Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2024–2025)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

518 050 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

119 300 000

23

Prisråd for havbruk

12 400 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 244 000 000

61

Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

2 200 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 750 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

500 400 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 896 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

22 940 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

6 800 000

77

Tilskudd til kystrekeflåten

23 190 000

Sum utgifter rammeområde 10

2 453 926 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Diverse inntekter

1 301 000

5

Saksbehandlingsgebyr

41 571 000

86

Forvaltningssanksjoner

4 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

46 872 000

Netto rammeområde 10

2 407 054 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2024 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 2 407 054 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folk i fellesskap, og disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer viser til at det for regjeringen står sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2024 vedtok en ny kvotemelding som skal gi mer forutsigbarhet for fiskerinæringen og sikre bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten.

Nedgang i kvoter på sentrale fiskeslag har rammet norske fiskerier langs hele kysten. Det er særlig alvorlig for blant annet flere lokalsamfunn i Finnmark. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor har foreslått en tiltakspakke i saldert budsjett for 2024 som skal bidra til å avhjelpe situasjonen.

Disse medlemmer vil påpeke at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, og viser til at regjeringen har varslet at Stortinget i denne sesjonen får en dyrevelferdsmelding hvor også fisk blir en sentral del, samt en havbruksmelding om fremtidens havbrukssystem.

Disse medlemmer ser det som viktig at lokalsamfunnene langs kysten sitter igjen med mer av gevinsten når de stiller naturressursene sine til disposisjon for oppdrettsnæringen, og det er derfor gledelig at årets utbetalinger fra Havbruksfondet er det største siden fondet ble opprettet. Dette skyldes høye priser på auksjon av oppdrettstillatelser, men også de grepene regjeringen har tatt for å sørge for at vertskommunene skal sitte igjen med en større andel av verdiskapingen fra oppdrettsnæringen.

3.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål, øke verdiskapingen og etablere mange flere arbeidsplasser i sjømatnæringen.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri- og havbruksnæringene. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst- og distriktsnæringer. Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at det er få næringer i Norge som har vokst mer enn sjømatnæringen, og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. Ifølge Nofimas rapport 31/2024 Sjømatnæringens ringvirkninger – Verdiskaping og ringvirkninger fra norsk sjømatnæring, eksporterte Norge totalt 2,82 mill. tonn sjømat til en verdi av 172 mrd. kroner i 2023, noe som er en økning på 20 mrd. kroner fra 2022. Rapporten peker på svak norsk krone som forklaring på 71 pst. av veksten i eksportinntektene 2022 til 2023, men økte priser på viktige fiskeslag, som torsk og makrell, har også bidratt til økningen i eksportverdi, ringvirkninger og verdiskaping. Ifølge samme rapport sysselsatte sjømatnæringen (inkludert ringvirkninger) 96 000 personer i 2023, og den samlede verdiskapingen var på 139 mrd. kroner. Av denne utgjorde verdiskapingen i sjømatnæringens kjernevirksomhet vel 78 mrd. kroner i 2023, mens 61 mrd. kroner var ringvirkninger.

Disse medlemmer viser videre til at ringvirkningsanalysen viser at sjømatnæringen utgjorde mellom 1 og 1,5 pst. av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) fra 2010 til 2015, mens den de siste årene har utgjort mellom 1,8 og 2,3 pst. av BNP. Næringens andel av BNP var mer enn dobbelt så stor i 2023 som i 2012.

Disse medlemmer viser også til Meld. St. 7 (2023–2024) («kvotemeldingen»), som Stortinget behandlet våren 2024, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt av Stortinget våren 2023. Høyre stemte mot grunnrenteskatten blant annet fordi den ikke har en innretning, utforming og nivå som i tilstrekkelig grad sikrer næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden.

Disse medlemmer mener at den vedtatte grunnrenteskatten svekker forutsigbarheten og langsiktigheten for sjømatnæringene og gjør det vanskeligere å innfri målene som er satt for vekst og utvikling i fremtiden.

