Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr
Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad,
fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk
Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland
Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Meld. St.
17 (2024–2025), Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale
tjenestetilbud til samiske innbyggere. Komiteen viser
til at regjeringen årlig legger fram en stortingsmelding om samisk
språk, kultur og samfunnsliv, og at dette er den syvende i rekken.
Temaene for meldingene varierer fra år til år, men har likevel det
til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets
vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, viser til meldingen, der regjeringen
skriver at kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle i arbeidet
med å sikre også samiske innbyggere gode tjenestetilbud. Flertallet viser videre til at regjeringen
skriver at Norge ikke vil være i stand til å ivareta forpliktelsene
som følger av både internasjonale konvensjoner og nasjonal rett
dersom det ikke følges opp gjennom praktisk politikk og praktiske
tiltak både på statlig, lokalt og regionalt nivå.
Flertallet viser
til at denne meldingen er avgrenset til å handle om kommunene og
fylkeskommunenes ansvar for å gi gode og likeverdige tjenester til
den samiske befolkningen. Flertallet viser
til at regjeringen i meldingen har valgt å ha særlig søkelys på:
-
Helse- og omsorgstjenester
til eldre samer, med hovedvekt på hjemmetjenester og sykehjem.
-
Barnevern.
-
Krisesentertilbud.
-
Andre sosial- og velferdstilbud i regi
av blant annet arbeids- og velferdsforvaltningen.
-
Tilbud som bidrar til å styrke barn og
unges samiske språk og identitet.
Flertallet viser
til at meldingen også omtaler tema som ble løftet i de to siste
årlige stortingsmeldingene, om kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring
og høyere utdanning og om folkehelse i den samiske befolkningen.
Meldingen inneholder eksempler på kommunale og fylkeskommunale initiativ, der
målsettingen har vært å ivareta samiske innbyggere og deres behov
for tilpassede språklige og kulturelle tjenestetilbud.
Flertallet viser
til at Stortinget behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport 12. november 2024, og at Stortinget gjorde 17 vedtak. Flertallet viser til at regjeringen har
startet arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak. Kommunal- og
distriktsdepartementet har ansvar for å koordinere oppfølgingen.
Departementene som har fagansvar for ulike vedtak, har ansvar for
å følge opp vedtak på eget område. Regjeringen skal hvert år melde
til Stortinget hvordan arbeidet følges opp i de årlige budsjettpublikasjonene.
Stortinget har også bedt om at det blir lagt fram en helhetlig melding
om forsoningspolitikken og status for oppfølgingsarbeidet en gang
hver stortingsperiode. Den første meldingen skal legges fram i 2027.
Flertallet viser
til at det har blitt avholdt høring i forbindelse med behandlingen
av saken.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen er opptatt av
å føre en samepolitikk som sørger for at flere får tilgang til samiske
språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse
og utvikling av samiske samfunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringen er i gang med å følge opp Stortingets vedtak
etter behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk
og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner (Dokument 19
(2022–2023), jf. Innst. 30 S (2024–2025)).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter
stortingsmeldingen og vil framheve viktigheten av målrettet innsats
for å styrke samiske tjenester og rettigheter. Disse
medlemmer mener fagskolene kan spille en avgjørende rolle
i samiske miljøer ved å tilby praksisnær utdanning som ivaretar
og utvikler samisk språk og kultur.
Disse medlemmer mener
det er viktig å sørge for at samiske språk og samisk kultur blir
tilgjengelig for flere. Det er viktig for å opprettholde og utvikle
samiske språk og kultur, samtidig som det er et viktig bidrag i
arbeidet for forsoning.
Disse medlemmer påpeker
at samiske innbyggere skal sikres gode tjenestetilbud, og at det
er avgjørende at språklige og kulturelle behov og rettigheter ivaretas.
Det er avgjørende at det er god dialog og bredt samarbeid mellom
de ulike forvaltningsnivåene og Sametinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er i
likhet med regjeringen opptatt av at Norges folkerettslige forpliktelser
blir etterlevd. Å sikre samiske innbyggere gode tjenestetilbud,
der språklige og kulturelle behov og rettigheter ivaretas, fordrer
et godt samspill mellom ulike forvaltningsnivå. Kommunene og fylkeskommunene
har en viktig rolle i dette arbeidet.
