Innledning

Årsrapporten beskriver arbeidet i Nordisk råd og Stortingets delegasjon til rådet i 2025. I Nordisk råd inngår parlamentene i Danmark, Finland, Island, Sverige, Norge, Færøyene, Grønland og Åland. Siden etableringen i 1952 har målet vært å enes om felles løsninger som har positiv effekt for innbyggerne i Norden. Det nordiske samarbeidet er omfattende og dekker en rekke ulike samfunnsområder, blant annet miljø, klima, energi, utdanning, innovasjon, helse og velferd, likestilling og kultur. Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan, som ble etablert i 1971. Det nordiske samarbeidet har som visjon at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Visjonen har tre strategiske mål: Et grønt, et konkurransedyktig og et sosialt bærekraftig Norden.

Sverige ledet Nordisk råd i 2025 og hadde «Norden tillsammans – nordisk nytta och sammanhållning i en orolig tid» som overskrift for sitt presidentskap. Tettere nordisk samarbeid innen forsvars-, sikkerhets- og beredskapsarbeid fikk forsterket aktualitet etter president Trumps uttalte ønske om å innlemme Grønland som en del av USA. På hovedsesjonen i Stockholm i oktober var EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, hovedtaler. Hun viet sin tale til sikkerhet, forsvar og beredskap og berømmet de nordiske landene for støtten til Ukraina. Hun understreket også Nordens rolle som pådriver for beredskap og samfunnssikkerhet.

President Trumps utspill om Grønland satte sitt preg på det nordiske samarbeidet i 2025. Nordisk råd har gjennom hele perioden vært tydelig i sin støtte til Grønland og Kongeriket Danmark.

Nordisk råd anbefalte i 2024 ministerrådet å foreta en revisjon av Helsingforsavtalen for blant annet å reflektere det omfattende samarbeidet innen forsvar, sikkerhet og beredskap i Norden. En viktig ambisjon for rådets medlemmer i den anledning har vært å gjøre Grønland, Færøyene og Åland til fullverdige medlemmer av Nordisk råd og Nordisk ministerråd. Nordisk råd endret sin egen arbeidsordning med virkning fra 1. januar 2026 slik at Grønland, Færøyene og Åland har hvert sitt faste medlem i presidiet. Danmark har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2026 og har som en av sine hovedprioriteringer at de tre landene skal bli fullverdige medlemmer av ministerrådet innen utgangen av 2026.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, lederen Peter Frølich, Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at Sverige ledet Nordisk råd i 2025 og hadde «Norden tillsammans – nordisk nytta och sammanhållning i en orolig tid» som overskrift for sitt presidentskap. Tettere nordisk samarbeid innen forsvars-, sikkerhets- og beredskapsarbeid fikk mye fokus i rådet. Komiteen merker seg at på hovedsesjonen i Stockholm i oktober var EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, hovedtaler. President Trumps utspill om Grønland satte sitt preg på det nordiske samarbeidet i 2025.

Komiteen noterer seg at Nordisk råd endret sin egen arbeidsordning med virkning fra 1. januar 2026 slik at Grønland, Færøyene og Åland har hvert sitt faste medlem i presidiet. Danmark har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2026 og har som en av sine hovedprioriteringer at de tre landene skal bli fullverdige medlemmer av ministerrådet innen utgangen av 2026.