Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen er tydelig på at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og trivsel. Komiteen deler forslagsstillernes syn på kontaktlærerens viktige rolle, samtidig som komiteen er tydelig på viktigheten av å styrke laget rundt læreren, slik statsråden omtaler i sin uttalelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker behovet for å snu flere negative utviklingstrekk i norsk skole. Regjeringen har allerede iverksatt og foreslått en rekke tiltak, inkludert den nylige stortingsmeldingen (Meld. St. 34 (2023–2024)) om en mer praktisk, variert og motiverende skole.

Kontaktlærerrollen

Komiteen viser til skriftlig innspill fra Skolenes landsforbund, som fremhever viktigheten av laget rundt læreren og partssamarbeidet i det videre arbeidet med styrking av kontaktlærerens rolle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil fremheve kontaktlærerens avgjørende rolle i skolen som bindeledd mellom skole og hjem, samt som primæransvarlig for elevenes oppfølging. Arbeidsrammene for kontaktlærere fastsettes gjennom arbeidstidsavtaler for lærere, som forhandles mellom partene i sektoren. Disse avtalene er nylig blitt styrket, noe som bekrefter sektorens prioritering av denne viktige funksjonen.

Flertallet mener at det er avgjørende å sikre lærernes profesjonelle handlingsrom, slik at de kan fokusere på undervisning og mer tid sammen med elevene. En tillitsreform i skolen er viktig og skal skape mer frihet og rom for læreren til å være lærer. Dette vil gjøre læreryrket mer givende og meningsfylt.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes syn på viktigheten av kontaktlærerrollen, og at den rollen bør styrkes. Disse medlemmer peker på viktigheten av laget rundt læreren, og skoleeiers ansvar for å bidra til at lærerne har en god arbeidshverdag med nok tid til undervisning, planlegging og oppfølging av elevene. Det er skoleeiers ansvar å legge til rette for at kontaktlæreren kan utøve sin rolle på en god og hensiktsmessig måte.

Disse medlemmer peker på at for mange lærere i dag opplever at oppgavene øker i omfang. I tillegg er det stadig flere elever som trenger hjelp og støtte fra sosialfaglig kompetanse. Disse medlemmer støtter derfor forslag om å utarbeide en kontaktlærerpakke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at regjeringen Støre i sin periode har prioritert et grunnskoletillegg på 1,3 mrd. kroner i sine årlige budsjetter. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjettforslag har omprioritert disse midlene til kvalitet og innhold i skolen, og at det er viktig å ha tillit til at skoleeier gjør fornuftige prioriteringer tilpasset lokale behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å oppklare en misforståelse som enkelte kan ha. Grunnskoletillegget er ikke øremerket til å kun brukes på bygg eller til struktur. Pengene brukes fritt av kommunene på kvalitet og undervisning, så lenge man ikke legger ned en skole. Med midlene ønsker man å stimulere kommuner til å opprettholde gode nærskoler der folk bor, uavhengig av om det er by eller bygd. Den kommunen som mottar mest i grunnskoletillegget, er Oslo, og tillegget er likt per skole mellom kommuner. I snitt har det blitt lagt ned 47 skoler i året de siste 15 årene. I fjor viser tall fra Grunnskolens Informasjonssystem at 32 skoler ble nedlagt mens 12 ble opprettet. Disse medlemmer viser til at gode nærskoler med høy kvalitet er en prioritet for denne regjeringen når de utformer sin politikk.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler forslagsstillarene sitt syn på kor viktig kontaktlærarfunksjonen er i skulen. Det er kontaktlæraren som er tettast på kvar einskilde elev, og som følgjer både den faglege og sosiale utviklinga til elevane. Kontaktlæraren er også sentral for å sikra god koordinering av laget rundt eleven, slik det også blir peika på av forslagsstillarene. Samstundes er kontaktlæraren pressa av fleire faktorar – blant anna for låg bemanning, manglande støttefunksjonar, undervisningstid og ekstraoppgåver som blir lagde på læraren i samband med rapportering. Resultatet er at kontaktlæraren manglar tid til å oppfylla den viktigaste funksjonen sin.

Desse medlemene meiner at det er dei konkrete utfordringane som pressar kontaktlærarens tid, som må adresserast for å oppfylle intensjonen i forslagsstillarene sitt forslag. Dette kan gjerast gjennom til dømes å kutte ned på det stadig aukande rapporteringskravet som lærarar blir pålagde i skulen, eller gjennom å styrka bemanninga og ta ned undervisningstida til kontaktlærarar. Då trengst det også meir kunnskap om kva tiltak som vil vera mest målretta og effektive, og på bakgrunn av dette kan det leggjast fram ei kontaktlærarpakke.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa greie ut kva tiltak som skal til for å frigjera meir tid for kontaktlærarar til å oppfylla kontaktlærarfunksjonen, og koma tilbake til Stortinget med dette på eigna vis.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kontaktlærerpakke med et konkret mål om å styrke kontaktlærerressursen. Innretningen av kontaktlærerpakken avgjøres i samråd med partene i utdanningssektoren.»

