Søk

Innhold

9. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Trine Fagervik, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til at Riksrevisjonens undersøkelse har tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget:

  • Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, jf. Innst. 440 S (2016–2017).

  • Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner for perioden 2007–2024, jf. Budsjett-innst. S. nr. 3 og Innst. 7 S.

9.1 Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Utenriksdepartementet og Norad håndterer risikoen for økonomiske misligheter effektivt i forvaltningen av bistanden. Komiteen understreker at undersøkelsen har et systemperspektiv, og at Riksrevisjonen ikke har hatt til hensikt å avdekke økonomiske misligheter. Komiteen peker på at Riksrevisjonen i sin undersøkelse reiser to problemstillinger. For det første om Utenriksdepartementet og Norad forebygger og avdekker økonomiske misligheter effektivt i forvaltningen av bistanden. For det andre om Utenriksdepartementet og Norad følger opp mistanker om økonomiske misligheter på en effektiv måte.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i undersøkelsen konkluderer med at håndteringen til Utenriksdepartementet og Norad har vesentlige mangler sett opp mot god praksis, og at forvaltningens håndtering av risikoen for økonomiske misligheter samlet sett ikke er så effektiv som den kunne og burde ha vært. Komiteen viser til at Riksrevisjonen oppsummerer sine konklusjoner i følgende fire punkter:

  • Den overordnede styringen i Utenriksdepartementet og Norad ivaretar ikke i tilstrekkelig grad håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter.

  • Vesentlige svakheter i vurderingen av risikoen for økonomiske misligheter i tilskuddsforvaltningen svekker muligheten for effektiv forebygging og avdekking.

  • Svakheter i innretningen og utøvelsen av forebyggende og avdekkende tiltak svekker håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter.

  • Oppfølgingen av mistanke om økonomiske misligheter er ikke tilstrekkelig.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

9.2 Om Riksrevisjonens kritikk

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk:

«Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementets og Norads arbeid med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter ikke er i samsvar med hva bistandsforvaltningens egenart, risiko og vesentlighet skulle tilsi. Samlet sett er forvaltningens håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i bistanden ikke så effektiv som den kunne og burde ha vært. Svakhetene øker risikoen for at økonomiske misligheter i tilknytning til norske bistandsmidler begås og ikke avdekkes eller stoppes på et tidlig tidspunkt.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

9.3 Om Riksrevisjonens anbefalinger

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger til Utenriksdepartementet om å:

  • tydeliggjøre innholdet i føringene om nulltoleranse og antikorrupsjon som tverrgående hensyn

  • utarbeide policy- og prosedyredokumenter som samlet gir en helhetlig oversikt over systemet for å håndtere risikoen for økonomiske misligheter

  • foreta overordnede vurderinger av risikoen for økonomiske misligheter i bistandsporteføljen som helhet, som grunnlag for prioritering av forebyggende og avdekkende tiltak

  • etablere systemer og rutiner som gir ledelsen i Utenriksdepartementet og Norad styringsinformasjon om hvordan den samlede håndteringen – fra forebygging og avdekking til oppfølging av mistanke – fungerer

  • styrke opplæringen av ansatte slik at de er i stand til å ivareta prioriterte forebyggende og avdekkende tiltak innenfor sitt ansvarsområde

  • stille krav til tilskuddsmottakere innenfor søknadsbaserte tilskuddsordninger om å dokumentere hvordan risikoen for økonomiske misligheter gjør seg gjeldende i prosjektene

  • sørge for at utbetaling ikke foretas før krav knyttet til utbetalingen er innfridd så langt mulig.

Komiteen viser til daværende utviklingsministers svarbrev til Riksrevisjonen. Der går det fram at Utenriksdepartementet aksepterer Riksrevisjonens anbefalinger og erkjenner behov for tiltak. Komiteen merker seg at det i svarbrevet er listet opp en rekke tiltak som er ment å svare på behovene som er avdekket i undersøkelsen.

Komiteen viser til at det er avholdt skriftlig høring i saken, og at det har kommet innspill fra Røde Kors og Sivilsamfunnsorganisasjonenes antikorrupsjonsgruppe. Komiteen merker seg at sivilsamfunnet ønsker ytterligere forbedring i praktiseringen av nulltoleransepolitikken og etterlyser både framdrift og dialog med Utenriksdepartementet og Norad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at Norad ennå ikke er i mål med oppfølgingen av sivilsamfunnsorganisasjonenes ønske fra 2019 om mer kunnskapsoverføring og veiledning om håndtering av økonomiske misligheter i bistanden. Disse medlemmer mener det er uholdbart at regjeringen ikke har sikret at dette arbeidet er blitt fulgt opp på de over fem årene som er gått.

Komiteen viser videre til at det i innspillet fra antikorrupsjonsgruppen særlig etterlyses mer rettferdige prinsipper for risikodeling, fokus på proporsjonalitet i oppfølging av sakene og en læringsarena for å styrke partneres evne til å bekjempe korrupsjon. Komiteen viser til at også Røde Kors i sitt innspill legger vekt på risikodeling. Komiteen peker på organisasjonenes viktige rolle i arbeidet mot økonomiske misligheter, understreker viktigheten av god dialog og ber regjeringen følge opp utfordringene som har kommet fram i høringen.

Komiteen slutter seg med dette til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at registreringspraksisen for meldinger om mistanke og avsluttede saker er ulik i Utenriksdepartementet og Norad, noe som gir svake muligheter for sammenligninger både på overordnet nivå og i enkeltsaker. Disse medlemmer merker seg også at Sverige har bedre rutiner på dette området. Disse medlemmer mener dette må følges opp av regjeringen med sikte på rask endring av praksisen.

Disse medlemmer merker seg at sen varsling og svak kvalitet på granskinger ifølge Riksrevisjonen ikke ser ut til å få konsekvenser ved senere tildeling av midler. Disse medlemmer mener Utenriksdepartementet må følge opp dette med sikte på en endring av praksis.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at komiteen viser til at den tidligere utviklingsministeren har akseptert Riksrevisjonens anbefalinger, blant annet denne: «sørge for at utbetaling ikke foretas før krav til utbetalingen er innfridd så langt mulig».

Riksrevisjonens kollegiemedlem Arve Lønnum har følgende særmerknad til denne anbefalingen:

«Medlemmet Lønnum bemerker at krav knyttet til antikorrupsjon ikke bør kunne være innfridd bare ̔så langt mulig’ før utbetalinger skjer. Stortinget bør vurdere om statsrådens svar målbærer visshet om at norske bistandsmidler ikke havner i gale hender.»

Dette medlem viser til Lønnums merknad og mener at utbetaling kun skal skje når man er sikker på at bistandsmidler ikke havner i gale hender. Praksis for utbetaling må strammes kraftig inn, fordi det fortsatt kommer påstander om korrupsjon i bistandsarbeidet og Riksrevisjonen har i sin rapport rettet sterk kritikk mot det mangelfulle kontrollsystemet på dette området.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en praksis i bistandsarbeidet med at utbetaling ikke skal skje før det er visshet om at norske bistandsmidler ikke havner i gale hender.»

Forrige kapittel
Neste kapittel