Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om lovfesting av fritidstilbud for alle barn og unge i deres nærmiljø. Forslaget skal sikre kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til bemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning.

2. Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral som låner ut utstyr av god kvalitet, og der lånerens sikkerhet og personvern vektlegges. Det må i en slik sammenheng gjennomføres en helhetlig kartlegging av ulike utstyrsordninger, og det må utarbeides veiledende retningslinjer.

3. Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 foreslå en tilskuddsordning for kommuner som ønsker å etablere eller ruste opp fritidsklubber og ungdomshus.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens behandling

Komiteen inviterte til skriftlige høringsinnspill i saken og mottok i alt elleve innspill som er publisert på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fungerende leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til representantforslaget, der det tas det utgangspunkt i barnekonvensjonen og gis en historisk beskrivelse av fritidsklubber. Videre beskrives forhold i storbyer, og spesielt i Oslo, hvor vanskeligstilt ungdom trenger et sted «å henge».

Komiteen merker seg at forslagsstillerne på dette grunnlag argumenterer for lovfesting av fritidstilbud for alle barn og unge i deres nærmiljø, tilgang på utstyr fra utstyrssentral og en tilskuddsordning for kommunenes satsing på fritidsklubber og ungdomshus.

Komiteen viser til at barne- og familieministeren i brev datert 5. mars 2025 redegjør for sitt syn på forslagene. I brevet vises det til utredninger om tilbudet i dag og forslag til tiltak. Komiteen merker seg at lovfesting ikke har blitt anbefalt, og at det heller ikke er utredet hvilke konsekvenser, herunder økonomiske, som vil følge av en eventuell lovfesting. En lovfesting vil blant annet måtte veies opp mot andre pålagte oppgaver for kommunene. Når det gjelder midler til utstyrssentraler, fritidsklubber og ungdomshus, så er disse allerede støttet over statsbudsjettet, så det blir en avveiing i budsjettbehandlinger hvor mye som skal settes av til slike formål.

Komiteen har mottatt en rekke høringsuttalelser om saken. Langt de fleste støtter en lovfesting, og flere er opptatt av at lovfestingen ikke kun skal omfatte fritidsklubber, men også andre tilbud. Flere av høringsuttalelsene påpeker at lovfestingen må gjelde alle brukergrupper, uavhengig av f.eks. funksjonshemming, utviklingshemming, sosioøkonomisk bakgrunn, alder, kjønn, seksuell orientering og etnisitet. Komiteen merker seg at ingen av uttalelsene drøfter lovfesting opp mot andre kommunalt pålagte oppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, stiller seg bak forslagsstillernes intensjoner om å øke antallet fritidsklubber og åpne møteplasser for barn og unge. Det trengs gode fritidstilbud og trygge arenaer med kloke voksne tilgjengelig for alle barn og unge.

Fritidsklubber spiller en viktig rolle som en åpen møteplass for mange barn i Norge, og de har fungert som et viktig sosialpolitisk verktøy gjennom mange år. Flertallet viser til Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele, der det vises til at:

«Fritidsklubbane har eksistert som eit tilbod til ungdom i Noreg sidan 1950-åra. Fritidsklubbane blei etablerte som ein del av eit sosialpolitisk tiltak, der ein av grunnane var rus- og kriminalitetsførebygging. I dag er fritidsklubbane like mykje eit kulturpolitisk verkemiddel som eit lågterskel kulturfritidstilbod for ungdom. Dessutan har fritidsklubbane vore og er framleis viktige for utviklinga av dei populærkulturelle uttrykka, og dei fungerer som ein opplæringsarena både i det å stå på, men også bak ein scene. Fritidsklubbane er i tillegg arenaer for utvikling av film, dataspel, e-sport med meir.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil løfte frem fritidsklubbene som en viktig del av dagens kamp mot ulikhet og utenforskap. En forutsetning for den norske velferdsstaten er at vi har små forskjeller, og at alle har like muligheter. Alle mennesker er født ulike og med forskjellige forutsetninger. Dette flertallet mener det er viktig at samfunnet legger til rette for at ulike forutsetninger ikke skal være et hinder for at alle skal lykkes. Ulikhet og sosial urettferdighet er skadelig for fellesskapet. Derfor er det viktig med arenaer hvor særlig barn og unge møtes på tvers av kulturell, religiøs, sosial og økonomisk bakgrunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, deler også forslagsstillernes intensjon om at alle barn og unge skal ha tilgang på en utstyrssentral som låner ut gratis sports- og fritidsutstyr. Flertallet viser i den sammenheng til at det er gitt betydelig statlig økonomisk støtte til slike tilbud de senere årene.