Disse medlemmer viser også til at grunnrenteskatten har ført til at kontrakter verdt titalls milliarder kroner har blitt nedskalert, lagt på is eller kansellert. Videre har markedet for fastpriskontraktene nærmest blitt borte. Samtidig har næringens utgifter til konsulenter og advokater økt betydelig.

Disse medlemmer minner om at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk var for dårlig utredet, og at det ikke var satt av tilstrekkelig tid til involvering, noe som har vært et viktig og nødvendig grunnlag ved større endringer av skattesystemet i Norge. Disse medlemmer peker videre på at det fremdeles er uavklarte sider ved den vedtatte grunnrenteskatten, f.eks. spørsmålet om normpris, noe som i seg selv er svært uheldig. Disse medlemmer mener normprisrådet bør avvikles, og at grunnrenteskatten bør baseres på oppnådd pris i markedet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 la frem forslag om innføring av produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring av Havbruksfondet, som resulterte i et bredt forlik på Stortinget. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er lagt til grunn en reduksjon av havbrukskatten fra 25 pst. til 15 pst. Et lavere skattenivå vil legge bedre til rette for vekst og verdiskaping i sektoren. Samtidig er det viktig at skattesystemet ikke oppfordrer til tilpasninger og strukturendringer som ikke er industrielt begrunnet. Det foreslås derfor å gjøre havbruksskatten nøytral, ved å fjerne bunnfradraget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2021 sendte på høring et forslag om en ny miljøorientert konsesjonsordning. Miljøteknologiordningen skulle komme i tillegg til den ordinære konsesjonsordningen, og var bygget på noen objektive miljøkriterier, hvor bekjemping av lakselus stod sentralt. Trass gjentatte forsikringer om at regjeringen Støre ville iverksette miljøteknologiordningen, skjedde ingenting, og i april i 2023 ble saken oversendt Havbruksutvalget for videre behandling.

Havbruksutvalget overleverte sin utredning, NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping, den 28. september 2023.

Av utredningen går det frem at utvalget ikke har foretatt en selvstendig vurdering av dette forslaget, men at intensjonen bak forslaget i stor grad overlapper utvalgets mandat, og adresseres derfor av flere av utredningens vurderinger og forslag.

Disse medlemmer viser til at utvalget målbærer et prinsipp om teknologinøytralitet og en generell holdning om at aktørene skal bli gitt mulighet til å øke produksjonen ved å velge produksjonsteknologi med lavere miljøpåvirkning enn konvensjonell teknologi.

Sett i lys av at det nå har gått over tre år siden teknologiordningen ble sendt på høring av regjeringen Solberg, at Havbruksutvalget nå har fulgt opp intensjonen bak forslaget, og har kommet med sine utredninger og forslag, viser disse medlemmer til at Høyre tok initiativ til at Stortinget skulle fatte et anmodningsvedtak om at regjeringen skulle forsere arbeidet med en teknologinøytral fleksibilitetsordning for havbruket, i arbeidet med Innst. 261 S (2023–2024), jf. Dokument 8:85 S (2023–2024). Forslaget ble vedtatt, og regjeringen må derfor levere en ordning i løpet av 2024.

Disse medlemmer viser til at åtte selskaper med produksjon i produksjonsområdene PO3 og PO4 på Vestlandet har fått ytterligere pålegg om reduksjon i produksjonsvolum som følge av rødt lys i Trafikklyssystemet. Det har fått store konsekvenser, og Nærings- og fiskeridepartementet avslo et ønske om å utsette gjennomføring av nedtrekket til våren 2025. I Stortingets anmodningsvedtak om teknologinøytral fleksibilitetsordning går det særskilt fram at denne også skal omfatte mulighetene for tilbakeføring av produksjonsvolumet.

3.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er en verdensledende fiskerinasjon, der fiskerinæringen har vært en sentral næring over flere generasjoner. Disse medlemmer mener fiskeri og havbruk vil være svært viktige næringer i fremtiden, og at det derfor er avgjørende at sektoren har gode rammebetingelser med mindre regulering og statlig styring, slik at næringen kan vokse ytterligere. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er viktig for vekst og arbeidsplasser i distriktene, og at mange lokalsamfunns næringsliv er knyttet til fiskeri. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er en subsidiefri næring som står for stor eksport og verdiskaping.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forslag om en kraftig økning i CO2-avgiftene for fiskeflåten. Disse medlemmer er redd økte kostnader knyttet til avgifter, i kombinasjon av kvotenedgang, kan sette næringen i en krevende situasjon.

