Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget. Forslagstillerne peker på at det i Elevundersøkelsen i 2023 var økt forekomst av elever som opplever mobbing. For VG1 var økningen 6 pst., på 10. trinn 11 pst., og på 7. trinn 13 pst. Forslagsstillerne viser til at det også er et økt omfang av ansatte som blir utsatt for vold på sin arbeidsplass. 76 pst. av skolene som ble kontrollert i 2023, fikk kritikk fra Arbeidstilsynet for manglende forebygging av vold og trusler. Forslagstillerne ønsker en skjerping av innsatsen for et trygt og godt skolemiljø og prioritering av det forebyggende arbeidet.

Komiteen viser til at barn og unge har rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Ansatte har krav på et trygt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Komiteen viser til at for å sikre alle barn og unge et trygt og godt barnehage- og skolemiljø er det sentralt å forebygge og forhindre mobbing. Mobbing er alvorlig for alle involverte og påvirker barn og unges sosiale ferdigheter og evner til å danne trygge relasjoner. Det gjør det viktig å forebygge og følge opp barnehage- og skolemiljøutfordringer.

Komiteen viser til at arbeidet med barnehage- og skolemiljø også er viktig for å forebygge risikofaktorer i ansattes arbeidsmiljø, ettersom barnehage- og skolemiljøutfordringer også påvirker de ansattes arbeidsmiljø og risikofaktorer i arbeidsmiljøet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler engasjementet til forslagsstiller for et trygt og godt miljø i skoler og barnehager. Barn og unge skal ikke måtte kjenne på frykt eller være redde for å oppleve vold og mobbing når de er på skolen eller i barnehagen. Frykt for vold eller mobbing skal heller ikke ansatte kjenne på.

Disse medlemmer viser til kunnskapsministerens redegjørelse hvor det kommuniseres at den varslede stortingsmeldingen om 5.–10. trinn vil løfte flere forslag for å møte den bekymringsverdige utviklingen knyttet til elevenes skolemiljø. Her vil læring og læringsmiljø settes i sammenheng, og forslag vil komme til hvordan innsatsen og tiltak rettet mot læringsmiljøfeltet kan fungere.

Videre viser disse medlemmer til de tiltakene regjeringen allerede har kommet med blant annet ved økt tilskudd til læringsmiljøsenteret, mer veiledningstilbud og kompetanseutvikling. Det er et behov for flere fagfolk som besitter ulik kompetanse, i skole og barnehagehverdagen. Derfor er det viktig at regjeringen kommer med to stortingsmeldinger med fokus på å styrke laget rundt eleven. At regjeringen i årets statsbudsjett har sikret kommunesektoren en vekst i frie inntekter på om lag, 6,4 mrd. kroner, er også viktig da kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for grunnskoler og videregående skoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enige med forslagstillerne i at flere utviklingstrekk viser at man ikke har lykkes godt nok i arbeidet med å sikre barn og unge et godt og trygt nok barnehage- og skolemiljø. Disse medlemmer viser til at selv om barn og unge har krav på et trygt og godt skolemiljø, har det over flere år vært en urovekkende utvikling der, for mange barn og unge forteller at de ikke opplever å ha det nødvendige vernet. Arbeidet for å bekjempe denne utviklingen er sammensatt. Det er behov for mer spisskompetanse for å hjelpe barn, foreldre og ansatte å håndtere barnehage- og skolemiljøutfordringer når de oppstår. Det er etter disse medlemmers syn også behov for flere verktøy for å forebygge utfordringer.

Disse medlemmer mener at det derfor er viktig at man styrker laget rundt eleven, og at en del av dette arbeidet handler om å ha mer spisskompetanse ute på skolene og i barnehagene. Disse medlemmer viser til at det er ressurskrevende for lærere, barnehagelærere og fagarbeidere å stå alene om å skulle følge opp og løse alvorlige skolemiljøutfordringer. I tillegg til at man sørger for at mer og flere fag og yrkesgrupper kommer ut på skolene. Så det er derfor viktig at skoleeier har ressurser og prioriterer forebyggende arbeid i den enkelte kommune.

Disse medlemmer mener at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. Det viktigste vi kan gi barn og unge, er derfor en god og trygg barnehage og en skole hvor elevene er trygge, trives, opplever mestring og lærer det de skal. Mye har gått i riktig retning i skolen. Etter åtte år med Høyre-ledet regjering økte andelen elever som fullførte videregående opplæring. Lærerløftet ga hele 4 800 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, nesten 50 000 lærere fikk tilbud om videreutdanning for å utvide sin faglige og pedagogiske kompetanse, og mange lærere har tatt del i lærerspesialistordningen.

Disse medlemmer mener det nå er flere bekymringsfulle utviklingstrekk som må tas tak i. Etter pandemien er det færre søkere til lærerutdanning, fraværet inklusiv ufrivillig skolefravær øker, og flere elever ligger nå under kritisk grense i lesing, skriving og regning. De aller fleste elever og ansatte føler trygghet i skolehverdagen, men disse medlemmer er tydelige på at det er nødvendig å styrke laget rundt eleven, rundt læreren og rundt rektor, slik at læreren kan være sjefen i klasserommet og bruke sin tid på undervisning, og rektor kan være en tydelig pedagogisk leder på sin skole. I god ledelse på alle nivåer legges grunnlaget for trygghet og trivsel. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at skolene og skolens ansatte har muligheter til å oppfylle ambisjonene vi har for norsk skole. Disse medlemmer peker på at ny opplæringslov trer i kraft i august 2024, og at elevers rettigheter er styrket og klargjort i lovverket, samtidig som lærerens muligheter til inngripen er klargjort.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for økningen i antall mobbetilfeller i skolen. Den årlige elevundersøkelsen brukes til å kartlegge hvordan elevene har det på skolen. Årets Elevundersøkelse viser at Oslo-skolene er på toppen i antall mobbesaker. I Aftenposten 27. februar 2023 kunne vi lese at ved enkelte trinn melder opp mot 40 pst. av elevene om mobbing. Dette får Barneombudet til å uttrykke bekymring og advarer om at dette kan føre til alvorlige konsekvenser. Barneombudet ber derfor om mer handling fra regjeringen for å takle mobbeepidemien.