Når det gjelder forslag 3, der regjeringen bes foreslå en tilskuddsordning for kommuner for å etablere eller ruste opp fritidsklubber og ungdomshus, viser flertallet til at dette allerede er ivaretatt gjennom tilskuddsordningene for inkludering av barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at denne ordningen er økt betraktelig under regjeringen Støre.

Disse medlemmer viser videre til at det i brevet fra Barne- og familiedepartementet løftes frem flere tiltak fra regjeringen for å styrke feltet. Her nevnes blant annet at regjeringen som en oppfølging av handlingsplanen «Alle inkludert!» har kommet med en ekstrabevilgning på til sammen 14 mill. kroner til Ungdom og Fritid for å bidra til et kvalitetsløft i fritidsklubber lokalt. Tilskuddsordningen til inkludering av barn og unge har økt med over 230 mill. kroner og er nå på 758 mill. kroner. Gjennom denne ordningen kan offentlige instanser, frivillige og private aktører søke tilskudd til blant annet utstyrssentraler, fritidskasser og etablering og drift av fritidsklubber.

Disse medlemmer mener at lovfesting av fritidstilbud ikke er riktig vei å gå for å sørge for at alle barn og unge har trygge og gode arenaer på fritiden. Disse medlemmer viser til at det i svarbrevet fra barne- og familieministeren pekes på at det ikke er utredet hvilke økonomiske konsekvenser en eventuell lovfesting vil føre til. Det løftes også frem at det totale styringstrykket mot kommunene allerede er stort i dag, og at mange kommuner har en presset økonomi og mangler arbeidskraft i viktige tjenester. Disse medlemmer mener man må være forsiktige med å påføre kommunene enda flere lovpålagte oppgaver. I mange kommuner rundt omkring gjøres det nå store usosiale kutt som rammer for eksempel tilbud til barn og unge. Lovfesting av ytterligere flere oppgaver kan bety at kommunene må kutte eller nedprioritere andre oppgaver som er viktige for barn og unge.

Disse medlemmer vil løfte frem regjeringens innsats for å gi kommunene bedre forutsetninger for å gi gode tjenester over hele landet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å få ned forskjellene mellom folk og har jobbet for en mer rettferdig og omfordelende politikk for å sikre alle gode og likeverdige tjenester. Det har disse partiene gjort blant annet ved å foreslå endringer i inntektssystemet, som ble vedtatt i Stortinget i 2024. Det er kommunene som har ansvar for de fleste tilbudene til barn og unge i hverdagen, som barnehage, skole og åpne møteplasser for barn og unge. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å jobbe for at kommunene får bedre økonomi, som gir mulighet til å videreutvikle gode tilbud til alle i kommunen, særlig barn og unge.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Framstegspartiet deler ønsket til forslagsstillarane om å sikre barn og unge ein trygg og god stad å vere på fritida. Ungdomshus, grendehus, samfunnshus og andre organisasjonseigde hus er ein viktig infrastruktur for fritidstilbod og kultur i heile landet. I dei om lag 5 500 husa blir det kvar veke arrangert ungdomsklubbar, barnediskotek, kor-, band-, teater- og danseøvingar, husflidskveldar og kurs av ymse slag. I tillegg er desse husa viktige arenaer for lokalsamfunna og for lokal beredskap i krisesituasjonar.