Disse medlemmer mener grunnrenteskatten regjeringen Støre innførte på oppdrettsnæringen, bærer med seg store negative konsekvenser, både for distriktsarbeidsplasser og lokalsamfunn langs kysten der fiskeri spiller en nøkkelrolle i næringslivet. Disse medlemmer mener den svært uforutsigbare politikken fra regjeringen på havbruksområdet har svekket næringens utviklingsmuligheter. Disse medlemmer påpeker at «gulroten» til næringen som følge av grunnrenteskatten skulle være en miljøfleksibilitetsordning som Stortinget har vedtatt og etterspurt ved flere anledninger, uten at regjeringen har klart å levere på stortingsvedtakene. Disse medlemmer mener regjeringen setter næringen i en krevende situasjon ved å være raske til å finne måter å skattlegge næringen på, mens næringen har ventet i mer enn halvannet år på en miljøfleksibilitetsordning som kan sikre økt produksjon og redusert miljøpåvirkning.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpeke at havbruk, og spesielt kystfisket, er en av hjørnesteinsnæringene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats på dette området for å sikre sysselsetting, verdiskaping og bærekraft over tid.

Dette medlem understreker at utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser er at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Havet eies i fellesskap, og nærhet til havets ressurser gir rett til å høste av det. Allemannseiet av havet er likevel stadig under press. Retten til å fiske samles på stadig færre hender. En felles ressurs og rett er blitt til en handelsvare.

Dette medlem mener vår blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte, hvor verdiskaping kommer fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, e.l. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. For at havbruket skal ha gode rammevilkår og inntjening, er vi nødt til å satse på klimateknologi og bioøkonomi. Dette medlem viser til at det er behov for å satse på omstilling heller enn å kompensere fiskeflåten for økte utgifter for å slippe ut klimagasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å vri midler fra CO2-kompensasjon for fiskeflåten over til ordninger som avlaster risiko knyttet til omstillingen mot utslippsfrie fiskefartøy.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er noe av det viktigste for Norge som nasjon. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning. Prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode, må stå som hovedprinsippet i møte med bruk av havet.

Dette medlem har vært kritisk til den førende politikk for oppdrettsnæringen under de to foregående regjeringsperiodene. Driften av oppdrettsnæringen må skje på bærekraftig vis, uten å skade natur, og verdiene som skapes, må komme lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Videre mener dette medlem at man må gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Systemet må vris slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall, som slam, blir behandlet som en ressurs for oppdrettsnæringen og andre næringer. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet for næringen fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus, og gir ikke uttrykk for det systemet opprinnelig skulle levere på; bærekraften til næringen. Dette medlem mener derfor at trafikklyssystemet må endres til å inkludere også rømming og fiskehelse, og at systemet må gjennomgås for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.

3.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at fiskeriressursene utgjør grunnlaget for bosetting, næringsliv og kultur langs hele kysten. I tråd med prinsippet i havressursloven om at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg», mener dette medlem at disse ressursene må forvaltes på en måte som sikrer at de kommer kystsamfunnene til gode, og at havet fortsatt kan skape arbeidsplasser, mat og verdiskapning for kommende generasjoner.

Dette medlem er kritisk til at dagens kvotesystem og fiskeripolitikk i økende grad har bidratt til at fiskeressursene konsentreres på færre hender. Mange kystfiskere og lokalsamfunn opplever at deres rett til å høste av ressursene forbigås til fordel for større aktører. Dette medlem mener at denne utviklingen må snus, og at det er nødvendig å sikre kystflåtens tilgang til ressursene. En bredere flåtestruktur som gir bedre vilkår for små og mellomstore aktører langs kysten vil både styrke bosetting og skape et mer bærekraftig fiskeri. Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2019–2020), som kritiserer hvordan denne utviklingen har vært og enda er. Dette medlem mener at kvotemeldingen som ble behandlet i 2024, ikke følger opp Riksrevisjonens kritikk tilstrekkelig, og at regjeringen har sviktet i å følge opp den vedtatte Hurdalsplattformen sine løfter om kvotefordeling.

