Søk

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Dokument 3:12 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

«Mange pasienter får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten fungerer flere steder ikke til det beste for pasientene.

Der det er svakheter i rehabiliteringstjenestene får dette store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

Styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til Riksrevisjonens overordnede vurdering:

«Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

«Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere om rehabiliteringsfeltet kan innrettes på en mer hensiktsmessig måte enn i dag.

Riksrevisjonene anbefaler at departementet

  • bidrar til å legge bedre til rette for samhandling mellom aktørene slik at pasientene med behov for rehabilitering får helhetlige pasientforløp

  • tydeliggjør oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og avklarer hvordan spesialisthelsetjenesten skal innrette sitt rehabiliteringstilbud hvis kommunene ikke har den nødvendige kompetansen og kapasiteten de skal ha

  • setter tydeligere krav til hvordan og når det skal foreligge nødvendige data til hjelp i tjenestenes arbeid med å planlegge og forbedre sine rehabiliteringstjenester

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med rehabilitering. Dette innebærer blant annet å

  • vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor de regionale helseforetakene at de skal sørge for at

  • alle pasienter som har rett til spesialisert rehabilitering, får det

  • bruken av de private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk

  • de koordinerende enhetene i helseforetakene styrkes på en slik måte at de fungerer etter hensikten»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen registrerer videre at statsråden mener Riksrevisjonen gjennom sin undersøkelse peker på kjente forhold innen rehabiliteringsområdet, men at rapporten også har tilført ny og nyttig kunnskap i det videre arbeidet.

Komiteen viser videre til nylig fremlagt stortingsmelding, Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse og samhandlingsplan 2023–2027 – Vår felles helsetjeneste, hvor nettopp tematikken samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er belyst og forbedret.

Komiteen viser til at rapporten avdekker langvarige problemer og at nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabiliteringstilbudet i 2012. Komiteen ber derfor Riksrevisjonen gjennomføre en ny undersøkelse av om iverksatte tiltak gir resultater.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at 60 pst. av rehabiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten tilbys gjennom avtaler med ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter. Dette er uvurderlig spisskompetanse som dette medlem frykter blir redusert eller borte, etter de regionale helseforetakenes dreining til at rehabiliteringstjenestene i større grad skal gis i kommunene. Dette medlem påpeker at kommunene ikke har økonomi eller fagkompetanse til å overta disse tjenestene.

Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, Dokument 3:12 (2023–2024), hvor det blant annet slås fast at:

  • Både kommunene og de regionale helseforetakene jobber for lite systematisk med rehabilitering.

  • Rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Det har vært kjent i mange år, men helsemyndighetene har ikke gjort nok. En satsing ble satt i gang i 2017, men tiltakene har ikke gitt resultater.

  • Helse- og omsorgsdepartementet tar ikke et helhetlig ansvar. En overordnet strategi og klare målsettinger mangler.

  • Mange pasienter får ikke rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

  • Også innholdet i tjenestene fra spesialisthelsetjenesten varierer. Hvor du bor, avgjør hvilken type hjelp du får. Pasienter med samme diagnose får svært ulik hjelp.

  • Det er store nasjonale forskjeller. Flaks og tilfeldigheter avgjør om og hvilken hjelp du får.

  • Over 60 pst. av kommunene mener at det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester.

Dette medlem mener at den planlagte nedbyggingen av nevrorehabilitering er bekymringsfull, spesielt med tanke på den økende erkjennelsen av behovet for tverrfaglig spesialisert rehabilitering for personer med multippel sklerose (MS). Riksrevisjonens rapport om rehabilitering har tydelig påpekt mangler i oppfyllelsen av brukernes behov, og samhandling er nevnt som et spesielt kritikkverdig område. Dette medlem mener derfor dreiningen helseforetakene foretar ved at kommunene får et større ansvar for rehabilitering, må stoppes. Dette medlem viser til behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, hvor Fremskrittspartiet kommer til å være tydelig på denne tematikken. Dette medlem mener Nasjonal helse- og samhandlingsplan som er lagt frem, er svak og skuffende, spesielt for rehabiliteringsområde hvor Riksrevisjonen har vært så tydelig.

Dette medlem viser til at de samme tema for tiden behandles i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Fremskrittspartiet vil i helse- og omsorgskomiteens innstilling gå nærmere inn på Fremskrittspartiets politikk på området og veien videre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er alvorlig bekymret over at rehabiliteringsfeltet altfor lenge har vært et nedprioritert felt. Dette får store konsekvenser for folks livskvalitet og deltakelse i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått en større omlegging av rehabiliteringsbehandling i helseforetakene, som for eksempel omlegging av tilbud fra døgn til dag. Disse medlemmer vil understreke at rehabilitering er viktig for å kunne fungere i hverdagen og for å kunne stå i arbeid eller komme tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer påpeker at det er mange med behov for rehabilitering som bør få muligheten til å stå i jobb, selv med begrensa kapasitet. Det er både samfunnsnyttig og verdifullt for de det gjelder. Disse medlemmer støtter styrking og satsing på dette området.