Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 57 S (2024–2025)
om å be det internasjonale atomenergibyrået foreta en gjennomgang
av forutsetningene for å etablere kjernekraft i Norge.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener en slik gjennomgang vil lede til en kunnskapsrapport
som også det regjeringsoppnevnte Kjernekraftutvalget, utnevnt den
21. juni 2024 og som skal utrede ulike sider ved en eventuell fremtidig
etablering av kjernekraft i Norge, kan ha stor nytte av i sitt arbeid. Komiteen viser til regjeringen sin uttalelse
ved oppnevning av utvalget:
«Det er behov for å fremskaffe et oppdatert
og solid kunnskapsgrunnlag om kjernekraft som mulig energikilde
i det norske kraftsystemet.»
Komiteen viser
til at en INIR består av to faser. Fase 1 dreier seg om de grunnleggende
forberedelsene et land må gjøre for å vurdere om kjernekraft skal
innføres som en del av energisystemet. Fase 2 skjer først etter at
landet har besluttet å gå videre med kjernekraft, og innebærer en
grundigere gjennomgang av hvordan dette skal implementeres, inkludert
teknologivalg og plassering av kraftverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til energiministerens svarbrev
til komiteen, der det vises til at før IAEA gjennomfører en INIR-gjennomgang
forutsettes det at medlemslandet har gjennomført en selvevaluering
av de 19 problemstillingene om infrastruktur tilknyttet kjernekraft
som er inkludert i IAEAs «Milestone approach».
Flertallet viser
videre til at Kjernekraftutvalget startet sitt arbeid i september
2024 og skal levere sin utredning innen 1. april 2026. Formålet
med utredningen er å skaffe til veie et oppdatert kunnskapsgrunnlag
om kjernekraft. Flertallet viser til
at statsråd Terje Aasland i sitt svar til komiteen påpeker at problemstillingene
utvalget skal vurdere, etter regjeringens syn sammenfaller med flere
av IAEAs 19 problemstillinger om infrastruktur tilknyttet kjernekraft.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er positive
til å utvide kunnskapsgrunnlaget om potensialet for fremtidig kjernekraftproduksjon
i Norge. Det vil være viktig å kartlegge hvilken rolle kjernekraft
kan spille i det norske kraftsystemet, og hvilket behov vi har for
det. For å få en ryddig og realitetsorientert politisk debatt om
kommersielle kjernekraftverk må både nytten, kostnadene og utfordringene
belyses på en god måte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre mener at det er viktig og riktig med
en kunnskapsbasert debatt om kjernekraft i Norge, og at en INIR-rapport
kunne bidratt til det. Disse medlemmer mener
likevel at det ikke er hensiktsmessig å hverken endre mandatet til
Kjernekraftutvalget eller å ha en parallell INIR-prosess så lenge Kjernekraftutvalgets
arbeid pågår. Kjernekraftutvalgets rapport kan trolig benyttes i
selvevalueringsdelen til Norge i forbindelse med arbeidet for en
INIR-revisjon. Disse medlemmer viser
til Polens tidkrevende prosess for gjennomføring av INIR-gjennomgangen
fase 1 (IAEA, Mission Report on the Integrated Nuclear Infrastructure
Review (INIR) Warsaw, Poland 18 to 22 March 2013). I desember 2009
anmodet Polen IAEA om å gjennomføre et INIR-oppdrag. Polen startet
i 2009 også på selvevalueringsprosessen for fase 1. I september
2012 ble det endelig avtalt mellom Polen og IAEA at INIR-oppdragets
fase 1 skulle gjennomføres i mars 2013. Polen og IAEA avholdt møte
før oppstart av INIR-gjennomgangen i Warszawa fra 6. til 7. februar
2013. Selve INIR-oppdraget ble utført fra 18. til 22. mars 2013
i Warszawa.
Disse medlemmer viser
videre til IAEAs rapport etter INIR-gjennomgangen av Estland (IAEA,
Mission Report on the Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR)
– Phase 1, Tallinn, Estonia 23–30 October 2023). Her fremkommer
det at prosessen med gjennomføring av INIR-gjennomgangens fase 1
tok omkring 18 måneder. Disse medlemmer mener
at dette viser at tidsforløpet forslagsstillerne viser til, ikke
er det som i praksis må til for å gjennomføre en slik revisjon.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i oppfølgingen av Kjernekraftutvalgets rapport vurdere å sende en
forespørsel til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger
for å etablere kjernekraft (en INIR-revisjon).»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen satte ned Kjernekraftutvalget,
som er i gang med å gjøre et omfattende arbeid for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget
for kjernekraft og belyse rollen kjernekraft kan spille i det norske
kraftsystemet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er positive til en utredning fra IAEA
om forutsetningene for å etablere kjernekraft i Norge. Disse medlemmer mener kjernekraft kan
bli en viktig del av energimiksen i fremtiden, og har ved flere
anledninger både etterspurt utredninger og ønsket fremgang på feltet. Disse medlemmer viser til Representantforslag
107 S (2022–2023), jf. Innst. 307 S (2022–2023), som ett av flere
tidligere forslag. Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet har vært en pådriver for kjernekraft i lang
tid. Det er positivt at flere partier nå ser ut til å ha endret
syn på kjernekraft.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget fra
Kristelig Folkeparti naturligvis må forstås som en forespørsel om
en INIR i fase 1, ettersom dette er den relevante fasen for Norge.
Det ville vært urimelig å bestille en fase 2-revisjon før fase 1
er gjennomført.
Disse medlemmer viser
til erfaringer fra Estland med denne første fasen, hvor selvevalueringen
ble gjennomført i løpet av om lag tre til fire måneder, og INIR-gjennomgangen
med tilhørende rapportering tok ytterligere om lag tre måneder.
Erfaringene tyder dermed på at hele prosessen kan gjennomføres innenfor
en tidsramme på seks til syv måneder. Det er videre kjent at IAEA
stiller krav om at selvevalueringen oversendes senest seks uker
før selve INIR-revisjonen, og at vurderingsrapporten ferdigstilles
ved avslutningen av revisjonen.
Disse medlemmer påpeker
at Polen har hatt lignende erfaringer, hvor de avtalte med IAEA
å gjennomføre en INIR fase 1 i september 2012, og at revisjonen
ble gjennomført seks måneder senere, i mars 2013.
Disse medlemmer merker
seg at det er fullt mulig for Norge å gjennomføre en INIR-revisjon
innen inneværende år, i god tid før Kjernekraftutvalget skal levere
sin anbefaling. Dette vil gi utvalget anledning til å inkludere
IAEAs vurderinger i sitt arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sende
en forespørsel til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger
for å etablere kjernekraft (en INIR-revisjon), med mål om å presentere
resultatet fra revisjonen innen juni 2025.»