Dette medlem vil videre understreke behovet for å støtte kystfiskeflåten gjennom tiltak som styrker både drifts- og mottaksstrukturen. For å sikre markedsadgang og avsetning av fisk i områder med dårlig mottakskapasitet mener dette medlem at det er nødvendig med et økt føringstilskudd. Dette vil bidra til å opprettholde kystnære arbeidsplasser og en desentralisert verdiskaping som styrker hele fiskerinæringen.

Dette medlem ser også viktigheten av tiltak som ivaretar helse, sikkerhet og arbeidsvilkår i fiskerinæringen. Sikkerhetsopplæring og velferdsstasjoner langs kysten er viktige tiltak for å sikre trygge arbeidsforhold og øke rekrutteringen i næringen. Dette medlem mener at det er nødvendig å styrke disse tiltakene for å sikre stabile og attraktive arbeidsplasser i fiskerinæringen, som også fremmer likestilling og helse for de ansatte.

Dette medlem viser til viktigheten av å redusere utslippene fra de havgående fartøyene. Den havgående flåten står for en betydelig del av fiskerinæringens totale klimagassutslipp, og dette medlem mener at det må legges bedre til rette for klimavennlige løsninger som oppmuntrer til bruk av lavutslippsteknologi. Dette medlem vil også påpeke at havflåten har et høyere CO2-utslipp per kilo fisk enn hva kystflåten har.

Dette medlem viser til kvotereduksjonen som skjer og har skjedd over de siste årene. Særlig torskebestandene har hatt en negativ utvikling, og dette gjenspeiler seg i kvotene. Dette medlem vil påpeke at det er nødvendig å sette av midler og andre tiltak til å håndtere denne kvotereduksjonen, ettersom reduksjonen rammer flere kystsamfunn hardt.

Dette medlem mener at fiskeripolitikken må bygge på prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet, og at politikken må utformes for å ivareta både miljøet og de lokalsamfunnene som er avhengige av havet. Forvaltningen av fiskeressursene bør derfor støtte opp om lokal verdiskaping, små og mellomstore fiskerier og en klimaansvarlig utvikling av næringen.

3.3.6 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, med sin lange kyststripe og mer enn seks ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode og stabile rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten. Dette medlem mener derfor det er viktig at skatte- og avgiftsnivået for næringen over tid er forutsigbart, og viser til at Venstre fikk gjennomslag for å redusere sats og forbedre innretningen på grunnrenteskatten på havbruk i 2023. Dette medlem vil imidlertid understreke at selv om Venstre inngikk som en del av flertallet bak grunnrenteskatten på havbruk, har vi aldri støttet modellene om normprissystem. Dette medlem mener at den bør avvikles sammen med Prisrådet for havbruk.

Dette medlem mener Norge, innenfor fiskeri, havbruk og marin bioteknologi, har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring. I takt med lavere aktivitet i petroleumssektoren er det ønskelig at andre maritime næringer videreutvikles og øker verdiskapningen.

Dette medlem viser videre til at Venstre – som en del av en større og gjennomgående satsing på forskning – foreslo å øke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med 50 mill. kroner i vårt forslag til statsbudsjett for 2025. Dette er for å styrke forskningen på dyrevelferd innen bl.a. havbruk og sjømatproduksjon.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigste markedene. Norge mangler i dag frihandelsavtaler med mange av de største sjømatmarkedene globalt. En friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem viser samtidig til at økosystemene i havet og langs kysten står overfor utfordringer grunnet klimaendringer og forurensning. De høye ambisjonene for norske havnæringer fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om havets helse styrkes og effektiviseres, og at det gjennomføres tiltak både nasjonalt og globalt som sikrer en bærekraftig forvaltning av økosystemene til havs. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2025, der det under rammeområde 13 miljø er foreslått en rekke tiltak knyttet til opprydning av forurenset sjøbunn, tiltak for å bedre økosystemene i Oslofjorden, vannmiljøtiltak m.m.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn at det er økologisk bærekraftig. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og i Nordsjøen.

