Regjeringen ønsker å ta et oppgjør med seksuell trakassering. Seksuell trakassering koster for mye for den enkelte og for samfunnet som helhet. #Metoo-kampanjen var et viktig startskudd, og regjeringen mener at tiden er overmoden for å samle og intensivere innsatsen for et samfunn fritt for seksuell trakassering.

Meldingen har hovedfokus på seksuell trakassering som ungdom og voksne utsettes for. Seksuell trakassering rettet mot barn er ikke et hovedanliggende i meldingen. Det kan bli konstruert og kunstig å snakke om seksuell trakassering når det gjelder barn og det er vanligere å omtale seksuelle krenkelser som seksuelle overgrep.

I meldingen redegjøres det for regjeringens målsettinger for å motvirke seksuell trakassering og om innhenting av innspill til meldingen.

1.2 Sammendrag

Ingen samfunnsarenaer er trakasseringsfrie: seksuell trakassering er en likestillingsutfordring i arbeidslivet, i skole og utdanning, kultur og fritidsaktiviteter, idrett og frivillighet, og på internett. Meldingen består av fire deler:

Del I Seksuell trakassering – et komplekst problem

Kapittel 2: Hva er egentlig seksuell trakassering?

For å kunne gjennomføre effektivt forebyggende arbeid er det avgjørende å definere og kommunisere hva seksuell trakassering er. Seksuell trakassering kan ta mange former og varierer i alvorlighetsgrad. Et formål med denne meldingen er å tydeliggjøre hva seksuell trakassering kan være og å bidra til å senke terskelen for hva som forstås som seksuell trakassering. Meldingen viser at mange forstår seksuell trakassering kun som de mest alvorlige tilfellene, som ofte involverer vold. Dette kan heve terskelen for hva man mener at både en selv og andre bør tåle. Som et resultat risikerer man at personer som opplever eller observerer seksuell trakassering, ikke sier fra, selv om slike hendelser er forbudt og kan ha konsekvenser for den enkelte, arbeidsplassen og samfunnet som helhet.

Kapittel 3: Hva er problemet?

Seksuell trakassering er for mange først og fremst plagsomt. Omtrent halvparten av de som utsettes, opplever det som ydmykende, nedverdigende og krenkende. Hele én av fem har opplevd trakasseringen som fiendtlig eller skremmende. Forskning viser sammenheng mellom seksuell trakassering, helseproblemer, sykefravær og mindre tilfredshet med livet. Seksuell trakassering kan også ha konsekvenser for arbeidsplasser, institusjoner og organisasjoner. Det kan skape dårligere arbeidsmiljø, dårligere læringsmiljø og det kan gi negative økonomiske konsekvenser. Seksuell trakassering er i tillegg et samfunnsproblem, og meldingen argumenterer for at seksuell trakassering utgjør et demokratisk problem.

Ved å sette søkelys på seksuell trakassering i en melding til Stortinget, ønsker regjeringen å bidra til å forebygge negative konsekvenser for enkeltpersoner, arbeidsplasser, institusjoner og organisasjoner, samt for samfunnet som helhet. Det er liten tvil om at både den enkelte og samfunnet vil tjene på at det settes en stopper for seksuell trakassering.

Kapittel 4: Hvorfor skjer det?

Seksuell trakassering dreier seg om underliggende faktorer som maktforhold, normer og holdninger knyttet til kjønn og seksualitet. Dette er faktorer som kan bidra til å legge til rette for at trakassering blir tolerert eller normalisert. Det er avgjørende at arbeidsgivere og aktører på ulike arenaer i samfunnet har et aktivt forebyggende arbeid og iverksetter konkrete tiltak mot seksuell trakassering. Det handler blant annet om å ha en god organisasjonskultur og et trygt arbeidsmiljø der ukultur blir slått ned på og håndtert. Det er også behov for et bredt likestillingsarbeid som tar et oppgjør med makt-ubalanse, ukultur og ulikestilling knyttet til implisitte forventninger til hvordan kvinner og menn skal oppføre seg. Kapittelet peker også på hvilke risikofaktorer som bidrar til at risikoen for seksuell trakassering er særlig framtredende i noen situasjoner eller yrker.

For å få bukt med seksuell trakassering argumenterer meldingen for at det er nødvendig å ta tak i de bakenforliggende faktorene som gjør at seksuell trakassering fortsatt finner sted, som stereotype forestillinger om kjønnsroller.

Del II Kartlegging av seksuell trakassering

Kartlegginger av seksuell trakassering har lenge vært fragmentert og preget av enkeltstudier, uten at forskningen har blitt sett i en helhetlig sammenheng på tvers av samfunnsarenaer. Meldingen har en omfattende kartlegging, jf. kapitlene 5–7.

