Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fungerende leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, viser til Prop. 96 S (2023–2024) Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Moldova av 27. juni 2023. Komiteen viser til at frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Moldova ble undertegnet 27. juni 2023 under EFTAs ministermøte i Schaan, Liechtenstein.

Komiteen viser til at handelen mellom Norge og Moldova i dag er relativt beskjeden. Norges viktigste eksportvarer til Moldova er fisk og sjømat, og deler og tilbehør til kjøretøy. De viktigste importvarene fra Moldova er klær, tilbehør til klær og møbler.

Komiteen viser til at hovedmålsettingen med frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Moldova er å stimulere til økt samhandel, investeringer og økonomisk samarbeid mellom partene, for å fremme økt verdiskaping og bærekraftig utvikling. Avtalen vil også bidra til å støtte opp om Moldovas økonomiske og politiske integrering i Europa. Komiteen merker seg også at SMB Norge i 2023 signerte en intensjonsavtale med Moldova for å fremme økonomisk og kommersielt samarbeid mellom landene.

Komiteen merker seg at frihandelsavtalen vil sørge for forbedret og mer forutsigbar markedsadgang for norske eksportørers varer og tjenester, og særlig for industrivarer og fisk, der all importtoll avvikles ved avtalens ikrafttredelse. Det er også oppnådd et godt forhandlingsresultat for sentrale norske landbruksvarer. Komiteen merker seg videre at for tjenester og investeringer sikres norske tjenesteytere og investorer gode og stabile rammebetingelser i Moldova, som tilsvarer det som er gitt konkurrenter fra EU-land.

Komiteen merker seg at klima- og miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter er ivaretatt gjennom kapittelet om handel og bærekraftig utvikling, og viser til at dette kapittelet er det mest ambisiøse som EFTA har fått gjennomslag for på området. Kapittelet omfatter blant annet bestemmelser om bærekraftig forvaltning av skog, fiskeriforvaltning og landbruk, bevaring av naturmangfold, gjennomføring av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen, fremme av likestilling, fremme av ansvarlig næringsliv, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgiving og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler.

Komiteen merker seg i tillegg at denne frihandelsavtalen også er den første EFTA-avtalen som inneholder et eget kapittel om elektronisk handel.

Komiteen merker seg at det bilaterale forholdet mellom Norge og Moldova er godt og under utvikling. De mange krisene som har rammet Moldova som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, har medført økt politisk oppmerksomhet om Moldova. Moldova har sett i forhold til folketall tatt imot flere ukrainske flyktninger enn noe annet land.