Klima- og miljødepartementet
fremmer i Prop. 69 LS (2023–2024) forslag til lov om bærekraftige produkter
og verdikjeder. Loven har til formål å hjemle et nytt og forsterket
rammeverk for bærekraftige produkter. Et slikt rammeverk er under
utvikling i EU, med forankring i handlingsplanen for sirkulær økonomi
fra 2020 under EUs grønne giv. Et forsterket rammeverk for produkter
er ett av de nye tiltakene under handlingsplanen. Den nye lovgivningen
skal ifølge departementet fremme flere formål under den grønne given,
både miljømessig og sosial bærekraft, økt ressurseffektivitet, konkurransekraft
og tilgang på råvarer som er nødvendige for det grønne skiftet.
Lovforslaget som fremmes i proposisjonen skal
muliggjøre en effektiv og samtidig gjennomføring av EUs forsterkede
produktrammeverk i norsk rett. Det vil gjøre det mulig å stille
helt nye typer bærekraftskrav til produkter i norsk rett. Det vil
bidra til Norges klima- og miljømål og sikre like markedsvilkår.
Spørsmålet om Stortingets samtykke til innlemmelse
i EØS-avtalen behandles i Innst. 358 S.
Forslaget til ny lov omfatter to grupper regelverk. For
det første, regelverk som stiller konkrete krav til produktenes
bærekraftsegenskaper, såkalt økodesign, som foreslås regulert i
lovforslagets § 3 og som er nærmere omtalt i punkt 2.2 og 6.5 i
proposisjonen. Forslag COM (2022) 142 til ny økodesignforordning
(økodesignforordningen) hører inn under denne gruppen nytt regelverk
i EU, men foreslås ikke gjennomført nå, jf. punkt 6.5 i proposisjonen.
For det andre, regelverk som stiller krav i
hele verdikjeden, fra vugge til grav. Dette er et nytt reguleringsgrep i
EUs miljølovgivning, med krav som til dels overskrider tradisjonell
inndeling av regelverk. Lovforslaget § 4 hjemler slike krav på områdene
batterier og kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske
produkter og tekstiler. På disse områdene utvikler EU både helt nye
rettsakter og foretar endringer i eksisterende rettsakter for å
strømlinjeforme regelverket til å virke mer effektivt for å fremme
omstilling til en sirkulær økonomi. Det vises til omtalen i punkt
2.3, 2.4 og 6.6-6.8 i proposisjonen.
På området økodesign gir lovforslaget hjemmel
til å gjennomføre ni rettsakter vedtatt under gjeldende direktiv
2009/125/EF (økodesigndirektivet), jf. kommisjonsforordningene (EU)
2019/424, (EU) 2019/2019, (EU) 2019/2020, (EU) 2019/2021, (EU) 2019/2022,
(EU) 2019/2023, (EU) 2019/2024, (EU) 2021/341 og (EU) 2019/1784,
i EØS-avtalen. Åtte av de aktuelle forordningene ble vedtatt i 2019
og trådte i kraft i EU samme år. Forordning (EU) 2021/341 er en
endringsforordning med endringer som trer i kraft på ulike tidspunkter.
EØS-komiteen vedtok på sitt møte 13. juni 2023
å innlemme disse forordningene i EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske
forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV
(Energi). Gjennomføring i norsk rett vil kreve lovendring. Stortingets
samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig etter
Grunnloven § 26 annet ledd.
Loven er en hjemmelslov og foregriper ikke vurderingen
av EØS-relevans av konkrete rettsakter eller hvordan gjennomføringen
skal skje i norsk rett.
I proposisjonens kapittel 8 vurderer departementet de
økonomiske, administrative og miljømessige konsekvensene av forslagene.
Det fremheves at lovforslaget medfører i seg selv isolert sett ingen
nevneverdige økte eller nye forvaltningsoppgaver, men de enkelte
rettsaktene som gjennomføres i norsk rett på forskriftsnivå, vil kunne
ha slike konsekvenser, og departementet skriver at dette vil måtte
utredes i forbindelse med forberedelse av det enkelte regelverk.