Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen
og Terje Sørvik, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Mudassar Kapur,
fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk
Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland
Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Dokument
8:21 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Mahmoud Farahmand
og Turid Kristensen om lavere vann- og avløpsgebyrer og Dokument
8:35 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Erlend Wiborg, Morten Stordalen, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi,
Morten Wold, Marius Arion Nilsen, Terje Halleland og Bård Hoksrud
om tiltak som vil kunne redusere vann-, avløps- og renovasjonsgebyrene
betydelig.
Komiteen har
mottatt fire skriftlige innspill ved behandlingen av Dokument 8:21
S (2024–2025) og viser til statsråd Sande og statsråd Bjelland Eriksen
sine svarbrev til komiteen datert henholdsvis 3. desember 2024 og
10. januar 2025.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til statsrådenes svarbrev. Flertallet viser
til at innen vann- og avløpssektoren er det selvkostprinsippet som
gjelder, som også er i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.
Flertallet ser at
kostnadene til vann og avløp kommer til å stige de nærmeste årene
på grunn av store oppgraderinger som må gjøres. Derfor er flertallet opptatt av å finne løsninger
som kan redusere kostnadene for innbyggerne. Flertallet viser
til at regjeringen har redusert mva. på vann og avløp fra 25 til
15 prosent, og at dette er et tiltak som vil dempe kostnadene for
innbyggerne i en tid med store investeringen på feltet. Flertallet viser til at i statsbudsjettet
og budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti for 2025 er tilskuddsordningen
for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsanlegg
i Oslofjordens nedbørsfelt videreført med omtrent 28 mill. kroner.
I budsjettforhandlingene ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti enige om å øke kap. 1420 post 80 Resultatområde forurensning
og naturmangfold, tiltak i Oslofjorden med 50 mill. kroner.
Flertallet vil også
trekke fram at regjeringen har lagt fram nye nasjonale mål for vann
og helse, hvor man blant annet skal se på ulike insentivordninger
som kan stimulere til sterkere fagmiljø og mer interkommunalt samarbeid.
Flertallet viser
til at Kommunal- og distriktsdepartementet, som en evaluering av
forskriften om selvkost, har satt i gang et prosjekt som skal se
på blant annet avskrivingstider, kalkylerente og framføringsperiode.
Departementet mottok i desember 2024 sluttrapporten fra dette prosjektet.
I rapporten anbefales det blant annet å forlenge avskrivingstiden
for ledningsnett og bygg og å endre renteberegningen fra någjeldende
ordning med kalkylerente til en ordning der faktiske rentekostnader
legges til grunn. Flertallet viser til
at departementet vurderer anbefalingene i rapporten og legger opp
til å sende et forslag til endringer i regelverket på høring våren
2025, i tråd med utredningsinstruksen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Norsk Vann i 2021 beregnet at det ville
være et samlet investeringsbehov i vann- og avløpssektoren i perioden 2021
til 2040 på 332 mrd. kroner. Med dagens regelverk vil kostnadene
for de økte utgiftene ved å oppgradere vann- og avløpsnett bli belastet
innbyggerne direkte gjennom de kommunale gebyrene. Dette vil få
konsekvenser for husholdningene i en periode som allerede preges
av vedvarende høye levekostnader. Høyre foreslår derfor flere tiltak
for å redusere gebyrene, inkludert økt interkommunalt samarbeid
og mer fleksible finansieringsmodeller.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til at mange kommuner
i årene fremover skal gjøre store investeringer for å innfri nye
statlige rensekrav, i tillegg til å ta igjen etterslepet. Dette
gjelder ikke minst kommunene langs Oslofjorden, som har kort tid
på seg til å etablere nye løsninger, særlig for nitrogenrensing.
