Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Sverre Myrli, Terje Sørvik, Solveig Vestenfor
og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine
Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland,
fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra
Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias
Drevland Lund, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Erna Solberg, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Trond Helleland
om midlertidig lovhjemmel om unntak i plan- og bygningsloven ved
kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid. Komiteen viser til statsrådens svarbrev.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener den alvorlige sikkerhetssituasjonen verden
står overfor, med krig i Europa og ustabilitet som også truer Norges
sikkerhet, krever politisk handlekraft. Plan- og bygningsloven har
allerede i dag unntak som sikrer raskere prosesser ut fra blant
annet sikkerhetsmessige hensyn. I statsrådens svarbrev sies det:
«Loven har et omfattende unntak for forsvaret,
med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere
unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette. Det er også
unntak for såkalte skjermingsverdige objekter. Dette unntaket har
blant annet vært brukt i tilknytning til sikring av regjeringskvartalet.»
Disse medlemmer viser
til at et tilsvarende forslag som det foreliggende ble fremmet av
regjeringen Solberg i forbindelse med flyktningkrisen i 2015, jf. Prop.
43 L (2015–2016). Det nevnte forslaget ble nedstemt i Stortinget,
jf. Innst. 229 L (2015–2016). Flertallet begrunnet dette blant annet
med at forslaget var for vidtrekkende, og at forslaget ikke hadde
undergått alminnelig høringsprosess i tråd med utredningsinstruksen. Disse medlemmer viser til at Stortinget
i etterkant har vedtatt midlertidige beredskapsregler i plan- og
bygningsloven i forbindelse med koronapandemien, og senest som følge
av Russlands invasjon av Ukraina. De midlertidige endringene i plan-
og bygningsloven gjelder fram til 1. juli 2026.
Disse medlemmer vil
understreke at en viktig forskjell fra forslaget som ble fremmet
i Prop. 43 L (2025–2026), er at myndigheten til å bruke de midlertidige
beredskapsreglene i plan- og bygningsloven er lagt til kommunene
og ikke staten. Dette er i tråd med nærhetsprinsippet og ikke minst
det grunnlovfestede hensynet til lokalt selvstyre.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
som utgangspunkt at det må utvises stor varsomhet med å tilsidesette
lovbestemmelser som Stortinget har vedtatt. Disse
medlemmer finner grunn til å understreke at de alminnelige
saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven som hovedregel skal
følges. Dette må også, så langt som mulig, gjelde i ekstraordinære
situasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener like fullt at nasjonale myndigheter
i nettopp ekstraordinære situasjoner må vurdere hvilke muligheter
som finnes for å effektivisere prosesser og få fortgang i prioriterte
politiske målsettinger, som opprusting av Forsvaret, herunder forsvarsindustrien. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å benytte den fleksibiliteten som allerede ligger i regelverket,
slik at eksempelvis plan- og byggesaksprosesser kan foregå så raskt
som mulig. I den grad det er aktuelt å innføre en permanent beredskapshjemmel
i plan- og bygningsloven, mener disse medlemmer at
det er avgjørende at viktige prinsipper i loven, som det kommunale
selvstyret og behovet for å ivareta viktige nasjonale og regionale
interesser, ikke tilsidesettes.
Disse medlemmer mener
at en unntakshjemmel i plan- og bygningsloven som her foreslås,
er lite treffende, all den tid en slik hjemmel ikke vil gjelde annen
relevant sektorlovgivning, eller forpliktelser som følger av blant
annet EØS-avtalen eller Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det russiske
angrepet på Ukraina i februar 2022 markerte en brutal oppvåkning
for verdens demokratier. Ukrainas frihetskamp er blitt møtt med
massiv moralsk støtte og stor økonomisk, humanitær og militær støtte
fra resten av Europa og Nord-Amerika. Disse
medlemmer viser til at for mye av regjeringens håndtering
har vært preget av fredsperiodens forsiktige og tidkrevende respons
og behandlingstid. Dette kolliderer med behovet for handlekraft
i møte med en ny virkelighet der også Norges sikkerhet er satt i
fare på en måte man ikke har sett på generasjoner. Disse
medlemmer viser til at samfunnsviktige virksomheter for eksempel
må avvente tradisjonell og tidkrevende behandlingsprosesser i plan-
og byggesaker uten mulighet for at man kan skjære gjennom og ta
nødvendige beslutninger. En tidkrevende og usikker behandling i
tråd med tradisjonell saksbehandling hos statsforvalter og regjering
er ikke tilpasset den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge
nå befinner seg i.
Disse medlemmer viser
for øvrig til forslagsteksten i sin helhet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endring i plan- og bygningsloven
I
I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging
og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:
Ny § 20-11 skal lyde:
§ 20-11 Unntak ved kriser,
katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid
Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære
situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige
departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig
av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra
annen statlig eller kommunal myndighet.
Midlertidige tiltak som nevnt i første ledd
kan omfatte bruksendring, utvidelse av drift og plassering eller oppføring
av byggverk. Beslutning kan også omfatte rett til å foreta endringer
av byggverket eller eiendommen som anses nødvendige. Varigheten
av tiltaket fastsettes i beslutningen.
Ved beslutning etter første ledd kan departementet fravike
bestemmelsene om saksforberedelse og vedtak i forvaltningsloven
kapittel IV og V. Før beslutning fattes, skal uttalelse fra kommunen
innhentes så langt det er praktisk mulig. Departementet underretter
snarest kommunen om beslutningen.
Bestemmelsene om grannevarsel i grannelova § 6 gjelder
ikke.
Beslutning etter første ledd kan ikke påklages.