Disse medlemmer viser
til at mange kommuner har utfordringer med å utvikle løsninger som
ivaretar rettighetene til samiske innbyggere. Mangelen på personell
med samisk språk- og kulturkompetanse, uklare ansvarslinjer mellom
forvaltningsnivåene, manglende rutiner for å følge opp samiske saker
og negative holdninger til samer og samisk kultur i befolkningen,
blant politikere og i administrasjonen i kommunene er blant hovedutfordringene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
flere kommuner har vesentlige utfordringer med å ivareta samiske
innbyggeres rettigheter. Hovedutfordringene er mangel på fagpersonell
med samisk språk- og kulturkompetanse, uklare ansvarsforhold mellom
forvaltningsnivåene og Sametinget og mangelfulle rutiner for oppfølging
av samiske saker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen arbeider
langs flere akser for å styrke bruken av de samiske språkene, legge
til rette for involvering av samiske interesser, øke kompetansen
hos og rekrutteringen av personer med kunnskap om samisk språk og
kultur, og sikre at samiske innbyggere får gode og likeverdige tjenester. Disse medlemmer mener den årlige meldingen
til Stortinget om samiske språk, kultur og samfunnsliv utgjør et
viktig element som del av regjeringens helhetlige samepolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg innførte en årlig
stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv og at dette er
et viktig verktøy for å sikre utvikling i de samiske miljøene, og disse medlemmer viser til Sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk
og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner (Dokument 19
(2022–2023), jf. Innst. 30 S (2024–2025)).
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker
seg at meldingen viser til at deler av forvaltningen ikke har tilstrekkelig
kunnskap om samisk kultur og historie, og at dette fører til at
samiske perspektiver ikke blir godt nok ivaretatt. Kommunene må
få bedre støtte til å utvikle nødvendig kompetanse på dette området
og bør prioritere rekruttering av personell med relevant samisk
kompetanse.
Disse medlemmer understreker
at kommunene må ta sitt ansvar som tjenesteleverandør for alle innbyggere
alvorlig og vurdere konkrete planer med tydelige mål for hvordan
samiske innbyggeres rettigheter skal sikres.
Disse medlemmer merker
seg at demografiutviklingen med befolkningsnedgang og en aldrende
befolkning i Distrikts-Norge særlig rammer samiske lokalsamfunn
og deres tjenestetilbud. Disse medlemmer understreker
behovet for langsiktige strategier som sikrer bærekraftige samiske
lokalsamfunn.
Disse medlemmer vil
peke på at i en digital tidsalder er forskning på innsamling og
håndtering av samiske data avgjørende. Kunstig intelligens har potensial
til å forbedre tjenestetilbud til samiske befolkningsgrupper og
adressere kompetansemangel innen helse og utdanning. Samtidig er
det risiko for at KI-modeller kan diskriminere samiske brukere hvis
ikke mangfold og inkludering prioriteres i utviklingen.
Disse medlemmer viser
til det pågående arbeidet ved «Sami AI Lab» ved UiT og Samisk høgskole,
og mener dette arbeidet er viktig. Disse medlemmer konstaterer
at Forskningsrådets finansiering av nye KI-sentre utgjør betydelige
midler sammenlignet med programmet for samisk forskning. Disse medlemmer mener at Norge har et
særlig ansvar for å utvikle kunstig intelligens tilpasset den samiske
befolkningen, og at samisk KI representerer nybrottsarbeid med potensial
for teknologiske innovasjoner som fremmer mangfold og inkludering.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at det samiske KI-arbeidet blir inkludert i Forskningsrådets
satsing på forskningssentre for kunstig intelligens (KI-sentre).»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt gir sin støtte til KI
i bruk av språkmodeller gitt viktigheten det har for samiske språk,
men vil også understreke at det er viktig med en klar politisk prioritering
av hvordan KI skal brukes, all den tid det er svært ressurskrevende
særlig med tanke på forbruk av elektrisitet. Disse
medlemmer viser også til at Sametinget har ment at det er
behov for en egen samisk KI-strategi.
