Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein
Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fung. leder Tage Pettersen,
fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre,
Naomi Ichihara Røkkum, viser til at representantforslaget
tar utgangspunkt i at ungdom er en gruppe som ofte ikke får tilstrekkelig
politisk oppmerksomhet. I tillegg ser man økende ungdomskriminalitet,
økte sosiale forskjeller og at unge faller utenfor skole, arbeid
og fritidsarenaer. Derfor mener forslagsstillerne at ungdom bør
gis «tilgang til lavterskeljobber».
Komiteen viser videre
til at forslaget tar til orde for tiltak som skal bidra til at det
blir lettere for unge å få arbeid. Også ungdom som sliter med psykisk
helse eller har falt utenfor organiserte aktiviteter skal hjelpes.
Komiteen viser til
brev fra arbeids- og inkluderingsministeren, datert 9. mai 2025,
med vurdering av de ulike forslagene. Statsråden har innhentet informasjon
fra flere andre statsråder til vurderingen av forslagene 2, 3 og
4. Statsråden peker på at andelen unge som står utenfor arbeid,
utdanning eller opplæring, er lavere i Norge sammenlignet med de
fleste andre europeiske land. Det er samtidig alvorlig for dem det
gjelder. Statsråden redegjør videre for hvordan regjeringen har
gjennomført politikk for å møte de utfordringer som forslagene adresserer.
Komiteen har mottatt
skriftlige høringsinnspill fra fem organisasjoner. Tre av disse
fokuserer spesielt på ulike grupper unge, og som støtter at det
iverksettes tiltak for å bidra til økt deltagelse i utdanning og
arbeidsliv. To av høringsinnspillene redegjør for hvordan frivillige
og ideelle organisasjoner kan bidra med tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillerens engasjement
for ungdom og for å sørge for at ungdom som står i fare for å falle
utenfor, får flere muligheter. Disse medlemmer vil
gi støtte til en av setningene i representantforslaget, som lyder
slik:
«Arbeid gir tilhørighet, mestring og
økonomisk trygghet. For ungdom som står i fare for å falle utenfor eller
havne i kriminalitet, kan det å få en jobb være det som snur livet».
Disse medlemmer vil
vise til regjeringens arbeid med ungdomsløftet, som handler om å
gi barn og unge muligheter og forebygge at flere faller ut i utenforskap.
Utdanning er en sentral faktor i arbeidet med å forebygge utenforskap,
og disse medlemmer viser til at statsråden
i sitt svarbrev løfter frem at regjeringen i 2024 innførte retten
til å fullføre videregående opplæring.
Disse medlemmer vil
vise til regjeringens innsats for å få flere ut i arbeid. Siden
Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom inn i regjering i 2021, har
145 000 mennesker kommet seg inn i arbeidslivet. Regjeringen har
løftet frem at den ønsker å garantere alle under 30 år som står
utenfor arbeid og utdanning, jobberfaring, oppfølging eller utdanning.
Det er slik at mange unge som står utenfor arbeid og går på Nav,
får for dårlig oppfølging, og har dårligere utgangspunkt for å komme
seg inn i jobb på grunn av for eksempel manglende arbeidserfaring.
I 2023 innførte regjeringen ungdomsgarantien. Disse
medlemmer vil løfte frem ungdomsgarantien som en viktig og
nødvendig satsing, for å sørge for at flere unge som står utenfor
arbeid og utdanning, får den oppfølgingen de trenger, ved at de
nå for eksempel får en egen ungdomsveileder hos Nav.
Disse medlemmer vil
videre vise til at regjeringen igangsetter et forsøk med et ungdomsprogram
som skal få flere unge ut i aktivitet og arbeid. Statsråden viser i
sitt svarbrev til at programmet er et fulltidsprogram som skal inneholde
diverse arbeidsmarkedstiltak, hvor deltakere vil få veiledning til
blant annet jobbsøking og å skrive CV. Disse
medlemmer vil følge dette arbeidet med stor interesse.
Videre viser forslaget blant annet til viktigheten
av idrett og kultur som viktige arenaer for å forebygge utenforskap. Disse medlemmer vil løfte frem at deltakelse
i idrett, kultur og friluftsliv er viktig for å oppleve mestring,
for å være en del av et fellesskap og for å utvikle sosiale ferdigheter. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
i lys av dette la frem handlingsplanen «Alle inkludert!» i 2024.
Den handlingsplanen inneholder 43 tiltak med hensikt å senke priser
for deltakelse, skape flere tilbud, øke samarbeid og medvirkning, dele
kunnskap og spre informasjon om gode eksempler.
Disse medlemmer vil
trekke frem at spillemiddelordningen er viktig for å gi flere barn
og unge mulighet til å delta i idrett, få gode kulturopplevelser
og ha gode og trygge arenaer på fritiden. I år ble det delt ut over
8 mrd. kroner av overskuddet fra Norsk Tipping.
