Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til svarbrev fra finansminister
Jens Stoltenberg 18. februar 2025, hvor grunnrenteskatt på havbruk
og normprissystemet blir gjennomgått.
Komiteen mener en
viktig egenskap i det norske skattesystemet er at verdier skapt
fra våre felles naturressurser kommer fellesskapet til gode. Grunnrenteskattene
på petroleum og vannkraft har i flere tiår sikret et mer effektivt
og rettferdig skattesystem.
Komiteen viser til
at godt utformede grunnrenteskatter fungerer nøytralt. Investeringer
som er lønnsomme for selskapene før grunnrenteskatt, vil da også være
lønnsomme etter grunnrenteskatt. Staten tar inn en andel av grunnrenten
ved høye overskudd, men dekker samtidig samme andel av kostnadene.
Komiteen mener nøytrale
skatter reduserer behovet for andre skatter som fører til en mindre
effektiv ressursbruk i økonomien, eksempelvis skatt på arbeidsinntekt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen i september 2022 foreslo å innføre grunnrenteskatt
på havbruk, blant annet begrunnet med at avkastningen i havbruket
i gjennomsnitt har vært tre til fire ganger høyere enn i industrien
de siste ti årene (jf. Prop. 78 LS (2022–2023)).
Flertallet viser
til at i mai 2023 inngikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre
og Pasientfokus et forlik om grunnrenteskatt på havbruk. Skattesatsen
ble satt til 25 prosent, havbrukstillatelser fikk økt verdsettelsesrabatt
i formuesskatten, og lokalsamfunn som er vertskap for næringen,
fikk økte inntekter.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det i de fleste
skattesystemer finnes incentiver og risiko for tilpasninger som
reduserer fellesskapets inntekter og svekker effektiviteten i skattleggingen.
Denne risikoen kan være særlig høy for grunnrenteskatter, da det
er stor forskjell i satsen for alminnelig inntekt (22 pst.) og grunnrenteinntekt
(22 + 25 pst. for havbruk). For å løse denne utfordringen er normpriser
hovedregelen i grunnrenteskattene. For havbruk har normpriser vært
gjeldende siden 1. juli 2024, med et uavhengig råd som kan sette
priser. Normprisen skal tilsvare markedsverdien ved merdkanten basert
på opplysninger fra selskapene og annen markedsinformasjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å
ta hensyn til de mindre aktørene i næringa. Normpriser vil på sikt
være mindre ressurskrevende og innebærer mindre administrasjon enn
egenrapportering. Disse medlemmer viser
også til svarbrevet til komiteen fra finansministeren av 18. februar
2025, der det pekes på at fastsettelse av normpris vil kunne gjøre
skattefastsettingen enklere og redusere risikoen for uenighet om skattegrunnlaget,
tvister og rettssaker. Dette, sammen med bunnfradraget i grunnrenteskatten,
vil kunne sikre skattevilkår som ikke bidrar i retning strukturendringer i
næringa.
Disse medlemmer viser
til at det for 2023 og første halvdel av 2024 var en overgangsordning
med egenfastsetting for selskapene, og at prisrådet så langt bare
har satt priser for ett kvartal, tredje kvartal 2024. Disse medlemmer mener det er naturlig
at prisråd for grunnrenteskatt i havbruk blir evaluert etter noe
tid. Disse medlemmer mener videre at
det er viktig at rådets innhenting og systematisering av data raskt
blir automatisert for å lette rapporteringsbyrden for selskapene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
at havbruksselskapenes overskudd skal legges til grunn for beregning
av grunnrenteskatten. Flere av havbruksselskapene er organisert
som konsern og har selskaper i alle deler av verdikjeden. Det er
kun overskudd knyttet til den konsesjonsbaserte matfiskproduksjonen
det skal betales grunnrenteskatt av. Disse medlemmer mener
at grunnrenteskatten kan håndteres på tilsvarende måte som selskapsskatten
og baseres på selskapenes fakturerte priser og reelle overskudd.
Dersom det er tvil om det er brukt riktig pris, kan skattemyndighetene
gjennomføre ettersyn og be om tilstrekkelig dokumentasjon på at
prisingen mellom selskapene er riktig, på samme måte som for selskapsskatten.
Disse medlemmer viser
til at det vil være en svært krevende oppgave for et normprisråd
å sette riktig pris i et marked med mange graderinger og sorteringer og
der kostnadsnivået også varierer betydelig ut fra geografiske og
biologiske forhold. Det vil derfor være en betydelig risiko for
at fastsatte normpriser gir et feil grunnlag for beregning av grunnrenteskatten. Disse medlemmer mener derfor at normprisrådet
skal avvikles, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at havbruksskatten blir utmålt basert på reelle markedspriser
tilsvarende som i selskapsskatten, og at dagens ordning med et normprisråd
blir avviklet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 372 L (2022–2023)
og behandlingen av regjeringen Støres forslag til grunnrenteskatt
for havbruksnæringen i Stortinget 31. mai 2023.
