Merknad

1. Sammendrag

I meldingen legger regjeringen fram forebyggings- og behandlingsreformens del I, som tar for seg helse- og velferdspolitiske utfordringer på hele bredden av rusmiddelfeltet. Regjeringen vil i 2025 legge fram del II av reformen gjennom forslag til lovendringer på narkotikaområdet i en egen lovproposisjon.

Bruk av alkohol, avhengighetsskapende legemidler og ulovlige rusmidler står for en stor del av det samlede helsetapet i befolkningen, og mennesker med alvorlige rusmiddelproblemer lever betydelig kortere enn den generelle befolkningen. Gruppen som helhet opplever stigma og forskjellsbehandling og manglende tilgang på likeverdige helse- og omsorgstjenester. I meldingen peker regjeringen ut retningen for den framtidige rusmiddelpolitikken gjennom en reform som legger vekt på at Norges menneskerettslige forpliktelse til å sikre den høyest oppnåelige helsestandard, også gjelder for mennesker med rusmiddelproblemer og avhengighet.

Regjeringens rusmiddelpolitikk har som mål å forebygge og redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk kan ha for den enkelte, for pårørende og for samfunnet som helhet. Regjeringen ønsker å komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging, og tjenestetilbud skal være tilgjengelig og nært der folk bor i samsvar med regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken. Meldingen må på helseområdet ses i sammenheng med folkehelsemeldinga, opptrappingsplan for psykisk helse, opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner og nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Meldingen består av tre deler. Del 1 beskriver bakgrunnen for forebyggings- og behandlingsreformen og forekomst av rusmiddelbruk. I meldingens del 2 pekes det retning for den ønskede utviklingen av rusmiddelfeltet gjennom seks innsatsområder med tilhørende tiltak som regjeringen vil iverksette for å realisere målene med reformen. I meldingens del 3 omtales de økonomiske og administrative konsekvenser av reformen.

Regjeringen vil gjennomføre reformen gjennom seks innsatsområder med tilhørende hovedgrep:

1.1 Fremme likebehandling og oppfylle retten til god helse og livskvalitet (omtalt i meldingens kapittel 3)

Regjeringen vil endre regelverk og vurdere organisering og innretning av tjenestetilbud slik at behandling og oppfølging av rusmiddelproblematikk blir likere innretningen av øvrige helsetjenester. Det skal vurderes tiltak slik at fastleger gjennomfører årskontroll, og det skal vurderes fritak fra egenandeler hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser for å fremme likeverdig tilgang til helsetjenester. Det skal være robuste og tilgjengelige basistjenester i TSB i alle helseforetak, og det skal prøves ut nærklinikker som yter spesialisert behandling for personer med sammensatte tjenestebehov. Det skal etableres en handlingsplan for å arbeide mot stigmatisering. I tillegg vil regjeringen foreslå endringer i brukerromslov og -forskrift slik at kommuner lettere kan etablere brukerrom. I tillegg vil regjeringen vurdere hvordan pasienter med ubehandlet hepatitt C kan tilbys behandling.

1.2 Forsterket innsats mot overdoser (omtalt i meldingens kapittel 4)

Regjeringen vil iverksette en dynamisk, ikke tidsavgrenset handlingsplan for å forebygge overdoser av ulovlige rusmidler, avhengighetsskapende legemidler og alkohol.

1.3 Fremme kunnskapsbasert forebyggende innsats (omtalt i meldingens kapittel 5)

Regjeringen vil fremme bedre samordning og koordinering av de ulike sektorene og aktørene som er involvert i det rusforebyggende arbeidet, og videreutvikle og implementere det nasjonale rusmiddelforebyggende programmet for barn og unge. Oppsøkende arbeid skal prioriteres og kvaliteten skal forbedres gjennom kompetanseutvikling og faglige nettverk. Kommunene skal få støtte til å innføre kunnskapsbaserte rusmiddelforebyggende tiltak gjennom kompetansestøtte og målrettet bruk av tilskudd. Regjeringen vil også følge gravide med rusmiddelproblemer og småbarnsfamilier helhetlig og tett gjennom ulike tilbud. I tillegg vil regjeringen videreføre regulatoriske virkemidler, som en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk. Den samlede helse- og omsorgstjenesten skal arbeide mer forebyggende, og regjeringen vil følge opp anbefalingene fra de rusmiddelforebyggende instansene foretatt av FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

