Søk

1. Innledning

Den årlige meldingen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge er den 30. i rekken siden den første gang ble fremlagt i 1997. Den redegjør for eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, relatert teknologi og tjenester til militære formål (heretter omtalt som forsvarsmateriell) fra norske bedrifter i 2024. Meldingen gir også informasjon om eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk i utlandet.

Eksportkontrollen har to formål: 1) å sikre at eksporten av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og 2) å sikre at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen (kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen) og leveringsmidler for slike våpen. Eksport av forsvarsmateriell er utelukkende gjenstand for nasjonale beslutninger. Kontrollen med å hindre spredning av flerbruksvarer og teknologi til masseødeleggelsesvåpen (MØV) eller terrorformål er i hovedsak basert på arbeidet i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet. Alle søknader om eksport av forsvarsmateriell vurderes grundig innenfor rammen av Utenriksdepartementets (UD) retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål.

Meldingen er den første som legges frem etter at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble etablert 1. januar 2025. Årets melding redegjør derfor særskilt for ansvarsfordelingen mellom UD og DEKSA på eksportkontroll- og sanksjonsområdet. Direktoratet har overtatt forvaltningsansvaret for eksportkontrollen og skal iverksette regjeringens politikk på dette området. DEKSA skal også ivareta Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet, samt gjennomføre sanksjoner som Norge har sluttet opp om. Utenriksministeren har fortsatt det konstitusjonelle ansvaret for eksportkontrollen.

Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har bidratt til en drastisk endret sikkerhetssituasjon i Europa, som også har fått konsekvenser for Norges politikk på eksportkontroll- og sanksjonsområdet. Norsk politikk på dette området må legge til rette for at vi kan støtte Ukraina i deres legitime forsvarskamp, samt styrke vår egen, europeisk og alliert sikkerhet. Blant de viktigste endringene regjeringen har innført på eksportkontrollområdet i 2024, er beslutningen om at det fra 1. januar 2024 skulle åpnes for å tillate direktesalg av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til Ukraina. Denne beslutningen ble etterfulgt av en ytterligere endring i norsk eksportkontrollpraksis i mars samme år, da regjeringen også åpnet for å tillate teknologioverføring fra norske forsvarsbedrifter til Ukraina. Årets melding inneholder derfor et eget kapittel om eksporten til Ukraina som redegjør for gjeldende eksportkontrollpraksis for Ukraina. Meldingen informerer om regjeringens økte satsing på norsk forsvarsindustri, og om viktigheten av forsvarsindustrien – både for Norges militære støtte til Ukraina og vår egen og allierte lands beredskap og sikkerhet.

I meldingen gis det også en beskrivelse av hvordan den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen skaper utfordringer for et globalisert norsk næringsliv, og hvordan den krevende balansegangen mellom sikkerhets- og handelspolitiske interesser gjør seg gjeldende for eksportkontrollen.

Meldingen redegjør i tillegg for Utenriksdepartementets arbeid med å styrke kontrollen med teknologioverføring i kunnskapssektoren, noe som blant annet innebærer mer målrettet kontroll med bedre definisjon av teknologbegrepet og presisering av hva kontrollen skal omfatte. Meldingen redegjør også for sanksjonene mot Russland og hvordan regjeringen forebygger sanksjonsomgåelse.

1.1 Om eksporten i 2024

Norske virksomheter eksporterte i 2024 forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militær sluttbruk, teknologi, tjenester mv. for om lag 16,2 mrd. kroner, mot 11,9 mrd. kroner i 2023. Det utgjør en økning i eksporten på om lag 36 pst. Den prosentvise økningen fra 2022 til 2023 var til sammenligning på 35 pst. Dette viser at eksporttallene fortsetter å stige og reflekterer den sikkerhetspolitiske virkeligheten vi står i. Hovedvekten av eksporten fra Norge går fremdeles til NATO-land. 96 pst. av eksporten av A-materiell og 89 pst. av eksporten av B-materiell gikk til NATO-land og andre europeiske land. USA var den største mottakeren av både A- og B-materiell fra Norge, med en samlet verdi på 3,5 mrd. kroner (mot 2,1 mrd. kroner i 2023).

Den totale eksportverdien av A-materiell (dvs. våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell) i 2024 var om lag 12 mrd. kroner, mot 8,6 mrd. kroner i 2023. Den største økningen i total eksportverdi i 2024 var til USA (økning på ca. 1,4 mrd. kroner), etterfulgt av Romania (økning på ca. 1,3 mrd. kroner) og Ungarn (økning på ca. 1,2 mrd. kroner).

Eksporten av forsvarsmateriell til Ukraina utgjorde 945 mill. kroner i 2024. Mye av materiellet som er donert fra forsvarssektoren, føres imidlertid i eksportregnskapet med svært lave verdier. Dette skyldes at det er materiellets regnskapsmessige verdi som føres i tolldeklarasjonen.