Merknad

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget og til statsrådens vurdering av forslaget.

Komiteen vil påpeke at skoledagen utgjør en stor andel av barnas hverdag, og at skoledagen derfor må gi rom for gode opplevelser gjennom både lek og læring. Komiteen vil understreke betydningen av frilek, og at barna får utfolde seg fysisk i friminuttene på gode utearealer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes bekymring for at skolehverdagen for de yngste elevene mange steder har blitt mer stillesittende og teoretisk enn det som var intensjonen med seksårsreformen. En god skolestart for de yngste elevene må ta utgangspunkt i barnas alder og utvikling, og skolen må legge til rette for lek, aktivitet og varierte arbeidsmåter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet viser til at læreplanene gir stort rom for å ha variert undervisning og bruk av lek, og at mange kommuner og skoler utnytter dette handlingsrommet på en god måte. Nylig doblet Stortinget andelen timer skolene kan bruke til å omdisponere mellom fag, slik at 10 pst. av timene i fag kan flyttes til andre fag eller brukes til tverrfaglige aktiviteter. Disse medlemmer viser videre til at dag- og timefordelingen i grunnskolen kun fastsetter minstetimetall på hovedtrinn, og at kommunene har stor frihet til å organisere skolehverdagen til de yngste elevene på ulike måter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt støtter intensjonen i representantforslaget om mer aktivitet og lek i skolehverdagen. Aktivitet og lek i skolen er positivt for elevenes læring, trivsel og sosiale utvikling. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for en mer praktisk og variert skolehverdag. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på Meld. St. 34 (2023–2024) om en mer praktisk skole og regjeringens oppfølging av den.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser også til at det er igangsatt et viktig arbeid for å forbedre skoleløpet, for eksempel ved beslutningen om å avvikle kartleggingsprøvene for 1. klasse. Dette er viktig for å gi mer tid til lek og læring. Kartleggingsprøvene erstattes med mer treffsikre verktøy. Disse medlemmer viser også til at regjeringen vil vurdere endringer i hvilke fag elevene har på ulike tidspunkt i grunnopplæringen, samt omfanget av hvert enkelt fag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre frykter imidlertid at flere av forslagene i representantforslaget vil bidra til økt detaljstyring av lærerne og en svekkelse av deres pedagogiske handlingsrom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker at det skal være en god og trygg overgang fra barnehage til skole, og at de første skoleårene skal bestå av både lekbasert læring, frilek og lese- og regneundervisning. Målet er at alle elever lærer å lese, skrive og regne, opplever mestringsøyeblikk i timene, trives og får venner. Disse medlemmer mener derfor det viktigste er å satse på lærere med god kompetanse i begynneropplæring, intensivundervisning til elever som sliter med lesing og regning, og flere yrkesgrupper i laget rundt de yngste elevene i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at grunnskolen allerede er regulert gjennom en omfattende timetallsordning, hvor de fleste fag ivaretar viktige deler av skolens brede samfunnsoppdrag. Å innføre nye nasjonale krav til hvordan tid i skoledagen skal disponeres, for eksempel gjennom en rettighetsfestet time med fysisk aktivitet hver dag, vil etter disse medlemmers syn innebære ytterligere detaljstyring av en allerede presset timetallsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med å styrke lek, aktivitet og variasjon i skolen i større grad bør skje gjennom økt tillit til lærernes profesjonelle skjønn og større handlingsrom for skolene til å organisere opplæringen på en måte som er tilpasset lokale forhold og elevenes behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at evalueringen av seksårsreformen fra 2023 i all hovedsak ga et positivt bilde av hvordan førsteklasselærere underviser i dag. Lærere bruker mye tid på å skape gode og trygge klassemiljø. Det er fortsatt mye lek i skolehverdagen, og lærere tar i bruk mer lekbaserte og kreative undervisningsformer og mer fysisk aktivitet. Samtidig jobber lærere mer med fag enn tidligere, og mange setter i gang med bokstavlæring før jul. Disse medlemmer vil understreke at det er ingenting som tilsier at dette svekker elevenes læring eller motivasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at intensjonen bak representantforslaget er både viktig og riktig. Evalueringen av seksårsreformen viser tydelig at målet om læring gjennom lek ikke er godt nok fulgt opp, og at skolen i for stor grad har blitt preget av stillesitting, standardisering og teoritunge undervisningsformer. Disse medlemmer deler derfor forslagsstillernes bekymring for utviklingen i barn og unges fysiske aktivitet, trivsel og læring.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti viser til at da Reform 97 blei innført med skulestart for fem- og seksåringar, var tanken at 1.–4. klasse, småtrinnet, skulle baserast på overgangspedagogikk. Nesten 30 år seinare er status at leiken og særleg den frie leiken, ikkje har den sentrale plassen for dei minste skulebarna slik det blei lova.

