Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til at fjernvarme bidrar med omtrent 7,5 TWh
varme årlig, noe som utgjør i overkant av 15 pst. av energibruken
i bygg i Norge.
Komiteen understreker
at potensialet for mer fjernvarme er betydelig, og energikommisjonen
mente i NOU 2023: 3 at fjernvarmeproduksjonen kunne økes med 2–4
TWh innen 2030 og det dobbelte av dette innen 2040. Det sistnevnte
ville betydd en dobling av norsk fjernvarmeproduksjon.
Komiteen viser til
at Sverige, gjennom målrettet satsing over lang tid, har fått på
plass et mye større innslag av fjernvarme i sitt energisystem enn
i Norge, noe som frigjør mye kraft til andre viktige formål.
Komiteen viser til
at dagens regulering av fjernvarmeprisen i stor grad har ligget
fast siden 1986. Energidepartementet sendte 28. juni 2024 på høring
NVEs forslag til ny prisregulering for fjernvarme. I dokumentet
«NVEs forslag til ny prisregulering for fjernvarme» er direktoratet
tydelig på behovet for endring:
«Kraftmarkedet har utviklet seg mye siden
fjernvarmereguleringen ble etablert i 1986, og omfanget av fjernvarme
har også økt. Begrunnelsen for å bygge fjernvarme har endret seg
med tiden. Tidligere ble fjernvarme etablert som en rasjonell løsning
for utnytting av varme fra brenning av avfall, og for å avlaste
strømforsyningen slik at de regionale kraftselskapene klarte å oppfylle
sin oppdekningsplikt for strøm. Avfall er fremdeles den største
energikilden for fjernvarme, men det er mer usikkert om behovet
for forbrenning av avfall er en god begrunnelse for videre vekst
i fjernvarme. I en tid hvor stadig flere av samfunnets funksjoner
skal dekkes med fornybare energikilder, er behovet for å avlaste
strømforsyningen en viktig begrunnelse for videre vekst i fjernvarme.
Fjernvarme bidrar med både avlastning og fleksibilitet
til energisystemet. Når samfunnet blir mer elektrifisert, er fjernvarme
viktig for et mer robust og mindre risikoeksponert energisystem.»
NVE skriver videre om sitt forslag:
«I dag er fjernvarmekundene omfattet
av strømstøtteordningen ved at strømstøtten inngår i beregningen av
maksimal fjernvarmepris. Men i motsetning til i kraftmarkedet betaler
ikke staten for støtten til fjernvarmekundene, den skjer gjennom
at fjernvarmeselskapenes inntektsmuligheter blir regulert. Denne
reguleringen er en belasting for fjernvarmeselskapenes lønnsomhet,
særlig i perioder med høye priser på fjernvarmeselskapenes innsatsfaktorer.
Vår vurdering er at dagens ordning gir en for stor økonomisk belastning
på fjernvarmeselskapene. Vi foreslår derfor at strømstøtten ikke
lenger skal inngå i beregningen av maksimal pris. Vi foreslår at
fjernvarmekundene i stedet gis beskyttelse mot svært høye priser
direkte gjennom reguleringen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at i regjeringens
høringsnotat om Norgespris sendt ut i mars 2025 skriver regjeringen
følgende:
«Om lag 300 000 husholdninger bruker
fjernvarme til oppvarming. Fjernvarmeprisen har nær sammenheng med
strømpris. Det følger av energiloven § 5-5 at prisen for fjernvarme
ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende
forsyningsområde. Etter strømstønadsloven §10 skal det ved beregning
av prisen til husholdninger gjøres fratrekk tilsvarende strømstøtten
for husholdninger. Departementet vurderer at uten en likebehandling
av fjernvarmekunder og strømkunder vil fjernvarmekundene ha insentiver
til å bytte til en oppvarmingsløsning basert på strøm. Dette ville
være uheldig av hensyn til både fjernvarmekundene, kraftnettet og
fjernvarmeselskapene. Staten skal bidra til opprettholdelse og utvikling av
samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme, og regjeringen vil foreslå
økonomiske tiltak for å sørge for likebehandling mellom husholdningene
som bruker fjernvarme og husholdningene som bruker strøm. Regjeringen
vil derfor foreslå en ordning for fjernvarmekunder i husholdningene
som likebehandler fjernvarmekundene med strømkunder, uten at det
går på bekostning av fjernvarmeselskapene. Det er behov for å avklare
innretningen for fjernvarme nærmere, og regjeringen vil komme tilbake
til dette i egen høring. Energidepartementet vil i den forbindelse
se nærmere på hvordan strømstønaden skal tas hensyn til i prisreguleringen
av fjernvarme. Ordningen må også sees i sammenheng med departementets
arbeid med prisreguleringen på fjernvarme, som varslet i Prop. 1
S (2024-2025).»