Om lag 60 pst. av desse 5 500 husa blei bygd mellom 1880 og 1960 og har tilsvarande behov for oppgradering og vedlikehald. Utanom reint vedlikehald får ikkje eigarlaga søke momskompensasjon for påbygg, nybygg og ombygging med dagens ordning. Om det til dømes trengst å gjere eit toalett større for å få plass til ein rullestolbrukar, er dette rekna som ombygging, tilsvarande om ein ønskjer å byte ut det gamle blikktaket med nytt og betre materiale. Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg er i dag den einaste offentlege tilskotsordninga for frivillige organisasjonar som eig og driftar ungdomshus, folkets hus, bedehus eller liknande. Her er det kommunane sjølv som set prioriteringane, og over tid har det vist seg at særs lite av ordninga går til dei frivillige laga. I 2023 gjekk om lag 16 pst. av potten på snautt 84 mill. kroner til organisasjonseigde bygg. Ifølgje Huset i Bygda, som har jobba med organisasjonseigde bygg i Sogn og Fjordane sidan 2010, er det i dag eit etterslep på om lag 2 mrd. kroner. Lokalsamfunna sjølv greier å samle inn mykje av dei midlane som krevst, men det trengs eit større løft om me skal snu trenden med at stadig fleire av desse husa blir rivne eller berre står og rotnar på rot.

Desse medlemene meiner det er viktig å sikre den kulturelle infrastrukturen vår, som gir rom og moglegheiter til å tilby fritidstilbod til barn og unge i heile landet. Desse medlemene meiner òg at det ligg ein viktig miljøgevinst i å ta vare på dei eksisterande bygga våre i staden for å stadig bygge nytt.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa gi organisasjonseigde kulturbygg høve til å søke om momskompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging i tillegg til vanleg vedlikehald.»

«Stortinget ber regjeringa greie ut ein særskild pott for frivillige lag innanfor Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg eller på annan måte sørge for at fleire middel kjem fram til dei frivillige, og kome attende til Stortinget på eigna måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av at alle barn og unge skal ha en god og meningsfull fritid. Fritidsaktiviteter er en viktig arena for inkludering, fellesskap og mestring. For mange barn gir en fritidsaktivitet et sted å høre til og til å få fine opplevelser sammen med venner og klassekamerater. Mange barn opplever likevel at økonomi er en barriere for å kunne delta i de fritidsaktivitetene de ønsker, med det utstyret som trengs. Foreldrenes økonomi skal ikke være et hinder for at barn skal kunne delta i fritidsaktiviteter. Høyre og Venstre har derfor prioritert tiltak både for å styrke familienes økonomi og lag og organisasjoners muligheter til å holde kontingenter og treningsavgifter nede, og hente inntekter fra andre steder enn de offentlige budsjettene. Dette handler blant annet om gode tilskuddsordninger, økt barnetrygd, skattelettelser til vanlige folk, økt skattefradrag for frivillige organisasjoner og gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre, i samarbeid med kommunene og frivilligheten, vil sikre at alle barn og unge kan delta på minst én fritidsaktivitet, og styrke utlånsordninger for utstyr. Disse medlemmer vil peke på at i Høyres program for neste stortingsperiode satses det på en rekke tiltak som skal bidra til dette. Høyre vil blant annet bidra til at fritidsklubbene skal kunne tilby aktiviteter som gir barn og unge en god fritid, og som forebygger utenforskap og styrker sosial inkludering. Det er viktig for Høyre at frivillige organisasjoner, kultur- og fritidsaktiviteter får god tilgang til lokaler og arealer, og det å legge til rette for gratis utlån av offentlige bygg utenom arbeidstid vil bidra til det. Det må også legges bedre til rette for møteplasser for dataspilling og den digitale kulturen, gjerne i samarbeid med lokale idrettslag, fritidsklubber og andre frivillige organisasjoner, og for flere og bedre arenaer for egenorganisert aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at mange kommuner står i en vanskelig situasjon med svært stram kommuneøkonomi. Disse medlemmer mener at det er kommunene som best kjenner situasjonen i sin kommune, og også hvordan de best kan sørge for at barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer mener at kommunene må ha en lokal handlefrihet og mulighet til å prioritere det som er riktig for dem. Disse medlemmer synes derfor ikke at en nasjonal lovfesting er riktig vei å gå i dagens situasjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at barn og unge er vår viktigste ressurs. Å delta i sosiale fellesskap og aktiviteter er en viktig verdi i samfunnet. Noen barn kan ikke delta i fritidsaktiviteter på grunn av foreldrenes økonomiske situasjon. Det kan øke sjansene for sosial ekskludering og ensomhet. Dette medlem viser til at de viktigste tiltakene vi kan gjøre for at barn skal kunne delta, er å gi familiene bedre økonomiske vilkår. Det gjøres med lavere skatter og avgifter, slik at folk får beholde mer av egne penger. Et annet viktig grep er å gi frivilligheten gode rammevilkår, ved å forbedre mva.-kompensasjonen, øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner og gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, for å nevne noe.