Disse
medlemmer viser til Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk,
kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. Disse medlemmer viser til at stortingsmeldingen
inneholder mye god beskrivelse av både igangsatte og planlagte tiltak,
men disse medlemmer mener hovedproblemet
er at det, som omtalt i kapittel 8 om økonomiske og administrative
konsekvenser, legges opp til at: «Tiltak i stortingsmeldingen blir
dekket innenfor gjeldende budsjettrammer». Disse
medlemmer viser til de skriftlige innspillene til meldingen
da regjeringen sendte den på høring. Der står det blant annet:
«Flere mener tospråklighetstilskuddet
må økes og dekke de merkostnadene kommunene i samisk forvaltningsområde
har ved tospråklig skole- og barnehagestruktur, kurs ved språksentrene
og aktiviteter ellers. Det må utarbeides dokumenter på to språk
i flere sektorer, det er utgifter til tolking etc. Det blir også
tatt opp at det er utfordrende for kommunene å konkurrere lønnsmessig
for å beholde ansatte med språk- og kulturkompetanse.»
Disse medlemmer viser
til at Sametinget i komitéhøringen uttrykte behovet for å styrke
finansieringsordningene knyttet til samisk undervisning, og Sametinget
mente generelt at en styrking av kommuneøkonomien var nødvendig
for å sikre gode tilbud i og utenfor tiltakssonen til de samiske
forvaltningskommunene.
Disse
medlemmer viser til at KS i et innspill til komiteen skriver:
«De økonomiske rammebetingelsene for
de samiske forvaltningskommunene må innrettes slik at denne type tiltak
også kan videreføres framover.»
og videre
«KS anmoder Stortinget om å vurdere en
styrking av de økonomiske rammebetingelsene for de samiske forvaltningskommunene.
Videre legger KS til grunn at alle vedtak om oppfølging av stortingsmelding
nr. 17 (2024–2025) med økonomiske konsekvenser for kommunene blir
kompensert fullt ut.»
Disse medlemmer viser
til at Fagforbundet i et oppfølgingssvar til spørsmål fra komitéhøringen
uttaler følgende:
«De tretten forvaltningskommunene har
et utgiftsnivå som i gjennomsnitt er henholdsvis 1 400 og 2 235 kroner
høyere per innbygger innen grunnskole og administrasjon. Samlet
er utgiftsnivået blant kommunene i forvaltningsområdet i gjennomsnitt
nesten 4 000 kroner høyere per innbygger enn ellers i landet.»
Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at dagens finansiering må bedres. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke
at det er kritisk viktig at Sametinget har tilstrekkelig med midler
til å utøve sitt formål og for å støtte opp om viktige tiltak for
å styrke samisk språk og kultur. Disse medlemmer viser
til Stortingets vedtak 19 i saken om Rapport til Stortinget fra Sannhets-
og forsoningskommisjonen (Dokument 19 (2022–2023), Innst. 30 S (2024–2025)),
hvor Stortinget ber regjeringen se på de økonomiske rammene for kommuner
og fylkeskommuner sitt ansvar for språkutvikling. Disse
medlemmer mener at Meld. St. 17 (2024–2025) viser at det er
behov for å se på de økonomiske rammene for kommunale tjenestetilbud
innen alle samfunnsområder, ikke bare innen språk.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere en styrking av de økonomiske rammebetingelsene for de samiske
forvaltningskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer viser
til at det i stortingsmeldingen er omtalt at Kommunal- og distriktsdepartementet
inviterte elever fra ulike ungdoms- og videregående skoler i hele
det samiske området, i tillegg til studentforeninger, ungdomsorganisasjoner
og de samiske veiviserne, til å delta på et digitalt innspillsmøte. På
møtet deltok de samiske veiviserne og elever fra Karasjok skole,
Samisk videregående skole i Karasjok og sameskolen i Tana. Disse medlemmer viser til at ett av tiltakene
for å styrke samisk språk som deltakerne på møtet nevnte, var behovet
for at skolene skulle ha flere fysiske lærebøker på samisk.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at det satses på flere tilgjengelige, fysiske læremidler
på samisk i skoleverket.»
