Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, merker seg at organisasjonseide kulturbygg, som grendehus, samfunnshus og bedehus, er viktige møteplasser for lokal kulturaktivitet og frivillig virksomhet over hele landet, og at mange av byggene er gamle og har et betydelig behov for vedlikehold og oppgradering.

Komiteen viser til de skriftlige innspillene. der en rekke frivillige lag og organisasjoner peker på utfordringer knyttet til økonomisk bæreevne og vedlikeholdsetterslep i forbindelse med kulturbygg, samt til at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når frem til organisasjonseide bygg.

Komiteen viser videre til statsrådens vurdering oversendt 29. januar 2026, der det redegjøres for gjeldende ordninger for merverdiavgiftskompensasjon og tilskudd til kulturbygg, samt departementets vurderinger av målretting, forvaltning og treffsikkerhet i ordningene.

Komiteen vil understreke betydningen av forutsigbare og treffsikre rammevilkår for eierskap i kulturbygg og at slike bygg utgjør en sentral del av den lokale kulturinfrastrukturen.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar har som formål å fremja frivillig aktivitet. Dette blir gjort gjennom å kompensera for kostnader som frivillige organisasjonar har hatt til meirverdiavgift ved kjøp av varer og tenester. I forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner § 7 blir det avgrensa kva for kostnader som ikkje utløyser kompensasjon. Blant anna er det spesifisert i § 7 første ledd bokstav a at det ikkje blir gitt momskompensasjon for kostnader som gjeld «ny-, på- og ombyggingskostnader for bygg, anlegg eller annen fast eiendom som ikke anses som drifts- og vedlikeholdskostnader».

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at det i dag finst om lag 5 500 organisasjonseigde kulturbygg i Noreg. Bygga er viktige møteplassar og arenaer for frivillig engasjement i lokalsamfunn. Ifølgje Noregs Ungdomslag er om lag 60 pst. av desse bygga reist mellom 1870 og 1960. Dette inneber at mange av bygga har store behov for vedlikehald, oppgradering og tilpassingar for å møta dagens krav til tryggleik, energieffektivitet og universell utforming. Kartleggingar i regi av Huset i bygda viser eit samla vedlikehaldsetterslep på minst 2,3 mrd. kroner. Fleirtalet forstår at dette kan innebera store kostnader for frivillige organisasjonar.

Fleirtalet viser til at det i den skriftlege høyringsrunden har kome fram at dagens ordning gir uheldige utslag når det gjeld kva for kostnader som i dag gir og ikkje gir rett til momskompensasjon. Blant anna viser fleirtalet til høyringsinnspel frå Norges Handikapforbund som skriv:

«NHF mener det er uheldig å skille på momskompensasjon for vedlikehold og nødvendig ombygginger, nybygg og påbygginger. I praksis betyr dette at du kan få momskompensasjon for å vedlikeholde trappen, men ikke når du i stedet bygger rampe.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne er opptekne av at dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjonar må oppretthaldast i tråd med formålet som er å skapa aktivitet, og er bekymra for at ordninga kan bli utvatna om ein utvidar § 7 i forskrifta til òg å inkludera bygg og anlegg. Dette er i tråd med høyringsinnspelet frå Frivillighet Norge der dei skriv at dei ønsker ei

«egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg som i dag ikke kvalifiserer for kompensasjon i den ordinære momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eller momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg. Denne skal dekke momsutgifter til ny-, på- og ombyggingskostnader til bygg, anlegg og annen fast eiendom.»

Desse medlemene viser til at det i dag finst ei eiga momskompensasjonsordning for idrettsanlegg. Desse medlemene er opptekne av at kulturfrivilligheita og skal ha gode vilkår, og meiner at ein heller enn å utvida dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjonar bør vurdera ei eiga og ny momskompensasjonsordning for organisasjonseigde kulturbygg. Desse medlemene er opptekne av at ei slik ordning blir innretta slik at ho kan gi momskompensasjon for naudsynte oppgraderingar for blant anna å sikra universell utforming og energieffektivisering.

Desse medlemene viser til at regjeringa i februar 2026 annonserte at det skal utarbeidast ein kulturarenastrategi. Å greia ut ei slik momskompensasjonsordning for organisasjonseigde kulturbygg meiner desse medlemene vil kunne gjennomførast i denne samanhengen. Desse medlemene meiner det er viktig at strategien både legg til rette for lokale kulturarenaer i heile landet og bidrar til at kommunar og fylkeskommunar enklare kan legga til rette for utvikling av kulturarenaer. Desse medlemene understrekar og at strategien skal bidra til grøn omstilling med fokus på gjenbruk og oppgradering av eksisterande bygg og lokaler.

Desse medlemene viser til at den desentraliserte ordninga for kulturbygg skal bidra til eigna lokalar, bygningar og utearenaer som gir rom for ulik kulturell verksemd i heile landet. Desse medlemene viser til at Oslo Economics, på oppdrag for Kultur- og likestillingsdepartementet, gjekk gjennom ordninga, som blei ferdigstilt i mars 2025. I rapporten kom det blant anna fram at det er låg kjennskap til ordninga blant frivillige organisasjonar. Det blir òg framheva i rapporten at midlane har størst effekt for frivilligheita.

