Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran, Anette Trettebergstuen
og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Aleksander Stokkebø
og Yngve Sætre, fra Senterpartiet, Dagny Sunnanå Hausken og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle
Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Representantforslag 154 S (2023–2024) fra Høyre og Venstre
om å sikre ansatte i eget selskap muligheten til å selge sine tjenester
gjennom innleie.
Komiteen merker
seg at det er kommet inn 129 skriftlige innspill i saken.
Komiteen understreker
viktigheten av et velorganisert og trygt arbeidsliv for folk som
jobber i både små og store bedrifter.
Komiteenmerker seg at statsråden i sitt svarbrev viser
til at det
«ved kjøp av tjenester fra en virksomhet
som består av kun én person, enten i form av et enkeltpersonforetak
eller et aksjeselskap der eieren er eneste person, ikke foreligget
et slikt trepartsforhold som inn- og utleiereglene retter seg mot.
Dette innebærer at innleiereglene og godkjenningsordningen rettslig
sett ikke er relevante for slike virksomheter. De trenger ingen
godkjenning for å kunne drive lovlig, og står fritt til å levere
sine tjenester uten å se hen til vilkårene for innleie. I forholdet til
den som skal motta tjenesten, er derimot spørsmålet om grensen mellom
oppdragstakere og arbeidstakere, relevant.»
Komiteen merker
seg videre at statsråden er tydelig på at selvstendige som yter
tjenester til en oppdragsgiver, skal være en naturlig del av det
norske arbeidsmarkedet. Komiteen merker
seg også at statsråden varsler at departementet har fokus på saken
og jobber aktivt i dialog med arbeidslivets parter og andre berørte
aktører om de ulike problemstillingene som er oppstått i denne saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
representantforslaget om å sikre ansatte i eget selskap muligheten
til å selge sine tjenester gjennom innleie. Flertallet merker
seg at selve forslagsteksten retter seg mot å sikre at enkeltpersonforetak
og aksjeselskap med eier som eneste ansatt skal godkjennes som bemanningsforetak.
Flertallet avviser
forslaget om at enkeltpersonforetak og aksjeselskap med eier som
eneste ansatt skal kunne godkjennes som bemanningsforetak.
Flertallet viser
til at frem til 1. januar 2024 kunne IKT-konsulenter som var selvstendige
eller eneste ansatt i eget selskap, leie seg ut til virksomheter
(privat og offentlig). Dette selv om det var virksomheten (offentlig eller
privat) som i stor grad sto for arbeidsledelsen. Virksomheten hadde
imidlertid ikke kompetanse til å styre arbeidet til IT-konsulenten
i detalj.
Flertallet merker
seg lovendringen i arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidstaker- og
arbeidsgiverbegrepet (§ 1-8), som trådte i kraft 1. januar 2024.
Et stort flertall på Stortinget, med både Høyre og Venstres tilslutning,
vedtok å tydeliggjøre grensen mellom oppdragstakere og arbeidstakere.
Flertallet merker
seg videre at i forbindelse med innstramminger i reglene om innleie
fra bemanningsforetak ble det gitt unntak for innleie av rådgivere
og konsulenter med spesialkompetanse. Ny godkjenningsordning for
bemanningsforetak trådte i kraft 1. januar 2024. Endringene har
skapt spørsmål om hvorvidt enkeltmannsforetak og AS med bare én
ansatt kan søke godkjenning som bemanningsforetak, og om de kan leie
seg ut på tilsvarende måte som arbeidstakere i bemanningsforetak.
Flertallet viser
videre til at når godkjenningsordningen ble innført fra 1. januar
2024, ble det tydelig for oppdragsgiverne at de ikke lenger kunne
leie inn arbeidskraft fra énmannsbedriftene, siden disse virksomhetene
ikke kunne få godkjenning. Konsekvensen av dette viser seg å ha
blitt at énmannsbedriftene ekskluderes fra mange IT-oppdrag fordi
mange av oppdragene innrettes som innleiekontrakter allerede i utlysningsprosessen.
Flertallet viser
til statsrådens svarbrev, der hun blant annet skriver:
«Å gi selvstendige adgang til arbeide
under oppdragsgivers ledelse- og kontroll, men samtidig fastholde at
de ikke skal anses som arbeidstakere hos oppdragsgiveren, vil blant
annet kunne innebære at man i praksis gir selvstendige konsulenter
et ’unntak’ fra arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. En slik
’mellomkategori’ i arbeidslivet reiser derfor ulike prinsipielle
spørsmål.»