Disse medlemmer viser
til at det i stortingsmeldingen og Sametingets merknad står at når
det gjelder rettighetene til opplæring i og på samiske språk, mener Sametinget
at det bør settes et langsiktig mål om at alle samiske barn i hele
landet skal ha rett til opplæring i og på samiske språk gjennom
fastsettelse i opplæringsloven. Viktigheten av å tilby høyere utdanning
på samisk fremkommer også i stortingsmeldingen. KS skriver i sitt brev
til komiteen:
«De samiske kommunene har store utfordringer med
rekruttering, utdanning og kompetansemangel. KS mener det bør stilles
krav om tilstrekkelig utdanningskapasitet og arbeides for å rekruttere
til studiene, slik at kommunene settes i stand til å tilfredsstille
de lovpålagte oppgavene. Dette inkluderer å sikre at det tilbys
tilstrekkelig med utdanningskapasitet og rekruttering til studiene.
Meldingen peker på flere eksempler på kommunale initiativ som har
bidratt til å styrke samiske språk og kultur. Dette inkluderer stipendordninger
for samiske lærere, forsoningsprosjekter, dialogmøter og kampanjer
for å synliggjøre samiske stedsnavn. De økonomiske rammebetingelsene
for de samiske forvaltningskommunene må innrettes slik at denne
type tiltak også kan videreføres framover.»
Disse medlemmer viser
til at Sametinget i høringen komiteen avholdt, fremholdt viktigheten
av de samiske språksentrene og tok opp forslaget om å etablere et
eget samisk språkombud. Disse medlemmer er
helt enige.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
styrke de samiske språksentrene.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med Sametinget og andre relevante aktører starte arbeidet med opprettelsen
av et samisk språkombud.»
Disse medlemmer viser
til omtalen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i stortingsmeldingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen
skriver at de hvert år skal melde til Stortinget hvordan arbeidet med
rapporten følges opp i de årlige budsjettpublikasjonene. Stortinget
ber også om at det blir lagt fram en helhetlig melding om forsoningspolitikken
og status for oppfølgingsarbeidet en gang hver stortingsperiode.
Den første meldingen skal legges fram i 2027. Disse
medlemmer viser i denne sammenhengen til Sosialistisk Venstreparti
og Rødt sine merknader og forslag ved Stortingets behandling av
rapporten i Innst. 30 S (2024–2025). Disse
medlemmer merker seg at stortingsmeldingen viser at det er
utfordringer med å oppnå samers rettigheter til tilpassede og likeverdige
kommunale tjenestetilbud innenfor flere samfunnsområder, og viser
til merknad om Pilar 5: Implementering av regelverk i sak om Rapport
til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (Dokument
19 (2022–2023), Innst. 30 S (2024–2025)). Innholdet i Meld. St.
17 (2024–2025) understreker behovet for en gjennomgang av manglende
implementering av vedtak, lover, rettigheter og tiltak som er ment
å ivareta den samiske befolkningen, inkludert de vedtakene der fylker
og kommuner har ansvar for implementering. Gjennomgangen må utrede
hvilke strukturelle endringer som er nødvendige for at regelverket
skal implementeres, og peke på tiltak for å forhindre implementeringsgap
i fremtiden. Disse medlemmer viser til
at Sametinget i høringen med komiteen og i sine merknader i stortingsmeldingen beskriver
situasjonen godt:
«Sametinget viser til at sannhets- og
forsoningskommisjonen i sin rapport peker på at det er et stort implementeringsgap
mellom samiske barns tilgang til samiske barnehager og rett til
samiskopplæring.»
og videre at
«Sametinget ber Storting og regjering
særskilt granske implementeringsgapet innenfor språkrettigheter
og i opplæring- og utdanningssektoren med mål om å finne løsninger
for å lukke gapet.»
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
særskilt granske implementeringsgapet innenfor språkrettigheter
og i opplærings- og utdanningssektoren med mål om å finne løsninger
for å lukke gapet.»
Disse medlemmer viser
til stortingsmeldingens omtale av levekår i den samiske befolkningen.
I Folkehelserapporten blir det, med utgangspunkt i tall fra SAMINOR
1 og SAMINOR 2, vist til at det er en betydelig høyere andel samer
enn ikke-samer som rapporterer om at familiens/husstandens bruttoinntekt
er lav. Dette gjelder for både kvinner og menn. Kvinner oppgir lavere
familieinntekt enn menn. Resultater fra fylkeshelseundersøkelsen
i Troms og Finnmark og i Nordland viste at det å ha økonomiske vansker
var betydelig mer vanlig blant samer enn ikke-samer i samme fylke,
både for kvinner og menn. SSBs statistikk bekrefter SAMINORs undersøkelser.
