2.1 Innledning
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde
og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole
André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans
Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari
Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg,
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
finansministerens uttalelse om representantforslaget i brev av 25. april
2024. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
departementets utfyllende svar til de elleve forslagene til endringer
i skattesystemet for å forhindre skatteflukt og tette skattehull.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at større endringer
i skattesystemet som hovedregel bør gjøres ut fra en helhetlig vurdering
der virkningene av skatteendringene kan sees i sammenheng. Siden
skattereformen i 1992 har det vært tradisjon for at større endringer i
skattesystemet gjøres gjennom brede forlik i Stortinget. Skatteutvalget,
som ble utnevnt av regjeringen Solberg og videreført av regjeringen
Støre, la frem NOU 2022:20 i desember 2022. Det skulle danne grunnlaget for
en bred og helhetlig gjennomgang av skattesystemet i Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært uheldig
at dagens regjering ikke vil fremme en stortingsmelding som oppfølging
av Skatteutvalgets arbeid, og at Stortinget dermed ikke får muligheten
til en bred gjennomgang av skattesystemet. En slik gjennomgang kunne
bidratt til at eventuelle endringer ble gjort på en grundig og forutsigbar
måte, som kunne stått seg over tid og gitt økt forutsigbarhet for
folk og næringsliv. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, har
økt skattene for norsk næringsliv betydelig og gjort det mindre
attraktivt å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Skatte-
og avgiftsendringene har vært gjennomført stykkevis og delt, og
i noen tilfeller med tilbakevirkende kraft. Konsekvensen er økt
uforutsigbarhet for næringslivet og dermed økt risiko, med de negative
effektene det vil kunne ha for investeringer i norske bedrifter
og arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at større endringer
i skattesystemet bør gjøres ut fra grundige prosesser og en helhetlig
vurdering, som ivaretar de grunnleggende prinsippene i skattesystemet
og legger til rette for økt verdiskaping og et bærekraftig skattegrunnlag. Disse medlemmer støtter ikke de forslagene
som fremmes i dette representantforslaget, og det vises for øvrig
til merknadene under de forskjellige forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
det er viktig å tette eventuelle hull i skattesystemet og sikre
et reelt progressivt skattesystem. Disse medlemmer peker
på at skatteunngåelse, skatteflukt og skatteparadis fører til store økonomiske
tap for Norge og andre land og undergraver tilliten til skattesystemet. Disse medlemmer mener at det er grunnleggende
viktig prinsipp for skattesystemet at de som har mest, må bidra
mest, og det er særlig viktig for å løse de store utfordringene
vi vil stå overfor framover.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at forslagene og premissene
for disse har som mål å ytterligere øke skattebelastningen på både
næringsdrift og husholdninger. Disse medlemmer viser
til at forslagsstillerne gjennom to og et halvt år som budsjettmessig
støtteparti for Arbeiderpartiet og Senterpartiet har medvirket til
både økte og nye skatter, med innretninger som åpenbart har forverret
rammebetingelsene for næringsetablering og -drift i Norge vesentlig.
Disse medlemmer mener
dette er feil vei å gå. Husholdninger trenger fremover lavere skatter
og avgifter for å sikre økonomisk trygghet for familiene og som et
bidrag til lavere prisstigning og derved lavere press på rentene.
Næringslivet trenger nå, etter to og et halvt år med uforutsigbare
rammevilkår, økte skatter og avgifter som innføres også med tilbakevirkende
kraft, lettelser og først og fremst gjenoppretting av forutsigbarhet
i rammevilkårene for næringsvirksomhet i Norge.
Ingen av de fremsatte forslagene bidrar til
dette, og forslagene bør derfor etter disse
medlemmers syn ikke vedtas.