Disse medlemmer peker på at mobbing er en alvorlig og skadelig handling som har negative konsekvenser for barn og unges læring, motivasjon, trivsel, helse og utvikling. En negativ utvikling i andelen barn og unge som utsettes for mobbing, er derfor noe som må bli tatt på alvor. I tillegg er det like alvorlig at en stadig større andel av ansatte opplever å bli utsatt for vold og trusler ved norske skoler. Dette er en utvikling i norsk skole som krever en helhetlig nasjonal strategi, med tiltak på hvordan vi skal sikre både barn, unge og ansatte et trygt skolemiljø.

Disse medlemmer viser til at et av de gjennomgående tiltakene som fagorganisasjoner, interesseorganisasjoner og fagfolk peker på som sentralt for å legge gode rammer for et godt skolemiljø, er flere ressurser og flere faggrupper i skolen gjennom en satsing på det som benevnes som «laget rundt eleven». Disse medlemmer mener derfor det er viktig å starte arbeidet med et trygt skolemiljø med å etablere en opptrappingsplan om å styrke laget rundt eleven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen vårsesjonen 2025 opprette en nasjonal organisasjon for de fylkesvise mobbeombudene, i samråd med ombudene og berørte direktorater.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om et trygt skolemiljø og legge den frem for Stortinget innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen utforme en opptrappingsplan om å styrke laget rundt eleven og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring over utviklingen i skolen. Det er en dramatisk økning i vold og uro, og mobbetallene er bekymringsfulle. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag på dette området de siste årene. Dette medlem vil påpeke at stortingsmeldinger og lovfesting av rettigheter i seg selv ikke er nok for å løse problemene i norsk skole. Det kreves en rekke konkrete og praktiske tiltak for at lærere og elever skal få trygge og gode arbeids- og læringsmiljøer.

Dette medlem vil påpeke at det må legges til rette for mer differensiering, og at lærerne må få økt autoritet. Samtidig må det legges enda mer vekt på forebygging. Egne spesialklasser, fleksibel og tilpasset oppfølging, og mer bruk av modeller som Oslo-skolens «sosialagenter» er konkrete verktøy som vil kunne bidra til tryggere skoler. Dette medlem vil videre vise til at både lærere og tillitsvalgte sier at frykten for å bli anklaget for å ha krenket en elev etter opplæringsloven § 9A gjør at det er lettere å la være å ta tak i hendelser.

Komiteens medlem fra Rødt er enig i at utrygge skolemiljø er en stor og økende utfordring. Medlemmet vil understreke at selv om nok spisskompetanse i skolemiljøene er viktig, er den totale bemanningssituasjonen i en skole eller barnehage det eneste virkemiddelet som sørger for at spisskompetanse kommer til sin fulle nytte. Ansatte i norske barnehager og skoler bruker i dag mye tid på oppgaver langt utenfor sine faglige roller fordi det ganske enkelt ikke er noen andre til å gjøre dem. Dette rammer særlig yrkesgruppene i skolen som ikke er normbundne. Når miljøarbeidere, spesialpedagoger og læringsassistenter må steppe inn som lærervikarer grunnet ressursmangel, blir det mindre arbeid med forebygging og trygging av skolemiljø. Dette kan kun løses gjennom en forpliktende opptrapping av den totale bemanningen i barnehage og skole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen arbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget om barns trivsel i barnehagen og arbeidet i barnehagene med å følge opp regelverket om trygt og godt barnehagemiljø. Disse medlemmer viser til at det nettopp har kommet en evaluering av barnehagesektorens arbeid med barnehageloven kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø som gir viktig kunnskap for videre oppfølging av arbeidet med trygge og gode barnehage- og skolemiljø.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på at disse partier vil skape muligheter for alle, og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg prioriterte gratis kjernetid og billigere barnehage til familier med lav inntekt, noe som er et målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen samtidig som økonomien til de som trenger det mest, styrkes. Økningen i andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt. Videre peker disse medlemmer på at regjeringen Solberg fastsatte ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skjerpet pedagognormen. Det har understøttet kvalitetsarbeidet og økt andelen barnehagelærere betraktelig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at også barnehagebarn skal ha rett på et trygt og godt miljø. Disse medlemmer viser til Foreldreutvalget for barnehager (FUB) sin rapport «Ett skritt til» (2022). I rapporten etterlyses det en individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø, slik det er lovfestet i opplæringsloven for skolebarn. Rapporten trekker også frem et behov for en håndhevingsordning for å bringe saken inn for Statsforvalteren, slik at barn og foreldre kan få deres sak prøvd for en nøytral part.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke lovverket for barnehagebarn, som sikrer at barnehagebarn får en lovfestet rett til et trygt og godt barnehagemiljø, og som lovfester en håndhevingsordning som gjør at foreldre kan bringe saken inn for Statsforvalteren.»