Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser til at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling på bakgrunn av de ordinære lønnsoppgjørene, i tråd med presidentskapets anmodning og det mandatet Stortinget har gitt. I samsvar med presidentskapets retningslinjer har godtgjøringsutvalget redegjort for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og vurdert særskilte samfunnsmessige forhold. På bakgrunn av dette har godtgjøringsutvalget begrunnet og lagt frem sitt forslag til regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer.

Flertallet viser til at retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg gjenspeiler hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for regulering av godtgjørelsen, i tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. 371 S (2020–2021) og Dokument 20 (2020–2021). Den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endringer i godtgjøringen, men det bør tas hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er nødvendig. Videre mener flertallet at det i år ikke er grunnlag for å fravike det bærende prinsipp at frontfagsoppgjørets ramme skal legges til grunn.

Presidentskapet ba Stortingets godtgjøringsutvalg om å synliggjøre alternativ regulering i form av et kronetillegg som en del av utvalgets vurdering, jf. Innst. 500 S (2022–2023). Dette har utvalget gjort. Flertallet stiller seg bak godtgjøringsutvalgets vurdering av helheten og vurderer at disse alternativene ikke er aktuelle i år. Videre støtter presidentskapet utvalgets vurdering om at det ikke foreligger særlige samfunnsmessige forhold som bør hensyntas.

Flertallet vil også bemerke at Stortinget i inneværende periode har fjernet diettgodtgjørelsen og feriepengene for stortingsrepresentanter, jf. Innst. 39 L (2023–2024) og at godtgjøringene ikke ble økt i 2020 og 2021, jf. Innst. 371 S (2020–2021). Det ble tatt høyde for 2021 ved reguleringen i 2022.

Flertallet viser også til utvalgets vurdering om at godtgjørelsen for stortingsrepresentantene i Norge ligger på et gjennomsnittlig nivå for parlamentarikere i Skandinavia.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at godtgjeringa til stortingsrepresentantane er svært høg, og at representantane stadig rykker frå vanlege folk i lønn. Med årets forslag frå godtgjeringsutvalet vil representantane si godtgjering nærma seg 1,2 mill. kroner i året. For å bremsa veksten i godtgjeringa, fremmer denne medlemen fleire forslag som innfører eit anna system for godtgjeringar. Føremålet er klare reglar, lågare godtgjeringar og meir rettferdige «lønnsoppgjer».

Denne medlemen viser til at systemet Sosialistisk Venstreparti føreslår har fleire element som saman skal sikra eit meir fornuftig system for godtgjeringar. Denne medlemen føreslår at stortingsgodtgjeringa vert sett ned slik at stortingsrepresentantane ikkje lenger er mellom landets ti prosent høgast lønna.

Første steg i eit slikt nytt system er å lovfesta ei maksimal godtgjering, med ei grense mot å ta steget opp mellom landets ti prosent høgast lønna, og å fjerna konstruksjonen med Stortingets godgjeringsutval.

For å få til ei slik endring fremmer denne medlemen desse forslaga:

«Stortingets godtgjeringsutval vert avvikla, slik at årleg justering av stortingsrepresentantane, regjeringsmedlemmene og statsministeren sine godtgjeringar vert gjort av presidentskapet direkte.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om å endra stortingsgodtgjeringslova slik at det vert sett ei absolutt grense for godtgjeringa for stortingsrepresentantane til under 91-prosentpersentilen.»

Denne medlemen viser vidare til at når godtgjeringa aukar i prosent, så fører det til at dei folkevalde rykker frå resten av innbyggarane i lønnsvekst. For å hindra dette vert det føreslått ei grense for kor stort kronetillegg stortingsgodtgjeringa kan aukast med.

Denne medlemen fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at det vert sett ei grense som sikrar at den maksimale årlege auken i godtgjeringa til stortingsrepresentantane er eit kronetillegg som svarer til det ein arbeidstakar med gjennomsnittsløn fekk året før.»

Det er akseptabelt at statsrådar og statsministeren har noko høgare godtgjering enn stortingsrepresentantane, men det må settast klare grenser også for dette. Derfor vil denne medlemen regelfesta forholdet mellom stortingsgodtgjeringa og desse godtgjeringane, og fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får eit tak på godtgjeringa på høvesvis 1,4 og 1,75 gonger stortingsgodtgjeringa.»

Med utgangspunkt i forslaget om å senka stortingsgodtgjeringa til under lønnsnivået til landets ti prosent høgast lønna, og nytt system for lønn for statsrådar og statsminister, fremmer denne medlemen dette forslaget for årets godtgjeringsoppgjer:

«Stortinget samtykker i at desse godtgjeringane vert fastsett med verknad frå 1. mai 2024:

Denne medlemen er samtidig open for at det kan vera andre måtar å sikra at stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemmer og statsminister ikkje rykker ifrå vanlege folk i lønn, men at forskjellane heller vert redusert. For å invitera til ein slik diskusjon, fremmer denne medlemen subsidiært dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til retningslinjer som sikrar at det vert mindre forskjellar mellom det generelle lønnsnivået i Noreg og godtgjeringane for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemmer og statsminister.»