Om forslag 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til forslag 1 om at forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner, fremmes senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, med sikte på innføring innen 1. januar 2026. Disse medlemmer deler bekymringene som er reist i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Støre nå jobber med å gjennomføre forordningen om digitale tjenester (DSA) som vil sikre et tryggere internett for brukerne, beskytte grunnleggende rettigheter med vekt på forbrukervern, personvern og ytringsfrihet, og bidra til en åpen og rettferdig plattformøkonomi. Formålet med regelverket er å forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på internett og motvirke spredning av desinformasjon.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen tar sikte på å ha klart et høringsnotat om gjennomføring av DSA før sommeren.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagsstillerne sitt forslag om forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner, og vil gi støtte til arbeidet regjeringen nå holder på med rundt implementering av forordningen om digitale tjenester (DSA).

Igjen mener disse medlemmer at man må støtte seg til det europeiske og internasjonale arbeidet på området samt at dette regelverket bør tre i kraft og få virke en stund før man eventuelt vurderer andre og strengere tiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at noen få store teknologiselskaper, særlig fra Kina og USA, i løpet av det siste tiåret har fått enorm økonomisk og politisk makt. Dette medlem viser til at dette har blitt særlig tydelig etter fremveksten av det som må kalles et tek-oligarki i USA, etter innsettelsen av Donald Trump som president. Denne fremveksten har også gjort at lignende tendenser finner sted i Kina.

Dette medlem mener at det må være et mål at Norge skal være en del av den digitale verden. Skal det være teknologiutvikling som ivaretar fred, demokrati, velferd, utdanning, miljøet, byene og bygdene, må dataene forvaltes i fellesskapets favør, og makten til de store teknologiselskapene må begrenses.

Dette medlem mener at det faktum at få mennesker i dag kontrollerer de digitale plattformene, og gis mer makt og friere tøyler av Donald Trump og Xi Jinping, undergraver helt grunnleggende demokratiske prinsipper som ytringsfrihet og at enhver borger har lik mulighet til å være med og bestemme over politikken og samfunnet. Når noen få kontrollerer teknologiselskapene og deres verdier, kontrollerer de også utviklingen av digitale verktøy befolkningen bruker hver dag. Det er på disse plattformene man får tilgang på informasjon og nyheter, holder kontakt med sine kjære, eller finner nye kjære, samt deltar i samtaler om samfunnsutviklingen. Folk lever ikke separate liv fra digitale verktøy i dag. De er derimot en integrert del av hverdagen. Forretningsmodellene til disse plattformene bygger på kontrollen over den digitale økonomiens viktigste ressurs, nemlig data.

Dette medlem viser til at de store teknologiselskapene henter inn data om og fra barn, voksne og pensjonister og selger dem til tredjeparter for å fôre befolkningen med skadelig innhold. Det er ikke lov i dag å bruke persondataene til barn til målrettet markedsføring, men det håndheves ikke tilstrekkelig. Samtidig er det heller ingen grunn til at voksne skal utsettes for denne typen overvåkning og målrettet markedsføring, da de også utsettes for skadelig innhold av denne forretningsmodellen.

Dette medlem viser til at et flertall på Stortinget allerede har bedt regjeringen se på mulighetene for å innføre et forbud mot reklame som baserer seg på «masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer» (jf. Dokument 8:167 S (2021–2022) og Innst. 100 S (2022–2023)).

Komiteens medlem fra Venstre mener det haster med å implementere DSA i norsk lovverk, og er glad for at regjeringen endelig er i gang med dette arbeidet. Forordningen er det første helhetlige forsøket på å regulere en digital offentlighet, som de siste årene har vært dominert av globale plattformer som Facebook, Instagram, YouTube og TikTok. Dette medlem viser til at EU omtaler forordningen som det første trafikklyset på den digitale motorveien, en europeisk regelbok som verdens største selskaper må følge for å konkurrere i det indre markedet.

Dette medlem viser til at målet med DSA er å gjøre internettbaserte selskaper ansvarlige for spredning av ulovlig innhold og beskytte internettbrukeres grunnleggende rettigheter. DSA gir alle nettselskaper forpliktelser, avhengig av selskapenes størrelse og tjenestene som tilbys. Forordningen vil gjelde for alt fra sosiale medieplattformer og søkemotorer til markedsplasser og skytjenester. Selskapene pålegges å fjerne ulovlig innhold og være åpne om innholdsmoderering gjennom årlig rapportering. Det er imidlertid opp til medlemsstatene selv å bestemme hva som er ulovlig.

