Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i PDF

Del III: Parlamentariske organer

1. Stortinget

Stortinget har tre viktige hovedoppgaver:

  • vedta lover

  • vedta statsbudsjettet

  • kontrollere regjeringen

Stortinget har fem eksterne organer:

  • Riksrevisjonen

  • Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen

  • Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret

  • Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EØS-utvalget)

  • Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Disse fem er frittstående offentlige organer opprettet direkte under Stortinget. Virksomheten i de eksterne organene er uavhengig og selvstendig fra Stortinget og den parlamentariske virksomheten. De eksterne organene har ulike mandater og arbeidsformer, samt ulik organisering og tilknytning til Stortinget.

Riksrevisjonen, Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret og EOS-utvalget er virkemidler i Stortingets kontroll med regjeringen og forvaltningen. Norges institusjon for menneskerettigheter har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivningen, internasjonale traktater og folkeretten ellers.

Riksrevisjonens årsregnskap revideres av ekstern revisor. De øvrige fire eksterne organene revideres av Riksrevisjonen.

1.1 Konklusjoner

Revisjon av statsregnskapet

  • Statsregnskapet for Stortingets administrasjon og eksterne organer som revideres av Riksrevisjonen, er i all vesentlighet riktig.

Revisjon av årsregnskapene

  • Alle årsregnskapene er i all vesentlighet riktige.

Revisjon av disposisjonene

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har ingen oppfølging av tidligere saker

1.2 Statsregnskapet for Stortingets administrasjon og eksterne organer som revideres av Riksrevisjonen, er i all vesentlighet riktig

Riksrevisjonen mener at statsregnskapet for Stortingets administrasjon og eksterne organer som revideres av Riksrevisjonen, i all vesentlighet er riktig utarbeidet, presentert og avlagt.

  • Bevilgningsregnskapet er i all vesentlighet riktig.

  • Kapitalregnskapet er i all vesentlighet riktig.

  • Statsregnskapets oversikter over samtykker (fullmakter) er riktig presentert.

  • Departementet har gitt forklaringer på alle ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.

I tallene for Stortingets administrasjon og eksterne organer inngår også Riksrevisjonens budsjett og regnskapstall.

1.3 Alle årsregnskapene som revideres av Riksrevisjonen, er i all vesentlighet riktige

Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av årsregnskapene for Stortingets administrasjon, Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Norges institusjon for menneskerettigheter. Riksrevisjonen mener at alle årsregnskapene i all vesentlighet er riktig avlagt.

Riksrevisjonens årsregnskap revideres av en privat revisor. For Riksrevisjonens regnskap viser vi til Riksrevisjonens årsrapport for 2024, Dokument 2 (2024–2025).

1.3.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2025–2026) kapittel 23 om parlamentariske organer.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av årsregnskapene for Stortingets administrasjon og de eksterne organene og funnet at alle årsregnskapene i all vesentlighet er riktig avlagt.

2. Sametinget (Sámediggi)

Sametinget er et selvstendig folkevalgt organ og er det representative talerøret for samene. Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som særlig angår den samiske folkegruppen. Sametinget er i kraft av status og rolle den fremste premissgiveren i utforming av statens samepolitikk og et rådgivende organ i samepolitiske spørsmål.

Sametinget er etablert gjennom sameloven og skal arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter etter Grunnloven § 108, eksistensen av ulike samiske tradisjoner og at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Grunnloven § 108. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Sametinget styres etter det parlamentariske prinsipp, hvor det sittende Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit i plenum. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammene som er gitt i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Sametinget er som folkevalgt organ ikke et organ underordnet regjeringen. Regjeringen har derfor i utgangspunktet ikke konstitusjonelt ansvar for Sametingets virksomhet.

Regjeringen har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bruken av budsjettmidler bevilget til Sametingets virksomhet. Ansvaret innebærer at kommunal- og distriktsministeren, på et overordnet nivå, skal følge opp at midlene blir brukt i samsvar med det fastsatte økonomiregelverket og Stortingets bevilgningsvedtak. Sametinget er en nettobudsjettert virksomhet, og Stortinget bevilger en netto utgiftsramme tilsvarende forskjellen mellom utgifter og inntekter.

Bevilgningen stilles til disposisjon for Sametinget gjennom tildelingsbrev fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Sametinget forvalter også tilskudd fra andre departementer. Riksrevisjonen reviderer Sametingets årsregnskap.