Flertallet mener
selvstendige som yter tjenester til en oppdragsgiver, er og skal
være en naturlig del av det norske arbeidslivet, men er enig med
statsråden når hun skriver at hvilken tilknytningsform det skal
være mellom den som yter en tjeneste og den som mottar tjenesten,
kan reise ulike problemstillinger. Flertallet viser
til at statsråden avslutningsvis i sitt svarbrev til komiteen skriver:
«Departementet har fokus på denne saken
og jobber aktivt med denne i dialog med arbeidslivets parter og
andre berørte aktører om de ulike problemstillingene som er oppstått.»
Flertallet ser frem
til konklusjonen av dette arbeidet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven slik at selvstendige
IT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse fortsatt skal
kunne levere arbeid og oppdrag.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det var riktig å innføre en godkjenningsordning
for bemanningsbransjen for å luke ut useriøse aktører, men det var
aldri tilsiktet at selskaper med én ansatt i praksis skulle få næringsforbud
ved at de ikke lenger ble godkjente for utleie til kunder. Dette
har rammet mange enkeltindivider med eget selskap svært hardt. Flere
tusen personer ansatt i eget AS eller enkeltmannsforetak blir ikke
lenger godkjent av Arbeidstilsynet for å leie seg selv ut, og mange
må nå legge ned eget selskap og søke jobb hos større konsulentselskaper.
Det er også fremkommet eksempler på at ansatte i eget AS permitterer
seg selv for å kvalifisere til å få dagpenger siden de ikke lenger
får oppdrag. Flere store offentlige aktører har stanset etterspørselen
etter innleid spesialkompetanse fra selskaper med én ansatt fordi
denne gruppen ikke lenger blir godkjent for innleie.
Disse medlemmer mener
dette er en fullstendig meningsløs konsekvens av regjeringens innleieregler,
og dette burde vært rettet opp i for lenge siden. Disse
medlemmer viser til at Høyre og Venstre har satt dette problemet
på agendaen både i spørretimen, ved skriftlige spørsmål og i media
uten at regjeringen har lyttet. Disse medlemmer mener
det er svært negativt hvis det ikke skal være rom for å etablere
et eget selskap og leie seg selv ut på ulike oppdrag. Ikke alle
ønsker å være fast ansatt i et større selskap. Noen ønsker å drive
på egenhånd og ha full fleksibilitet med tanke på arbeidstider,
antall oppdrag og kontroll på inntjening. Det skulle bare mangle
at dette var mulig.
Regjeringen har argumentert med at denne gruppen
heller kan inngå oppdragsavtaler fremfor å leie seg selv ut. Dette
er ikke vanlig praksis i bransjen, og kundene – særlig offentlige
etater – etterspør innleid kompetanse og ikke oppdragsavtaler. En
oppdragsavtale innebærer også større ansvar og risiko for oppdragstaker. Innleie
er en mer effektiv og enkel måte å skaffe spesialkompetanse raskt
på i større prosjekter.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at enkeltpersonforetak og aksjeselskap med eier som eneste ansatt
godkjennes som bemanningsforetak.»
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen etter flere måneder med politisk press nå vurderer
å se på problemstillingen på nytt. Regjeringspartiene foreslår at
regjeringen skal vurdere et avgrenset unntak i arbeidsmiljøloven
slik at selvstendige IT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse
fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag. Disse
medlemmer ser positivt på at regjeringen omsider forstår hvilke
negative konsekvenser endringer i innleiereglene har hatt, men mener
samtidig at forslaget som fremsettes, er vagt og gir ikke et klart
signal om at ansatte i eget selskap kan fortsette som før.
Regjeringspartiene skriver i sin merknad at
lovendringen knyttet til arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet, jf.
arbeidsmiljøloven § 1-8, som trådte i kraft 1. januar 2024, fikk
støtte fra et bredt flertall på Stortinget, inkludert partiene Høyre
og Venstre. Disse medlemmer viser til
at Høyre støttet denne endringen under den forutsetning at dette
ikke innebærer en endring av gjeldende rett, noe også departementet
skrev at det ikke skulle gjøre jf. Prop. 14 L (2022–2023) Endringer
i arbeidsmiljøloven mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar
i konsern). Dersom denne endringen likevel innebærer en endring
av gjeldende rett, noe alt tyder på, så mener disse
medlemmer at regjeringen ikke bare skal vurdere et avgrenset
unntak for konsulenter ansatt i eget selskap, men faktisk innføre
et unntak for denne gruppen, slik at de kan fortsette som før.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes intensjon
og viser til at mange mindre næringsdrivende nå er kommet i en vanskelig
situasjon som følge av regjeringens nye innleieregler. Disse medlemmer mener at dette i praksis innskrenker
næringsfriheten og kan ha som konsekvens at det blir færre små foretak
samt mindre konkurranse, noe som gir høyere kostnader. Disse medlemmer har merket seg at statsråden
i svarbrev av 15. mai 2024 uttrykker forståelse for situasjonen
for mange konsulenter, men mener at situasjonen nå krever at rammebetingelsene
rettes opp.