Dette medlem viser til at Venstre allerede i januar 2023 foreslo å forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn, jf. Dokument 8:81 S (2022–2023). Dette medlem viser i den forbindelse til at DSA artikkel 28 forbyr atferdsbasert reklame rettet mot barn. DSA forbyr også reklame basert på sensitive personopplysninger, som for eksempel opplysninger om seksualitet, etnisitet og religiøs tilhørighet.

Dette medlem mener at et forbud mot atferdsbasert reklame også bør gjelde særlige kategorier av personopplysninger som er utledet fra data som ikke var sensitive ved innsamlingstidspunktet, for eksempel lokasjonsdata som sammenstilt kan avdekke politisk eller religiøs tilhørighet.

Dette medlem støtter forslaget om å innføre et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, med sikte på innføring innen 1. januar 2026.»

Om forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til forslag 2 i representantforslaget om å utvikle en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata for kommersielle aktører. Flertallet viser til at personvernforordningen setter strenge krav til personvernkonsekvensvurderingen som skal gjøres. Dette innebærer vurderinger av hvilke data som kan brukes og til hvilke formål, hvordan data skal lagres og hvem de kan deles med, slik representantene viser til i sitt forslag. Datatilsynet fører tilsyn med at regelverket følges, og vil kunne gi pålegg dersom regelverket ikke er fulgt. Blant annet kan Datatilsynet gi overtredelsesgebyr dersom de finner brudd på reglene. Flertallet mener dette er en bedre ordning enn det gamle konsesjonssystemet vi har hatt tidligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser også til forslaget om en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata for kommersielle aktører, og omtalen i regjeringens svarbrev av 25. mars 2025, der statsråden skriver følgende:

«I personregisterloven (1978) og personopplysningsloven (2000) hadde en konsesjonsordning, som var en ressurskrevende og lite hensiktsmessig ordning. Nettopp derfor gikk man bort fra denne ordningen da personvernforordningen ble innført i norsk rett i 2018. Personvernforordningen legger ansvaret for å sikre personvernet på aktørene (behandlingsansvarlige), og det er disse som må vurdere personvernkonsekvenser og hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre personopplysningene. Jeg mener at dette er en riktig tilnærming, da det er aktørene som har best kjennskap til akkurat sin bransje og dermed er nærmes til å vurdere behov for tiltak. Personvernforordningen setter strenge krav til personvernkonsekvensvurderingen som skal gjøres, og Datatilsynet fører tilsyn med at regelverket følges og ilegger eventuelle pålegg ved brudd på reglene.»

Disse medlemmer støtter denne tilnærmingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning må fastsette krav til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer formål, hvor og hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles med ulike tredjeparter.»

Om forslag 3

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til forslag 3 i representantforslaget der regjeringen bes fremme nødvendige forslag for å innføre en digitalskatt etter modell fra Canada. Flertallet vil vise til at Norge allerede deltar i OECD/G20 Inclusive Framework on Base Erosion and Profit Shifting (IF) som forhandler om en løsning på de skattemessige problemstillingene som oppstår ved digitaliseringen av økonomien. Det er flertallets oppfatning at IFs to-pilarløsning er det beste alternativet til å løse disse utfordringene og at Norge bør prioritere å finne enighet om dette sammen med medlemmene i IF. Flertallet viser til at statsråden opplyser i sitt brev til justiskomiteen at regjeringen vil følge utviklingen på området og vurdere tiltak, særlig i lys av utviklingen internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringens svarbrev av 25. april 2025 hvor det pekes på at såkalte Digital Service Taxes (DSTer), som Canadas skatt er et eksempel på, kan føre til omfattende dobbeltbeskatning og økt risiko for handelsrelaterte konflikter.