3.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Havene og fjordene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. Miljøpartiet De Grønnes mål i fiskeripolitikken er å gi fremtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. Det krever en fiskeripolitikk som prioriterer bærekraftig fiskeri og havbruk høyere, og raskere klimaomstilling av fiskeflåten.

Dette medlem viser til at fiskeriressursene og økosystemene er under press. Den norsk-russiske forskergruppen for fiskebestander i Barentshavet anbefalte i juni å redusere kvoten for nordøstarktisk torsk med 31 pst., til det laveste nivået siden 2003. Årsaken er at gytebestanden for torsk har blitt redusert hvert år siden den historiske toppen i 2013. En slik nedgang får dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen, og dermed for fiskeriavhengige samfunn langs kysten.

Dette medlem viser til Fiskehelserapporten 2023, som slår fast at 63 millioner laks døde i merdene i fjor – tilsvarende 16,7 pst. av all laksen. Det er en rekordhøy dødelighet, både målt i prosent og i antall individer. Inkludert settefiskproduksjon passerte den samlede dødeligheten for første gang 100 millioner fisk.

Dette medlem påpeker at dette er bakgrunnen for at Miljøpartiet De Grønne ønsker å omgjøre en del av produksjonsavgiften for fisk til en miljøavgift som premierer utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd, samt bakgrunnen for at Miljøpariet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslo å redusere utbetalingene fra Havbruksfondet, som med dagens innretning fungerer som et sterkt insentiv overfor kommunene til å sette av arealer til havbruk uten å stille nødvendige miljøkrav.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 10:

  • Redusere kompensasjonsordningen for økt CO2-avgift for havfiskeflåten.

  • Redusere utbetalingene fra Havbruksfondet kraftig.

  • Øke føringstilskuddet.

  • Øke tilskuddet til tokt for gjenfinning av tapte fiskeredskaper.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes fiskeripolitikk.

3.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2024–2025), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

A, Sp og SV

H

FrP

SV

R

V

MDG

Utgifter rammeområde 10 (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

518 050

518 050 (0)

518 050 (0)

518 050 (0)

518 050 (0)

548 050 (+30 000)

518 050 (0)

518 050 (0)

22

Fiskeriforskning og -overvåking

119 300

119 300 (0)

119 300 (0)

119 300 (0)

119 300 (0)

135 550 (+16 250)

119 300 (0)

129 300 (+10 000)

23

Prisråd for havbruk

12 400

12 400 (0)

0 (-12 400)

12 400 (0)

12 400 (0)

12 400 (0)

0 (-12 400)

12 400 (0)

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 244 000

1 244 000 (0)

1 244 000 (0)

1 244 000 (0)

1 244 000 (0)

1 244 000 (0)

1 244 000 (0)

244 000 (-1 000 000)

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 750

2 750 (0)

2 750 (0)

2 750 (0)

2 750 (0)

21 500 (+18 750)

2 750 (0)

2 750 (0)

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

500 400

500 400 (0)

500 400 (0)

500 400 (0)

400 (-500 000)

360 400 (-140 000)

346 800 (-153 600)

184 400 (-316 000)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

22 940

22 940 (0)

22 940 (0)

22 940 (0)

32 940 (+10 000)

182 940 (+160 000)

26 440 (+3 500)

31 440 (+8 500)

77

Tilskudd til kystrekeflåten

23 190

23 190 (0)

23 190 (0)

23 190 (0)

23 190 (0)

23 190 (0)

0 (-23 190)

0 (-23 190)

Sum utgifter rammeområde 10

2 453 926

2 453 926 (0)

2 441 526 (-12 400)

2 453 926 (0)

1 963 926 (-490 000)

2 538 926 (+85 000)

2 268 236 (-185 690)

1 133 236 (-1 320 690)

Inntekter rammeområde 10 (i tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 10

46 872

46 872 (0)

46 872 (0)