Dette medlem viser til at kommunene i dag selv er ansvarlige for fritidsklubber og ungdomshus. I 1997 ble tilskuddsordningen til investeringsformål i ungdomslokaler m.m. avviklet og lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Kommunens ansvar for slike tilbud er et utslag av prinsippet om kommunalt selvstyre.

Dette medlem viser også til paradokset i forslaget om lovfesting. På den ene siden foreslår forslagsstillerne lovfesting av fritidstilbud i alle kommuner med krav til grunnbemanning og kompetanse, samtidig som kommunene inviteres til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten. Dette medlem er av den oppfatning at fastspikrede løsninger på nasjonalt nivå aldri vil kunne oppfylle kommunenes behov for lokal handlefrihet og selvstendighet, og vil heller ikke bidra til å styrke frivilligheten. Dette medlem er opptatt av å legge til rette for at frivilligheten vokser nedenfra, fri fra politisk styring og med mulighet til utvikling på egne premisser.

Komiteen mener at utlånsordning av utstyr er bra, og BUA og Skattkammeret er to gode eksempler på dette. BUA, som står for Barn-Unge-Aktivitet, og Skattkammeret er nasjonale, ideelle organisasjoner som gjør det enklere for barn og unge å prøve flere og mer varierte aktiviteter – uten å øke forbruket. De tilbyr gratis utlån av utstyr til alt fra sport til friluftsliv, slik at alle får muligheten til å delta uansett økonomiske forutsetninger. Deres mål er å fremme aktivitet, inkludering og bærekraft gjennom deling og gjenbruk, slik at barn og unge kan oppleve gleden ved mestring og utforsking på en miljøvennlig måte. BUA ble stiftet i 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at allerede under regjeringen Solberg fikk BUA midler over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener det er riktig å vurdere slik støtte i budsjettbehandlingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å poengtere at selv om barne- og familieministeren i sitt brev datert 5. mars 2025 viser til at utredningen av rammevilkårene for fritidsklubbfeltet ikke anbefaler lovfesting av fritidstilbud, er det viktig å få frem at utredningen ikke tydelig konkluderer i spørsmålet om lovfesting. Utredningen er tydelig på at kulturskolen og bibliotekene eksplisitt omtales i lovverket, i motsetning til fritidsklubbfeltet, og viser til at denne manglende lovfestingen fører til at fritidsklubbfeltet i større grad enn de andre to feltene, er overlatt til kommunene å finne rom til å prioritere. Barne- og familieministeren viser videre til at en lovfesting kan føre til at et tiltak nedprioriteres til fordel for et annet som kommunen vurderer som viktig for barn og unge. Dette medlem mener at mangel på lovfesting i dag fører til at fritidsklubber årlig nedprioriteres og kuttes i kommunale budsjettprosesser. En forskningsrapport fra Telemarksforskning fra 2022 viste at kultursjefene ville prioritert fritidsklubber høyere hvis kulturbudsjettene var større. Over halvparten mener at fritidsklubbene bør styrkes med frie midler. Dette medlem mener at dette viser et stort behov for lovfesting med tilhørende midler, og at det ikke handler om vilje til å prioritere, men muligheten innenfor dagens lovverk og budsjett-rammer.