Dette er svært kostbare utbygginger som ytterligere vil øke gebyrene for
innbyggerne.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Statsforvalteren forlenger fristen for igangsetting av nitrogenrensing
av avløpsvannet for de kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt som
har en frist før 2030, med ett år.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
kommunene langs Oslofjorden å gjennomføre en utredning som vurderer
mulighetene for samarbeid mellom disse kommunene, med mål om å etablere
felles avløpsanlegg, slik at rensegraden økes og kostnadene reduseres.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Huseiernes
bokostnadsindeks (Bokostnadsindeks for norske husholdninger 2023),
som viser at bokostnadene for 2023 økte med 23 prosent sammenlignet
med året før. Disse medlemmer viser
til at det forventes at kostnadene vil fortsette å øke fremover
dersom det ikke iverksettes tiltak. Disse
medlemmer er derfor positive til alle forslag som kan bidra
til at den enkelte husholdning får lavere kostnader.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg bestilte en mulighetsstudie
for vann- og avløpssektoren for å innhente informasjon om hvordan
man kan få en mer effektiv vann- og avløpssektor, og viser videre
til at «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser» (COWI,
Oslo Economics og Kinei) ble lagt fram våren 2022. Disse
medlemmer viser til at denne mulighetsstudien legger fram
en rekke forslag, og at bedre organisering, økt kompetanse og riktig
bruk av teknologi og arbeidsmetoder er nøkkelfaktorer for bedre
effektivitet. Rapporten viser at en regional organisering av vann-
og avløpsenhetene er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. På side
10 i mulighetsstudien kan man lese følgende:
«[...]forventer vi at regional organisering
vil gjøre sektoren 10 prosent mer effektiv enn den vil være med fortsatt
kommunal organisering. Effektiviseringen forventes å materialisere
seg delvis gjennom høyere kvalitet enn det som forventes i nullalternativet
og delvis gjennom lavere gebyrer. Gjennom analyseperioden forventer
vi at regional organisering fører til 8 milliarder kroner i lavere
gebyrer enn det som ellers ville vært tilfellet, samtidig som tjenestekvaliteten
for brukere og miljø forbedres.»
Komiteens medlemmer fra
Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en bedre og mer effektiv
organisering også kan være positiv med tanke på bedre bruk av ressurser. Disse medlemmer påpeker at det er store
behov for fagfolk i de aller fleste sektorer, så også i VA-sektoren.
Det er derfor behov for å benytte begrensede ressurser smartere,
både når det gjelder personell og kompetanse, og for å benytte de
økonomiske ressursene mest mulig effektivt. Disse
medlemmer viser til at små enheter med få ansatte kan mangle
både kapasitet og kompetanse i det daglige. Disse
medlemmer mener derfor at dette er et viktig argument for
større regionale enheter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025
med en insentivordning for å motivere til regional organisering
etter modellen som ble anbefalt i Mulighetsstudie for VA-sektoren
med samfunnsøkonomiske analyser, lagt fram i januar 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til høringssvarene som kom inn i forbindelse
med kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av Dokument 8:35
S (2023–2024) om tiltak for lavere gebyrer innen vann- og avløpssektoren,
jf. Innst. 227 S (2023–2024). Flere av høringsinstansene ga tilbakemelding
på at de støtter forslag om å gjennomføre en evaluering av hvordan
selvkost som finansieringsmodell for vann- og avløpssektoren fungerer. Disse medlemmer viser til at Norsk Vann
bekrefter at det er behov for en modernisering av selvkostprinsippet,
og at Huseierne i sitt høringssvar viser til at det er nødvendig
å iverksette tiltak som kompenserer for de uheldige virkningene
de mener kommunenes VA-monopol har på innbyggernes VA-gebyrer.
Disse medlemmer viser
til Kommunal- og distriksdepartementets selvkostveileder rundskriv
H-3/14 side 9:
«Brukerbetaling basert på selvkostprinsippet
gir ingen garanti for at det drives en effektiv virksomhet. Dersom
en kommune driver ineffektivt, vil denne ineffektiviteten likevel
bli en del av gebyrgrunnlaget i tillegg til det teoretisk minimale
kostnadsnivået en mest mulig kostnadseffektiv kommune kunne ha drevet
tjenesten for. Sammenligninger (benchmarking) på pris og kostnad
med tilsvarende virksomheter i andre kommuner eller private tilbydere
vil dermed gi viktig tilleggsinformasjon for å utvikle en mer kostnadseffektiv
drift.»
Disse medlemmer mener
derfor at en evaluering av selvkostprinsippet bør gjennomføres,
og at effektivitet bør bli et av temaene i evalueringen.