Det samme gjelder vedtak om avvisning av klage. Det kan ikke gis
midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første
ledd. Det kan ikke kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og
8 for slike tiltak eller retting etter grannelova § 10.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelsen.
II
Loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at representantforslaget peker
på Statsforvalterens innsigelse mot Kongsberg kommunes reguleringsplan
for området Moane vest, hvor blant annet Kongsberg Gruppen har planer
om å oppføre et nytt bygg. Disse medlemmer vil
bemerke at kommunal- og distriktsministeren 3. april 2025 godkjente
reguleringsplanen for Moane vest og reguleringsplan for Utsikten.
Planene åpner for bygging av 21 nye boliger på Moane og et nytt
næringsbygg på 78 000 m2 i Kongsberg teknologipark.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er positive til alle initiativ som
gir fortgang og økt gjennomføringskraft for norsk forsvarsindustri. Disse medlemmer er opptatt av at hvis
en slik midlertidig lovhjemmel som Høyre tar til orde for, blir
vedtatt, bør det være en streng avgrensning på når en slik hjemmel
kan tas i bruk. Disse medlemmer mener at
ved en migrasjonskrise vil man ikke kunne ta i bruk en slik lovhjemmel. Disse medlemmer mener at Norge heller
skal prioritere å innføre grensestopp, slik man har gjort i Finland
som følge av at finnene har opplevd at svært mange papirløse asylsøkere
tok seg over grensen fra Russland. Disse medlemmer viser
videre til Fremskrittspartiet sitt forslag i Dokument 8:106 S (2024–2025)
Representantforslag om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft
i Forsvaret. Disse medlemmer mener dette
forslaget er bedre egnet til å sikre bedre gjennomføringskraft i
Forsvaret og for forsvarsindustrien, og viser handlekraft i møte
med en ny virkelighet der også Norges sikkerhet er satt i fare på
en måte vi ikke har sett på generasjoner. Disse
medlemmer viser til at i representantforslaget som er fremmet
av Fremskrittspartiet, blir det blant annet tatt til orde for å få
på plass en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven
for tiltak som styrker forsvarsevnen, for å sikre hurtig behandling
av plansaker som omhandler produksjon av ammunisjon og forsvarsmateriell
og andre etableringer og/eller utvidelser som har til hensikt å
styrke Norges forsvarsevne. Disse medlemmer viser
også til at Fremskrittspartiet har tatt til orde for at hensynet
til rikets sikkerhet og Forsvaret skal settes foran alle andre hensyn
i behandlingen av plan- og bygningssaker. Disse
medlemmer mener dette er et bedre forslag for å løse de utfordringene
som representantforslaget fra Høyre viser til.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til at plan- og bygningsloven allerede i dag har unntak som sikrer
raskere prosesser ut fra blant annet sikkerhetsmessige hensyn. Loven
har et omfattende unntak for Forsvaret, med en forskriftshjemmel
som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener
det er behov for dette. Det er også unntak for såkalte skjermingsverdige
objekter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at det ikke er kommunene som er «bremsen»
i planprosesser, det er statlige etater slik som Miljødirektoratet
eller Statsforvalteren som forsinker planprosessen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er skeptiske
til i hvilken grad, eller om kommunene i det hele tatt vil bli involvert
slik forslaget er formulert. Det er de som må leve med konsekvensene,
og det er helt sentralt at de blir lyttet til. Disse
medlemmer mener forslaget vil svekke den kommunale selvråderetten.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene Sosialistisk
Venstreparti var med på i behandlingen av Prop. 43 L (2015–2016),
jf. Innst. 229 L (2015–2016). Dette medlem er sterkt
kritisk til å vedta en omfattende unntaksregel som regjeringen selv
kan forlenge, særlig uten å først sende forslaget på høring og uten
en skikkelig utredning. Dette medlem viser
til Advokatforeningens høringsuttalelse, som karakteriserer det
å gi regjeringen en hjemmel for å sette hele plan- og bygningsloven
til side under en påstått krise, som et «ekstremt» tiltak. Dette medlem mener, slik som både statsråden
og de fleste høringssvarene peker på, at det finnes andre måter
å sørge for en fleksibel saksbehandling i ekstraordinære situasjoner,
enn det Høyre foreslår her. Dette medlem mener
at forslaget vil kunne legitimere maktmisbruk fra en regjering sin
side i en gitt politisk situasjon, og støtter derfor ikke Høyres
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det ikke
er noe hinder i dagens lov- og regelverk for å gjennomføre reguleringsprosesser
og byggeprosesser raskt og samtidig ivareta alle de hensynene lov-
og regelverket skal ivareta. Det er primært et ressursspørsmål,
ikke minst knyttet til den faglige behandlingen, hvor raskt det
kan gjennomføres. Disse medlemmer forutsetter,
når det er samfunnsmessig nødvendig, at det finnes politisk vilje
lokalt og nasjonalt til å gjøre nettopp dette.
Disse medlemmer viser
videre til mulighetene i dagens lov- og regelverk til å søke midlertidig
dispensasjon fra plan- og bygningsloven, samt mulighetene til å
vedta statlig plan og slik legge saksbehandlingen til Kommunal- og
distriktsdepartementet når dette er nødvendig.
Disse medlemmer viser
til representantforslaget og frykter, hvis det vedtas, at det over
tid i realiteten vil fungere som en gummistrikk hvor grensen for
hva som kan bestemmes gjennom irregulære prosesser, over tid forskyves
og utvides. Disse medlemmer mener at
en slik utvikling, hvor innbyggernes og kommunenes mulighet til
påvirkning svekkes, ikke er ønskelig.