46 872 (0)

46 872 (0)

46 872 (0)

46 872 (0)

46 872 (0)

Sum netto rammeområde 10

2 407 054

2 407 054 (0)

2 394 654 (-12 400)

2 407 054 (0)

1 917 054 (-490 000)

2 492 054 (+85 000)

2 221 364 (-185 690)

1 086 364 (-1 320 690)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) 5. desember 2024. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen, med overordnet mål om å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen viser videre til den viktige oppgaven direktoratet har med å regulere og kontrollere fiske og fangst for å sikre langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av de marine ressursene.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet også har en sentral rolle i oppfølging av rammevilkår for havbruksnæringen, herunder ansvar for å følge opp at kravene som blir satt, følges opp. Fra 2024 har Fiskeridirektoratet hatt rollen som sekretariat og klagemyndighet for prisrådet for havbruk, som har i oppgave å sette bindende priser til bruk ved fastsettelse av grunnrenteskattepliktig inntekt fra 1. juli 2024.

Komiteen merker seg at hovedprioriteringer i 2025 blant annet vil være å bidra til gjennomføring av Stortingets vedtak om kvotesystemet, følge opp fiskerikontrollen i henhold til handlingsplanen og styrke fiskerikontrollen i Troms og Finnmark. Innen akvakultur vil direktoratet blant annet prioritere å legge til rette for havbruk til havs og å bidra til digital samhandling mellom havbruksnæringen og myndighetene og mellom direktoratet og andre forvaltnings- og tilsynsmyndigheter.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å finansiere flere tokt for gjenfinning av tapte fiskeredskaper.

Post 23 Prisråd for havbruk

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, med sin lange kyststripe og mer enn seks ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode og stabile rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten. Dette medlem mener derfor det er viktig at skatte- og avgiftsnivået for næringen over tid er forutsigbart, og viser til at Venstre fikk gjennomslag for å redusere sats og forbedre innretningen på grunnrenteskatten på havbruk i 2023. Dette medlem registrerer også at både Høyre og Fremskrittspartiet nå støtter at det skal være en eller annen form for grunnrenteskatt i 2025. Dette medlem vil imidlertid understreke at selv om Venstre inngikk som en del av flertallet bak grunnrenteskatten på havbruk, har Venstre aldri støttet modellene for normprissystem. Dette medlem mener at disse bør avvikles sammen med Prisrådet for havbruk.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Post 5 Saksbehandlingsgebyr

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteen viser til at posten gjelder kommunens og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser samt provenyet fra produksjonsavgiften. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal sikres lokale ringvirkninger fra aktiviteten.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 besluttet å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret.

Komiteen viser videre til at 55 pst. av inntektene fra salg av nye konsesjoner fordeles til havbrukskommuner og fylkeskommuner via Havbruksfondet.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at havbruksnæringen, Norges nest største eksportnæring, har betydelige problemer med lus, rømming og forurensning. Havbruksnæringen er blant hovedårsakene til at villaksen har havnet på rødlista. Videre fastslår Fiskehelserapporten 2023 at 62,8 millioner laks døde i merdene i 2023. Det gir en dødelighet på 16,7 pst., som er høyere enn noensinne og vesentlig høyere enn for alle husdyr på land. Dette medlem anser at så mye lidelse, og så høy dødelighet, er i åpenbar strid med dyrevelferdsloven.

Dette medlem viser til at det ikke stilles noen spesifikke krav til å begrense lus, rømming eller dødelighet for utbetalinger fra Havbruksfondet. Kommuner som forsøker å stille betingelser knyttet til miljø eller dyrevelferd for å sette av areal til oppdrett, vil risikere reduserte inntekter fordi havbruksselskaper kan velge å etablere seg i en kommune som stiller færre krav. Dermed fungerer Havbruksfondet som et insentiv overfor kommunene til betingelsesløst å sette av mest mulig areal til fiskeoppdrett.

Dette medlem viser til Innst. 261 S (2023–2024), der medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innrette Havbruksfondet på en måte som tilfører kommunene inntekter fra havbruk, men som samtidig sikrer en rask overgang til bærekraftige driftsformer med mål om null lus, null rømming og null utslipp.»