Flertallet viser
til at departementet i høringsnotatet om Norgespris og strømstønad
til husholdninger som bruker fjernvarme, skriver at
«Departementet foreslår å innføre to
støtteordninger for husholdningskunder som bruker fjernvarme. Ordningene
skal speile de to stønadsordningene Norgespris og strømstønadsordningen
for husholdninger. Det foreslås i tillegg hjemmel for en stønadsordning
rettet mot husholdninger som bruker nærvarme. Det foreslås at strømstønadsloven
§ 10 (ny § 17 i lov om Norgespris og strømstønad til husholdningene
som er på høring) utgår. Departementets forslag innebærer at fjernvarmekundene
velger om de ønsker å inngå avtale om Norgespris på fjernvarme,
eller om de ønsker å motta en stønad som speiler strømstønad. Boligselskap som
er fjernvarmekunder vil få ansvaret for å viderefordele prissikringsbeløpet
til husholdningene, på samme vis som de vanligvis fordeler fjernvarmekostnadene
i dag.»
Flertallet viser
altså til at det i den kommende proposisjonen om Norgespris vil
komme to ulike støtteordninger til fjernvarme, samtidig som regjeringen jobber
videre med en helt ny regulering av fjernvarmeprisen, som har stått
stille siden 1986.
Komiteen viser
til at forslagsstillerne bak Representantforslag 164 S (2024–2025),
utover spørsmålet om pris og potensial for mer fjernvarme, tar opp
avfallsforbrenningsavgiften og energimerkeordningen.
Komiteen viser til
at avfallsforbrenningsavgiften er en avgift på CO2-utslipp
og i utgangspunktet i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Komiteen innrømmer likevel at det er
uheldige virkninger av avgiften, da forbrenning av avfall til fjernvarmeproduksjon
er en ønsket aktivitet, verken avgiftsnivået eller kvoteplikten
til slike anlegg er harmonisert mellom Norge og naboland, og avgiften
kan gi insentiv til eksport av avfall til svenske fjernvarmeanlegg
med større kapasitet og lavere driftskostnader.
Komiteen viser til
at da forslag til endringer i energimerkeforskriften for bygninger
ble sendt på høring i juli 2024, ba Energidepartementet særlig om
innspill på nivåene til de foreslåtte primærenergifaktorene (vektingsfaktorene).
Energidepartementet skriver i høringsnotatet
til «Forslag til endring i energimerkeforskriften for bygninger
– endringer i beregningsmetode for energikarakter og justering av
energikarakterskala»:
«På bakgrunn av en samlet vurdering har
NVE anbefalt en primærenergifaktor på 0,8 for fjernvarme. Det innebærer
at bygg som har fjernvarme som oppvarmingsløsning vil få et 20 prosent
lavere beregnet energiforbruk sammenlignet med dagens løsning. Dette
er en vesentlig justering, og sammen med justeringene i energikarakterskalaen
vil dette løse utfordringen det har vært for aktører som ønsker
A-bygg å velge løsninger som samspiller godt med kraftsystemet.
Det er likevel argumenter for at fjernvarme burde vektes lavere
enn 0,8, med bakgrunn i fjernvarmens samspill med kraftsystemet
og effektiv ressursutnyttelse. Departementet vil vurdere en lavere
vektingsfaktor og ønsker særlig innspill på en primærenergifaktor
for fjernvarme ned mot 0,6. Selv om det er stor variasjon mellom
fjernvarmeleverandører, mener departementet det bør være én felles
faktor for fjernvarme.»