Videre viser disse medlemmer til at også statsråden mener den beste løsningen på de skattemessige problemstillingene som følger av digitaliseringen av økonomien er omforente internasjonale løsninger, hvorpå hun støtter OECD/G20s arbeid med IFs pilarløsninger (Inclusive Framework on Base Erosion and Profit Shifting).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at syv teknologiselskaper står alene for 14,4 pst. av verdens aksjeverdier, mye på grunnlag av løftene teknologigigantene gir om mulighetene med kunstig intelligens. Når aksjemarkedet er så skjevfordelt, er også risikoen som følger, enorm. Dette medlem viser til at dette ble tydelig da lanseringen av kinesiske DeepSeek, som et alternativ til amerikanske ChatGPT, gjorde at verdens børser midlertidig raste nedover, og mange fryktet en ny dotcom-krise. Oljefondet er storinvestor i teknologigiganter som Apple, Alphabet, Nvidia og Microsoft, og er dermed utsatt for slike store svingninger i aksjemarkedet. At teknologigigantene ikke skattlegges rettferdig i landene de opererer i, som Norge, bidrar til at de sitter igjen med store verdier som de kan bruke på formål som tjener deres egne interesser, eller å blåse opp aksjeverdier. Det mener dette medlem er uheldig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre en digitalskatt etter modell fra Canada.»

Om forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til forslag 4 i representantforslaget der regjeringen senest innen 1. juli 2026 bes om å få på plass en nasjonal skytjeneste for lagring av data, og som et offentlig arbeidsverktøy etter modell av Tysklands Bundescloud. Flertallet vil vise til at dette er et pågående arbeid i regi av NSM og Program Felles IKT som vil utrede detaljene i regjeringens valgte konsept. I valgt konsept legges det til grunn at staten skal stille krav til nasjonal kontroll av skytjenestene som leverandøren(e) må tilfredsstille og gi garantier for. Skytjenesten skal også defineres som skjermingsverdig infrastruktur etter sikkerhetsloven, og det skal gjennomføres en sikkerhetsgradert anskaffelse. Regelverket for skytjenester skal tydeliggjøres, og det skal etableres et kravsett for ugradert skjermingsverdig informasjon. Som en viktig del av utredningsgrunnlaget, er det innhentet erfaringer fra andre land, med særlig vekt på erfaringer av overføringsverdi til norske forhold, herunder også Tyskland og Bundescloud. I det videre arbeidet legges det opp til utstrakt dialog med både nasjonale og internasjonale aktører, herunder potensielle brukere av tjenesten, samt leverandørmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagsstillernes forslag om å opprette egen skytjeneste for offentlige data og viser til det pågående arbeidet regjeringen har med NSM.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til etableringen av en nasjonal skytjeneste, og støtter derfor intensjonen bak representantforslagets punkt fire. Disse medlemmer viser til at det er et pågående arbeid for å sikre dette i regi av NSM, hvor valg av konsept er et av elementene i arbeidet. Disse medlemmer mener det er naturlig at hvilken modell som skal velges for etableringen av en nasjonal skytjeneste tas etter at denne utredningen er gjennomført, og vil på den bakgrunn ikke støtte det fjerde forslaget i representantforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det foregår et kappløp mellom USA og Kina om å først utvikle den dominerende kunstige intelligensen (KI). KI-kappløpet bidrar til utstrakt innsamling av data, overvåkning av innbyggere i alle land og i stor grad uregulert utprøving av kunstig intelligens. Innsamlingen og dereguleringen intensiveres stadig for å slå den andre. Intensiveringen av det digitale kappløpet er en demokratisk og sikkerhetsmessig trussel for andre land.

Dette medlem viser til at både PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sine åpne trusselvurderinger trekker fram cybertrusselen som en vesentlig del av trusselbildet mot Norge. NSM har ved flere anledninger pekt på avhengigheten av utenlandske IKT-leverandører som en trussel for Norge.

Dette medlem viser videre til at Elon Musk og Donald Trump etter valget i USA, har gjort flere grep som nå betydelig utfordrer den europeiske GDPR-lovgivningen i møte med de amerikanske teknologiselskapene. I Danmark er flere kommuner som bruker Microsoft, nå bekymret for hvilke alternativer de har mht. arbeidsverktøy etter at Trump-administrasjonen gjør om på avtalen mellom EU og USA som sier at alle europeiske data skal beskyttes under GDPR. Dette medlem mener derfor at det er behov for snarest å bygge opp en egen nasjonal skytjeneste og digitale arbeidsverktøy for offentlig sektor. Det digitale arbeidsverktøyet må kunne nyttiggjøres også av andre aktører.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest innen 1. juli 2026 få på plass en nasjonal skytjeneste for lagring av data, og som et offentlig arbeidsverktøy etter modell av Tysklands Bundescloud.»