Medianinntekten i samiske kommuner er lav, også når man sammenlikner
med øvrige kommuner på sentralitet 5 og 6. Disse
medlemmer mener derfor det er god grunn til å se på tiltak
som ytterligere forsterker innsatsen mot fattigdom, særlig når vedvarende
lavinntekt er vesentlig høyere blant de yngste aldersgruppene i
samiske kommuner enn i øvrige distriktskommuner.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
forsterke innsatsen for familier som lever i vedvarende lavinntekt
i samiske kommuner.»
Disse medlemmer viser
til viktigheten av å arbeide for bevaring og utvikling av de samiske
språkene, og det er derfor positivt at Divvun ved UiT har utviklet og
lansert en rekke språkverktøy for både samiske språk og andre minoritetsspråk. Disse medlemmer viser til at Sametinget
i høringen til komiteen og i sin merknad mener det er behov for
å utvikle en egen samisk KI-strategi, men som det påpekes, vil arbeidet
med å utvikle et samisk KI-verktøy være krevende, og det vil være
behov for både menneskelige og økonomiske ressurser. Disse medlemmer mener dette viktige arbeidet
må støttes opp om, og forutsetter at regjeringen jobber for blant
annet tilstrekkelig finansiering av et slikt arbeid.
Disse medlemmer viser
til at Sametinget ved flere anledninger har pekt på at samisk selv-
og medbestemmelse i planlegging, utforming og organisering av helsetjenester
til samiske pasienter ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad.
I NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling
og ledelse, som ble levert Helse- og omsorgsdepartementet i mars
2023, anbefales det at det blir gjort en videre utredning av hvordan
man kan sikre Sámi klinihkka selvbestemmelse. Disse
medlemmer viser til at Sametinget i sin merknad skriver at
de mener Sámi klinihkka må flyttes og bli direkte underlagt Helse
Nord som et eget helseforetak med eget styre og eget budsjett, og
videre at Sametinget mener at Sami klinihkka må få en nasjonal funksjon
for å sikre samisk selv- og medbestemmelse, og at dette følges opp
av regjeringen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere hvordan man best kan etterkomme Sametingets krav om at Sámi
klinihkka skal styres etter eget budsjett med et styre oppnevnt
av Sametinget, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer viser
til stortingsmeldingen og kapittelet om arbeidet mot vold og overgrep.
Der står det:
«Krisesentertilbudet er lite tilrettelagt
for den samiske befolkningen. Krisesenterstatistikken for 2023 viser
at 11 av 43 sentre har kompetanse om samiske voldsutsatte. Det finnes
også lite informasjon om krisesentertilbudet på de samiske språkene.
Selv om mange samiske brukere forstår norsk, er det viktig å signalisere at
krisesentrene møter samer med forståelse for deres samiske bakgrunn
og kultur. Det har i tillegg vært utfordringer med krisesentertilbudet
i Indre Finnmark etter at det samiske krise- og incestsenteret i
Karasjok ble lagt ned i 2019. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) har tildelt til sammen over 2,1 millioner kroner i tilskudd
til Karasjok kommune med mål om å reetablere et krisesentertilbud
i regionen».
Disse medlemmer viser
til at det er bra Bufdir har støttet arbeidet med et nytt tilbud,
men disse medlemmer mener at satellittløsningen
mellom Alta og Karasjok ikke er tilstrekkelig. Disse
medlemmer viser til at også Sametinget i høringen til komiteen
tok til orde for at staten måtte ta et større ansvar for krisesentertilbudet
for den samiske befolkningen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremlegge en plan for å styrke krisesentertilbudet til den samiske
befolkningen, særlig i Finnmark, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.»
