Forslag 1: Gjennomgang av og forslag til forbedringer i tilskuddsordningene

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at den frivillige og ideelle sektoren spiller en viktig rolle i helsevesenet, og at deres rolle primært skal være supplerende og innovative aktører og ikke aktører som forventes å erstatte det offentliges innsats. Da er det vesentlig at tilskuddsordningene er tilpasset dette, og at man også har tilskuddsordninger som åpner for en større variasjon av tilskuddsmottakere.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med framleggingen av forslag til statsbudsjett for 2027 foreta en gjennomgang av tilskuddsordningene som forvaltes av Helsedirektoratet, og legge fram konkrete forslag til forbedringer før utlysning av de søkbare ordningene for 2027, der man særlig ser på faglig kvalitet, relevans, økt forutsigbarhet og løsninger for organisasjoner som tidligere fikk støtte over statsbudsjettet, men som nå faller utenfor dagens kriterier. Regjeringen bes sørge for at dette arbeidet gjøres i samråd med organisasjonene.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til endringene i tilskuddsordningene som ble gjennomført i 2023, hvor det ble vedtatt at navngitte mottakerne ikke lenger skal motta øremerket tilskudd over statsbudsjettet, men nå er en del av tilskuddsordninger hvor det er konkurranse om tilskuddsmidlene. Dette flertallet vil påpeke at de nye tilskuddsordningene har stramme avgrensninger, og som følge av det er det ulike samfunnsformål som ikke finner sin plass i tilskuddsordningene. Organisasjoner som jobber med kvinnehelse, er et slikt eksempel. Dette flertallet er kjent med at organisasjoner ikke får tilskudd fordi de ikke passer til kriteriene som er satt av Helsedirektoratet. Dette flertallet mener at tilskuddsordningene skal treffe organisasjoner som løser viktige samfunnsutfordringer. I dag mangler samfunnet og den enkelte kunnskap og veiledning om kvinnerelaterte sykdommer og tilstander. Dette flertallet mener derfor tilskuddsordningene og kriteriene som settes av Helsedirektoratet ikke skal bidra til å ekskludere enkelte organisasjoner på helseområdet, kriterier som gjør at slike i dag ikke har anledning til å søke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er søkernes behov som bør imøtekommes. Derfor bør det også framover vurderes modeller for å gjennomføre løpende søknadsfrister, etter at statsbudsjettets rammer er vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at det gjøres en gjennomgang av tilskuddsordningene som forvaltes av Helsedirektoratet. Når det er sagt, er det verken realistisk eller hensiktsmessig å legge opp til en slik gjennomgang inn mot statsbudsjettet for 2027. Disse medlemmer mener at en slik gjennomgang fordrer en inkluderende prosess der organisasjonene blir hørt og tilstrekkelig involvert, noe man ikke vil rekke dersom gjennomgangen skal gjøres før neste års statsbudsjett legges fram. Disse medlemmer vil dessuten peke på at det nå pågår viktig og relevant arbeid med både en helsereform, en kommunekommisjon og en helsepersonellplan, arbeid som vil få betydning for helsefrivilligheten og ideell sektor. Man er dessuten tre år inn i en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse, et felt som favner flere av Helsedirektoratets tilskuddordninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen framleggingen av forslag til statsbudsjett for 2028 foreta en gjennomgang av tilskuddsordningene som forvaltes av Helsedirektoratet, og legge fram konkrete forslag til forbedringer før utlysning av de søkbare ordningene for 2028, der man særlig ser på faglig kvalitet, relevans, økt forutsigbarhet og rom for innovasjon og utvikling. Regjeringen bes sørge for at dette arbeidet gjøres i samråd med organisasjonene.»

Forslag 2: Raskere saksbehandling og regler for overføring av tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at tidspunktet for tildeling av midler har stor betydning for gjennomføring og effektiv bruk av midlene. Flere av høringssvarene peker på at det er nødvendig og nyttig med mer fleksibel bruk av muligheten for overføring av midler til neste år.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for raskere saksbehandling av tilskudd gitt gjennom Helsedirektoratets ordninger og etablere regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer sent på året.»

