens Bjørlo for så vidt inne på de to landene som vel er de mest nærstående av de som ikke er EU-medlemmer, og som har andre tilknytningsformer til EU. Jeg vil spørre om det kommer til å være en premiss for denne vurderingen og utredningen at Norge fortsatt skal være en del av det indre markedet. Det mener jeg er et vesentlig poeng i sammenhengen fordi verken Sveits eller Storbritannia er nå lenger del av det indre marked. Det er nyttig og viktig å vite om det vil være en premiss for utredningen.

Så det siste spørsmålet knyttet til MC12, som jo høres ut som en dårlig DJ, men det er det absolutt ikke. Der kom det, vil jeg si, litt interessante signaler fra Sør-Afrika under OECD-møtet i Paris i begynnelsen av oktober om at Sør-Afrika kunne være villig til å bevege posisjonene sine noe i spørsmålet om TRIPS. Samtidig vet vi fra tidligere at den typen utsagn ikke alltid materialiserer seg i reell politisk vilje til å flytte på seg, men det ville være interessant å vite om de signalene fra Sør-Afrika er fulgt opp i ettertid, sånn at diskusjonene i TRIPS-rådet også kan bevege seg i retning av en konsensus.

Da har jeg ikke registrert flere, så jeg overlater til utenriksministeren å svare, vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Da kan jeg begynne.

Først vil jeg gå inn på situasjonen i Tyrkia og vår håndtering av den saken. Vi var i kontakt med representanter for andre land, og jeg var også i kontakt med andre utenriksministre om saken. Det er klart at Norge kan påtale brudd på menneskerettigheter. Det som var poenget, var at vi retwitret en amerikansk Twitter-melding, og vi konstaterte at vi ville overholde Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner. Den er både Norge, Tyrkia og USA bundet av, og den ligger til grunn for de diplomatiske relasjonene landene imellom. Det betyr at Norge respekterer folkeretten og ikke blander seg inn i andre lands indre anliggende, slik som Wien-konvensjonen foreskriver. Men det betyr ikke at vi ikke påtaler eller kommenterer brudd på menneskerettighetene. Det vil vi også fortsette med.

Vi vil fortsette å oppfordre Tyrkia til å overholde demokratiske og rettslige standarder som landet har forpliktet seg til under Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Tyrkias respons viser hvor politisk sensitiv denne Kavala-saken er, og saken er også høyt – og det vil Schou vite – på Europarådets agenda, og vi følger opp saken gjennom samarbeidet vårt der.

Så gjelder det Ungarn:

Så var det spørsmål fra Moxnes og Eriksen Søreide om jernbanepakka. Som dere er kjent med, gikk jo den tidligere regjeringa inn i EØS-rådet med en tilslutning til jernbanepakka til tross for at de ble frarådet av SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Stortinget, for dette ble gjennomført etter stortingsvalget. Det som er vårt mål, er å søke unntak så langt det er mulig. Derfor vil vi i gå i dialog med EU for å sikre unntak fra bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke. Det omhandler da særlig kravene om anbudsutsetting for persontogtrafikken. Det er det vi har vært skeptiske til, og det har vært uenighet på Stortinget som har manifestert seg ved flere anledninger.

Vi mener at anbud ikke er riktig virkemiddel for å tilby reisende et godt jernbanetilbud. Det er også en nasjonal diskusjon, som dere hørte i Politisk kvarter i morges. Etter vår mening bør det være stor nasjonal frihet til å velge bort dette. Jeg kan bekrefte at Norge i EØS-komiteens møte den 29. oktober vil gjøre EU-siden oppmerksom på regjeringsplattformens omtale på dette punktet. Så vil vi gå i dialog og se hvilke unntak vi kan få.

Rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke ble, som jeg sa, tatt inn i EØS-avtalen 24. september 2021. Det valgte den avtroppende regjeringen å gjøre. Norge er dermed folkerettslig forpliktet til å gjennomføre regelverket i nasjonal rett. De nødvendige lov- og forskriftsendringer er allerede fastsatt. Jeg vil komme tilbake med en redegjørelse om hvordan vi følger opp dette, for dette er det, naturlig nok, stor politisk interesse for i Norge både fra partier som er til venstre og til høyre for regjeringen. Men vi vil utrede hva vi kan få til på dette området.

