Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
fra Sosialistisk Venstreparti, fungerende leder Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument
8:141 S (2023–2024) om en bærekraftig reindriftsforvaltning. Komiteen viser videre til landbruks-
og matministerens brev av 24. april 2024 med statsrådens vurdering
av representantforslaget. Komiteen viser
til at dagens reindriftspolitikk bygger på Stortingets behandling
av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter, som
ble lagt fram av daværende landbruks- og matminister Jon Georg Dale
fra Fremskrittspartiet på vegne av regjeringen Solberg.
Komiteen vil understreke
at reindrift fortsatt utgjør livsgrunnlaget for mange mennesker
og er en grunnleggende forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv.
Reindrift er basert på at dyrene oppholder seg på utmarksbeite hele
året, og kjennetegnes ved at beiteområder varierer geografisk mellom
ulike år og sesonger. Et beiteområde strekker seg ofte over flere
kommuner og i enkelte tilfeller også flere fylker. Komiteen understreker
samtidig at det er avgjørende at reindriftsforvaltningen skjer på
en bærekraftig måte, og at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget.
Komiteen viser til
ovennevnte brev fra statsråden hvor det framgår at det har vært
satt i verk flere tiltak for å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget,
og at vedtak om reduksjon i antall dyr i det alt vesentlige blir
fulgt opp. Komiteen viser videre til
at statsråden i svarbrevet understreker at arbeidet med en bærekraftig
reindrift der antall dyr tilpasses ressursgrunnlaget er en prioritert oppgave,
og at en forutsetning for dette er effektive tiltak for å kontrollere
at det faktiske reintallet er i tråd med det øvre tillatte reintallet. Komiteen viser også til at landbruks-
og matdepartementet nå gjennomgår reindriftsloven, herunder bestemmelser
om reduksjon av reintallet.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget
om en bærekraftig reindriftsforvaltning, og støtter forslagstillernes intensjon
om å gjøre endringer i norsk reindriftsforvaltning slik at reindriften
blir mer økologisk bærekraftig. Reindriften er viktig for næring,
sysselsetting og økonomi i mange samiske lokalsamfunn, og reindriften
er en viktig forvalter av samisk kultur, språk og samfunnsliv. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av at reindriftsnæringen i større grad må utvikles som en rasjonell,
markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv
og vil påpeke viktighetene av at økologisk, økonomisk og kulturell
bærekraft er likestilt.
Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at reintallet i Finnmark fra 1970 og frem til
i dag er nær doblet. Det er om lag 150 000 rein, og i perioder frem
til 2015 betydelig høyere. I samme periode, fra 1970, er betydelig
beitemark frigitt ved at jordbruk er lagt ned og jordbruksareal
er redusert fra 109 000 dekar til 91 000 dekar. Samtidig er antall
sauebruk i Finnmark redusert fra 2126 jordbruksbedrifter med sau
i 1970 til 129 jordbruksbedrifter med sau i 2019, slik at det også
er mindre press på utmarksbeitet.
Disse medlemmer vil
påpeke at et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er avgjørende
for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter at reindriftsloven
av 2007 ble iverksatt, er det gjennomført reduksjonsprosesser i
Finnmark. Innrapporterte reintall per 1. april 2015 viste at siidaandelene
i all hovedsak hadde fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. I dag er
det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt og i enkelte områder
utover det som er økologisk bærekraftig. Med de siste års gjentatte
beitekriser må det gjøres nye vurderinger om reintallet er i samsvar
med beiteressursene.
Disse medlemmer viser
til at det er stor variasjon i gjennomsnittsvektene mellom reinbeitedistriktene.
I årene etter 2015 har enkelte distrikter hatt gjennomsnittsvekter
på under 15 kilo per kalv, og av disse noen helt nede på 13,8 kilo
per kalv. I den andre enden av skalaen er det flere distrikter som
har gjennomsnittsvekter oppunder 26 kilo per kalv. Dette viser at
det er nødvendig med en grundig gjennomgang av reintallet i de enkelte
reinbeitedistrikter for å sikre en økologisk bærekraftig reindrift
for fremtiden.
Disse medlemmer merker
seg at statsråden i ovennevnte brev til komiteen åpner for å se
på reduksjon av øvre reintall i forbindelse med en helhetlig gjennomgang
av reindriftsloven. Disse medlemmer vil understreke
at det er avgjørende at naturmangfold og økologisk bærekraft må
være retningsgivende for fastsettelse av øvre reintall.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre
et øvre reintall som i større grad samsvarer med beiteressursene,
og bidra til at reindriften i fremtiden blir økologisk bærekraftig.»