Komiteen viser videre
til at departementet 2. april 2025 fastsatte nye vektingsfaktorer
i forskrift om endring av forskrift 23. desember 2009 nr. 1665 om energimerking
av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg (energimerkeforskriften
for bygninger):
«Energikarakteren skal baseres på beregnet
levert energi (beregningspunkt C etter SNNSPEK 3031:2021), inkludert
systemtap. Levert energi skal vektes med følgende vektingsfaktorer
per energibærer:
Komiteen viser til
sist til at forslagsstillerne tar til orde for å redusere moms på
fjernvarme, siden regjeringen foreslår å redusere moms på deler
av strømregningen, nemlig nettleien, men at regjeringen i brev datert 23. april
2025 avviser dette og fastslår at
«Innføring av reduserte satser gir krevende
grensedragninger. Det vil da alltid være lignende produkter eller
lignende formål som ilegges høyere avgiftssats enn produktene omfattet
av den reduserte satsen. Hvis det løses ved å innføre nye reduserte
satser, kan det gi store inntektstap for staten og et svært vridende
skattesystem.»
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en styrket satsing på
fjernvarme som en del av arbeidet med å sikre energiforsyningen
og frigjøre elektrisk kraft, særlig i perioder med høyt forbruk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
allerede har iverksatt en rekke tiltak i tråd med intensjonene i
forslaget, blant annet endringer i energimerkeforskriften, forslag
om strømstøtte og Norgespris for fjernvarmebrukere, samt økt vekt
på utnyttelse av overskuddsvarme.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til Stortingets vedtak nr. 514 i Innst. 205 S (2023–2024), der Stortinget fattet
følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen evaluere
dagens avgift på avfallsforbrenning og hvordan sikre likere konkurransevilkår
mellom norske og utenlandske anlegg, utrede hvordan prising av avfall
mest mulig effektivt kan bidra til å redusere globale utslipp, utrede
konsekvensene for fjernvarme, resirkulering og utslippsreduserende
tiltak ved forbrenningsanlegg i Norge samt kostnader for forbrukerne,
og komme tilbake til Stortinget senest i regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2025.»
Disse medlemmer viser
videre til at ifølge Menon har det vært en positiv lønnsomhet i
bransjen i perioden 2010–2022, og fra 2020 til 2021 var økningen kraftig.
Den kraftige økningen fra 2020 var ifølge Menon drevet av ekstraordinært
høye kraftpriser. Høye kraftpriser gjorde at selskapene kunne ta
høyere priser på fjernvarme. For regnskapsåret 2023 har flere av
de store fjernvarmeselskapene meldt om underskudd. Underskuddene
kom ifølge bransjen særlig som følge av økte brenselskostnader og
økningen i avgiften på avfallsforbrenning, samt nedskrivninger av
anleggsverdier som følge av et varslet høyere avgiftsnivå frem mot
2030. I tillegg peker bransjen på at strømstønadsordningen, som ble
innført i desember 2021, begrenser tillatt fjernvarmepris for husholdningene.
Deler av næringen har hevdet at det ikke er rom for å øke prisene
på avfallshåndteringstjenester som følge av den sterke konkurransen fra
Sverige og Danmark.
Disse medlemmer mener
en kostnadseffektiv klimapolitikk innebærer at alle utslipp prises
likt, slik at utslippene kuttes der de koster minst. I utgangspunktet bør
derfor avfallsbransjen ikke ha lavere avgift enn andre bransjer.
En videre opptrapping av nivået i avfallsavgiften mot 2030 vil kunne
påvirke konkurransekraften til norske anlegg og lønnsomheten i norsk
fjernvarmeproduksjon negativt, særlig hvis kvoteprisen ikke øker fra
dagens nivå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at avfallsforbrenning er den viktigste energikilden i norsk
fjernvarmeproduksjon. En avgift på forbrenning av avfall vil gjøre
fjernvarmeproduksjon dyrere, enten direkte ved at fjernvarmeprodusentene
innbetaler avgiften, eller indirekte ved at produsentene vrir seg
mot andre og i utgangspunktet dyrere energikilder. Fjernvarmebransjen
har begrenset anledning til å tilpasse seg en høyere avgift. Den
skiller seg fra andre bransjer som er omfattet av klimaavgifter, ved
at prisreguleringen begrenser mulighetene for å lempe økte kostnader
over i prisene til kundene.