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling
av alle norske borgere, uavhengig etnisitet og bakgrunn. Disse medlemmer mener det er viktig å
opprettholde samisk språk, kultur og samfunnsliv i de områder hvor
samene tradisjonelt har vært bosatt, og hvor de har hatt sitt virke. Disse medlemmer mener arbeidet med å
sikre dette bør gjøres gjennom ordinære folkevalgte organer, eller
organer med utspring fra disse samt på frivillig basis. Disse medlemmer viser til at i de nasjonale
forventningene står det: «I forvaltningsområdet for samiske språk
bør utfordringene for samiske språk drøftes i forbindelse med regional
og kommunal planstrategi.» Disse medlemmer viser
til at Kommunal- og distriktsdepartementet i Meld. St. 17 uttrykker
at de vil tydeliggjøre kravet om at fylkeskommunene og kommunene
«skal» drøfte utfordringer for samiske språk når de utarbeider regional
planstrategi og kommunal planstrategi. Disse
medlemmer mener en slik endring vil føre til økt byråkrati. Disse medlemmer mener at det fortsatt
skal stå «bør». Disse medlemmer viser
til at i Meld. St. 17 vises det til at Kunnskapsdepartementet har
sendt på høring forslag til ny opptaksforskrift med flere tiltak
for å øke samisk språkkompetanse. I høringen foreslår Kunnskapsdepartementet
å innføre ett tilleggspoeng for søkere som har samisk som førstespråk
i videregående opplæring. Disse medlemmer viser
til at i behandlingen av Meld. St. 20 (2023–2024), jf. Innst. 378
S (2023–2024) om Opptak til høgare utdanning ble det vedtatt at
flere av tilleggspoengene skulle fjernes. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av objektive, forutsigbare
og rettferdige opptaksregler. Disse medlemmer er
skeptisk til egne opptaksregler og særbehandling basert på kjønn,
rase, religion og andre identitetsmarkører. Disse
medlemmer mener at kvotering bryter med prinsippet om rettferdig
konkurranse, og at opptak til utdanninger bør være basert på kvalifikasjoner,
ferdigheter og evner. Man skal måles på hva man kan og hva man presterer,
ikke på hvem man er. Disse medlemmer er
derfor mot alle former for kvoteordninger ved opptak til høyere
utdanning.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
ikke gå videre med høringsforslaget om å innføre ett tilleggspoeng
for søkere som har samisk som førstespråk, i videregående opplæring.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til
at samisk språk og kultur er uløselig knyttet til landskapet, naturens
skiftninger, og det å drive næring i samspill med denne. Dette gjelder
inne på vidda som er grunnlaget for nomadisk reindriftskultur, eller
på kysten med fiske og lokal matforsyning gjennom sanking og foredling
av det naturen byr på. Disse medlemmer viser
til at klimaendringene og det kontinuerlige presset fra industrisamfunnet
fra kraftutbygginger og andre næringsinteresser setter de samiske språkene
og levemåten under et stadig sterkere press. Kampen om arealene
og spørsmålet om hvordan naturressursene skal forvaltes, er en prøvestein
for hvordan Norge og storsamfunnet respekterer og legger til rette
for forsoning og sameksistens mellom storsamfunnet og samisk tradisjon
og kultur. Konflikten mellom nomadiske reindriftssamer og næringer
som gruvedrift og kraftproduksjon som krever stadig nye areal, er
vanskelig. Disse medlemmer viser til
Dokument 8:4 (2023–2024) og at det er praktisk og økonomisk svært
krevende å stå i de omfattende konsesjonsprosessene som pågår som
følge av regjeringens politikk, og at de som er berørt, i stor grad
er overlatt til seg selv med enorme saksmengder. Det samme gjelder
fiskeriressursene som i stedet for å gi grunnlag for lokal verdiskaping,
blir effektivt høstet av store båter og eksportert til foredling
langt borte. Disse medlemmer frykter
de negative konsekvensene for menneskene i den samiske befolkningen
kan bli store som følge av stadig nye arealinngrep presset igjennom
av storsamfunnet. Disse medlemmer viser
til Holbergprisvinner 2023, Juan Martines Alier, sitt arbeid med
kart over menneskerettsbrudd i forbindelse med utvinning av naturressurser
i verden. Alier og hans forskerkollegers arbeid viser at presset
på nordområdenes natur er sterkt økende og har store konsekvenser
for ekstensive naturbaserte næringer og lokal tradisjonell kultur. Disse medlemmer mener kampen om arealene,
hvordan de store arealbruksendringene påvirker kulturutøvelse og
lokalbefolkningens psykiske og fysiske helse, burde vært tatt inn
som tema i en senere stortingsmelding.