Følgende mandat ble fastsatt for Riksrevisjonsutvalget,
jf. Innst. 341 S (2020–2021):
«Innledning
Ifølge Grunnloven § 75 bokstav k tilligger det
Stortinget å utnevne ‘fem revisorer som årlig skal gjennomse statens
regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter av dem ved trykken; regnskapene
skal tilstilles disse revisorer innen seks måneder etter utgangen
av det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; samt å treffe
bestemmelser angående ordningen av desisjonsmyndigheten overfor
statens regnskapsbetjenter’.
Nærmere bestemmelser om Riksrevisjonens virksomhet
er gitt i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks om
Riksrevisjonens virksomhet. Gjeldende lov og instruks erstattet
den tidligere lov 8. februar 1918 om statens revisionsvæsen og instruks
for Statsrevisionen av 30. januar 1918.
Utvalget bes om å gjennomføre en helhetlig evaluering
av Riksrevisjonens virksomhet i lys av samfunnsmessige, forvaltningspolitiske
og teknologiske utviklingstrekk samt utviklingen i nasjonale og
internasjonale revisjonsstandarder etter forrige lovrevisjon.
Utvalget skal videre revidere gjeldende lov
og instruks for Riksrevisjonen og foreslå nødvendige regelendringer.
Det skal vurderes om gjeldende lov bør erstattes med en ny lov,
og om det er hensiktsmessig å i tillegg videreføre et supplerende
og utfyllende regelverk for Riksrevisjonens virksomhet i bestemmelser
fastsatt i alminnelig stortingsvedtak.
Utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon (Dokument
21 (2020–2021)) har flere anbefalinger som gjelder Riksrevisjonens
virksomhet, herunder prinsipper for organisering og ledelse av eksterne
organer for Stortinget. Det forutsettes at Riksrevisjonsutvalget
i sitt arbeid legger til grunn og bygger videre på Stortingets behandling
av forslagene fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon.
Temaer utvalget skal
vurdere
Utvalget bes særskilt om å vurdere en rekke
nærmere angitte temaer. Utvalget kan også vurdere andre spørsmål
som gjelder Riksrevisjonens virksomhet.
a. Formål og måloppnåelse
Riksrevisjonen skal ifølge riksrevisjonsloven
§ 1 gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens
inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og
verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte
og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Utvalget skal vurdere i hvilken grad og på hvilken måte
Riksrevisjonens virksomhet ivaretar sitt samfunnsoppdrag, slik det
er fastsatt i lov og instruks om Riksrevisjonen, og effektene av
dette, herunder:
-
a. Riksrevisjonens
rolle som bidragsyter til Stortingets egen kontrollvirksomhet, herunder
rapporteringen til Stortinget.
-
b. Hvordan revisjonen bidrar til ansvarlighet,
transparens og integritet i forvaltningen.
-
c. Hvordan revisjonen påvirker effektivitet,
produktivitet, reformer og innovasjon i forvaltningen.
-
d. Innretningen av Riksrevisjonens veiledningsfunksjon
og forholdet til den etterfølgende kontrollen i lys av konstitusjonelle
hensyn og ansvarsforhold.
-
e. Riksrevisjonens internasjonale engasjement,
herunder bistandsvirksomheten.
-
f. Grensen mot kommunerevisjonens ansvarsområde.
-
g. Samspillet mellom Riksrevisjonens kontroll
og andre former for tilsyn og kontroll som forvaltningen er gjenstand
for, herunder krav til internkontroll og gjennomføring av evalueringer
i egen regi fastsatt i statens økonomiregelverk.
b. Revisjonsvirksomheten
Utvalget skal vurdere den nærmere innretningen og
gjennomføringen av revisjonsvirksomheten samt reguleringen av denne,
herunder:
-
a. Forholdet til relevante
internasjonale standarder for offentlig revisjon.
-
b. De ulike revisjonstypene:
-
- Finansiell revisjon,
herunder forventninger til Riksrevisjonens ansvar for å forebygge
misligheter og grensen mot etterforskning og avdekking av lovbrudd.
-
- Etterlevelsesrevisjonen, herunder etterlevelsesrevisjonens
funksjon og sammenheng med øvrige revisjonstyper, om denne revisjonsformen
bør avgrenses til forhold knyttet til budsjett og regnskap eller
også omfatte kontroll med etterlevelse av lover og regler mer generelt, samt
forholdet til prinsipper for mål- og resultatstyring i forvaltningen.
