Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Bård Ludvig Thorheim og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Steinar Rørvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til proposisjonen og til at det foreslås mindre justeringer på enkelte poster.

Komiteen viser til at det i Klima- og miljødepartementets forslag til endringer i statsbudsjett for 2024 foreslås økninger på enkelte poster, som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret for 2024.

Komiteen har merket seg at post 62 Tilskudd til grønn skipsfart, foreslås redusert med 50 mill. kroner som følge av at ekstrabevilgning på 50 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett, jf. behandlingen av Innst. 447 S (2023–2024), øremerket «fremtidens hurtigbåter» ikke kommer til utbetaling i år. Samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar skal ikke overstige 266,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen viser til at under post 74 CO₂-kompensasjonsordningen, foreslås det at posten blir redusert med 246,2 mill. kroner, som er gjenstående ubenyttet bevilgning på posten. Total bevilgning på posten i 2024 er 6,2 mrd. kroner.

Komiteen viser til at post 75 Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, foreslås redusert med 15 mill. kroner som følge av lavere utbetalinger enn tidligere antatt. Endringen skyldes at færre kjøretøy kasseres enn det som var lagt til grunn i opprinnelig anslag for 2024.

Komiteen viser videre til kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 1 salgsinntekter, hvor inntekten foreslås økt med 303 mill. kroner grunnet økt kvotepris, svekket valutakurs og en økning i antall kvoter Norge kan auksjonere bort. Dette vil ifølge regjeringen bidra til økte inntekter for Norge. Årsaken til at Norge har flere kvoter for salg, er at færre kvoter er forventet tatt ut til den markedsstabiliserende reserven (MSR).

Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke støtten til skogvern. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 1420 post 32 med 270 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre er svært kritiske til at Støre-regjeringen benytter nysalderingen av budsjettet til nye satsinger som reelt sett først vil kunne brukes i påfølgende budsjettår. Denne praksisen undergraver formålet med nysalderingen, budsjettreglementet og budsjettdisiplinen og skaper et feil bilde av regjeringens oljepengebruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at post 74, CO₂-kompensasjonsordningen, er foreslått redusert med 246,2 mill. kroner, som er gjenstående ubenyttet bevilgning. Videre vil disse medlemmer vise til at dette blant annet skyldes lavere kvotepris og lavere aktivitet i industrien. Disse medlemmer mener at høye strømpriser, omfattende klimakrav og næringsfiendtlige skatteregler høyst sannsynlig har spilt en sentral rolle i den lavere aktiviteten som måles i industrien. Disse medlemmer vil poengtere at dersom denne trenden skulle fortsette, vil dette kunne medføre mindre verdiskapning og færre arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås flere grep for å bedre situasjonen i næringslivet.