Barne- og familieministeren deler videre dette medlems bekymring om at budsjettkutt kan påvirke kvalitet og tilgang til fritidsklubber. Flertallet av høringsinnspillene støtter forslaget og viser til at kommuneøkonomien har direkte konsekvenser for fritidsklubber. Ungdom og Fritid rapporterer at nesten 40 pst. av landets fritidsklubber sto i fare for kutt eller nedleggelser i 2025, primært på grunn av kritisk kommuneøkonomi. Dette medlem mener at disse tallene illustrerer et akutt behov for handling for å sikre fritidstilbudenes fremtid og deres rolle som trygge og inkluderende møteplasser for ungdom.

Mannsutvalget anbefalte i NOU 2024:8 å etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner som en lovpålagt oppgave. Kommunene brukte i 2022 kun 0,17 til 0,21 pst. av sine frie inntekter på fritidsklubber, tilsvarende rundt 737 mill. kroner totalt. Det vises også til behov for en økning på ytterligere 1,3 mill. kroner per klubb for å møte dagens behov. For å sikre fritidsklubber i hver ungdomsskolekrets trengs det rundt 300 nye klubber, med et investeringsbehov på om lag 1,7 mrd. kroner. Statsrådens henvisning til at fritidsklubber mottok 57 mill. kroner i tilskudd til inkludering av barn og unge i 2023, viser at det langt fra er tilstrekkelig for å møte dagens behov uten en økning av antall fritidsklubber.

Den 13. mars 2025 lanserte den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen sin rapport «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt». Ekspertgruppen anbefaler at barn må ha tilgang til en fritidsklubb. Rapporten påpeker at kommunenes økonomiske situasjon styrer tilgangen på tiltak til barn. Rapporten viser også til at de har mottatt innspill fra målgruppen som understreker viktigheten av fritidsklubber som en sosial mestringsarena med trygge voksne til stede.

Forslag 2 i representantforslaget innebærer at Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn og unge har tilgang til en utstyrssentral som låner ut utstyr av god kvalitet. BUA, som i dag har 275 avdelinger over hele Norge og per mars 2025 har hatt 3 millioner utlån og 240 000 registrerte låntakere, mener at alle tre forslagene i representantforslaget vil styrke utstyrssentralenes rolle betydelig i å gi barn og unge et godt fritidstilbud sammenlignet med dagens situasjon. BUA har rapportert at deres tilbud bidrar til å redusere økonomiske barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter, noe som er avgjørende for å sikre at alle barn og unge har like muligheter til å delta i helsefremmende aktiviteter. Videre viser BUA til at deres utstyrssentraler fremmer bærekraftig forbruk ved å redusere behovet for at hver enkelt familie må kjøpe eget utstyr.

Dette medlem mener at en lovfesting av utstyrssentraler vil sikre en stabil og forutsigbar finansiering, som igjen vil bidra til å opprettholde og utvide tilbudet. Dette er spesielt viktig i en tid hvor mange familier opplever økonomiske utfordringer som kan føre til at barn ikke lenger får deltatt på aktiviteter som krever kostbart utstyr.

Dette medlem understreker at en helhetlig tilnærming til fritidstilbud for barn og unge er avgjørende for å sikre deres trivsel og utvikling. Ved å vedta alle tre forslagene i representantforslaget vil Stortinget bidra til å sikre at alle barn og unge har tilgang til nødvendige ressurser og arenaer for en aktiv og meningsfull fritid.