Disse medlemmer har
merket seg at det har dukket opp stadig flere saker der reindriften
har gått på bekostning av både privat og offentlig eiendom, uten
at dette er blitt sanksjonert. Det er et økende problem at enkelte
reineiere ikke forholder seg til norsk lov eller til pålegg om å
fjerne reinsdyrene fra andres eiendom. Det er et gjentagende problem
at reinsdyr tar seg til rette i hagene til folk, på dyrket mark
og på kirkegårder.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
stille krav til at distriktsplaner for reinbeitedistriktene også
tar høyde for bærekraftig drift (bærekraftsplan), som lokale myndigheter også
kan bruke i arbeidet med egen arealplanlegging.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
større medvirkning og tilføre ressurser til kommunene, slik at de kan
stille krav til maksimalt øvre reintall i de respektive kommuner
og sikre et bedre samarbeid om reindriftsforvaltningen.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
offentlig oversikt over reintall for hver enkelt siidaandel som
et viktig styringsverktøy, og gjennomføre strengere kontroll og sanksjoner
mot siidaandeler som overstiger tillatt reintall.»
«Stortinget ber regjeringen
skjerpe inn sanksjoner og vurdere å frata reindriftsutøvere rett
til å drive med reindrift ved gjentatte brudd på reindriftsloven,
ved gjentatte overtredelser inn i andre beitedistrikter og på dyrket
mark, samt ved gjentatte overtredelser i boligområder, hager og
kirkegårder.»
Disse
medlemmer vil påpeke at Stortinget behandlet endringer i reindriftsloven
våren 2019 (Innst. 349 L (2018–2019) og i den forbindelse vedtok
i lovens § 33 andre ledd at reinen i tillegg til tradisjonelt øremerke
også skal merkes med individmerke. Til tross for at det har gått
5 år siden lovendringene ble vedtatt, er dette ennå ikke innført.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
følge opp og iverksette Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.
349 L (2018–2019) Endringer i reindriftsloven, § 33 andre ledd om
at reinen i tillegg til tradisjonelt øremerke også skal merkes med
individmerke.»
Disse medlemmer merker
seg at det er mange reinbeiteområder som har svært lav slakteproduksjon per
livrein. Det vil være hensiktsmessig å stille produksjonskrav også
til reindriftsnæringen, som vil kunne bidra til å sikre lavere reintall
i vårflokk (før kalving). Det er verdt å merke seg at enkelte reinbeiteområder
har høy slakte- og totalproduksjon slik som Polmak/Varanger med
et snitt på over 10 kg per dyr, mens reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark
har en slakte- og totalproduksjon på under 5,5 kg per dyr. Til sammenligning
har tamreinlagene i Sør-Trøndelag/Hedmark og Reinlagene en slakte-
og totalproduksjon på om lag 15 kg per dyr. Et produksjonskrav på
8 kg per livrein vil bidra til at flere tar ut slaktedyr og produksjonen
vil øke.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere å innføre produksjonskrav for reineiere for å sikre en mer
økologisk bærekraftig reindrift og bidra til å ta ut mer slaktedyr
og sikre et lavere reintall i vårflokk (før kalving).»
Disse
medlemmer vil påpeke at «Oppdrett av kameler og andre kameldyr»
har egen næringskode (NACE). Alle virksomheter i Enhetsregisteret
i Brønnøysundregistrene er registrert med en næringskode, men reindrift
m/ undernæringer har ikke egen næringskode. Disse
medlemmer vil videre påpeke at det ikke er krav om at reindriften
og ansatte registreres i AA-registeret. AA-registeret er et grunndataregister
over arbeidsforhold i Norge som Nav eier og forvalter. Det vil være
hensiktsmessig at reindriftsnæringen m/undernæringer innlemmes i
AA-registeret og gis egne næringskoder, slik at denne næringen behandles
tilnærmet likt alle andre næringer.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjøre nødvendige endringer slik at reindriftsnæringen m/undernæringer
innlemmes i AA-registeret og gis egne næringskoder, slik at denne
næringen behandles tilnærmet likt alle andre næringer.»
Disse medlemmer er
blitt gjort kjent med at Landbruksdirektoratet ikke har oversikt
over hvilke organisasjonsnummer som får tilskudd via reindriftsavtalen,
eller hvilke organisasjonsnummer som er tilknyttet reindriften.
Landbruksdirektoratet har ikke en slik oversikt, da de utbetaler
tilskudd med utgangspunkt i personnummer. Disse
medlemmer mener en slik praksis er svært uheldig og at reindriftsnæringen
med undernæringer må likebehandles med landbruksnæringen hvor det
kreves organisasjonsnummer for utbetaling av tilskudd.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
endre praksisen ved utbetaling av tilskudd via reindriftsavtalen,
slik at utbetalinger av tilskudd skjer med utgangspunkt i registrert foretak
og organisasjonsnummer.»
Disse medlemmer viser
til at det i forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag fremgår
at det ikke utbetales produksjonspremie for avgiftspliktig salgsinntekt
som overstiger 650 000 kroner per siidaandel og 1 250 000 kroner
per reinlag. Dette medfører at flere reineiere som har potensial
til å slakte mer rein velger å ikke slakte ut fordi det ikke er
lønnsomt uten produksjonspremien.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fjerne taket for utbetaling av produksjonspremie på 650 000 kroner
per siidaandel og 1 250 000 kroner per reinlag for å stimulere til økt
slakt og produksjon.»