Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til særlige skatteregler for salg av overskuddsstrøm for private boligeiere som sikrer at energiproduksjon lavere enn årsforbruket for boligen ikke skattlegges og bidrar til realisering av målet om 8 TWh solkraft innen 2030.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Vetle Wang Soleim, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:68 S (2023–2024) om fritak for skatt på egenprodusert strøm til eget forbruk.

Komiteen viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 25. januar 2024, som følger vedlagt innstillingen. Komiteen viser videre til at det har vært avholdt skriftlig høring i saken.

Komiteen viser til at Skatteetaten har varslet en praksis der de legger til grunn at salg av overskuddsstrøm er skattepliktig uansett om man selger direkte til et kraftselskap eller om man benytter seg av såkalt bank- eller solkonto, og at det skal skattlegges etter gjeldende regler som enten kapital- eller virksomhetsinntekt. Komiteen viser også til at Skatteetaten i pressemelding av 12. desember 2023 har presisert at strøm som produseres og brukes fortløpende av eieren, ikke er å anse som skattepliktig inntekt, og at det kun er et eventuelt netto overskudd på salg av strøm fra eget anlegg som vil være skattepliktig.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt et mål om å øke produksjonen av ny solenergi med 8 TWh innen 2030.

Komiteen viser til at det i høringen har fremkommet støtte til intensjonen i forslaget om å fremme særlige skatteregler for salg av overskuddsstrøm, og at det også har fremkommet betraktninger på innretning og avgrensninger. Høringsinstansene peker blant annet på faktorer som hvilket forbruk som bør unntas beskatning, hvilke type kunder som bør omfattes, administrative forhold og at spørsmålet bør sees i sammenheng med gjennomgangen som gjøres i forbindelse med stortingsvedtaket om målet for produksjon av ny solenergi.

Komiteen viser til at finansministeren i sitt brev til komiteen uttrykker forståelse for at private husholdninger som ønsker å investere i solcelleanlegg, har et ønske om forutsigbare rammebetingelser, og at han signaliserer at han tar sikte på å vurdere en særregel for beskatning av salg av overskuddsstrøm for private boligeiere i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Komiteen viser til at det er bred enighet om retningslinjene for et godt skattesystem, jf. Prop. 1 LS (2023–2024) s. 44. Et godt skattesystem med lave skattesatser er avhengig av å ha brede skattegrunnlag. Unntak må være velbegrunnet og avgrenses på en klok måte. Komiteen legger vekt på at et riktig utformet skattefritak kan fungere som en flat og ubyråkratisk støtte for å nå målene om økt kraftproduksjon. Komiteen slutter seg til finansministerens vurderinger i brevet av 25. januar 2024, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om særregler som gir et skattefritak for salg av overskuddsstrøm fra private boliger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget tar opp et viktig tema om behovet for tilstrekkelig rammevilkår for å nå målet om å øke produksjonen av solkraft tilsvarende Stortingets mål om 8 TWh ny solkraft innen 2030.

Disse medlemmer støtter intensjonen i forslaget, men viser til at det i høringsinnspillene ble pekt på flere forhold som bør vurderes før man gjør endringer i skattereglene, blant annet knyttet til hvilken produksjon og forbruk samt hvilke type boliger og eiendommer som bør omfattes, samt praktiske og administrative utfordringer til spørsmålet. Dette reflekteres også i finansministerens brev til komiteen. Disse medlemmer viser videre til at finansministeren flere ganger, senest i sitt brev til komiteen i forbindelse med behandling av denne saken, har signalisert at han tar sikte på å vurdere en særregel for salg av overskudsstrøm til private boligeiere i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Disse medlemmer mener det er behov for en bredere gjennomgang av skattereglene knyttet til egenprodusert strøm, og at forslag til endringer legges frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Disse medlemmer mener det også er viktig å se arbeidet med endrede skatteregler i sammenheng med det arbeidet som gjøres med handlingsplanen for å nå målet om 8 TWh ny solkraft i 2030, noe også flere av høringsinstansene peker på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om at salg av egenprodusert strøm tilsvarende forbruk i egen husholdning ikke skal være skattepliktig. Disse medlemmer ser at den tekniske og praktiske gjennomføringen av et slikt fritak reiser problemstillinger som må løses, og viser i den forbindelse til at høringsinnspillene synliggjør flere måter å løse disse på. Videre merker disse medlemmer seg at en skatteplikt på inntekter fra anlegget ikke gir skattemessig symmetri, ettersom investeringer og drift av anlegget ikke er fradragsberettiget.

Disse medlemmer imøteser finansministerens forslag til særregler om dette senest i forslaget til statsbudsjett for 2025. Det må legges til grunn at uansett beregningsmåte og avgrensning må intensjonen fra forslagsstillerne oppfylles fullt ut. Disse medlemmer mener finansministeren i sin uttalelse til forslaget kunnet vært tydeligere på at et fritak for skatteplikt faktisk skal gjennomføres og at skattefritaket skal gjelde også ligningen for 2023 og 2024.