Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, viser til at potensialet og behovet for å ta i bruk kunstig intelligens i offentlig sektor er tatt opp i en rekke tidligere stortingsmeldinger og digitaliseringsstrategier. Disse legger vekt på at offentlig sektor skal effektiviseres gjennom digitalisering. I behandlingen av Meld. St. 30 (2019–2020) viste kommunal- og forvaltningskomiteen til at kunstig intelligens er et eksempel på en teknologi i rask utvikling. Komiteen var svært opptatt av at regjeringen jobber for at Norge får en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse, i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. Denne visjonen støttes av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Ansvaret for samordning av digitaliseringspolitikken ligger hos digitaliserings- og forvaltningsministeren, som deler Riksrevisjonens vurderinger om at offentlig sektor må bli bedre til å utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens. Komiteen merker seg at digitaliserings- og forvaltningsministeren også uttrykker at i henhold til mandatet for departementet vil anbefalingene i Riksrevisjonens rapport bli fulgt opp.

Formålet med IT-strategien slik det fremgår av Prop. 1 S (2023–2024), er å utvikle rammebetingelser som støtter digitalisering i de ulike sektorene og på tvers av dem samt utviklingen i samfunnet som helhet.

Komiteen viser til at statsråden peker på ansvaret de enkelte statsrådene har gjennom sektorprinsippet. Det forventes at oppfølgingen skjer på en måte som ivaretar dette og vedtatte føringer fra Stortinget, og det pekes på at regjeringen som samlet organ er ansvarlig for å oppfylle strategien.

Komiteen merker seg at revisjonen bygger på EUs etiske regelverk. Dette var på undersøkelsestidspunktet ikke vedtatt av Stortinget. Stortinget gav sin tilslutning til dette gjennom behandlingen av Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjoner og kritikknivå. Det fremgår av undersøkelsen at:

• Statlige virksomheter utnytter mulighetene med kunstig intelligens ulikt, og kunstig intelligens er fortsatt lite i bruk.

• Viktige forutsetninger for å ta i bruk kunstig intelligens i større skala er fortsatt ikke på plass. Det er fortsatt

  • stort behov for å avklare juridiske spørsmål i bruken av kunstig intelligens

  • mangelfull infrastruktur og tilgang på data av god kvalitet

  • stort behov for kompetanse

  • viktig med språkressurser på norsk

• De etiske prinsippene for ansvarlig bruk av kunstig intelligens ivaretas i ulik grad. Kontrollmekanismer som sikrer ansvarlig bruk av kunstig intelligens, må være på plass.

• Samordningen av arbeidet med kunstig intelligens i offentlig sektor er mangelfull, og den samlede innsatsen er for svak gitt ambisjonen om at Norge skal ha en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse.»

Komiteen stiller seg også bak de anbefalingene Riksrevisjonen har gitt om å:

• videreutvikle virkemiddelapparatet for å sikre at grunnleggende forutsetninger for ansvarlig bruk av kunstig intelligens er på plass, slik som tilstrekkelig digital infrastruktur, felles digitale løsninger, tilgang til data av god kvalitet og relevant tverrfaglig kompetanse.

• bidra til regulatoriske avklaringer og en samordnet tolkning av regelverket i utviklingen og bruken av kunstig intelligens

• sikre en samordnet forståelse av de etiske prinsippene og veiledning om hvordan prinsippene kan ivaretas i praksis i utviklingen og bruken av kunstig intelligens.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til konklusjonene fra Riksrevisjonens rapport om at det blant annet er et stort behov for å avklare juridiske spørsmål i bruken av kunstig intelligens, mangelfull infrastruktur, tilgang på data av god kvalitet, et stort behov for kompetanse og at de estiske prinsippene for ansvarlig bruk av kunstig intelligens må være på plass. Dette medlem viser til Representantforslag 232 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Marian Hussein om demokratisk kunstig intelligens. I forslaget foreslås det blant annet et umiddelbart moratorium i offentlig sektor på å ta i bruk nye kommersielle verktøy som bygger på kunstig intelligens, og at det utvikles en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata for kommersielle aktører. Bakgrunnen for forslaget er at utviklingen av kunstig intelligens i dag i høyeste grad skjer av og for kommersielle aktører, og at det derfor er et behov for at det ligger en bedre regulering til grunn for videre utvikling av KI, og ikke at kommersiell KI reguleres i etterkant.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det er helt avgjørende at det utvikles tydeligere reguleringer, slik at det sikres en demokratisk og positiv utvikling av KI. Disse medlemmer mener derfor det er bekymringsverdig at rapporten fra Riksrevisjonen konkluderer med at de etiske prinsippene for ansvarlig bruk av kunstig intelligens ivaretas i ulik grad i statlige virksomheter, og at Riksrevisjonens vurdering er at virksomhetene som utvikler og bruker kunstig intelligens, kun delvis har etablert helhetlige rammeverk for ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Disse medlemmer ønsker også å fremheve at Riksrevisjonens rapport melder at de påviste manglene i virksomhetenes rammeverk kan føre til at særskilte risikoer forbundet med utvikling og bruk av kunstig intelligens ikke fanges opp eller vurderes. Videre rapporteres det om at det er mangel på kunnskap og støtte for at statlige virksomheter bedre skal kunne ivareta likebehandling, åpenhet og forklarbarhet i arbeidet med kunstig intelligens, og at denne mangelen kan gi risiko for at de etiske prinsippene for kunstig intelligens ikke etterleves. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen fremover følger opp anbefalingene fra Riksrevisjonens rapport, slik at de etiske prinsippene ligger til grunn i den videre innfasingen av bruk av KI i statlige virksomheter.