Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen,
Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen er opptatt
av at alle barn, og deres foreldre, skal ha trygge, forutsigbare
rammer i barnehagen. Foreldre har i dag rett til barnehage for sitt
barn, og denne rettigheten skal det offentlige sørge for, og legge
til rette for.
Komiteen er enig
i at det må være et lovverk som sørger for at barnets beste sikres
i samhandlingen både med kommunale og private barnehager.
Komiteen vil understreke
at et godt rettsvern er grunnleggende, og at foreldres opplevelse
av barnehagen er viktig for å skape gode hverdager for alle familier.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig
med et mangfold av gode barnehager. Disse medlemmer mener
det viktigste ikke er hvem som leverer tjenestene, men at kvaliteten
er god, at foreldrenes valgfrihet sikres, og at barnehagene likebehandles. Samtidig
mener disse medlemmer at det er viktig at
det stilles strenge kvalitetskrav og føres økonomisk tilsyn, og
at barnets beste ivaretas i alle barnehager uavhengig av eierforhold.
Disse medlemmer viser
til at barnehageloven med tilhørende regelverk ikke inneholder regler
knyttet til oppsigelse av barnehageplass, og at alminnelige kontraktsrettslige
regler gjelder i disse sakene. Disse medlemmer mener
det må være rom for å stille barnehagen kritiske spørsmål om barnehagetilbudet
uten risiko for at barnehageplassen blir sagt opp. Samtidig må man
ha tillit til at den enkelte barnehage håndhever en eventuell oppsigelse
av barnehageplassen i tråd med kontraktsvilkårene.
Disse medlemmer mener
det allerede foreligger en høy terskel for å si opp barnehageplassen
til barn. Det er normalt å fastsette at misligholdet må være vesentlig
før oppsigelse av plass kan skje. Disse medlemmer merker
seg Private Barnehagers Landsforbund (PBL) sitt høringsinnspill
om at de ikke er kjent med at det foreligger statistikk eller er
gjort nærmere undersøkelser om antall tilfeller i sektoren hvor
barnehagen sier opp en barnehageplass.
Disse medlemmer deler
ikke forslagsstillernes syn om at foreldre til barn i private barnehager
har en svakere posisjon overfor barnehagen enn foreldre til barn
i kommunale barnehager. Forskjellen mellom de prosessuelle rettighetene
ved oppsigelse av plass fra barnehagens side i kommunale og private
barnehager er at kommunale barnehager er underlagt forvaltningsloven, mens
private barnehager følger alminnelige kontraktsrettslige regler. Disse medlemmer har forståelse for at
det er en økt belastning for foreldre i private barnehager å gå
til domstolene for å få oppsigelsen overprøvd, sammenlignet med
foreldre i kommunale barnehager, som kan gå gjennom det forvaltningsrettslige
klagesystemet. Samtidig har familiene rett på barnehageplass i en
kommunal barnehage dersom en privat barnehage sier opp plassen.
Gjennom denne muligheten er familien fortsatt sikret en barnehageplass.
Disse medlemmer viser
til at hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle
handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, og viser
til barnehageloven § 3. Disse medlemmer mener
derfor at det ikke er behov for å presisere dette ytterligere i saker
om oppsigelse av barnehageplass.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve betydningen
av engasjerte foreldre som involverer seg i innholdet og tilbudet
deres barn får i både private og kommunale barnehager. Det skal
være åpenhet og mulighet for å gi tilbakemeldinger og stille kritiske
spørsmål dersom man mener tilbudet ikke er tilstrekkelig. Et godt
og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og foreldre er avgjørende
for trygghet og kvalitet i barnehagen.
Disse medlemmervil også understreke valgfriheten i dagens
system, der foreldre selv kan velge hvilken barnehage de ønsker.
Noen foreldre velger barnehage basert på innholdet i tilbudet, andre
fordi eldre søsken allerede går der, eller på grunn av nærhet. I
tillegg til den belastningen det medfører for et barn å måtte bytte
barnehage, er det svært uheldig dersom en familie må bytte barnehage
mot sin vilje.