Flertallet viser til statsrådens uttalelse til komiteen hvor han redegjør for dette arbeidet. Flertallet er glad for at utlysning av tilskudd nå skjer tidligere enn før, og at saksbehandlingen ifølge statsråden nå går raskere enn før. Flertallet viser videre til at statsråden redegjør for at hvis en tilskuddsmottakers tilskudd ikke er brukt opp og aktiviteten ikke er fullført, kan tilskuddsmottakeren søke direktoratet om å få overført ubrukte tilskuddsmidler til året etter, noe statsråden opplyser at sjelden avslås. Flertallet er bekymret for mer omfattende rapportering for frivillige og ideelle organisasjoner. Årlig legges det ned et stort antall årsverk i søknader om offentlige tilskudd som ender med avslag. Faglig kvalitet og relevans er de mest sentrale vurderingskriteriene i mange av tilskuddsordningene som forvaltes av Helsedirektoratet i dag, og det bør det fortsatt være. Flertallet vil samtidig advare mot en utvikling der frivillige og ideelle organisasjoner må bruke store deler av sine ressurser på rapportering framfor å yte det samfunnsformålet de har fått tilskudd til å løse. Flertallet mener en gjennomgang av tilskuddsordningene i Helsedirektoratet må involvere en kritisk gjennomgang av om kravene til søker samsvarer med maks søknadssum og sannsynlighet for innvilgelse, og vurdere grep som reduserer faren for at søkere bruker store ressurser på søknadsskriving med liten sjanse for innvilgelse. Flertallet viser til at Stiftelsen Dams forskningsprogram ved innføring av totrinns søknadsprosess klarte å redusere tidsbruken for søkere med 38 pst. og tidsbruken for ekspertene som vurderte søknadene, med 28 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev, der det vises til at det er gjort en rekke grep for å effektivisere saksbehandling og sørge for en mer effektiv forvaltning av tilskuddsordninger til helsefrivilligheten. Blant annet er søknadsfristen framskyndet, og det er gjennomført en betydelig effektivisering av søknads- og saksbehandlingsprosessen. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at ordningene ikke kan lyses ut før statsbudsjettet for det respektive søknadsåret er lagt fram, og saksbehandlingen kan ikke starte før Stortinget har vedtatt budsjettet. Dette legger naturlig nok visse føringer på prosessen med tildeling av tilskudd. Det er dessuten verdt å merke seg at Helsedirektoratet avslår svært få søknader om overføring, og da stort sett bare der hvor midlene søkes overført til andre formål enn opprinnelig omsøkt. Det er imidlertid som hovedregel slik at overførte midler avkortes fra tildelinger fra samme ordning.

Forslag 3: Tilrettelegging for flerårige tilskudd og driftstilskudd

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at tilskudd gitt gjennom Helsedirektoratets ordninger i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens uttalelse til komiteen hvor han redegjør for at 14 tilskuddsordninger av totalt 38 ordninger hvor frivillige og ideelle aktører kan søke, nå har fått flerårige tildelinger. Det innebærer at det kan innvilges tilskudd inntil tre år om gangen, med forbehold om de årlige bevilgningene i statsbudsjettet. Det mener flertallet er en utvikling i riktig retning, men ikke tilstrekkelig. Flertallet mener det er klokt å utvide bruk av flerårige tilskudd. Det gir økt forutsigbarhet for ideelle og frivillige organisasjoner og bedre bruk av fellesskapets ressurser.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forenkle krav til rapportering, dokumentasjon og søknadsprosedyrer i Helsedirektoratets tilskuddsordninger, med mål om å redusere tidsbruk og administrativt arbeid for frivillige og ideelle organisasjoner.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at svært mange organisasjoner arbeider med sine tiltak over år, og at å legge til flerårige tilskudd er en effektiv måte å redusere byråkrati på og sikre forutsigbarhet og langsiktig arbeid. Dette flertallet viser til at Abelia i sitt høringssvar peker på at organisasjoner som i dag får flerårig støtte, likevel må søke på nytt hvert år. Abelia etterspør en justering av disse ordningene der det skal holde med rapport og framdriftsplan. Det støtter dette flertallet og ber regjeringen se på hvordan ordningene for organisasjonene som mottar flerårig støtte, kan forenkles.