Disse medlemmer viser
til at det er § 8 i selvkostforskriften som regulerer praktiseringen
av selvkostprinsippet, både når det gjelder bruk av selvkostfond
og avsetninger til selvkostfond. Disse medlemmer viser til
at hovedprinsippet er at overskudd på selvkostfondet skal avsettes
i fondet og tilbakeføres til abonnentene innen fem år. Kommunen
kan gjøre dette enten ved å senke gebyrene eller ved å dekke tidligere
års underskudd. På samme måte skal et underskudd dekkes innen fem
år. Da må kommunestyret vedta å øke fremtidige gebyrer. Denne femårsregelen
sikrer at selvkostordningen blir mindre sårbar for tilfeldige inntekts-
og kostnadssvingninger, fordi avregningsperioden settes lengre enn ett
år. Investeringer i renseanlegg osv. kan ofte føre til en markant
økning i kapitalkostnader, primært på grunn av høyere avskrivninger
og renteutgifter i de første årene etter investeringen. Dette resulterer
vanligvis i en betydelig vekst i årsgebyrene. Disse
medlemmer merker seg at det i rapporten Selvkost i kommunene
– avskrivningstid, kalkylerente og framføringsperiode, utarbeidet
av NTNU Samfunnsforskning i samarbeid med Sintef og BDO (SØF-rapport
nr. 06/24, november 2024), anbefales det at den øvre grensen for
fram- og tilbakeføring av under- og overskudd skal begrenses til
to år. Rapporten legger vekt på generasjonsprinsippet i denne vurderingen
og ikke hvilke svingninger det kan bidra med for abonnentene. Disse medlemmer mener at det som veier
tyngst av de to aspektene i denne saken, er å holde gebyrene lave og
jevne for innbyggerne.
Disse medlemmer mener
at for å sikre mest mulig forutsigbarhet for abonnentene må store
årlige svingninger i gebyrene unngås i størst mulig grad. Her spiller selvkostfondet
en sentral rolle, da det kan brukes til å utjevne tilfeldige svingninger
og mildne effekten av større, planlagte investeringer. Gjennom god
planlegging kan man dermed unngå store gebyrsvingninger fra år til år.
Disse medlemmer er
enige med Norsk Vann, som i høringsinnspillet til Dokument 8:35
S (2023–2024) sier at:
«den nåværende avregningsperioden for
opp- og nedbygging av selvkostfondet er for kort til å effektivt dempe
gebyrveksten som oppstår ved store investeringer.»
Disse medlemmer påpeker
at det ofte tar lang tid fra planlegging/budsjettering av et anlegg
til det er ferdigstilt og kommer i drift, og at det dermed er avgjørende å
starte oppbyggingen av fondene tidlig nok. Disse medlemmer mener
at jevne, forutsigbare gebyr er det beste for innbyggerne. For å
oppnå dette mener disse medlemmer at
en avregningsperiode på 20 år bør vurderes sammen med en opp- og
nedbyggingstid på ti år. Disse medlemmer påpeker
at størrelsen på selvkostfondet bør tilpasses kommunens investeringsplaner, og
at fondets saldo over tid styres mot et akseptabelt minimumsnivå.
Kommunene bør også vurdere en egenkapitalbuffer for å kunne håndtere
uforutsette hendelser og som et grunnlag for fremtidige planer.
For ikke-kommunale VA-selskaper og interkommunale selskaper, som
ikke direkte forvalter selvkostfond, er det av stor betydning å
ha tilgjengelig egenkapital for å sikre forsvarlig drift. Dette
vil også kunne legge til rette for effektiv langtidsplanlegging
også i disse selskapene. Disse medlemmer mener
derfor at det ikke bør stilles krav om at verken selvkostfondene
eller selskapenes tilgjengelige kapital/likviditetsfond må bygges
ned til null.
