Forslag om å stanse fisket i tre nullfiskeområder (forslag 1)

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at de største belastningene på fjordens økosystem er høsting, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter, og at det derfor må settes inn tiltak på flere områder samtidig. Disse medlemmer har tidligere støttet innføring av nullfiskeområder og bunntrålfrie soner, men vil samtidig understreke at slike inngrep må bygge på solide faglige vurderinger og sees i sammenheng med øvrige miljøtiltak.

Disse medlemmer viser til at Høyre ved behandlingen av Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold var med på å fremme forslag om at regjeringen skal utarbeide og sende på høring forslag til nullfiskeområder og bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet sendte den 20. januar 2025 forslag til fiskeritiltak i Oslofjorden på høring som i stor grad dekker mange av de tiltakene representantforslaget reiser.

Disse medlemmer mener derfor at det er hensiktsmessig å avvente resultatene fra denne høringsrunden og de faglige vurderingene før det tas stilling til eventuelle nye og inngripende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at fiske er en viktig del av norsk kulturarv, og fisket rundt Oslofjorden gir arbeidsplasser til mange. Livsgrunnlaget til fiskeriene er en levende fjord. Derfor er det å sikre en levende fjord det viktigste man kan gjøre for å sikre fiskeriene rundt Oslofjorden på sikt. Nullfiskeområder er et svært restriktivt tiltak, som i realiteten vil gjøre det vanskelig for en rekke fiskere å leve av fisket med dagens redskaper og utstyr. Likevel er konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak større for fiskeriene og resten av samfunnet på sikt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge de faglige anbefalingene fra Fiskeridirektoratet og stanse fisket i de tre nullfiskeområdene i Oslofjorden, slik direktoratet har skissert.»

Forslag om å opprette en støtteordning for yrkesfiskere i Oslofjorden (forslag 2)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens brev der det fremgår at kompensasjon eller omstillingsstøtte for yrkesfiskere er noe som vil bli vurdert i den pågående prosessen. I brevet vises det til at høringsinnspillene til departementet bidrar til å belyse behovene for økonomisk støtte, og disse medlemmer deler statsrådens syn i at en støtteordning bør vurderes i sammenheng med de andre tiltakene som skal gjøres. Behovet for støtte vil avhenge av hvilke tiltak som besluttes å innføre.

Disse medlemmer viser til at nullfiskeområder er det mest inngripende tiltaket vi har i fiskeriforvaltningen. Forslaget begrenser allmennhetens tilgang til fjorden og våre felles ressurser betydelig, det fjerner også viktig næringsgrunnlag for yrkesfisket i Oslofjorden, som fortsatt er svært viktig for både kystkulturen og lokalsamfunnene langs fjorden. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjøre grundige vurderinger av konsekvensene for slike tiltak og gå grundig gjennom alle høringsinnspill.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at det for forslagsstillerne er svært viktig at fiskerne rundt Oslofjorden, som har gjort investeringer etter dagens reguleringer, ikke blir skadelidende når man innfører fiskerestriksjoner. Forslagsstillerne ønsker derfor å få på plass et omstillingsfond for å hjelpe fiskerne rundt Oslofjorden over på andre driftsformer og sørge for at de fiskerne som ikke har mulighet til å legge om driften, får kompensasjon for ulempen nullfiskeområdene fører til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 opprette en støtteordning for omstilling av yrkesfiskere i Oslofjorden som rammes av fiskeforbudet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fiskerinæringen er en av Norges viktigste næringer og vil fortsette å være det i fremtiden. Disse medlemmer mener gode rammebetingelser med mindre regulering og styring er viktig for at næringen skal vokse ytterligere. Disse medlemmer mener en nedleggelse av fiskerinæringen i Oslofjorden er et svært inngripende tiltak med store negative ringvirkninger. I tillegg til å ha konsekvenser for selve næringen, vil det også ha svært negative konsekvenser for aktiviteter på land som er avhengig av råstoff.