Desse medlemene viser til at Reform 97 utvida grunnskulen frå 9 til 10 år og at Elise Farstad Djupedals forsking har vist at grunnskulen er auka med enda fleire timar, tilsvarande ytterlegare eit skuleår. Fleirtalet av desse timane som har blitt lagt til, er lagt til småtrinnet. Desse medlemene vil understreke at det betyr at dagens tiåringar har gått to skuleår meir på skulen enn tiåringar i 1996. Desse medlemene meiner det er behov for å gjere endringar i dagens skule for seksåringane.

Desse medlemene viser til evalueringa av seksårsreforma, som klart dokumenterer at intensjonane bak reforma ikkje har blitt følgde opp. Seksåringane har fått ein skulekvardag prega av for mykje stillesitjing og tradisjonell undervisning, samstundes som høvet til frileik og fysisk aktivitet har blitt redusert.

Desse medlemene meiner at skulen må bli betre tilpassa barna sin alder, utvikling og behov. For desse partia er det grunnleggjande at seksåringane skal møtast med eit pedagogisk opplegg som tek vare på leik, kreativitet, utforsking og fysisk aktivitet. Dette er òg i tråd med behovet for ein meir praktisk, variert og motiverande skulekvardag for dei yngste elevane. Skulen må vere ein arena som fremjar trivsel, meistring og sosial utvikling – ikkje ei prematur teoretisering av barn i ein svært sårbar fase.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at både forsking og utviklingstrekk peikar på ei urovekkjande utvikling når det gjeld barn og unges fysiske form og helse, noko som òg blir understreka i representantforslaget. Den betydelege nedgangen i fysisk kapasitet blant ungdom bidreg både til dårlegare folkehelse og svekt totalberedskap.

Denne medlemen peikar på at representantforslaget inneheld fleire tiltak som samla vil styrkje kvaliteten og innretninga på opplæringa dei fyrste åra: førskulepedagogisk innhald i første skuleår, prøveprosjekt utan tradisjonell klasseromsundervisning, timeplanfesta frileik, avvikling av kartleggingsprøvar i 1. klasse, vurdering av timetalet og ei tydeleg oppfølging av kravet om dagleg fysisk aktivitet innanfor dagens timetal. Tiltaka er konkrete, gjennomførbare og i tråd med det kunnskapsgrunnlaget som ligg føre.

Denne medlemen meiner difor at forslaga vil bidra til ein skule som tek betre vare på barna si naturlege utvikling, reduserer press og stillesitjing, styrkjer læringsmiljøet og legg til rette for at leik, rørsle og praktiske aktivitetar igjen blir integrerte og sjølvsagde delar av ein god skulekvardag.

Mer lek og aktivitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en rekke høringsinstanser støtter behovet for mer lek, fysisk aktivitet og praktisk læring i skolen. Blant annet peker både helse- og fagmiljøer på at fysisk aktivitet er avgjørende for barns utvikling, læring og helse, og at dagens skolehverdag i for liten grad legger til rette for dette. Samtidig viser høringsinnspillene tydelig at tiltak må utformes slik at de er gjennomførbare i praksis og ikke svekker kvaliteten i opplæringen eller arbeidsvilkårene til ansatte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkepartivil understreke at lek har en egenverdi som må fremheves, ikke bare lekens nytteverdi. Disse medlemmer viser til at lek har overlevd evolusjonen fordi den er helt nødvendig og fordi lek er barns naturlige arena for læring. Gjennom lek tilnærmer barn seg ferdigheter, både motorisk, intellektuelt og sosialt. Barn bearbeider og fortolker sin verden gjennom leken. En skolehverdag som er fullstappa med innlæring, gir ikke mer læring. Tvert imot: lek er viktig for utvikling og læring.

Disse medlemmer viser til at lek er viktig for trivsel og hvile, som er en forutsetning for læring. I lek får fantasien styre og utvide verden, da blir sandkassa en ørken, trærne en skog og huska et romskip. Barns frilek mister sin karakter når den styres og rammes inn av ansatte i tradisjonelle klasserom.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Skolenes Landsforbund som sier at «SL mener at mer frilek og aktivitet kan bidra til en bedre skole for både elever og ansatte – men bare dersom tiltakene følges av nødvendige ressurser, kompetanse og realistiske forventninger».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av at en omorganisering av skolehverdagen for å gi mer rom for lek, ikke må øke presset på de ansatte eller redusere kvaliteten i undervisningen.