Disse medlemmer vil
påpeke at forslaget om en grunnrenteskatt for havbruksnæringen kom
kort tid etter at regjeringen Solberg konkluderte med at det var mer
hensiktsmessig å innføre en produksjonsavgift, noe som fikk bred
tilslutning i Stortinget. Når regjeringen Støre i en pressekonferanse
28. september 2022 foreslo å innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen
på 40 pst., kom det som en stor overraskelse både på næringen og
de politiske partiene i Stortinget. Den nye skatten ble til alt
overmål foreslått innført med tilbakevirkende kraft fra 1. januar
2023, før høringsprosessen var gjennomført og lenge før Stortinget
hadde fått forslaget til behandling. Måten regjeringen Støre gjennomførte denne
skatteendringen på, skapte en enorm usikkerhet i en av våre viktigste
eksportnæringer og resulterte i at investeringer for flere titalls
milliarder ble satt på vent eller avlyst med store konsekvenser
for leverandørindustrien. Sammen med en betydelig økning av eierbeskatningen,
innføring av nye og midlertidige avgifter og gjennomføring av skatteendringer
med tilbakevirkende kraft har det økt den politiske risikoen knyttet
til sentrale rammevilkår for norsk næringsliv og bidratt til stor uforutsigbarhet
i skattepolitikken.
Disse medlemmer mener
at det samlede skattetrykket for havbruksnæringen er for høyt, og
at det må gjøres betydelige endringer i regjeringens grunnrenteskattemodell,
i tillegg til at eierbeskatningen må reduseres ved at formuesskatten
på arbeidende kapital fjernes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har
foreslått å redusere skattesatsen i grunnrenteskatten for havbruk
fra 25 pst. til 15 pst., fjerne bunnfradraget og avvikle ordningen
med normprisråd.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er opptatt av å stimulere til virksomhet
som tar i bruk nye produksjonsmetoder, blant annet for å få ned miljøbelastningen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen
ta nødvendige grep for å sikre at denne type produksjoner og produksjoner
underlagt spesielle sertifiseringsordninger, som for eksempel ASC-sertifisering, hensyntas.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne vil
understreke betydningen av prisrådets normprising i å minimere skattetilpasning
og skatteunngåelse.
Disse medlemmer viser
til at konsekvensen av å avvikle ordningen med normprisråd er at
skattepliktige får langt større mulighet til å påvirke prisene gjennom
internprising, prissamarbeid og andre tilpasningsmetoder. I skattetilpasningsøyemed
har de største og mest lønnsomme selskapene en klar konkurransefordel
ved at de ofte besitter eller har tilgang til mer juridisk kompetanse.
Å åpne for at selskapene selv skal innrapportere markedspris på
merdkanten, og skatte grunnrenteinntekter etter disse, øker skatterisiko
og ulovlige skattetilpasninger betraktelig. Dette vil særlig være
til økonomisk ugunst for mange mindre aktører, slik man også ser
i forbindelse med selskapsbeskatning.
Disse medlemmer vil
tillegge at avvikling vil innebære betydelige merkostnader for kontroll
og byråkrati hos skattemyndighetene, samt økonomiske tap som følge
av økt skatterisiko og forverret konkurransesituasjon i favør av
de største selskapene.
Disse medlemmer vil
medgi at det må være forståelse for at selskaper, særlig mindre
og nye aktører, vil oppleve omstillingskostnader de første årene
mens skatten institusjonaliseres i det norske skattesystemet. Disse medlemmer forventer at arbeid og
dialog med næringen vil forbedre effektiviteten i skatteinnkrevingen
for både næringen og myndighetene.
Avslutningsvis vil disse
medlemmer påpeke viktigheten av at skatten evalueres helhetlig
etter det har gått noe tid, for å sikre at den i best mulig grad
frembringer ønsket resultat: at skatt på private grunnrenteinntekter,
fra utnyttelse av fellesskapets naturressurser, sikrer en god og
rettferdig fordeling av gevinstene. I den sammenheng fremholder disse medlemmer at god samfunnsøkonomisk
tilnærming tilsier at skatten på grunnrenteinntektene burde vært
langt høyere, og i bedre grad balansert profitten opp mot rekke
ikke-prissatte negative klima- og miljøkonsekvenser fra havbruk i
fellesskapets fjorder, kyst- og sjøområder.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at følgende forslag ble fremmet
av Fremskrittspartiet i finansinnstillingen for 2025:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å avvikle
Prisrådet for havbruk og la havbruksnæringen følge alminnelige skatterettslige
prinsipper og la selskapene skatte av sine faktiske inntekter og
utgifter.»
Disse medlemmer mener
dagens ordning med normpriser og et prisråd er unødig byråkratisk
og tidkrevende og fører til at norske havbruksselskap ikke betaler
riktig skatt. Disse medlemmer støtter
forslaget om å avvikle normsprisordningen.
Komiteens medlem
fra Venstre mener at forliket om grunnrenteskatt på havbruk
som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og
Pasientfokus i mai 2023, var fornuftig, og at hovedlinjene står seg
godt. Forliket medførte at skattesatsen ble redusert betydelig fra
35 prosent til 25 prosent. Alternativet ville vært et flertall mellom
regjeringspartiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt med en betydelig
høyere skattesats.
Dette medlem understreker
imidlertid at systemet med normpris ikke var en del av forliket,
og at erfaringene har vist at det et normprisråd ikke er et egnet
virkemiddel for å sette en korrekt pris i et marked med store variasjoner
i kostnader, kvalitet og geografiske og biologiske forskjeller. Dette medlem støtter derfor forslaget
om å avvikle ordningen med normprisråd og at havbruksskatten blir
utmål basert på reelle markedspriser.