Så skulle jeg si noe om TRIPS-avtalene, som leder var inne på, om vaksiner. Vi har ikke fått noen nye signaler fra Sør-Afrika på dette punktet, men det er et mål for Norge å få til konsensus på dette området.

Når det gjelder fiskerisubsidier, er diskusjonene ganske fastlåste. Det som det er mest fokus på, er ikke de områdene som Knag Fylkesnes var inne på, men det er overkapasitet og overfiske som er de viktigste områdene i disse forhandlingene. Der er regelverket på høring, og vi vil komme tilbake til Europautvalget med mer informasjon på dette feltet.

Møtelederen: Jeg har et oppfølgingsspørsmål, til spørsmålet som både Bjørlo og jeg stilte, knyttet til denne utredningen om EØS og også tilknytningsformer. Hvis du kunne komme litt inn på det, er det fint.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Taksonomi tror jeg jeg svarte på, det vil vi komme tilbake til.

Til EØS-utredningen: Den forrige regjeringen som jeg var en del av, gjennomførte en god og grundig utredning om EØS-avtalen. Det var også ulike meninger om den, og det kom også ulike vurderinger til uttrykk i denne utredningen. Jeg som er tilhenger av EØS-avtalen, mener at det bidro til en opplysende diskusjon om den, for det var et kunnskapsbasert grunnlag.

Det har skjedd mye siden den tid. Det har vært mange saker som også har vært diskutert i offentligheten. Vi har diskutert hva handlingsrommet egentlig er i EØS-avtalen. Så jeg mener at den typen utredninger er en fordel. Hvilke andre nærstående land har erfaringer fra å stå utenfor EU? Storbritannia har gjort seg noen erfaringer. Så er det sikkert ulike oppfatninger om hvorvidt de er gode eller dårlige. Sveits er et annet alternativ.

Men EØS-avtalen ligger fast for denne regjeringa. Det er altså etter min mening en fordel å søke kunnskap om hva som er Norges handlingsrom og hvordan andre land har forholdt seg ved å stå utenfor EØS.

Møtelederen: Bjørnar Moxnes skal straks få ordet, men spørsmålet mitt var: Vil det være et premiss i den utredningen at Norge fortsatt skal være en del av det indre marked? For det er et ganske vesentlig poeng hvis man skal se på nærstående land som har gått ut av det indre marked. Så spørsmålet er da om det vil være et premiss at Norge er en del av det indre marked.

Moxnes, vær så god.

Bjørnar Moxnes (R): Takk for svar om jernbanepakke IV. Det blir spennende å følge med videre når det gjelder den.

Kunne utenriksministeren sagt noe kort om hva regjeringen gjør når det gjelder å hindre ulovlig fiske fra EUs side i fiskevernsonen rundt Svalbard? Er det noe du kan si noe kort om, eller er det på et annet bord?

Møtelederen: Da gir jeg ordet tilbake til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Til spørsmålet til lederen: Det er klart at EØS-avtalen innebærer det indre marked. Så når EØS-avtalen ligger fast, innebærer jo det også det indre marked. Det mener jeg er relativt åpenbart. Så vil vi komme tilbake med mandatet for utredningen og informere om det fortløpende.

Når det gjelder konflikten i fiskevernsonen, jobber vi aktivt med denne saken. EU har ingen rett til å tildele seg selv egne kvoter i det som er norske områder. Det vil være viktig for oss å ta vare på norske interesser, men samtidig bidra til at ikke konflikten eskaleres.

Møtelederen: Takk for det.

Møtelederen: Det er ingen saker under Eventuelt.

Da har jeg ikke sett flere som har bedt om ordet. Da kan vi heve møtet og si takk for oppmøtet til alle og også til utenriksministeren for første runde i Europautvalget som utenriksminister.