Disse medlemmer viser
til at infrastrukturen i vann- og avløpssektoren kan ha en betydelig
lengre levetid enn den maksimale avskrivningstiden på 40 år som settes
i budsjett- og regnskapsforskriften § 3-4 bokstav e. Disse medlemmer viser til at kommunale
ledninger i dag bygges for å ha en levetid på 100 år, mens de kun
kan avskrives over 40 år i kommuneregnskapet. I forskrift om økonomiplan,
årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner
mv. er det 40 år avskrivningstid som gjelder for varige driftsmidler
på selvkostområdet. I kommuneloven står det:
«Investeringskostnadene skal fordeles
over den tiden investeringene forventes å være i bruk.»
Her settes det ikke noen maksimalperiode
for avskrivingene, slik det gjøres i budsjett- og regnskapsforskriften.
Disse vil komme i konflikt med hverandre når man bruker den maksimale
avskrivningstiden i forskriften og ikke forventet levetid, jf. budsjett-
og regnskapsforskriften § 3-4, hvor det settes en begrensning:
«Avskrivningsperioden i kommuneregnskapet
kan likevel ikke være lengre enn bokstav a til e.»
Disse medlemmer påpeker
at avviket mellom faktisk levetid og den maksimale avskrivningstiden
i regnskapet kan innebære at kostnaden ved et anlegg ikke fordeles
korrekt mellom generasjonene. Et anlegg som driftes i 80 år, vil
i kommuneregnskapet kun kostnadsfordeles over de første 40 driftsårene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forlenge
maksimal avskrivningstid på renseanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng
og ledningsnett i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap
og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. til 80 år i tråd
med SØF-rapport nr. 06/24 Selvkost i kommunene – avskrivningstid,
kalkylerente og framføringsperiode.»
«Stortinget ber regjeringen revidere
forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale
gebyrer (selvkostforskriften) med mål om å forlenge perioden for
når fremtidig overskudd må tilbakeføres eller underskudd kan fremføres.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en evaluering av hvordan selvkost som finansieringsmodell for vann-
og avløpssektoren fungerer, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.»
Disse medlemmer viser
til at selvkostforskriften fastsetter at rentekostnadene skal beregnes
basert på årets gjennomsnittlige restverdi på varige driftsmidler
og en kalkylerente, som er lik femårig gjennomsnittlig swaprente
pluss 0,5 prosentpoeng. Disse medlemmer viser
til høringssvar fra blant andre Norsk Vann, som påpeker at det med
dagens regelverk ikke er mulig for kommunene å benytte faktisk lånerente
ved beregning av selvkost. Disse medlemmer understreker
at det i dagens økonomiske situasjon er viktig å se på alle muligheter
for å holde kommunale gebyr og avgifter nede for at fleste mulig
innbyggere skal kunne bestemme mest mulig over egen lommebok. For kommuner
med gunstige låneavtaler betyr dagens regelverk at gebyrene kan
være høyere enn det som strengt tatt er nødvendig i de aller fleste
kommunene i landet. Dersom kommunen opptar grønne lån med lavere
rente fra Kommunalbanken og KLP, vil abonnentene, med dagens praksis
og regelverk, ikke nyte godt av disse fordelene. Kalkylerente kan
gjøre det utfordrende for selskaper å få lån. Disse
medlemmer viser til at et avvik mellom reell og kalkulert
rente skaper forskjeller mellom vanlig regnskap og selvkostregnskap.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med kommuneproposisjonen 2026 komme tilbake til Stortinget med forslag
til hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene vedrørende kalkylerente
i SØF-rapport nr. 06/24 Selvkost i kommunene – avskrivningstid,
kalkylerente og framføringsperiode.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Danmark gjennomførte en vannreform
i 2007. Resultatene fra denne har blant annet vært lavere lekkasjegrad,
færre administrative ressurser, mindre behov for kjemikalier og
lavere energiforbruk. «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske
analyser» (COWI, Oslo Economics og Kinei, 2022) viser til at samlet
inntektsramme i 2019 var på 15 mrd. kroner. Fra 2010 er det oppnådd
en effektivisering på 1,9 mrd. kroner. Til tross for at det er gjennomført
investeringer og andre forbedringstiltak i perioden, har vannprisene
til abonnentene holdt seg omtrent på samme nivå .
