Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger
i proposisjonen fram forslag til endringer i integreringsloven,
folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven. Det foreslås å redusere
introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn, å innføre
et krav om tolv måneder forutgående medlemskap i folketrygden for rett
til engangsstønad ved fødsel og adopsjon og å innføre et krav om
fem års botid for personer mellom 19 og 24 år for å få tannhelsetjenester
med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten.
Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med
Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Det fremkommer av proposisjonen at formålet med regjeringens tiltakspakke
er å få det norske tjeneste- og ytelsesnivået nærmere nivåene i
andre nordiske land og dermed bidra til å utjevne ankomstene av fordrevne
fra Ukraina mellom landene.
I proposisjonens punkt 2 gis en omtale av bakgrunnen
for endringene. Det pekes på at høye ankomster medfører press på
mottaks- og ankomstsystemet, og det gis en omtale av tidligere og
nylig igangsatte innstrammingstiltak. Videre fremkommer det at regjeringen
ser behov for å innføre flere nye tiltak som har som formål å få
ankomstnivået nærmere nivåene i våre nordiske naboland, og det omtales
hvilke tiltak. Det vises til at flere av tiltakene i proposisjonen
innebærer reduksjon i eller redusert tilgang på statlige ordninger.
Tiltakene har også blitt vurdert med tanke på mulig velting av kostnader
fra stat til kommunene i form av økte kostnader til økonomisk sosialhjelp,
og økt press på kapasiteten i de sosiale tjenestene. Samlet sett
vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte
tiltakene som små for kommunene, mens regjeringen legger til grunn
at reduserte ankomster i lys av innstramningene totalt sett vil
dempe presset på de kommunale tjenestene.
I proposisjonen vises det til at tiltak som
har budsjettvirkninger ,også omtales i regjeringens forslag til
revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2024.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samråd med
Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet,
sendte 20. februar 2024 på høring forslag om endringer i integreringsloven,
folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven, med forkortet høringsfrist.
I proposisjonens punkt 3 gis en omtale av konstitusjonelle
og folkerettslige rammer. Det pekes på Grunnloven og de fem sentrale
menneskerettskonvensjonene som er inkorporert i norsk rett gjennom
menneskerettsloven fra 1999, samt FNs flyktningkonvensjon og redegjørelser
for disse i Prop. 107 L (2021–2022) punkt 3, i Prop. 90 L (2022–2023)
punkt 4 og i Prop. 72 L (2023–2024) punkt 4. I tillegg gis en egen
omtale av diskrimineringsvernet, barnets beste og forbudet mot tilbakevirkende
lover.
I proposisjonens punkt 4 gis en nærmere generell omtale
av behovet for innstramminger.
I proposisjonens punkt 5 foreslås det å redusere
introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn. Forslaget
mottok lite støtte i høringen.
Forslaget innebærer at stønaden for ektefeller
eller samboere som begge deltar i introduksjonsprogrammet og ikke
har barn, reduseres med 1/6. Etter å ha vurdert forslaget opp mot
diskrimineringsregelverket foreslo departementet at reduksjonen
skulle gjelde alle deltakere i introduksjonsprogram, ikke bare fordrevne
fra Ukraina. Departementet legger opp til at endringene kan tre
i kraft sommeren 2024.
Departementet foreslo i høringen også at introduksjonsstønaden
ved introduksjonsprogram på deltid skal tilsvare antallet timer
i program, men går ikke videre med dette forslaget.
I proposisjonens punkt 6 foreslås det å innføre
et krav om tolv måneder forutgående medlemskap i folketrygden for
rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Høringsinstansenes
syn varierer. Det vises i proposisjonen til at engangsstønaden er
en økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til
foreldrepenger, og skal kompensere for utgifter ved å få barn. Medlemskapskravet
foreslås å gjelde generelt, det vil si både for norske borgere,
EØS-borgere og tredjelandsborgere, uavhengig av oppholdsgrunnlag.
Departementet foreslår et vilkår om at medlemskapstiden i folketrygden må
være sammenhengende og umiddelbart opparbeidet før rett til engangsstønad
inntrer (ved tidspunktet for fødselstermin eller adopsjon). Både
når det gjelder prinsippet om fri bevegelighet og forbudet mot nasjonalitetsbestemt
forskjellsbehandling mener departementet at det må anses legitimt
og forholdsmessig å kreve at man har en forutgående tilknytning
til Norge for å motta engangsstønad. Det vises i proposisjonen til
at det imidlertid ikke kan utelukkes at konkrete tolkningsspørsmål
kan oppstå. EØS-retten og dens prinsipper har en dynamisk karakter,
og det kan for eksempel tenkes at det vil komme avklaringer gjennom
EU- og EFTA-domstolens rettspraksis som utvider EØS-rettsprinsippenes nedslagsfelt
sammenlignet med hvordan departementet vurderer anvendelsen av disse
prinsippene i dag. Et generelt krav om forutgående medlemskapstid
innebærer derfor noe rettslig usikkerhet. Departementet har vurdert
om kravet om forutgående medlemskap i folketrygden bør gjelde begge
foreldre, slik kravet er utformet i kontantstøtten, men har kommet
til at kravet bare bør gjelde stønadsmottaker (som regel mor).
Departementet legger opp til at endringen som
gjelder for retten til engangsstønad, kan tre i kraft 1. oktober
2024. Et tolv måneders forutgående medlemskapskrav i folketrygden
vil i utgangspunktet gjelde for alle som får eller overtar omsorgen
for barn etter at lovendringen trer i kraft. Endringen vil være
permanent. Departementet foreslår også en overgangsordning med hjemmel
i lovens ikrafttredelsesbestemmelse. Etter folketrygdloven § 14-18
er det gitt hjemmel til å gi forskrifter «til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene» i kapittel 14.
I proposisjonens punkt 7 foreslås det å innføre
et krav om fem års botid for personer mellom 19 og 24 år for å få
tannhelsetjenester med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten.
Botidskravet skal i tilfelle gjelde personer med midlertidig oppholdstillatelse
i Norge, men likevel ikke i den grad kravet vil være i strid med
Norges forpliktelser etter gjensidighetsavtaler med andre land.
Det vises i proposisjonen til at forslaget om
å innføre botidskrav uansett ikke vil gjelde ved stønad til dekning
av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom
etter folketrygdloven.
Det store flertallet av høringsinstansene som
uttaler seg direkte om forslaget til innføring av botid for rett
til tannhelsetjenester for personer fra 19 til 24 år, støtter ikke
forslaget. Begrunnelsene er flere.
Departementet vil peke på at for at forslaget
til lovendring i denne proposisjonen skal omfatte unge voksne i
alderen fra 19 til og med 24 år, må Stortinget vedta forslaget til
lovendring som fremgår av Prop. 60 L (2023–2024). Lovforslaget i
Prop. 60 L (2023–2024) innebærer blant annet at gruppen unge voksne
pasienter med rett til tannhelsehjelp utvides fra å i dag gjelde
19- og 20-åringer til også å omfatte personer fra 21 til og med
24 år. Dersom forslaget i Prop. 60 L (2023–2024) ikke blir vedtatt
av Stortinget, vil lovendringen foreslått i proposisjonen her kun
omfatte personer fra 19 til og med 20 år.
Departementet har vurdert tiltaket opp mot forbudet
mot usaklig forskjellsbehandling og har kommet til at tiltaket kan
tillates.
Se proposisjonen for nærmere omtale av departementets
vurderinger av de ulike forslagene.