Disse medlemmer ønsker
videre å fremheve det kommunale ansvaret for å gi barn med rett
til barnehageplass et tilbud. At den enkelte barnehage har egne vedtekter
som fastsetter vilkår, er en avtale mellom barnehagen og foreldrene
og reguleres som et privatrettslig forhold. Dette kan imidlertid
by på utfordringer dersom en barnehage sier opp en barnehageplass,
særlig med tanke på de prinsipielle spørsmålene som oppstår i skjæringspunktet
mellom et privat avtaleforhold, retten til barnehageplass og de
negative konsekvensene for et barn som mister plassen sin.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
en samlet vurdering av om barnets beste er godt nok ivaretatt i
regelverket ved oppsigelse av barnehageplass, og ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
grunngjevinga i forslaget. Grunnleggjande sett handlar dette om
å vareta barna våre som går i barnehagar finansiert av fellesskapen
og foreldrebetaling. Den omtalte NRK-saka med eit barn som mista
plassen i sin private barnehage i Åsgårdstrand, viser kva som kan
vera konsekvensen av å stilla kritiske spørsmål knytte til drift
av barnehagen. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) stadfesta overfor
NRK 24. oktober 2024 at dei kjenner til liknande saker som den frå
Åsgårdstrand.
Desse medlemene meiner
at dette tyder på at det ikkje berre er manglande betaling som fører
til at plassane blir oppsagde, slik PBL påstår i sitt høyringsinnspel.
Det bør også leggjast vekt på at både FUB og skuleleiarforbundet
støttar forslaget i sine høyringsinnspel i saka.
Desse medlemene vil
vise til svarbrevet frå statsråden, kor det står:
«Den enkelte barnehages vedtekter og
praktiseringen av disse er en del av kontraktsvilkårene mellom foreldre
og barnehageeier. Håndhevelse av regler om oppsigelse som følger
av den enkelte barnehages vedtekter, eller av kontrakten mellom
foreldre og barnehagen, anses ikke som offentlig myndighetsutøvelse,
og omfattes ikke av forvaltningsloven. Dette gjelder både for kommunale
og private barnehager. »
Ei slik lovtolking legg til grunn forvaltningslova
sine kapittel IV–VI, men ser bort frå lovas kapittel I–III og «ulovfestet
allminnelig forvaltningsrett». Det gjeld mellom anna ulovfesta krav
til god forvaltingsskikk, eit forbod mot usakleg forskjellsbehandling
og/eller å trekkja inn utanforliggjande omsyn i avgjerda. Desse
reglane gjeld generelt ved utøving av privatautonomi i forholdet
mellom foreldre og ein barnehage som leverer tenester på det offentlege
sine vegner, sjølv om det ikkje er tale om «offentlig myndighetsutøvelse».
Slik desse medlemene ser
det, er det ikkje nødvendigvis semje om korleis lovverket skal tolkast
i slike saker. Som omtalt i forslaget er ikkje denne problemstillinga
ny. Allereie i 2012 blei maktforholdet mellom barnehageeigar og
foreldre omtalt som problematisk i saker der foreldre vil ta sivilprosessuelle
skritt, av Barnehagelovutvalet (NOU 2012: 1). Utvalet konkluderte
mellom anna med at:
«... det derfor [er] nødvendig at barnehageloven
legger til rette for at foreldrene, innenfor en offentlig ramme,
kan få vurdert og avgjort hvorvidt deler av et barnehagetilbud er
i samsvar med loven.»
Det viktigaste i denne saka er uansett det prinsipielle knytt
til at foreldre med barn i private barnehagar løper ein større risiko
i tilfelle der dei vil ta opp problematiske sider ved drifta. Det
er også svært problematisk at den parten som blir hardast ramma
ved oppseiing, er barnet.
På denne bakgrunnen fremjar desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til lovendringer som sikrer foreldre til barn i alle
barnehager de samme prosessuelle rettighetene ved oppsigelse av plass
fra barnehagens side, enten barnehagen er privat eller kommunalt
eid.»
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til nødvendige endringer som sikrer at det er en felles,
høy terskel i alle barnehager for å si opp barns plass fra barnehagens
side, og at hensynet til barnet og barnets beste må veie tyngst
når dette vurderes.»
Desse medlemene vil
minna om at partiet Høgre har uttalt til NRK (29. oktober 2024)
at dei ønskjer gjennomgang av «lover og forskrifter for å hindre
lignende saker som den i Åsgårdstrand». Vidare merkar desse medlemene seg at medlemene i komiteen
frå Høgre viser til at barn som blir sagde opp av ein privat barnehage,
alltids har rett til plass i ein kommunal barnehage viss foreldra
ikkje vil eller kan ta saka gjennom rettssystemet. Desse
medlemene har tidlegare notert seg at Høgre har eit rørande
engasjement for likebehandling av private barnehagar i spørsmål
om like krav og rammer. I lys av dette ser ikkje desse
medlemene nokon grunn til at det ikkje skal vera like reglar
og rettar for prosessar kring oppseiing av plass, slik at likebehandling
også gjeld for foreldrane.