Disse medlemmer vil
påpeke at topografien i Danmark og Norge er svært ulik, og at tiltak
som ble gjort i Danmark, ikke nødvendigvis kan gjøres på lik måte
i Norge. Disse medlemmer mener at det
å gjøre enkeltendringer innenfor vann og avløp vil hjelpe noe, og bidra
til at gebyrene for innbyggerne vil gå ned, men mener derfor at
det er et behov for en helhetlig reform innenfor vann- og avløpssektoren. Disse medlemmer ber derfor regjeringen
om å utrede en reform med utgangspunkt i den danske modellen, med
mål om en mer effektiv organisering, mindre vannlekkasje og lavere
gebyr for alle brukere/abonnenter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en utredning om og forslag til en vannreform
med mål om mer effektiv organisering, mindre vannlekkasje og lavere
gebyrer for innbyggerne, etter inspirasjon fra Danmarks vannreform
fra 2007.»
Disse medlemmer viser
til at Landstinget i KS i «Kommunesektorens politiske prioriteringer
2024–2027» (februar 2024) påpeker at interkommunalt samarbeid for
å sikre effektive og fremtidsrettede vann-, avløps- og renovasjonsløsninger
må forsterkes. De anbefaler videre at avskrivingstiden på større
VA-investeringer må forlenges, da det vil fordele kostnadene over flere
generasjoner og jevne ut gebyrene over tid.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for det store etterslepet
i vann- og avløpsinvesteringer i kommunene samt kostnads- og miljøbelastningen
og helserisikoen dårlig avløps- og ledningsnett medfører for befolkningen,
særlig i forbindelse med flomhendelser. Dette
medlem mener imidlertid at regjeringen allerede har satt i
gang et arbeid som dekker intensjonen i Høyres forslag i Dokument
8:21 S (2024–2025). Regjeringens igangsatte arbeid med nasjonale
mål for vann og helse, sammen med de ekstra midlene Sosialistisk
Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk på plass i budsjettforhandlingene,
danner et økonomisk grunnlag for å kunne samarbeide på tvers mellom
fylker og kommuner for å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å få gjennomført
tiltak slik at norske kommuner kan ha et robust vann- og avløpsnett.
Dette er viktig for å sikre trygt drikkevann til landets befolkning. Disse medlemmer er svært bekymret for
det økende investeringsbehovet innenfor vann- og avløpssektoren. Disse medlemmer viser til at gebyrene
husholdningene betaler for vann- og avløpstjenester, vokser i et
dramatisk tempo. I en undersøkelse Samfunnsøkonomisk Analyse har
utført for organisasjonen Huseierne (Prognose kommunale gebyrer
2024–2027, rapport 07-2024), oppgir kommunene selv at gebyrene i
gjennomsnitt vil øke med 60 pst. frem til 2027. Dette innebærer
at mange helt ordinære husholdninger og mennesker med vanlige jobber
og inntekter vil måtte betale mellom 30 000 og 40 000 kroner i årlige
vann- og avløpsgebyrer. I flere kommuner er dette allerede tilfelle. Disse medlemmer viser til at i en rapport
fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU (Måling av effektivitet
i kommunale tjenester, SØF-rapport nr. 04/2024) beskrives dagens
effektivitet slik:
«For vann anslås gjennomsnittlig effektivitet
til litt under 0,60 og for avløp til litt over 0,45. Det betyr at effektiviseringspotensialet
er 40 prosent i vannsektoren og 55 prosent i avløpssektoren, noe
som er betydelige høyere enn i sektorene som inngår i grunnmodellene hvor
effektiviseringspotensialet anslås til 15–23 prosent.»
Disse medlemmer mener
derfor at disse tallene bekrefter at det er stort potensial for
å øke effektiviteten i vann- og avløpssektoren, og gjennom det redusere
gebyrene husholdningene må betale. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:139 S (2022–2023), jf. Innst. 35 S (2023–2024), hvor
Fremskrittspartiet fremmet forslag om å starte arbeidet med å etablere
en nasjonal benchmarking-modell for kommunalt vann og avløp, basert
på en objektiv nasjonal oversikt. Dette skyldes at vann- og avløpssektoren
har et stort effektiviseringspotensial.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Rådet for Den
europeiske union den 5. november 2024 godkjente det reviderte avløpsdirektivet
(Directive (EU) 2024/3019 concerning urban waste water treatment).