Kapittel 5: Hvem utsettes, og hvem trakasserer?

Kapittelet gir et overordnet bilde av hvem som er særlig utsatt for seksuell trakassering. Gjennomgangen viser at kvinner oftere utsettes for seksuell trakassering enn menn. I tillegg er unge, skeive, personer med funksjonsnedsettelser og personer som tilhører en etnisk minoritet mer utsatt enn befolkningen generelt. Det er liten tvil om at for mange menn også utsettes for seksuell trakassering. Det er behov for mer kunnskap om de som trakasserer.

Kapittel 6: Hvor skjer det?

Meldingen gir en bred gjennomgang av omfang av seksuell trakassering i utvalgte deler av arbeidslivet, i skole og opplæring, i kultur og fritidsaktiviteter, idrett og frivillighet og seksuell trakassering som skjer digitalt. Selv om omfanget varierer, kan ingen samfunnsområder erklære seg som trakasseringsfrie.

Kapittel 7: Hvem sier fra – og hvorfor gjør ikke flere det?

Det er mange som ikke sier fra eller varsler om seksuell trakassering, verken om egne opplevelser eller når man er vitne til at andre trakasseres. Barrierer mot å varsle eller si fra om seksuell trakassering kan blant annet dreie seg om at hendelsen ikke oppleves som alvorlig nok, om frykt for konsekvenser eller om dårlig organisasjonskultur. Det er viktig å understreke at problemet med seksuell trakassering først og fremst er at det skjer, ikke at få sier fra om det de har opplevd. Likevel er kunnskap om barrierer for å si fra og konsekvenser enkelte opplever etter å ha sagt fra, av stor verdi. Det gir arbeidsplasser, organisasjoner og andre arenaer en indikasjon på hva som skal til for å legge til rette for en kultur der dårlig oppførsel slås ned på, og der det å si fra tas på alvor og følges opp.

Del III Rettigheter og plikter i arbeidet mot seksuell trakassering

Lovverk for å forhindre og håndtere seksuell trakassering er i stor grad på plass. Feltet er regulert gjennom en rekke ulike lovbestemmelser for ulike sektorer, med tilhørende tilsynsorgan og håndhevingsapparat. Det finnes veiledningstilbud for arbeidsgivere og andre aktører, og veilednings- og rådgivningstilbud for utsatte. En utfordring er imidlertid at tilbudene er lite kjent. Dette kan være problematisk, og kan gjøre at de som ville hatt nytte av hjelp og veiledning, ikke får det. Det er viktig at informasjon om både regelverk og tilbud om hjelp og veiledning blir bedre formidlet til befolkningen.

Kapittel 8: Regelverk om seksuell trakassering

Kapittelet gir en solid oversikt over relevant regelverk med formål om å være et referansedokument for framtidig innsats. Dette gjelder både internasjonal rett som Norge er forpliktet av, og nasjonale lover som likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og annet sektorspesifikt regelverk.

Kapittel 9: Håndheving, oppfølging og veiledning: verktøy for å sikre reelt vern mot seksuell trakassering

Kapittelet gir oversikt over verktøy som er sentralt for å sikre et reelt vern mot seksuell trakassering. Det gjelder hvilke aktører som håndhever forbudet mot seksuell trakassering, hvem som fører tilsyn med at pliktene om å arbeide aktivt og forebyggende følges opp, og hvem som gir veiledning og bistand til de som opplever seksuell trakassering.

Del IV Regjeringens prioriteringer og veien videre

Kapittel 10: Regjeringens prioriteringer og veien videre

Meldingen gir retning for videre politikkutvikling. Det er ikke ett enkelt svar på hvordan man får bukt med seksuell trakassering. Meldingen viser at det er nødvendig med bred innsats fra flere sektorer, og at arbeid under flere departements ansvarsområder må ses i sammenheng. Meldingen har syv målsettinger for arbeidet mot seksuell trakassering som skal legge føringer for politikkutvikling framover: mål om et likestilt samfunn, god og effektiv veiledning og håndheving i saker om seksuell trakassering, et trygt og anstendig arbeidsliv uten seksuell trakassering, en skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering, kultur og fritidsaktiviteter, idrett og frivillighet fri for seksuell trakassering, en digital hverdag uten seksuell trakassering og mer kunnskap og forskning om seksuell trakassering, se omtale under 1.1.

Kapittel 11: Økonomiske og administrative kostnader

Alle tiltak og satsinger som er omtalt i meldingen håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer i de aktuelle departementene.