Disse medlemmer vil
vise til at regjeringen også har lagt stor vekt på økonomisk inkludering
i idretten, og har stilt opp med mer penger til idretten i kommuner
med over 200 barn i vedvarende lavinntekt. De pengene har blitt
delt ut i flere runder siden 2023, og det er delt ut totalt 555 mill.
kroner til økonomisk inkludering gjennom denne potten.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har sørget for full momskompensasjon til
frivillige organisasjoner hvert år siden den tiltrådte i 2021. Det
gir større økonomisk handlingsrom for over 24 000 frivillige organisasjoner
i hele landet og større mulighet til å holde egne kostnader nede.
I 2025 er bevilgningen på hele 2,65 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil
avslutningsvis løfte frem tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering
av barn og unge, hvor offentlige, frivillige og private aktører
kan få tilskudd til å etablere, videreutvikle og drifte blant annet
fritidsklubber og andre typer åpne møteplasser som er viktige for
inkludering, og for å forebygge og forhindre utenforskap. Tilskuddsordningen
er styrket med 231 mill. kroner i regjeringsperioden, og i 2025
ligger det 758 mill. kroner inne i ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre er helt enige med forslagsstillerne i
at mye kan legges bedre til rette for å få flere unge inn i arbeid og
fritidsaktiviteter og ut av utenforskap.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg for eksempel startet inkluderingsdugnaden
hvor staten, Nav og private aktører gikk sammen for å få tilbake
i arbeid personer som har nedsatt funksjonsevne, eller som av ulike
grunner har fått et hull i CV-en. Her skulle staten gå foran som
et godt eksempel og forplikte seg til at minst fem prosent av alle
nyansatte skulle komme fra disse gruppene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at i inneværende stortingsperiode har
Høyre fremmet forslag om jobbskattefradrag for unge. Et jobbskattefradrag
gir unge både lavere skatt og større grunn til å jobbe. Det er ekstra
viktig når vi nå ser at stadig flere unge står utenfor arbeidslivet.
Videre er det gode tiltak å øke frikortgrensen og å styrke ordningen
med boligsparing for unge. Disse medlemmer vil
imidlertid trekke frem at en god skole som gir alle elever mulighet
til å realisere sitt eget potensial, er det aller viktigste tiltaket for
å kvalifisere unge for jobb og for å forebygge utenforskap.
Disse medlemmer viser
til at Norge ikke har hatt en større andel av befolkningen i arbeidsfør
alder på helserelaterte ytelser – det vil si sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og uføretrygd – på 13 år. Bare de siste to årene har det blitt 4 000
flere i arbeidsfør alder som på en eller annen måte står utenfor.
I 2024 kom det 17 nye mennesker på uføretrygd hver eneste dag. Aller mest
alvorlig er det at andelen unge uføre aldri har vært høyere, og
for første gang siden 2017 øker andelen unge som står helt utenfor
arbeid eller skole.
Disse medlemmer vil
føre en politikk som vil snu denne utviklingen og sette i gang en
omfattende aktivitetsreform av Nav. Nav-systemet fungerer ikke godt nok,
og fremfor å bli møtt med hva du kan bidra med, blir du møtt med
hvor syk du er. Man må sørge for at flere unge havner i et mer arbeidsrettet
løp, fremfor at de får en helserelatert ytelse. Høyre sier også
at man skal ha som hovedregel at ingen under 30 år skal uføretrygdes med
unntak av i helt åpenbare og svært alvorlige tilfeller.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at det kan være mange og sammensatte
grunner til at den psykiske helsen er dårlig, særlig blant unge.
Uansett hva som er årsaken, må man aldri akseptere at kortvarige
utfordringer blir til langvarige problemer. Derfor er det viktig
å satse på lavterskelhjelp uten henvisning og å bygge ut «Rask psykisk
helsehjelp» i alle kommuner. I dag er det kun ca. 70 kommuner som har
et slikt tilbud.
Disse medlemmer er
tydelige på at idretten og frivilligheten er viktig for folkehelsen,
de sosiale fellesskapene og inkludering. Det er et mål at alle skal
kunne delta, uavhengig av økonomi, geografi eller funksjonsevne. Disse medlemmer vil at det legges bedre
til rette for samarbeid mellom kommuner og frivilligheten for å
sikre at alle barn og unge kan delta på minst én fritidsaktivitet,
og å styrke utlånsordninger for utstyr.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å gi unge mennesker
en sjanse til å delta i arbeidslivet og fritidsaktiviteter. Fremskrittspartiet
har tidligere foreslått at 16-åringer skal kunne jobbe med servering. Dette medlem tror at ungdom ville ha
større mulighet til å få deltidsjobb og arbeidserfaring hvis butikker
kunne ha søndagsåpent. Dette medlem viser
til at Fremskrittspartiet har foreslått en økning av frikortgrensen
i sine alternative budsjetter, senest i alternativt budsjett 2025
med 150 000 kroner. Fremskrittspartiet har også foreslått regelfestet
mva-kompensasjon for frivilligheten, noe som vil styrke frivillighetens
mulighet til å gi tilbud til ungdom. For å stimulere til økt gründervirksomhet
ønsker dette medlem å åpne for at ungdom
kan starte enkeltpersonforetak fra fylte 16 år, ved at foresatte
eller andre stiller garanti for virksomheten. Dette
medlem ønsker også å styrke lærlingetilskuddet for å få flere
ungdommer i utdanning.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for
en helhetlig, ambisiøs og målrettet innsats for å sikre ungdom arbeid,
tilhørighet og like muligheter. Dette medlem mener
det haster med et nasjonalt ungdomsløft som tar tak i økende sosial
ulikhet, psykiske helseutfordringer og utenforskap blant unge –
utfordringer som i altfor stor grad har blitt møtt med fragmenterte
og utilstrekkelige tiltak.