Dette vil innebære at mange kommuner i årene fremover må gjøre store
investeringer for å innfri nye rensekrav. Dette gjelder ikke minst kommunene
langs Oslofjorden, som har kort tid på seg til å etablere nye løsninger,
særlig for nitrogenrensing. Dette er svært kostbare utbygginger
som ytterligere vil øke gebyrene for innbyggerne. Disse
medlemmer viser til at Miljødirektoratet har anslått at kostnadene
for å oppgradere de om lag 50 anleggene i Oslofjordens nedbørsfelt
som vil trenge nitrogenfjerning, vil være mellom 10 og 20 mrd. kroner,
i 2020-kroner. Omregnet til 2024-kroner etter konsumprisindeksen
kan dette anslaget oppjusteres til 12–24 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at med en konsentrert
befolkning og mange abonnenter ligger det sannsynligvis godt til
rette for at samarbeid på tvers av kommunegrensene kan bidra til
økt effektivitet. Istedenfor at hver enkelt kommune bygger nye avløpsanlegg
selv, kan større felles anlegg bidra til at investeringskostnadene
blir redusert, de løpende driftsutgiftene blir lavere og kvaliteten
på avløpsrensingen blir høyere. Disse medlemmer viser
til at det langs Oslofjorden allerede er utviklet slikt samarbeid.
Anlegget til Veas på Slemmestad i Asker renser avløpsvannet fra
husholdninger og næringsliv i kommunene Oslo, Bærum og Asker. I tillegg
har Nesodden kommune knyttet seg til anlegget til Veas via en rørledning
på bunnen av Oslofjorden, slik at Veas nå renser avløpsvannet også
for Nesodden kommune. Frogn kommune har vedtatt å gjøre det samme. Disse medlemmer viser til at med økonomisk støtte
fra Miljødirektoratet har Veas gjennomført en mulighetsstudie som
skal undersøke om et større, regionalt renseanlegg kan erstatte
flere mindre anlegg, og med det redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene
og avtrykket på klima og natur, og bidra til verdiskaping og en
mer tolererbar økning i avløpsgebyrene for innbyggerne.
Disse medlemmer viser
til at i en tid hvor folks økonomi er under sterkt press, bokostnadene
skyter i været og mange husholdninger sliter med å få endene til å
møtes, synes det svært lite fornuftig at staten presser gjennom
løsninger i kommunene som vil øke gebyrene mer enn nødvendig. Kommuner
som snart skal igangsette eller allerede har igangsatt utbygging
av nye avløpsanlegg, bør nå få anledning til å stoppe opp i påvente
av konklusjonene i mulighetsstudien fra Veas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med
behandlingen av Innst. 35 S (2023–2024) fremmet forslag om å be
regjeringen om å legge frem en modell for et spleiselag for investeringer
i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslo 100 mill. kroner
ekstra til en tilskuddordning til kommuner langs Oslofjorden til
planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. Disse
medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i forbindelse
med behandlingen av Dokument 8:35 S (2023–2024), jf. Innst. 227
S (2023–2024), fremmet forslag om å be regjeringen om å utrede en
rentekompensasjonsordning for vann og avløp, et forslag som ble
nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer mener
at når det er mulig å få ned kostnadene ved en utsettelse, vil det
være uansvarlig å ikke utsette dette.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en modell for et spleiselag for investeringer i rensing av
avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
en rentekompensasjonsordning for vann og avløp.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi en
midlertidig utsettelse av kravene til rensing som kommunene langs
Oslofjorden er pålagt, slik at kommunene får anledning til å vurdere
mulighetene til sammen å etablere felles avløpsanlegg, som for eksempel
anlegget som Veas utreder med støtte fra Miljødirektoratet. Stortinget
ber samtidig regjeringen pålegge kommunene å gjennomføre en slik
utredning.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2025, der det ble foreslått 250 mill. kroner
til en rentekompensasjonsordning til kommuner for investeringer
i vann- og avløpsanlegg. Dette medlem viser
til Fremskrittspartiets forslag i Dokument 8:35 S (2024–2025) og
forslag om utsettelse. Dette medlem mener
det haster å få på plass rensing av kloakk i Oslofjordområdet. Dette medlem mener Stortinget skal gi
de overordnede rammene for rensing av kloakk og avløpsvann, men
at det er kommunene som kjenner detaljene i de aktuelle prosjektene,
som må ha ansvaret for å velge prosjekt og ta investeringsbeslutningene.