-
- Forvaltningsrevisjonen, herunder håndtering av
målkonflikter i Stortingets vedtak og forutsetninger, og hensiktsmessigheten
av å prioritere ett særskilt politikkområde, jf. instruksen § 9
bokstav f.
-
- Selskapskontrollen, herunder selskapskontrollens
funksjon og hvordan kontrollen henger sammen med øvrige revisjonstyper,
samt innholdet i forvaltningsrevisjon som gjennomføres innenfor
rammen av selskapskontroll i selskaper som er hel- eller delvis
eid av staten.
-
c. Praksis for fastsettelse av revisjonskriterier,
herunder om disse bør klargjøres i lov og/eller instruks.
c. Riksrevisjonens tilgang
til og behandling av informasjon
Utvalget skal gjennomgå reglene som gjelder
Riksrevisjonens tilgang til og behandling av informasjon, herunder:
-
a. Riksrevisjonens
informasjonstilgang overfor forvaltningen, herunder i hvilken utstrekning
Riksrevisjonen skal få innsyn i informasjon som gjelder politiske
prosesser i departementene, inkludert regjeringsnotater og relaterte
dokumenter.
-
b. Behandlingen av sikkerhetsgradert informasjon, herunder
praksis ved behov for tilgang til systemer, lokasjoner og personer
med et særskilt skjermingsbehov samt regler knyttet til formidling
og gradering av Riksrevisjonens revisjonsfunn, konklusjoner og dokumenter
til Stortinget.
-
c. Problemstillinger knyttet til informasjon
som formidles fra regjeringen til Stortinget eller Stortingets organer
i møter for lukkede dører, f.eks. den utvidede utenriks- og forsvarskomité.
-
d. Informasjonstilgang ved selskapskontroll.
-
e. Rammene for Riksrevisjonens tilgang
til registerdata og rådata i offentlige organisasjoner, f.eks. statistiske
data fra SSB.
-
f. Praksis og rammer for bruk av referansepersoner
og informanter.
-
g. Regler om allmennhetens rett til dokumentinnsyn hos
Riksrevisjonen, herunder adgangen til å skjerme identiteten til
de som gir tips til Riksrevisjonen, og adgangen til å unnta svar
fra kilder i reviderte virksomheter samt møtereferater fra intervjuer
fra offentlig innsyn.
d. Institusjonelle og
administrative forhold
Utvalget skal gjennomgå og vurdere institusjonelle og
administrative ordninger, herunder:
-
a. Oppnevning av riksrevisorer,
herunder kvalifikasjonskrav, oppnevningsprosess og oppnevningsperiode.
-
b. Nærmere regulering av daglig leders
stilling.
-
c. Forholdet mellom kollegiets og administrasjonens ansvar.
-
d. Forhold som kan påvirke Riksrevisjonens
uavhengighet, herunder Stortingets adgang til å instruere Riksrevisjonen
om å igangsette spesifikke revisjoner og forvaltningens adgang til
å utøve myndighet overfor Riksrevisjonen i forbindelse med tilsyn
o.l.
-
e. Administrative bestemmelser for Riksrevisjonens virksomhet,
herunder om habilitet, taushetsplikt, dokumentinnsyn, arkiv og personalforvaltning, sammenholdt
med forholdet til annen lovgivning, jf. mandatpunkt e.
e. Forholdet til annen
lovgivning
Utvalget skal vurdere forholdet mellom riksrevisjonsloven
og annen lovgivning, herunder:
-
a. Behov for unntak
eller tilpasninger til annen lovgivning som regulerer offentlig
virksomhet, f.eks. tjenestetvistloven, lov om statens ansatte, forslaget
til ny forvaltningslov og forslaget til ny arkivlov.
-
b. Forholdet til personopplysningsloven
og personvernforordningen (GDPR).
-
c. Forholdet til revisorloven, herunder
krav til revisors kompetanse.
-
d. Oppdateringer og endringer som følge
av ny sentralbanklov.
Utvalgets arbeid
Det forutsettes at utvalget innhenter synspunkter og
erfaringer fra Riksrevisjonen og forvaltningen. Det bør også innhentes
erfaringer fra andre land med sammenlignbare riksrevisjonsordninger.
Enkelte deler av mandatet, særlig mandatpunkt a., forutsetter at
utvalget foretar empiriske undersøkelser på egnet måte.
Større endringsforslag skal inneholde en omtale
av økonomiske og administrative konsekvenser.»