Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Kristin Løvaas Gjerde, Mats Henriksen og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om å be regjeringa greie ut alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigare.

Komiteen viser til at åtte av de ti nevnte skriftlige innspillene avviser representantforslaget, mens to viser støtte til representantforslaget.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at Nationaltheatret er en av de viktigste kulturinstitusjonene i landet, og at Nationaltheatret har en sentral plassering midt i Oslo sentrum, og de viser til at Nationaltheatret har behov for en grundig rehabilitering.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne viser til at de stiller seg skeptisk til regjeringens valgte alternativ «minimumsalternativet» for rehabilitering. Forslagsstillerne viser til at forslaget «Ny framtid for Nationaltheatret» vil være et bedre alternativ, og de vurderer at dette er et alternativ som ikke er tilstrekkelig vurdert av regjeringen.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at «Ny framtid»-forslaget har støtte hos en gruppe ildsjeler, og at tidligere utfordringer ved dette forslaget nå er svart ut, og at det på bakgrunn av dette foreligger et oppdatert forslag.

Komiteen viser til statsrådens vurderinger av forslaget. Komiteen registrerer at statsråden vektlegger at rehabilitering av Nationaltheaterbygningen har vært gjennom grundig utredning, planlegging og ekstern kvalitetssikring, og at regjeringen har valgt løsning for Nationaltheatret, og at dette er minimumsalternativet.

Komiteen viser også til at statsråden fremhever at Kultur- og likestillingsdepartementet høsten 2025 ga Statsbygg oppdrag om å videreutvikle minimumsalternativet i en avklaringsfase. Dette arbeidet er nå i en sluttfase og vil etter planen være ferdig rundt årsskiftet.

Komiteen merker seg at statsråden viser til at regjeringa la til grunn den vurderingen av forslaget «Ny framtid for Nationaltheatret» som den eksterne kvalitetssikreren Marstrand gjorde med bistand fra Statsbygg og Nationaltheatret. Statsråden viser til at en ny utredning, slik forslaget legger opp til, vil kunne forsinke fremgangen i rehabiliteringen av Nationaltheatret.

Komiteen viser til statsrådens vurderinger, og at statsråden ikke støtter representantforslaget om å greie ut alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til høringsinnspill fra Nationaltheatret, som mener at en ny særskilt utredning ikke vil bringe saken videre, men tvert imot medføre en uheldig, fordyrende og tidkrevende utsettelse av den pågående prosessen. De viser også til at forslaget heller ikke ivaretar behov for scener og ansvarlige arbeidsforhold eller gir tilfredsstillende løsning for midlertidige scener. Nationaltheatret selv anbefaler at den pågående prosessen fortsetter uten en ny særskilt utredning av «Ny framtid». Flertallet viser også til høringsinnspill fra Fagforbundet Teater og Scene, som representerer flere ansatte ved Nationaltheatret, som heller ikke ser behov for en ny utredning og mener forslaget er tilstrekkelig utredet.

Flertallet er opptatt av å finne en god løsning for Nationaltheatret med rask framdrift. Med bakgrunn i dette støtter flertallet ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener Nationaltheatret er en av de viktigste kulturinstitusjonene i landet, og viser til svarbrevet fra statsråden, der hun skriver at rehabiliteringen har vært gjennom grundig utredning, planlegging og kvalitetssikring. Hun viser videre til at regjeringen har valgt løsning for Nationaltheatret, den såkalte «minimumsløsningen», som vil sikre at Nationaltheatret får midlertidig hovedscene og gode støtteareal og biscener i lokaler som er bra for publikum og som arbeidsplass.

Disse medlemmer viser til at åtte av ti høringsinnspill, inkludert Nationaltheatret selv, ikke ønsker en ny utredning av alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret». De eneste som støtter forslaget, er Horn i siden AS, som er en av initiativtakerne til «Ny Framtid»-alternativet, og LPO Arkitekter, på vegne av arbeidsgruppa «Ny framtid for Nationaltheatret».

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Nationaltheatret, LO, Spekter, Creo, Norsk teater- og orkesterforening, Skuespillerforbundet, Dramatikerforbundet og Fagforbundet Teater og Scene som alle advarer om at nye omkamper kan føre til ytterligere forsinkelser i et prosjekt som allerede har ventet lenge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Nationaltheatret er en viktig del av norsk kulturarv, og at det er nødvendig å sikre en rask og kostnadseffektiv rehabilitering av dagens teaterbygg. Disse medlemmer mener samtidig at Stortinget nå bør unngå å starte ytterligere utrednings- og vurderingsrunder som kan bidra til å forsinke prosjektet og øke kostnadene.

Det er over tid gjennomført omfattende utredninger av ulike alternativer for Nationaltheatret. Regjeringen har etter disse vurderingene valgt å gå videre med en løsning basert på rehabilitering av dagens teaterbygg og etablering av permanente eksterne biscener.

Disse medlemmer viser til at en ny utredning vil være kostnadskrevende, den vil kreve nye utredninger, prosjektering og kvalitetssikring, samtidig som den vil medføre ytterligere tidsbruk.

Disse medlemmer legger også vekt på at kostnadsutviklingen i prosjektet må være under sterk kontroll, slik at det ikke oppstår økonomiske overskridelser.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfattelse at Nationaltheatret er en av landets viktigste nasjonale kulturinstitusjoner. Disse medlemmer ønsker å rehabilitere Nationaltheatret innenfor en nøktern ramme. Det er avgjørende for bevaringen av bygget og institusjonen at restaurering av eksisterende teaterbygning kommer i gang så raskt som mulig og uten unødige forsinkelser.

Disse medlemmer er også opptatt av at Nationaltheatret skal være en nasjonal institusjon for hele landet, og at teaterets scener derfor må være sentralt plassert i landets hovedstad. Forslaget om å utvide dagens bygning på Johanne Dybwads plass er derfor interessant.

Samtidig peker disse medlemmer på pågående prosesser hvor ulike tomtealternativer for midlertidig hovedscene som ivaretar teaterdriften under byggeperioden for rehabiliteringen, vurderes. Videre skal disse lokalene senere kunne brukes som permanente biscener og «støttearealer». Det er ventet at konklusjonene fra disse prosessene vil foreligge snarlig. Disse medlemmer mener det vil være uheldig dersom Stortinget krever parallelle utredninger på nåværende tidspunkt. Disse medlemmer mener likevel det er synd at «Ny fremtid for Nationaltheatret», som forslagsstillerne nå ønsker utredet, ikke var ett av alternativene Statsbygg konsekvensutredet nærmere tidligere i prosessen.

På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke forslaget.

Medlemen i komiteen frå Miljøpartiet Dei Grøne viser til at dei tillitsvalde ved Nationaltheatret 19. februar 2026 hadde eit felles opprop mot forslag frå gruppa Ny framtid for Nationaltheatret. Dei tillitsvalde er bekymra for at den pågåande prosessen skal få forseinka framdrift og auka kostnader, om ein skal opna opp for fleire innspel på eit så seint tidspunkt. Denne medlemen merkar seg at dei som representerer dei tilsette ved teateret, dei som har skoa på i dag, ber om at alle dreg i same retning til det beste for teateret si framtid.