Disse medlemmer mener det er andre forhold enn fiskeri som er hovedårsaken til at tilstanden for fiskebestandene i Oslofjorden er alvorlig, og en må i større grad bruke krefter på å finne løsninger som kan bidra til å bedre miljøforholdene i fjorden for å reetablere flere livskraftige fiskebestander i Oslofjorden.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det haster å etablere nullfiskeområder i Oslofjorden, og viser til at de faglige rådene om å etablere verneområder og å regulere fiske bedre, har vært tydelige i flere år. Dette medlem viser blant annet til Dokument 8:146 S (2023–2024) fra Miljøpartiet De Grønne der dette utdypes. Dette medlem er positiv til at regjeringen har sendt et forslag om nullfiskesoner på høring, og vil understreke at det er viktig at dette iverksettes raskt. Dette medlem viser til at handlingsplanen for Oslofjorden foreløpig har gjort svært lite for å regulere fisket.

Forslag om å utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen (forslag 3)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at miljøtilstanden i Oslofjorden er svært alvorlig, og forurensing fra avløp og industri, med for stor tilførsel av næringsstoffet nitrogen, er blant de største påvirkerne. Det er kommunene som har ansvar for å ha god nok avløpsrensing, og de skal i utgangspunktet dekke kostnadene for dette. For å bidra etablerte regjeringen i 2023 en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg. I 2024 ble det tildelt 52 mill. kroner fra tilskuddsordningen til kommuner og interkommunale selskaper. I 2025 har regjeringen også bidratt med over 50 mill. kroner til tilskuddsordningen. Prosjekter som fører til en raskest mulig bedring av Oslofjorden, blir prioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil vise til at regjeringen Solberg allerede i 2021 ga tydelige signaler til kommunene om å investere i renseanlegg med nitrogenfjerning, og etablerte en tilskuddsordning for planlegging av slike tiltak. Statsforvalteren har fulgt opp med krav til nitrogenrensing ved større renseanlegg, og flere kommuner har allerede iverksatt nødvendige investeringer. Disse medlemmer mener det er viktig å videreføre og forsterke dette arbeidet innenfor rammene av den helhetlige Oslofjordplanen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er tydelig på at tiltak mot fiskeriene vil ikke alene før til en levende fjord. En av de største problemene for Oslofjorden er den store nitrogenforurensningen. Store deler av Norges befolkning bidrar til forurensning av Oslofjorden. Det er derfor viktig å få på plass rensing av utslippene som til slutt havner i Oslofjorden gjennom elveløpene. Dette er en kostnad som norske kommuner vanskelig kan ta ansvar for alene. Det krever finansiering av renseanlegg. Derfor foreslår dette medlem å se på en finansieringsløsning som et fond, som sikrer at det kommer penger til rensing av utslippene som til slutt havner i Oslofjorden.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at tilskuddsordningen er viktig for å håndtere særskilte utfordringer. Videre vil disse medlemmer også fremheve at Senterpartiet i regjering var en pådriver for å få på plass grep for å redusere avgifter som rammer folks lommebøker, herunder de kommunale vann- og avløpsavgiftene. Disse medlemmer viser videre til at det for Senterpartiet var viktig å prioritere reduksjon av merverdiavgiften på vann og avløp fra 25 pst. til 15 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til EUs avløpsdirektiv som medfører krav til nitrogenrensing av avløp. Disse medlemmer mener dette kravet vil medføre store kostnader som følge av nye nitrogenrenseanlegg rundt Oslofjorden. Disse medlemmer viser til Innst. 210 S (2024–2025) om Representantforslag 65 S (2024–2025) der Fremskrittspartiet fremmet forslag om å pause alt arbeid med implementering av EUs avløpsdirektiv frem til fullgodt faktagrunnlag er utarbeidet. Disse medlemmer mener i ytterste konsekvens at staten må bidra i finansieringen av anleggene, fremfor at hele kostnaden veltes på kommunene.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at det er iverksatt tiltak for å begrense avrenning fra jordbruket til fjorden, men at det samtidig er gitt tillatelse til en stor økning av utslippene fra Chemring Nobels fabrikk i Sætre.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener staten bør ta en del av regningen for etablering av nitrogenrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2024 og 2025 der dette foreslås.