1.4 Fremme bruker-, pasient- og pårørendeperspektivet (omtalt i meldingens kapittel 6)

Regjeringen vil fremme bruker-, pasient- og pårørendeperspektivet i tjenestetilbudene til personer med rusmiddelproblemer gjennom utvikling av nasjonale faglig råd, bruk av tilbakemeldingsverktøy og mer treffsikker finansiering av familiearbeid. Ivaretakelse av barn som pårørende skal styrkes gjennom en mer familieorientert behandling. Regjeringen ønsker å implementere pårørendeavtaler i tjenesten, og vurdere å innføre krav om pårørende med erfaringskompetanse på systemnivå. I tillegg vil regjeringen vurdere å forskriftsfeste rett til refusjon av reiseutgifter for barn som pårørende. Samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligheten og ideell sektor skal styrkes.

1.5 Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstilbud (omtalt i meldingens kapittel 7, 8 og 9)

Regjeringen vil videreutvikle behandlings- og oppfølgingstjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesten som reduserer ulikhet i helse, og som fremmer deltakelse i arbeid, aktivitet og sosial inkludering. Regjeringen ønsker blant annet at flere skal komme i arbeid, aktivitet og utdanning ved å styrke tilbud, herunder Individuell jobbstøtte (IPS). Utviklingen skal understøttes av veiledere, retningslinjer, støtte til kommunene og målrettet bruk av tilskudd, samt krav til de regionale helseforetakene. Sammenhengende og koordinerte pasientforløp på tvers av tjenestenivåene understøttes gjennom samhandlingstilskudd, behandlingsforberedende tiltak, integrert ettervern og prioritering av arbeid med pasienter med rusmiddellidelser i helsefellesskapene. Det skal legges til rette for at rådgivende enheter for russaker i kommunene kan ivareta flere funksjoner på rusmiddelområdet. Regjeringen ønsker også å styrke samarbeidet mellom barnevern og helsetjenesten, og flytte ansvaret for rusbehandling fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten. I tillegg ønsker regjeringen at man skal fortsette det tverrsektorielle arbeidet med boligsosialt arbeid og tilrettelagte botilbud. I spesialisthelsetjenesten skal kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) styrkes, blant annet med krav til basistjenester og brukerstyrte plasser samt krav til at gjennomsnittlig ventetid til behandling i TSB holdes lav. Helseforetakene skal etablere behandlingstilbud til barn og unge og voldsutsatte kvinner med rusmiddellidelser. I tillegg vil regjeringen følge opp tiltak i nasjonal alkoholstrategi, og legge til rette for at flere får behandling for alkoholbrukslidelser, legemiddelavhengighet og spillavhengighet.

Det skal også settes ned et utvalg som skal utrede samhandling, oppgavedeling, innretning og innhold i framtidig behandling for rus- og avhengighetslidelser. Utredningen skal omfatte en vurdering av LAR med sikte på at pasienter får tilgang til riktig medikamentell behandling for sine rusmiddellidelser.

1.6 Kunnskap og kompetanseutvikling (omtalt i meldingens kapittel 10)

Regjeringen vil understøtte kunnskapsutvikling og kompetanse gjennom forskning og ved å videreutvikle nasjonale registre og bruk av regionale og nasjonale kompetansesentre. Oppdatert informasjon om rusmidler skal være tilgjengelig for befolkningen og personell med erfaringskompetanse skal inkluderes i tjenestene. For å øke kunnskap og beredskapen på området utredes et helhetlig nasjonalt monitoreringssystem for overvåkning av rusmiddelsituasjonen i Norge.

Regjeringen vil komme tilbake med en plan for gjennomføring og evaluering av forebyggings- og behandlingsreformen.

Neste kapittel