Sammendrag

Dokument 13 (2025–2026) inneholder årsrapportene for Stortingets delegasjoner til følgende interparlamentariske forsamlinger:

  • Det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) og ASEANs interparlamentariske forsamling (AIPA)

  • Den interparlamentariske union (IPU)

  • EFTA- og EØS-parlamentarikerkomiteene

  • Europarådets parlamentariske forsamling (PACE)

  • Konferansen for arktisk parlamentarisk samarbeid (CPAR)

  • NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA)

  • OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA)

Årsrapporten til Nordisk råds delegasjon for 2025 behandles separat. Det rapporteres ikke fra Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet og Stortingets delegasjon til Konferansen om EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, der deltakelsen for begge utgår fra utenriks- og forsvarskomiteen.

Årsrapportene som følger, gir et bilde av omfanget og bredden i Stortingets interparlamentariske delegasjoners virksomhet i 2025. De beskriver arbeidet i de ulike delegasjonene og hvilke temaer som har preget samarbeidet. Delegasjonene har ulike tematiske og geografiske virkeområder. Parlamentarikerforsamlingene har forskjellig tilknytning til de multilaterale foraene de er assosiert med. Noen har tett kontakt med regjeringssidens del av organisasjonen, mens andre har mer indirekte tilknytning. Noen av forsamlingene vedtar resolusjoner gjennom året, mens andre gjør sine vedtak på en årlig sesjon. Parlamentarikerforsamlingene har likevel mange fellestrekk og er viktige for den demokratiske forankringen av multilaterale politiske prosesser.

Et urolig år

Stormaktsrivalisering, geopolitisk usikkerhet og svekket tillit til internasjonal lov og orden preget året 2025. Det var økt spenning mellom Russland og Kina på den ene siden, og Vesten på den andre. Med ny administrasjon i USA kom en intensivering av maktpolitikken, herunder også trusler om annektering av Grønland og andre land. Proteksjonisme og unilaterale handelstiltak førte til global usikkerhet og økt geopolitisk risiko.

Samtidig ble året preget av krig og konflikt i Europa som følge av Russlands pågående aggresjonskrig mot Ukraina, og konflikt og store humanitære katastrofer i andre deler av verden, som i Gaza og Sudan, samt svekkede internasjonale institusjoner og demokratisk tilbakegang i mange land.

Dette utgjorde et krevende bakteppe for Stortingets internasjonale virke, hvor Stortingets internasjonale delegasjoner spiller en viktig rolle i det som gjerne omtales som parlamentarisk diplomati.

Stormaktsrivalisering og geopolitisk usikkerhet

NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) var i 2025 opptatt av et mer krevende og ustabilt sikkerhetspolitisk landskap, med særlig vekt på kollektivt forsvar, avskrekking og støtte til Ukraina. Spørsmål om USAs rolle og støtte til Ukraina dannet bakteppe for møtene i NATO PA.

Presidentadministrasjonen i USA sitt ønske om å overta Grønland var et gjennomgangstema i delegasjonen til det arktiske parlamentarikersamarbeidet og i flere av de øvrige delegasjonene.

Geopolitiske spenninger, krig og konflikt, økt stormaktsrivalisering knyttet til handel, infrastruktur, kritiske råvarer og teknologi, og ny ensidig og uforutsigbar handelspolitikk fra presidentadministrasjonen i USA preget også arbeidet i delegasjonen til EØS. Det var sentralt for delegasjonen å følge med på hvordan EU nå utvikler politikk for å møte sine globale utfordringer, og for å øke sin strategiske autonomi, sin økonomiske sikkerhet og sin konkurranseevne.

Den geopolitiske utviklingen og globale konkurransekraften preget også møtene til EFTAs parlamentarikerforsamling. Parlamentarikerkomiteen ønsket velkommen den positive utviklingen i 2025 med nye omfattende handelsavtaler med Malaysia og Mercosur. For EFTA-parlamentarikerkomiteen ble forhandlingene med Malaysia spesielt vektlagt gjennom et arbeidsbesøk dit i april. Besøket bar preg av at handelspolitikken er blitt mer geopolitisk både for EFTA og for EFTAs handelspartnere.

Derfor var det også viktig for Stortingets delegasjon til ASEANs interparlamentariske forsamling å styrke det interparlamentariske diplomatiet med partnere i ASEAN som deler felles verdier og interesser knyttet til en regelstyrt verdensorden og økonomisk samarbeid.

Krigen i Ukraina og Midtøsten

Ulike aspekter ved Russlands aggresjonskrig mot Ukraina sto høyt på dagsordenen til delegasjonene. Krigen preget alle møtene i OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA), hvor også arbeidet i støttegruppen for Ukraina ble styrket. Stortingets delegasjon var medarrangør på flere sidearrangement, blant annet med tema om hvordan politikere kan bidra til å presse på for løslatelse av politiske fanger i Russland og Belarus, og om hvordan ungdom bidrar til å bygge motstandsdyktige samfunn.

I Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) var fokuset gjennom året på ansvarliggjøring av Russland og hvordan man etter hvert ville kunne få på plass en rettferdig og varig fred. Blant annet kom president Zelenskyj til Strasbourg i juni for å signere avtalen om etablering av en spesialdomstol for rettsforfølging av Russland for landets angrep på Ukraina og brudd på folkeretten.

Israels krigføring og den humanitære krisen på Gaza var gjenstand for debatt på alle delsesjonene i PACE gjennom året. Debattene var opphetet med et tydelig politisk skille mellom høyre og venstre. Også i IPU var Gaza et gjentakende tema, og IPU vedtok blant annet en resolusjon om parlamentenes rolle for å fremme en tostatsløsning i Palestina.

Demokratisk tilbakegang

Uro for den negative demokratiske utviklingen i Europa og viktigheten av å hegne om den regelstyrte verdensordenen fortsatte å prege arbeidet i flere av delegasjonene. Bekymring for innskrenkninger av menneskerettigheter og handlingsrom for sivilt samfunn og journalister tiltok. I PACE ble akkreditivene til delegasjonen fra Georgia utfordret grunnet den negative demokratiutviklingen i landet.

Valgobservasjon fortsatte å være en viktig del av arbeidet i delegasjonene til OSSE PA og PACE. Med demokratisk tilbakegang og forsøk på påvirkning av demokratiske prosesser, herunder innblanding fra autoritære krefter og regimer, er observasjon av om valg gjennomføres i tråd med internasjonale standarder, blitt enda viktigere.

I 2025 var det 50 år siden Helsingfors-erklæringen ble undertegnet. I OSSE PA ble dette markert blant annet med en resolusjon om forpliktelsene til de ti prinsippene fra 1975.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.