Komiteen mener
det er viktig å gjennomgå og forbedre rammevilkårene for avfallsforbrenning
for å unngå konkurransevridning, og vurdere konsekvensene for fjernvarme.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser videre til Prop. 1 LS (2024–2025), hvor
regjeringen svarer på vedtak nr. 514 fra behandlingen av Innst.
205 S (2023–2024), hvor de skriver at NVE har foreslått endringer
i energiloven som vil kunne muliggjøre at fjernvarmeselskapene skal
kunne øke inntektene sine. Flertallet imøteser
forslag fra regjeringen til nødvendige lovendringer som sikrer bransjen
nødvendige rammevilkår.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter analyser og planer som
kan bidra til en mer effektiv og fleksibel utnyttelse av energiressursene,
men det er avgjørende at dette skjer på en teknologinøytral måte
som ivaretar forbrukernes valgfrihet og fremmer sunn konkurranse. Disse medlemmer mener forslagene i Dokument
8:164 S (2024–2025) delvis mangler denne balansen ved å ensidig
sette søkelys på fjernvarme, har for korte tidsfrister og foreslår
virkemidler som vil favorisere denne teknologien på bekostning av
andre energieffektive løsninger og teknologier.
Med denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomgå rammevilkårene for avfallsforbrenning for å unngå konkurransevridning,
og vurdere konsekvensene for fjernvarme.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt mener forbrenningsavgiften
enten bør avvikles eller settes betydelig ned. Avgiften bidrar til
en konkurransevridning som svekker norske avfallsanlegg og fjernvarmeaktører,
og skaper insentiver for å sende mengder brennbart avfall til behandling
i utlandet.
Disse medlemmer viser
til at denne utviklingen er problematisk både fra et næringspolitisk
og fra et klimamessig perspektiv. Norske anlegg har i begrenset grad
mulighet til å velte kostnadene fra avgiften over på andre, da konkurransesituasjonen
gjør at de selv må bære kostnaden for å beholde avfallet i Norge.
I Sverige er avfallsforbrenning en del av EU ETS, og bransjen har p.t.
om lag 30 pst. frikvoter, i tillegg til en lavere CO2-beregningsfaktor.
Det reelle svenske avgiftsnivået er om lag halvparten av det norske,
og i et marked dominert av Sverige svekker dette norske anleggs
konkurransedyktighet. Dersom målet er å prise klimagassutslipp på
en effektiv måte, bør det reelle avgiftsnivået harmoniseres.
Disse medlemmer vil
understreke at norske anlegg for energigjenvinning representerer
både verdiskaping og sysselsetting lokalt, og at det bør legges
til rette for økt innenlandsk utnyttelse av avfall.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne mener en av de enkleste, raskeste
og mest kostnadseffektive energisatsingene Norge kan gjøre, er å
frigjøre strøm ved smartere oppvarming av bygningsmassen. Noe av
det Norge bruker mest strøm på, særlig midtvinters, er oppvarming.
Dette er også en av de store effektslukerne på kalde vinterdager,
som videre påvirker dimensjoneringen av nettet. Bruk av fjernvarme
reduserer effektbehovet fra strøm, spesielt i de kritiske kaldeste
timene, og reduserer behovet for nettinvesteringer fremover.
I landene rundt oss brukes hovedsakelig fjernvarme til
oppvarming. I byer som Stockholm og København utgjør fjernvarmen
80 til 90 pst. av varmemarkedet. I Oslo utgjør fjernvarme kun 28
pst., og på landsbasis utgjør den kun 15 pst. av varmemarkedet (Altinget.no,
Et fjernvarmeløft gir kraftløft, 8. april 2024). I Danmark utgjør
fjernvarmen 66 pst. og i Sverige 58 pst.