Om det skulle oppstå en situasjon der det trengs utvidede frister
for å teste ut et samarbeid for å få til bedre løsninger, så mener dette medlem at det i tilfelle må komme
etter søknad fra kommunene og/eller avklares i dialogen mellom kommune,
statsforvalter og Miljødirektoratet ut fra faglige vurderinger,
og ikke som detaljstyring fra Stortingets side.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at problemet med høye vann- og avløpsgebyrer
i kommunene og hva som kan gjøres for å redusere dem, har vært tatt
opp i representantforslag fra ulike partier en rekke ganger denne
stortingsperioden. Dette medlem registrerer
at partiene bak disse forslagene, som også inkluderer Rødt, ikke
har klart å finne sammen om og deretter sikre stortingsflertall
for forslag som faktisk reduserer vann- og avløpsgebyrene i kommunene. Dette medlem vil understreke at Rødt stiller
seg positive til alle gode forslag som kan redusere gebyrtrykket
på husholdningene framover, og viser i den anledning til statsbudsjettet
for 2025 og regjeringens forslag om å kutte mva. på vann- og avløpstjenester fra
25 til 15 prosent. Rødt fremmet et tilsvarende avgiftskutt i sitt
alternative budsjettforslag for 2025.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er svært bekymret for
det enorme og økende investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren
i kommunene fremover, og i neste omgang hva disse investeringene
vil gjøre med allerede høye vann- og avløpsgebyrer. Investeringsbehovet
for den kommende 20-årsperioden ble anslått til svimlende 332 mrd.
kroner, ifølge Norsk Vanns rapport 259/2021. Det tilsvarer er årlig
investeringsbehov på 16,6 mrd. kroner. Disse
medlemmer viser til at vann- og avløpssystemet er samfunnskritisk
fellesfinansiert infrastruktur som er avgjørende både for helse
og miljø. Det er derfor ikke et alternativ å la være å gjøre nødvendige
investeringer fremover. Disse medlemmer vil
nok en gang understreke, både på bakgrunn av situasjonen for folk
og det store investeringsbehovet, at det er nødvendig å vurdere
statlige finansieringsordninger som kan hjelpe kommunene med å få
fart på nødvendige investeringer. Disse medlemmer viser
til at problemene er særlig store i rurale strøk, der det er store
avstander og få husstander å dele regningen på. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstreparti og Rødt sine
merknader og forslag i kommunal- og forvaltningskomiteens Innst.
35 S (2023–2024) for ytterligere utdyping om dette.
Komiteens medlem
fra Rødt viser også til representantforslaget Dokument 8:183
S (2022–2023) samt Rødts merknader og forslag i Innst. 35 S (2023–2024). Rødt
fremmet der en rekke forslag for å redusere gebyrene og trygge vannforsyningen
i norske kommuner. Dette medlem viser
til at forholdsvis små justeringer, som for eksempel å endre avskrivningsreglene
for investeringer og å harmonere gebyrsatser over kommunegrenser der
det er inngått forpliktende interkommunalt samarbeid, kan dempe
gebyrtrykket på innbyggere mange steder. Dette
medlem viser til at KS har støttet begge deler.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan man kan unngå at innbyggerne i arealrike kommuner med lave
befolkningstall får uforholdsmessig høye utgifter som følge av utbedringer
i vann- og avløpssektoren.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at implementeringen av det reviderte avløpsdirektivet tilpasses
norske forhold, for å skåne norske innbyggere for unødige utgifter.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i kommuneproposisjonen for 2026 med tiltak
for en forsterket innsats inn mot berørte kommuner i Oslofjordens
nedbørsfelt for å redde Oslofjorden og samtidig gi støtte til berørte
kommuner som følge av nye rensekrav.»