Desse medlemene meiner forslaget er godt, men meiner at det å etablera ein særskild pott innanfor ordninga vil kunna skapa unaudsynt kompleksitet, med nye søknadsprosessar og større administrativ oppfølging. Desse medlemene meiner ein kan oppretthalda intensjonen i forslaget gjennom å heller endra innretninga på ordninga gjennom å tydeleggjera at frivilligheita er ei prioritert målgruppe. Dette kan vera eit godt grep for å både sikra at ein større del av midlane kjem frivillige lag til gode, og samtidig gi insentiv for fylkeskommunane til å sørgja for betre informasjon om ordninga. Dette vil òg sikra involvering av fylkeskommunane og gi rom for at regionale myndigheiter framleis kan ha fleksibilitet til å prioritera ut frå regionale og lokale behov.

Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa, i samband med arbeidet med kulturarenastrategien, innanfor desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg, greia ut ein særskild andel for frivillige lag, eller på annan måte sørgja for at fleire midlar kjem fram til dei frivillige laga.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at organisasjonseide kulturbygg bidrar til fellesskap, deltagelse og inkludering og blir stort sett holdt i drift gjennom frivillig innsats og dugnad. Uten disse byggene ville mye av det lokale kultur- og organisasjonslivet hatt langt dårligere vilkår. Videre viser disse medlemmer til at mange av byggene på grunn av alder har et betydelig behov for vedlikehold og oppgradering. Dette blir pekt på av en rekke frivillige lag og foreninger i høringsinnspillene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg også tilbakemeldingene om at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når frem til organisasjonseide bygg. Det vil være klokt med en strukturendring som fører til momskompensasjon også for oppgraderinger og tiltak som for eksempel ombygging for å imøtekomme krav til universell utforming.

Disse medlemmer er derimot noe mer reserverte med tanke på nybygg, selv om det ved noen tilfeller kan være nødvendig. Disse medlemmer mener dette på bakgrunn av at det allerede finnes mange bygg som bør utnyttes bedre og i større grad enn de blir brukt i dag. Disse medlemmer mener man i mange tilfeller kan finne gode løsninger ved å bygge om eller restaurere allerede eksisterende bygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil også understreke betydningen av forutsigbare og treffsikre rammevilkår for eierskap i kulturbygg og minne om at slike bygg utgjør en sentral del av den lokale kulturinfrastrukturen.

Disse medlemmer vil påstå, spesielt i tider med mye usikkerhet, at det er ekstra viktig å ha steder rundt i lokalsamfunn der innbyggerne kan treffes og ha arrangementer som binder innbyggerne sammen, samt skaper gode møteplasser til en fornuftig kostnad. Organisasjonseide kulturbygg er en bærebjelke i den lokale kulturinfrastrukturen over hele landet og i så måte et godt bidrag inn i dette.

Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerne har valgt å holde ideelle organisasjoner som eier slike bygninger, utenfor forslaget. Disse medlemmer mener dette er en svakhet ved forslaget, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi organisasjonseide kulturbygg og bygg eid av ideelle organisasjoner mulighet til å søke om merverdiavgiftskompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging i tillegg til vanlig vedlikehold.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i dag ikke finnes en omforent definisjon av hva som er en ideell organisasjon. Potensielt kan dette romme rundt 130 000 organisasjoner som er registrert med institusjonell sektorkode «7 000 ideelle organisasjoner» i Enhetsregisteret. Om Frivillighetsregisteret legges til grunn som avgrensning, reduseres antallet til i overkant av 70 000 organisasjoner.

Disse medlemmer viser også til at det er ideelle organisasjoner som også er frivillige organisasjoner, i den forstand at de har frivillig innsats. Men mange ideelle organisasjoner har ikke frivillig innsats, men et ideelt formål. Disse medlemmer viser til at omfanget av Fremskrittspartiets forslag er uklart og vil medføre betydelig økt bevilgningsbehov i en ordning som er laget for å bygge opp om aktivitet – ikke bygningsmessig vedlikehold.

Disse medlemmer mener en slik endring uansett må innebære en utredning av omfang, og viser samtidig til at Frivillighet Norge foreslår at bygg ikke tas inn i eksisterende ordning, men bør være en egen ordning, slik som den som er laget for momskompensasjon for idrettsanlegg.

Komiteen viser til at frivilligheten er limet i det norske samfunnet. Grendehus, samfunnshus og andre organisasjonseide bygg utgjør en avgjørende del av den lokale infrastrukturen som gjør det mulig med aktivitet i hele landet. Komiteen mener det er av stor verdi at disse husene fungerer som åpne og inkluderende møteplasser for alt fra barneidrett og kultur til lokal beredskap.

Komiteen deler bekymringen for det økende vedlikeholdsetterslepet på organisasjonseide bygg. Mange av disse byggene er gamle og krever betydelige investeringer for å møte dagens krav til universell utforming, brannsikkerhet og energieffektivisering. Komiteen mener det er urimelig at frivillige lag og foreninger, som allerede legger ned en enorm dugnadsinnsats, skal belastes med fulle merverdiavgiftskostnader når de oppgraderer byggene sine for å møte offentlige krav, foreta nødvendig modernisering eller for å bidra til det grønne skiftet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg for kostnader knyttet til oppgradering, modernisering, energieffektivisering og universell utforming for deretter å komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»