Disse medlemmer mener
at Norges mål om en grønn omstilling gjøres best ved at en får på
plass en balanse i energibruken mht. hva som er varmebehov, og hva
som faktisk trenger elektrisk kraft for å fungere. Disse
medlemmer mener også at realistiske målsettinger er en nøkkel
for å lykkes med omstillingen. Fjernvarme er godt egnet for oppvarming
av bygg i sentrale strøk der bygningsmassen ligger tett, mens nærvarmesentraler
også er godt egnet i distrikter, med gode eksempler fra flere vinterdestinasjoner
i Norge.
I dag utgjør varme fra avfallsforbrenningsanleggene 3
TWh i oppvarming (SSB.no, Økt bruk av fjernvarme 2023, 13. mai 2024).
Resterende fjernvarme kommer fra oppvarmet sjøvann, biobrensel,
kloakk, industri og andre kilder. Disse medlemmer mener
det er et stort potensial for økt utnyttelse.
Resirkulering av varme har potensial til å være
en viktigere del av sirkulærøkonomien, slik det er i andre land.
Flere ulike aktører anslår et stort behov for
utbygging av strømnettet for å møte fremtidig etterspørsel. Disse medlemmer mener dette tydeliggjør
behovet for smartere bruk av elektrisitet. Oppvarming peker seg da
ut som et område hvor vi bør tenke mer alternativt. Disse medlemmer mener at en tydeligere
satsing på fjernvarme vil kunne avlaste strømnettet og dermed også
bidra til lavere elektrisitetsforbruk. Dette kan også redusere behovet
for nettutbygging. Dette er noe som igjen kan begrense de forespeilede
store økningene i nettleiekostnader for kundene.
I dag utgjør fjernvarmeproduksjonen i Norge
7,9 TWh (SSB.no, Økt bruk av fjernvarme 2023, 13. mai 2024). Bransjen
er optimistisk og peker selv på flere muligheter for mer fjernvarme
som kan avlaste kraftnettet med inntil 15 TWh (norskbyggebransje.no,
Fjernvarme krever politisk handlekraft, 29. januar 2025). Bransjen peker
også på flere barrierer som i dag hindrer videre utvikling av fjernvarme
i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at avfallsforbrenningsavgiften
i dag rammer fjernvarmeanleggene hardt. Avgiften i Norge er omtrent
dobbelt så høy som avgiften i Sverige, noe som medfører store kostnader
for fjernvarmeaktørene og at det slik disse
medlemmer ser det, i for stor grad er regningssvarende å sende
avfall over landegrensen.
Avfallshåndtering lokalt bidrar til bedre sirkulærøkonomi,
lavere utslipp og brensel til fjernvarme. Ifølge Miljødirektoratet
eksporterte Norge i 2022 netto over 800 000 tonn avfall til Sverige
for destruering og resirkulering (miljodirektoratet.no, Eksport
og import av avfall). Dette er avfall som kunne vært benyttet til
fjernvarme i Norge, men rammevilkårene er ikke gode nok. Det er
dermed verken klimavennlig eller økonomisk lønnsomt å sende dette
avfallet til Sverige. Disse medlemmer mener
det er en klar fordel at Norge har mest mulig kontroll over resirkulering
av eget avfall.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne mener videre at strømstøtteordningen bør likestille
fjernvarme- og strømselskaper. Regjeringens strømstøtteordning håndteres
av nettselskapene, som får sine utgifter kompensert av staten, mens
fjernvarmeselskapene ikke får kompensasjon fra staten og må dekke
dette selv. Dette har ført til et tap av om lag 3 mrd. kroner gjennom
2022 og 2023 for fjernvarmeselskapene ifølge Norsk Fjernvarme. Flere
selskaper går med store underskudd, noe som reduserer mulighetene
for satsing og utvikling.