Disse medlemmer viser til prosjektet «Lekende lett» i Tønsberg, som har som mål å få læreplanens overordnede del i førersetet for opplæringen. Disse medlemmer viser til at læreplanens overordnede del beskriver dannelsesoppdraget til skolen, dens verdier og prinsipper og det står om menneskeverdet, respekt, inkludering, kritisk tenkning, etisk bevissthet, livsmestring m.m.

Disse medlemmer mener de første skoleårene må bygge på det beste fra skole og barnehage, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det lages en veileder til skoleeiere for hvordan klasserom kan utformes for å tilpasse seg seksåringenes behov for andre klasserom enn eldre barn.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil understreke at problemet ikke først og fremst er mangel på gode intensjoner, men mangel på ressurser, bemanning og rammer til å gjennomføre en mer praktisk og variert skolehverdag. Flere høringsinstanser peker på at økt aktivitet og mer lek krever flere voksne, riktig kompetanse og bedre fysiske rammer, og ikke kan gjennomføres gjennom omdisponering av eksisterende ressurser alene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler vurderingen om at skolen må bli mer praktisk og variert, og at de minste barna trenger mer lek, bevegelse og utforskning i skolehverdagen. Samtidig mener disse medlemmer at flere av forslagene i representantforslaget fra Senterpartiet innebærer en for sterk grad av nasjonal detaljstyring, noe som kan svekke lærernes pedagogiske handlingsrom og gjøre det vanskeligere å tilpasse opplæringen til elevenes behov lokalt.

Høringsinnspillene viser at god undervisning for de yngste nettopp kjennetegnes av en kombinasjon av lek, utforsking og strukturert læring, og at det avgjørende er kvaliteten i det pedagogiske opplegget.

Tiltak må sees i sammenheng med behovet for å redusere målstyring, testing og dokumentasjonskrav og med behovet for økt lærertetthet og styrking av laget rundt eleven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan grunnskolen kan organiseres mer helhetlig for å gi rom for lek, uten å øke presset på ansatte eller redusere kvaliteten i undervisningen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan natur og nærmiljø i større grad kan tas i bruk som læringsarena i grunnskolen, for å bidra til mer variert opplæring og økt fysisk aktivitet.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti understrekar at evalueringa av seksårsreforma viser manglande oppfølging av intensjonane om meir leik, rørsle og utvikling på barnas premissar. Desse medlemene meiner at eit førskulepedagogisk innretta første skuleår vil styrkje både trivsel, læringsgrunnlag og psykososial utvikling hos seksåringar.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag som sikrar seksåringane eit tilbod basert på førskulepedagogikk og eit skuleår med aktivitet og leik på born sine premissar.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner at eit prøveprosjekt med mål om å unngå tradisjonell klasseromsundervisning er nødvendig for å dokumentere korleis meir leikbasert og fleksibel undervisning styrkjer barn sin motivasjon, meistring og læring. Mindre klasseromsundervisning vil òg bidra til mindre stillesitjing og meir aktivitet og variasjon i skulekvardagen.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti viser til representantforslaget og fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang eit prøveprosjekt der tradisjonell klasseromsundervising skal unngåast i 1. klasse.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner at innføring av fast frileik på timeplanen er eit konkret og enkelt grep for å sikre at leik får ein tydeleg og forpliktande plass i skulekvardagen. Desse medlemene peikar på at dagens areal- og aktivitetsrammer ofte ikkje gir barna nok rom for eigenstyrt leik.

Desse medlemene viser til representantforslaget og fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa innføre timeplanfesta frileik på 1. trinn.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet deler uroa for den svekte fysiske forma blant barn og unge og meiner at dagleg fysisk aktivitet i skulen er nødvendig både for folkehelse, læring og beredskap. Det er behov for nye tiltak for å auke den fysiske aktiviteten i skulen, og kravet om minst éin time fysisk aktivitet kvar dag innan eksisterande rammer er eitt viktig grep for å få meir aktive born og unge.

Denne medlemen vil vidare peike på at det er mange år sidan eit klart fleirtal i Stortinget gav tilslutnad til forslaget om dageleg fysisk aktivitet for skuleborna. Likevel er det mange skular som ikkje har ein slik praksis. Denne medlemen meiner det difor er riktig å tydeleggjere dette kravet for å sikre alle born meir fysisk aktivitet i skulekvardagen. Det må framleis vere stort lokalt rom for korleis ein utformar skulekvardagen slik at dette kravet vert ivareteke.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at alle grunnskuleelevar får fysisk aktivitet minst éin skuletime kvar dag innanfor dagens timetal.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avstanden mellom barn som driver mye med fysisk aktivitet, og barn som i mindre grad er fysisk aktive, er blitt større. De sosiale ulikhetene vil øke hvis færre barn får mulighet til å drive med fysisk aktivitet. Konsekvensen av mindre fysisk aktivitet i hverdagen er blant annet mer overvekt blant barn og unge, dårligere helse, dårligere læring og færre opplevelser av mestring i oppveksten. Etter disse medlemmers syn er skolen den beste muligheten man har som samfunn til å snu denne trenden. Derfor støtter disse medlemmer at man må legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolen for alle elever.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer fysisk aktivitet for alle i grunnskolen.»

