Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Lavrans Lyngstad og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Tage Pettersen og Ola Svenneby, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Representantforslag 126 S (2025–2026) om avvikling av fylkeskommunen.

Komiteen mener at offentlig sektor bør organiseres slik at innbyggerne kan få best mulige tjenester, tilpasset lokale forhold på en effektiv måte. Komiteen viser til at representantforslaget innebærer å starte en prosess for å avvikle fylkeskommunen. Det innebærer at ulike oppgaver vil måtte flyttes til statlig eller kommunalt nivå.

Komiteenviser til de respektive partiers merknader i Innst. 196 S (2025–2026) om Representantforslag 51 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, understreker viktigheten av nærhetsprinsippet i kommuneloven som sier at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Dagens fylkeskommuner har ansvar for flere krevende oppgaver som går på tvers av kommunegrenser, og som krever regional samordning og spesialisert fagkompetanse. Flertallet ønsker derfor ikke å avvikle fylkeskommunen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at beslutninger om hvilke oppgaver som bør legges til hvilket forvaltningsnivå, kan få stor betydning for kvaliteten i de offentlige tjenestene for folk over hele landet. Dette flertallet mener derfor ikke det er naturlig å legge opp til å behandle slike spørsmål uten grundige utredninger, høringer og involvering av de som kan berøres av eventuelle endringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og understreker at fylkeskommunen som forvaltningsnivå ikke fyller en nødvendig funksjon i norsk forvaltning. Disse medlemmer mener fylkeskommunen bidrar til økt byråkrati, uklare ansvarslinjer og unødvendige administrative kostnader.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering, hvor det blant annet vises til nærhetsprinsippet og behovet for regional samordning. Disse medlemmer vil påpeke at dagens struktur ikke i tilstrekkelig grad ivaretar nærhet til innbyggerne, og at mange av oppgavene enten kan løses bedre av kommunene eller mer effektivt av staten.

Disse medlemmer mener videre at argumentet om økt byråkrati ved oppgaveoverføring ikke er treffende, da dagens system allerede er preget av overlappende strukturer og uklar ansvarsdeling.

Disse medlemmer viser til at valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er lavere enn ved kommunevalg, og at mange innbyggere har begrenset kjennskap til fylkeskommunens rolle. Dette svekker den demokratiske legitimiteten til nivået.

Disse medlemmer mener en avvikling bør gjennomføres over en begrenset periode, eksempelvis fire år, for å sikre en forsvarlig overgang uten svekkelse av tjenestetilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 legge frem en forpliktende tidsplan for avvikling av fylkeskommunen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at offentlig sektor alltid skal organiseres slik at det gir innbyggerne best mulig tjenester. Disse medlemmer er positive til at representanter fra Fremskrittspartiet har fremmet forslag om avvikling av fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og mener det er bra at det er flere partier som slutter seg til at Norge bør gå fra tre til to forvaltningsnivåer.

Disse medlemmer viser til Høyres Representantforslag 51 S (2025–2026) om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen, og de merknader som er fremmet i tilknytning til dette.

Disse medlemmer mener at Høyres forslag er både mer konkret og peker tydeligere på veien videre. Høyres representantforslag skisserer en grundig gjennomgang av hvilke oppgaver som kan overføres til henholdsvis kommunene og staten, og hvordan dette arbeidet bør struktureres og prioriteres.

Disse medlemmer vil understreke at en god og forsvarlig avvikling av fylkeskommunen forutsetter nettopp den type grundig oppgavegjennomgang som Høyre har foreslått, slik at man sikrer at oppgavene overføres til det nivået som er best egnet til å løse dem, og at gevinsten ved avviklingen faktisk tilfaller innbyggerne gjennom bedre tjenester og redusert administrasjon og byråkrati.

Disse medlemmer understreker at en avvikling av fylkeskommunen forutsetter at kommunene styrkes og rustes til å ta over flere oppgaver. Det er derfor viktig å forsterke insentivene for kommunesammenslåinger og legge til rette for større og mer robuste kommuner.

Disse medlemmer støtter Fremskrittspartiets forslag, men mener at forslaget kunne vært mer konkret om veien videre og ikke overlatt for mye til regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ønsker mer makt til lokalsamfunnene og de lokale folkevalgte i kommunestyrene og fylkestinget. Disse medlemmer vil ha et samfunn hvor det er liten avstand mellom de folkevalgte og innbyggerne. Tre forvaltingsnivåer sørger for dette. Legger man ned fylkeskommunene, mener disse medlemmer at makt blir flyttet fra folkevalgt nivå til byråkratiet. Det vil også føre til sammenslåing av kommuner. Disse medlemmer er imot å legge ned fylkeskommunene, og vil heller flytte mer makt og oppgaver til både fylkeskommunen og kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at avvikling av fylkeskommunene vil føre til et svært stort press på kommuner for å slå seg sammen. Fylkeskommunene løser viktige oppgaver innenfor videregående opplæring, fylkesvei, fergedrift, kollektivtransport og annet, som ikke vil kunne overføres til kommunene med mindre de er betydelig større enn i dag. Disse medlemmer viser til at dette er oppgaver det hverken er naturlig eller ønskelig at staten tar over. Disse medlemmer mener at forslaget om nedleggelse av fylkeskommunene, hvis det vedtas, dermed vil få som konsekvens at det også gjennomføres en storstilt kommunereform med alt det innebærer av kostnader til omorganisering, samt overkjøring av innbyggere lokalt. Disse medlemmer viser til at erfaringene med forrige kommunereform tyder på at kommunesammenslåinger over tid fører til sentralisering av tilbud og tjenester innad i de nye og større kommunene, som etter synet til disse medlemmer er uønsket.

Komiteens medlem fra Rødt viser samtidig til at den forrige kommunereformen ennå ikke er evaluert, og mener det er uforsvarlig å indirekte eller direkte initiere en ny reform før konsekvensene av den forrige er evaluert.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til merknadene fra dette medlem i Innst. 196 S (2025–2026), jf. Dokument 8:51 S (2025–2026), om å videreføre fylkeskommunen og styrke fylkeskommunens rolle i arbeidet med regional planlegging av næringsarealer.