Disse medlemmer mener
at denne problemstillingen også er overførbar til regjeringens forslag
om Norgespris og kutt i momsen på nettleien. Dersom fjernvarmebransjen
ikke innlemmes i støtteordningene, vil det ramme bransjen og forbrukerne
av fjernvarme uforholdsmessig. Disse medlemmer vil
også peke på det paradokset at fjernvarme tar ned behovet for nettutbygging,
men ikke er påtenkt i forbindelse med regjeringens planer om momsfritak
på nettleie. Disse medlemmer mener også
det er kritikkverdig at Riksrevisjonens strømnettrapport ikke har
vurdert fjernvarme.
Disse medlemmer viser
til statsrådens brev av 23. april 2025. Det fremgår her at
«Energidepartementet fastsatte 2. april
i år endringer i energimerkeforskriften som gjør energimerkeordningen
mer relevant for eksisterende bygninger og legger bedre til rette
for oppvarmingsløsninger som samspiller med kraftsystemet. Fjernvarme
likestilles med effektive oppvarmingsløsninger basert på strøm gjennom
en innføring av vektingsfaktorer. Vektingsfaktoren for fjernvarme
er satt til 0,45. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2026.»
Disse medlemmer fremmer
dermed ikke forslaget med en vektingsfaktor på 0,45. Disse medlemmer mener at energimerkeordningen
bør stimulere til utnyttelse av overskuddsvarme, lavverdige energikilder
og bærekraftig bioenergi fra kollektive energiløsninger som fjernvarme,
nærvarme eller fjernkjøling. Disse medlemmer mener
en endring som hensyntar dette, vil gi sterkere insentiv til å spare
strøm, avlaste kraftnettet og utnytte lokale varmekilder i større
grad enn i dag. Dette kan ivaretas ved en vektingsfaktor på 0,45
eller lavere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at det i større
grad bør legges til rette for smart energibruk ved å belønne de
som benytter energieffektive løsninger. Det bør være tilstrekkelige
insentiver for å benytte fjernvarme der det er mulig. Flertallet mener dette vil føre til raskere,
enklere og billigere kraftbesparelser enn en storstilt utbygging
av ny kraft. Det er derfor av interesse at bransjen får konkurransedyktige
rammevilkår i en tid hvor Norge trenger tilgang til mer elektrisk
kraft.
Bransjen selv har gjort flere kartlegginger
av lokal bygningsmasse. Hafslund Celsio har pekt på kraftbesparelser
opp mot 2 TWh i Oslo. SINTEF la fram en rapport våren 2023 der de
pekte på et potensial på 17 TWh spart elektrisk kraft ved utstrakt
bruk av fjernvarme.
Regjeringen Støres nedsatte Energikommisjon
anslo at økt energieffektivitet i bygninger hadde et realistisk
energireduksjonspotensial på 15–20 TWh fra dagens nivå innen 2030,
og at fjernvarmeproduksjonen kunne økes med 2–4 TWh innen 2030 –
og det dobbelte av dette innen 2040.
Komiteen viser
til at fjernvarmen utgjør en viktig del av beredskapen. Forsvaret
peker på at det er vanskeligere å ta ut infrastruktur som ligger
under bakken, og styrken ved å ha lokal forsyning av energi, hvor
fjernvarme fremstår positivt som lokal energikilde. Forsvarsbygg
er også bygget for å bruke fjernvarme til oppvarming.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en analyse av fjernvarmepotensialet,
som innebærer foreslåtte lokasjoner, og av energikilder som anses
å ha størst potensial.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en utredning av hvordan Norge kan avlaste kraftnettet
ved bruk av fjernvarme, samt utrede hvor stor avlastning man kan
oppnå, og hvilke besparelser dette kan resultere i for strømnettinvesteringer.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
med forslag som sørger for at fjernvarmeselskapene kompenseres på
tilsvarende måte som kraftselskapene blir kompensert for ytt strømstøtte.
Kompensasjonen skal virke frem til ordningen eventuelt avvikles.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
med forslag om å fjerne eller redusere avfallsforbrenningsavgiften
til svensk avgiftsnivå.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta fjernvarmeselskapene
med i vurderingene av eventuelt fremtidig momsfritak på nettleie.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en handlingsplan med tiltak slik at det er etablert fjernvarme tilsvarende
15 TWh innen 2035.»