Komiteens medlem fra Venstre støtter prinsippet om at 1. trinn kan ta i bruk førskolepedagogiske tilnærminger med mer lek, utforsking og bevegelse. Dette medlem understreker likevel også at det ikke er en motsetning mellom lek og læring. Det er mye læring i småskolen som er lekbasert, og lekbasert læring bør styrkes. Det er etter dette medlems syn imidlertid å gå for langt å instruere alle skoler til å unngå klasseromsundervisning totalt i 1. klasse.

Kartleggingsprøver

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil særlig understreke betydningen av kartlegging og tidlig innsats i skolen. Kartlegging er et viktig verktøy for å avdekke elevers behov på et tidlig tidspunkt og sikre at elever som trenger ekstra oppfølging, får hjelp så tidlig som mulig. Etter disse medlemmers syn vil det derfor være uheldig å svekke skolens mulighet til systematisk kartlegging av elevenes ferdigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil advare mot å fjerne standardiserte kartleggingsprøver i norsk skole. Gode kartleggingsprøver tidlig i skoleløpet gjør det mulig å fange opp elever som trenger ekstra støtte tidlig, enten det gjelder avkoding, ordforråd, leseflyt, leseforståelse eller grunnleggende regneferdigheter. Når elever får tilpasset oppfølging og opplever framgang, styrkes både mestringsfølelse og motivasjon. Disse medlemmer mener dette er særlig viktig i de første skoleårene. Disse medlemmer vil understreke at standardiserte prøver reduserer risikoen for tilfeldig praksis, gjør det lettere å prioritere elever med størst behov og kan bidra til sosial utjevning. Kartleggingsprøvene gir også skoleeiere og skoleledelse et bedre grunnlag for å prioritere ressurser og følge opp de elevene og skolene med størst utfordringer. Det gjør det også mulig å lære av de skolene som har forbedret resultatene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti meiner at kartleggingsprøvane i 1. klasse bidreg til tidleg skulepress, målstyring og teoretisering i ein alder der leik og utforsking bør stå i sentrum. Å avvikle desse prøvane vil difor gi meir rom for heilskapleg utvikling og praktisk læring.

Desse medlemene viser til representantforslaget og fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at høyresida undervurderer de uheldige virkningene kartleggingsprøver og offentliggjorte nasjonale prøver har for norsk skole. Prøvene vrir undervisning, prioriteringer og ressursbruk: Læringsarbeid reduseres til ensidig testfokus, elever som nærmer seg statistiske terskler prioriteres, og svake elever fritas i et omfang som gir systematiske skjevheter i resultatene. Dette medlem mener dette er en uakseptabel avsporing av skolens samfunnsoppdrag.

Det er dette medlems syn at bruk av nasjonale prøver ikke løser reelle kvalitetsutfordringer i skolen, men snarere bidrar til å svekke likeverd og helhetlig læring. Dette medlem ønsker en grundig revurdering av prøvenes rolle, slutt på rangering og konkurranse mellom elever og skoler som styringsverktøy, og en politikk som setter elevenes læring og skolens helhetlige oppdrag først.

Timetall

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt meiner at ein gjennomgang av timetalet med sikte på færre obligatoriske fag og kortare skuledagar vil kunne gi betre læringsmiljø, redusere stress og frigjere meir tid til praktiske aktivitetar, leik og fysisk rørsle. Desse medlemene understrekar at ei slik justering vil styrkje kvaliteten i begynneropplæringa.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti viser til representantforslaget og fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa gå gjennom timetalet på 1.–4. trinn med mål om færre obligatoriske fag, kortare skuledagar og meir vekt på praktisk og aktiv læring, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et kutt i antall skoletimer vil bety at de yngste elevene vil få betydelig mindre tid til lek, praktisk læring og undervisning i lesing og regning med kvalifiserte lærere, og at det vil bety mer tid på SFO. Disse medlemmer mener det ikke vil gjøre at elevene lærer mer eller opplever flere mestringsøyeblikk.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Søk

Søk