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det på bakgrunn av redegjørelsen over ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 919 post 60 med 1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Komiteen viser til at ordningen, som er en nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning, skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger for at ungdom kan få erfaring fra fiskeriyrket. Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner til ordningen i 2025.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Komiteen viser til at midlene på posten brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den indre Sjømannsmisjon. Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 2,7 mill. kroner i 2025, fordelt på 1,5 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,2 mill. kroner til Den indre Sjømannsmisjon.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

Komiteen viser til at fiskeflåten har vært pålagt full CO2-avgift siden 2020. For å lette omstillingen av fiskeflåten er det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning som ikke er knyttet til drivstoffkjøp, men som er innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. Komiteen er kjent med at kompensasjonen utbetales etterskuddsvis, slik at kompensasjon for avgift det ene året utbetales påfølgende år. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår justeringer i ordningen for å kunne føre bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon. Komiteen viser til at det foreslås å øke rammen for kompensasjonsordningen med 153,6 mill. kroner til 500,4 mill. kroner i 2025.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg innførte CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. januar 2020. For å lette omstillingen for flåten ble det ved forskrift 17. desember 2020 fastsatt et midlertidig tilskudd som kompensasjon for CO2-avgift til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann, med virkning fra 1. januar 2020.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at fiskeflåten siden 2020 har vært pålagt full CO2-avgift. For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Det har imidlertid ikke skjedd, og i stedet for en gradvis reduksjon i kompensasjon foreslår regjeringen en økning på 153,6 mill. kroner. Dette medlem mener fortsatt at alle næringer skal betale CO2-avgift for sine utslipp, og at ulike kompensasjonsordninger og unntak skal avvikles. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått at tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift videreføres på samme nivå som i 2023 og 2024.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til SSBs utslippsstatistikk (Statistikkbanken, tabell 13931), der det framgår at klimagassutslippene fra fiskeflåten har økt med 25 pst. siden 1990. Fiskeri er dermed blant de sektorene i samfunnet som har økt sine utslipp mest.

Dette medlem viser til at poenget med en gradvis økende CO2-avgift er å stimulere til reduserte klimagassutslipp gjennom omstilling til lav- og nullutslippsløsninger. CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten fjerner langt på vei denne stimulansen.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på posten med 316 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Samtidig, for å lette omstillingen i fiskeflåten, foreslo Miljøpartiet De Grønne å styrke risikolåneordningen for lav- og nullutslipp med 316 mill. kroner, jf. dette medlems merknader under kap. 2421 post 50.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at posten skal dekke utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen samt til utstedelse av fangstsertifikat. Flertallet merker seg at det i 2025 tas sikte på å finansiere føringstilskudd, tilskudd til rapporteringsutstyr for fiskeflåten, Catch Certificate, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere. Flertallet merker seg at andre mindre ordninger også kan være aktuelle.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der ordningen med føringstilskudd ble foreslått økt med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Representantforslag 152 S (2023–2024) om å fjerne subsidiene over statsbudsjettettil selfangst, jf. Innst. 423 S (2023–2024), og tilsvarende forslag om dette i Venstres alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke føringstilskuddet med 10 mill. kroner samt å avvikle subsidier til selfangst (1,5 mill. kroner).

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.1, jf. pkt. 3.3.8.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er kjent med at økte drivstoffpriser har ført til en spesielt vanskelig situasjon for kystrekeflåten, og at det derfor er opprettet en midlertidig tilskuddsordning for denne flåtegruppen. Flertallet merker seg at ordningen foreslås videreført i 2025 med en bevilgning på 23,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at tilskuddet til kystrekeflåten, på lik linje med kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten, skulle være en midlertidig ordning med en kort horisont. I stedet har begge ordningene blitt videreført. Som følge av kompensasjonsordningen betaler kystrekeflåten en negativ CO2-avgift på -500 kr/tonn. Disse medlemmer viser til hhv. Venstres og Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor ordningen ble foreslått avviklet.

Forrige kapittel
Neste kapittel