2.1 Konklusjoner

Revisjon av årsregnskapet

  • Årsregnskapet er i all vesentlighet riktig.

Riksrevisjonen har ny sak om

  • lånegaranti i strid med Grunnloven § 75 og bevilgningsreglementet § 6 – kritikkverdig.

2.2 Sametingets lånegaranti

2.2.1 Konklusjoner

Sametinget har gitt lånegaranti til kjøp, drift og utbedringer av lokaler til det samiske museet Várdobáiki AS i strid med Grunnloven § 75 og bevilgningsreglementet § 6.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Sametinget i perioden 2017–2019 har gitt lånegaranti til kjøp, drift og utbedringer av lokaler til det samiske museet Várdobáiki AS i strid med Grunnloven § 75 og bevilgningsreglementet § 6.

2.2.2 Bakgrunn

Grunnloven § 75 slår fast at det tilkommer Stortinget å åpne lån på rikets kreditt, og å bevilge de pengesummene som er nødvendige for å dekke statens utgifter.

Bevilgningsreglementet er direkte hjemlet i Grunnloven § 75. Reglementets § 6 slår fast at forpliktelser utover budsjettåret krever særskilt samtykke fra Stortinget.

2.2.3 Sametinget har gitt lånegaranti i strid med Grunnloven og bevilgningsreglementet

Riksrevisjonen er orientert av Sametinget i møte 22. april og i brev av 23. april 2025 om at Sametinget i flere omganger i perioden 2017–2019 har garantert for lån til kjøp, drift og utbedringer av lokaler til det samiske museet Várdobáiki AS.

I Sametingets skriftlige redegjørelse til Kommunal- og distriktsdepartementet og Riksrevisjonen står blant annet dette:

«Den overordnede vurderingen i saken er at det er flere kritikkverdige forhold med vesentlige mangler i flere ledd. Gjennomgangen viser at det foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil med hensyn til saksbehandling, utredning, dokumentasjon og begrunnelse. Det forekommer brudd på både lovverk, økonomiregelverk og interne rutiner. Gjennomgangen tilsier at det har vært lite effektiv økonomistyring av tilskuddsforvaltningen i saken, samt manglende internkontroll på Sametinget.»

Sametinget og Sametingets Kontrollutvalg undersøker saken videre.

På Riksrevisjonens anbefaling har Sametinget tatt inn opplysninger om saken i årsregnskapet for 2024. Sametinget har trukket opprinnelig avlagt årsmelding og vedtatt en korrigert versjon 4. juni 2025. Den korrigerte versjonen omtaler saken i

  • Del 3 Årets aktiviteter og resultater, kapittel 5.4.8 Museer – direkte tilskudd

  • Del 4 Styring og kontroll i virksomheten, Status internkontroll

  • Del 6 Årsregnskap, Ledelseskommentarer samt ny note 17 om usikre forpliktelser

Riksrevisjonen har sendt et nummerert brev om saken til dem med ansvar for styring og kontroll i Sametinget. Riksrevisjonen har ikke modifisert konklusjonen i revisjonsberetningen til Sametingets årsregnskap for 2024, men tatt inn et presiseringsavsnitt med henvisning til opplysningene som er gitt i note 17.

2.2.4 Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Sametinget

  • tydeliggjør ansvaret og rollene og styrker den interne samordningen for å sikre etterlevelse av regelverk og korrekt saksbehandling

2.2.5 Sametingets svar

Sametingets svar følger i vedlegg til Riksrevisjonens dokument.

2.2.6 Riksrevisjonens uttalelse til Sametingets svar

Riksrevisjonen har ingen ytterligere kommentarer.

2.2.7 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2025–2026) kapittel 24 om Sametinget. Komiteen tar til etterretning at årsregnskapet i all vesentlighet er riktig. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen har en ny sak om at Sametinget har gitt lånegaranti til kjøp, drift og utbedringer av lokaler til det samiske museet Várdobáiki AS i strid med Grunnloven § 75 og bevilgningsreglementet § 6. Riksrevisjonen har funnet dette kritikkverdig. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk og anbefalingen om at Sametinget må tydeliggjøre ansvaret og rollene og styrke den interne samordningen for å sikre etterlevelse av regelverk og korrekt saksbehandling.

Forrige kapittel
Neste kapittel