Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, ønsker en modernisering av innkrevingsområdet velkommen og ser behovet for en helhetlig prosess for utlegstrekk på tvers av ulike namsmyndigheter.

Komiteen viser til at tilliten i økonomien avhenger av at både private og offentlige aktører mottar betaling for varer og tjenester. Effektiv innkreving av ubetalte krav er avgjørende for å opprettholde denne tilliten, samtidig som hensynet til skyldneren må ivaretas.

Komiteen mener det er positivt at innkrevingssystemene i staten samkjøres og effektiviseres, og legger til grunn at dette kan bidra til en mer hensynsfull behandling av skyldner. Ved å unngå at flere utleggstrekk kan løpe samtidig, reduseres risikoen for at skyldneren trekkes for mye.

Komiteen er kjent med at det i fremtiden kan komme flere regelverksendringer på inkassoområdet, og vil påpeke viktigheten av at de nye systemene som etableres gjennom denne loven, er fleksible nok til å kunne ivareta slike endringer.

Komiteen viser til at etablering av ordningen med ett utleggstrekk og modernisering av utleggsprosessen i tvangsfullbyrdelsesloven er sentralt i prosjektet Fremtidens innkreving. Prosjektet skal gi lavere kostnader for både staten og næringslivet. Komiteen mener myndigheter og inkassoselskaper etter hvert, med god samhandling, bør kunne undersøke digitalt om det finnes dekning for krav. En slik løsning vil kunne øke samfunnsnytten av prosjektet og være en forenkling for næringslivet.

Komiteen legger vekt på at forslagene i proposisjonen ikke skal svekke mulighetene til utenomrettslig innkreving. Endringene er ment å legge til rette for at skyldner får gjort opp for seg, helst før kravet går til namsmyndighetene.

Komiteen viser til at effektiv systemsamhandling er viktig for å unngå unødvendig oversendelse av saker til innkrevingsmyndigheten, noe som vil være til fordel for både skyldner, kreditor og inkassator.

Komiteen viser til at når ordningen med ett utleggstrekk etableres, vil midlene som er tilgjengelige for å dekke krav, fordeles mellom kreditorene etter kravenes relative størrelse (dividendeprinsippet). Fordelingen vil justeres dersom nye krav kommer til.

Komiteen vil påpeke at konsekvensen av ett utleggstrekk blir at vinduet for utenomrettslig innkreving snevres inn. Finans Norge har uttrykt bekymring for at kreditorer vil fremskynde sine krav til namsmyndighetene for å sikre seg noe innkreving før andre krav registreres. Komiteen understreker at det er avgjørende at omleggingen ikke svekker muligheten til å finne minnelige løsninger.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre mener det er viktig å gjøre de endringene som det legges opp til i den nye innkrevingsloven, samt endringene som foreslås i tvangsfullbyrdelsesloven. Spesielt er det positivt at endringene legger til rette for å kunne digitalisere innkrevingsprosessen, slik det beskrives i proposisjonen.

Disse medlemmer vil presisere viktigheten av at loven skal legge til rette for en effektiv innkreving samtidig som den ivaretar hensynet til skyldneren. De nye reglene vil ivareta sistnevnte både når det gjelder personvern og ved at prosessen med innkreving vil kunne bli mer oversiktlig. I denne sammenheng er disse medlemmer imidlertid også opptatt av at skyldneren må ha mulighet til å kunne rådføre seg med noen om den situasjonen vedkommende står i, og kunne få hjelp og støtte til å navigere situasjonen. Disse medlemmer forutsetter at dette hensynet også ivaretas for de som av ulike årsaker ikke har mulighet til å kunne benytte seg av digitale løsninger for å få svar og rådgivning.

Disse medlemmer er videre enige med Finans Norge, som i sitt høringsinnspill skriver om etableringen av løsningen med ett lønnstrekk for alle krav at de er bekymret for at

«vinduet for utenrettslig innkreving lukkes og muligheten til å finne løsninger før skyldner havner i tvangsløsninger hos Namsmannen undergraves. Da fjernes grunnlaget for å drive utenrettslig innkreving i Norge, samtidig som antall saker hos namsfogden vil øke be[t]ydelig».

Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at man har systemer som sørger for at folk gjør opp for seg. Samtidig har utenomrettslig innkreving en viktig funksjon, og mener det er viktig at man ikke lager et system som gjør at man velger å gå utenom dette steget.

Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i november 2024 sendte på høring forslag til endringer i inkassoloven for å gjennomføre regler om inndriving i direktiv (EU) 2021/2167. Disse medlemmer legger til grunn at de endringene som nå gjøres på innkrevingsområdet, ivaretas i arbeidet med endringer i inkassolovgivningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag i Prop. 37 L (2024–2025) om å etablere en ny og helhetlig lov for innkreving av statlige krav samt de foreslåtte endringene i tvangsfullbyrdelsesloven mv. Disse medlemmer anser dette som nødvendige tiltak for å modernisere og effektivisere innkrevingsprosessen, noe som vil bidra til en mer rettferdig og transparent håndtering av statlige krav.

Disse medlemmer viser til at et mer oversiktlig regelverk bidrar til ensartet praksis, reduserer administrativt arbeid og sikrer at både forvaltningen og innbyggerne forstår sine rettigheter og plikter. Å utnytte digitale løsninger vil gjøre prosessen mer transparent, brukervennlig og rask.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sine anbefalinger har lagt vekt på modernisering, digitalisering og styrking av rettssikkerheten. De nye digitale løsningene skal forenkle innkrevingsprosessen og gjøre systemet mer brukervennlig. Det samsvarer med målet om å forbedre effektiviteten i offentlig forvaltning.

Disse medlemmer viser videre til at et forenklet regelverk med tydelig ansvarsfordeling vil bidra til større forutsigbarhet for alle parter. De nye bestemmelsene sikrer at skyldnere får bedre informasjon, samtidig som statens rett til å håndheve krav ivaretas på en rettferdig måte. Et tettere samarbeid mellom statlige etater og kommuner er viktig for en smidig implementering av de nye reglene, noe som vil bidra til en helhetlig og effektiv innkrevingsprosess.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at proposisjonen ble lagt frem mens Senterpartiet satt i regjering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at personer som havner i ulike former for gjeldsproblemer, må bli behandlet på en mest mulig rettferdig og human måte.

Disse medlemmer støtter målsettingen med regjeringas forslag, men mener likevel at det er viktig å lytte til innvendingene fra Datatilsynet, som i sitt høringssvar skriver:

«Departementet forsøker å etablere et regelverk som tilpasses behovet for digitalisering og automatisering, på bekostning av grunnleggende personvernhensyn og -prinsipper.»

Disse medlemmer er videre enig med Jussbuss, som i sitt høringssvar peker på at

«hensynet til skyldner må veie tyngre enn hensynet til forenklet saksbehandling».

Disse medlemmer peker på at Jussbuss mener hensynet til skyldner blir bedre ivaretatt blant annet dersom fristene som foreslås for skyldneres mulighet til å reagere på flere ledd i saksbehandlingen, utvides fra tre til fire uker, og at fristen i hovedsak bør begynne å løpe når et varsel er mottatt av skyldner, og ikke når det blir sendt. Dette fordi det er viktig at skyldnere får tilstrekkelig tid til å innhente informasjon, og at også rettshjelpsinstanser som blir kontaktet for å bistå skyldneren, får tilstrekkelig med tid til å vurdere saken før frister løper ut.

Disse medlemmer mener derfor det er viktig at departementet jevnlig gjør vurderinger av om de foreslåtte fristene viser seg å være tilstrekkelige til å ivareta skyldneres rettigheter, eller om de bør utvides.

Disse medlemmer viser videre til at flere høringsinstanser advarer mot at skyldnere skal måtte leve med betalingsavtaler som i prinsippet er evigvarende. Gjeldsofferalliansen peker for eksempel i sitt høringssvar på at høye forsinkelsesrenter kan bidra til at skyldnere bare vil oppleve at restgjelda øker, på tross av at de gjør det de kan for å nedbetale et krav.

Disse medlemmer viser til at Inkassoregisteret AS i sitt innspill til komiteen skriver:

«Det bør tas høyde for faren ved at trekk kan løpe i det ‘uendelige’, eksempelvis når det gjelder usikret gjeld. Skyldnere risikerer å betale hovedstolen flere ganger uten å redusere gjelden betydelig, da rentene fortsetter å akkumuleres. Denne situasjonen kan føre til at pengekrav blir enda sterkere og vanskeligere å håndtere for den enkelte. […] Vi må vurdere tiltak som hindrer denne utviklingen, slik at enkeltpersoner ikke blir låst fast i en ond sirkel av gjeld.»

Inkassoregisteret AS viser videre til at man i Sverige med virkning fra mars 2025 både har redusert den maksimale renta det er tillatt å kreve for usikret gjeld, og at man innfører et kostnadstak som begrenser muligheten til å kreve inn mer enn det dobbelte av det opprinnelige lånebeløpet.

Disse medlemmer er enig i at myndighetene må gjøre mer for å hindre at personer havner i dype gjeldskriser. Det trengs derfor også strengere regulering av markedet for usikret gjeld, noe disse medlemmer vil komme tilbake til ved behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2025.