Et tredje flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det sivile samfunnet har lagt grunnlaget for at Norge har blitt et av verdens beste land å bo i. Dette flertallet viser til at det norske velferdssamfunnet ble bygget av ideelle aktører som så sosiale behov, og som fremmet løsninger for å møte dem. Ideell sektor har en egenverdi, bidrar til mangfold og er viktige sosiale entreprenører.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke samordningen av tilskuddsordninger mellom Helsedirektoratet og andre relevante direktorater, slik at organisasjoner som arbeider tverrsektorielt, får mer helhetlige og forutsigbare rammer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at myndighetene tar i bruk hele handlingsrommet for å gi ideelle aktører positiv særbehandling ved offentlige anskaffelser, og en større kontinuitet for ideell sektor i anskaffelser som eksempelvis lengre kontrakter og tidsavgrensede driftsavtaler.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har gjort flere grep for å gjøre tilskuddsordningene mer tilgjengelige, med tydelige og forenklede søknadsprosesser og raskere saksbehandling. Samtidig som det alltid er rom for forbedringer, vil disse medlemmer også framheve at å redusere kravene til innhold i søknad, dokumentasjon og rapportering vil gjøre det vanskeligere å følge med på om tilskuddsmidler brukes til formålet, og gjøre det krevende å vurdere søknader opp mot hverandre. Jo større konkurransen er på en ordning, jo viktigere blir selvsagt kvaliteten på søknaden for at den skal nå opp i konkurransen.

Disse medlemmer er videre enige i at samordning av tilskuddsordninger kan være et godt alternativ for å løse tverrgående oppgaver og å finne løsninger på tvers av sektorgrenser. Det nye forebyggingsprogrammet som skal forvaltes av Bufdir, er et slikt eksempel og retter seg mot kommunenes forebyggende arbeid. Slik programfinansiering skal forenkle søknads- og rapporteringsprosesser, samtidig som det skal bidra til mer treffsikker og tilpasset måloppnåelse. Disse medlemmer vil samtidig understreke at det kan være krevende å ta sektorspesifikke hensyn i samordnede tilskuddsordninger, og det vil alltid være en risiko for at mindre organisasjoner med spissede formål faller ut.

Til Kristelig Folkepartis forslag om positiv særbehandling av ideelle aktører vil disse medlemmer vise til at det er et mål for regjeringen å støtte opp om og styrke ideell og frivillig sektor. De ideelle organisasjonene har lange tradisjoner som leverandører av velferdstjenester i Norge, og de utgjør et viktig supplement til offentlig drift i velferdstjenestene. Disse medlemmer viser til at den nylig avsagte avgjørelsen fra Høyesterett klargjør at det er et betydelig handlingsrom når det gjelder retten til å velge å benytte frivillige og ideelle aktører til å yte helse- og sosialtjenester. Disse medlemmer er opptatt av at handlingsrommet benyttes, og merker seg også regjeringens oppfølging av Støstad-utvalgets forslag i NOU 2024:1 om en egen lov om registrering av ideelle velferdsaktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Høyesteretts dom (HR-2025-2425-A) og sikre at helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer disse til ideelle aktører der det er hensiktsmessig.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at foreninger, stiftelser og menigheter er, som verdibaserte virksomheter, et viktig korrektiv til offentlige og kommersielle aktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et innovasjonsfond for finansiering av nye tjenestetilbud hos ideelle aktører, for å sikre sosial innovasjon i regi av ideelle aktører som har begrensede muligheter til å bygge investeringskapital som kan skytes inn i ny virksomhet.»