Ungdom er en gruppe i samfunnet som over tid
har blitt nedprioritert, til tross for at det er i denne fasen grunnlaget
for livsmestring og framtidig deltakelse legges. Dette
medlem mener derfor at det er nødvendig med en strukturert
og forpliktende politikk som anerkjenner ungdoms rett til arbeid,
fritid, helse og muligheter for medvirkning.
Dette medlem merker
seg statsrådens svar og deler vurderingen av at utfordringene unge
står overfor, er komplekse og krever samordnet innsats på tvers
av sektorer og forvaltningsnivåer. Samtidig konstaterer dette medlem at regjeringens eksisterende
tiltak ikke i tilstrekkelig grad svarer på omfanget eller dybden
av de problemene unge møter i dagens samfunn. Innsatsen bærer preg
av å være spredt og for lite forpliktende.
Når det gjelder forslag 1 – om å etablere et
nasjonalt program med mål om å skape 50 000 ungdomsjobber – viser dette medlem til at arbeid er avgjørende
for sosial inkludering, psykisk helse og økonomisk trygghet. Selv
om regjeringens ungdomsgaranti og det arbeidsrettede ungdomsprogrammet
er steg i riktig retning, mangler det fortsatt en tydelig nasjonal
satsing med målbare resultater. Et konkret og ambisiøst mål om 50 000
ungdomsjobber vil kunne mobilisere både offentlig og privat sektor
og gi unge over hele landet reelle muligheter til å komme inn i
arbeidslivet.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et nasjonalt program med mål om å skape 50 000 ungdomsjobber.»
Når det gjelder forslag 2 – om å
gjøre det lettere for unge å etablere seg i primærnæringene og annet
næringsliv – mener komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti og Venstre at dagens politikk ikke
i tilstrekkelig grad legger til rette for nyrekruttering. Mange
unge opplever store barrierer i form av mangel på kapital, tilgang
til kvoter og nødvendig kompetanse. Dette rammer særlig distriktene,
der behovet for fornyelse i næringslivet er stort. Det trengs en
mer offensiv politikk og bedre samordning av virkemidler for å sikre
at unge gis reelle muligheter til etablering.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
tiltak som gjør det enklere for unge å starte og drive næring, blant
annet som fiskere, som bønder og i øvrige deler av næringslivet.»
Når det gjelder forslag 3 – om å
etablere et nasjonalt kompetansesenter for unge menn og psykisk
helse – peker komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti på alarmerende tall knyttet til selvmord og psykisk
uhelse blant unge menn. Mange faller utenfor ordinære hjelpetjenester,
og det eksisterer et udekket behov for mer målrettede, tilgjengelige
og relevante tiltak. Et nasjonalt kompetansesenter vil kunne styrke
fagmiljøet, fremme kunnskapsdeling og bidra til bedre og mer treffsikre
tjenester.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et nasjonalt kompetansesenter for unge menn og psykisk helse.»
Når det gjelder forslag 4 – om å
redusere kostnader og øke deltakelsen i barne- og ungdomsidretten
– viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Venstre til at økonomiske forskjeller fortsatt hindrer
mange barn og unge i å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Selv
om regjeringens handlingsplan «Alle inkludert!» og økte tilskudd
er positive bidrag, mener disse medlemmer at
det kreves sterkere og mer strukturelle tiltak for å sikre reell
lik tilgang til fritidsarenaer, uavhengig av familiens økonomi.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med idretten og kommunene gjennomføre målrettede tiltak for å redusere
kostnader og øke deltakelsen i barne- og ungdomsidretten.»
Avslutningsvis vil komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreke at representantforslaget
hviler på en helhetlig forståelse av ungdoms utfordringer og behov.
Forslaget fremmer konkrete, gjennomførbare og målrettede tiltak
som tar sikte på å styrke unges mulighet til deltakelse, utvikling
og livsmestring – uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, funksjonsevne
eller bosted. Det handler om å bygge et samfunn som ikke overlater
ungdom til seg selv, men som investerer i deres framtid.