Laget rundt læreren

Komiteen viser til at en styrking av laget rundt læreren vil bidra til at læreren får avlastning for oppgaver som ikke er direkte knyttet til undervisningen, og at det vil styrke kontaktlærerfunksjonen betydelig samtidig som laget rundt eleven blir sterkere og bredere, og gir rom for bedre oppfølging av den enkelte elev.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker også å trekke frem regjeringens igangsatte tiltak, som etablering av skolemiljøteam og innføring av systemer for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte, samt tydeliggjøring i opplæringsloven av den forebyggende rollen til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Dette er noen av tiltakene som bidrar til å sikre riktig kompetanse i skolen.

Flertallet merker seg statsrådens svar i behandlingen av denne saken, hvor det trekkes fram relevante strategier og opptrappingsplaner som nylig er vedtatt. Relevant for denne saken er blant annet Opptrappingsplan for psykisk helse, hvor det beskrives at tidlig i planperioden vil det prioriteres tverrsektoriell forebyggende innsats og tilgjengelig lavterskeltilbud i kommunene.

Flertallet deler regjeringens synspunkt om at det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag om laget rundt kontaktlæreren og kompetansesammensetningen i barnehage og skole. Derfor er det bra at regjeringen vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å innhente statistikk for videre arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at elever er ulike og har ulike behov. Høyres mål er at alle elever skal oppleve mestring og læringsglede og få oppfylt sitt potensial til fulle. Disse medlemmer viser til viktigheten av flere yrkesgrupper i skolen og at det vil være av stor betydning for kontaktlærerens mulighet til å utøve kontaktlærerrollen og å bruke tid på planlegging, undervisning og oppfølging, samtidig som en bredde av kompetanse i skolen vil styrke oppfølgingen av elevene betraktelig.

Disse medlemmer støtter intensjonen i forslag 2, men mener det er viktig å styrke laget rundt lærer, rektor og dermed eleven, og viser til at Høyre har prioritert det i sine alternative budsjetter. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag om etablering av tilskuddsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er positive til intensjonen bak forslagene. Disse medlemmer vil påpeke at det er store variasjoner i skolenes behov, både regionalt, lokalt og internt i de enkelte kommuner. Skolenes organisering og bruk av ressurser bør i størst mulig grad avgjøres lokalt. Disse medlemmer vil vise til at et godt lag rundt læreren er viktig for å sikre kvalitet og trygghet i skolen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått en rekke konkrete tiltak for å styrke lærernes stilling og autoritet, og for å gi lærerne mer tid til å være lærere, ikke sosialarbeidere. Tiltak som blant annet flere spesialklasser, flere plasser på spesialskoler og utvidet bruk av «sosialagenter» som man har i Osloskolen, vil etter dette medlems oppfatning være treffsikre tiltak i skolen.

Dette medlem viser til tidligere merknader og forslag ved behandlingen av Meld. St. 34 (2023–2024), jf. Innst. 55 S (2024–2025), og støtter ikke de konkrete forslagene i representantforslaget.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at laget rundt eleven er avgjerande for å sikra gode og trygge læringsmiljø. Dette laget må bestå av ulike yrkesgrupper, som utfyller kvarandre og som er stabilt til stades for elevane i skulemiljøet. Desse medlemene deler difor intensjonen i forslaget, men meiner at det er feil tilnærming å styrke dette laget gjennom ustabile og flyktige tilskotsordningar. Det avgjerande er styrke kommune- og fylkesøkonomien slik at den lokale skulemyndigheita har økonomisk spelerom til å forsterka bemanninga. Desse medlemene vil såleis visa til at forslagsstillarene frå Venstre ikkje har prioritert desse støttefunksjonane i sitt alternative statsbudsjett. Her er det ikkje føreslått pengar til fleire miljøarbeidarar, spesialpedagogar eller ein styrka PP-teneste. Den økonomiske situasjonen ute i Kommune-Noreg er prekær, og desse medlemene viser til at det nå blir kutta i laget rundt eleven i fleire kommunar. Dette er alvorleg og eit steg tilbake med tanke på å sikra gode læringsmiljø for barn og unge.

Desse medlemene støttar difor ikkje forslaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres tilskuddsordninger for kommunene til forsøk og testing av nye modeller for organisering eller økt tilstedeværelse av helsesykepleiere, PPT, logopeder, barnevernstjeneste, familiekoordinatorer, miljøarbeidere og andre relevante yrkesgrupper på skolene.»

Forrige kapittel
Neste kapittel