Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Dokument 8:31 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en ny handlingsplan mot antisemittisme. Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes ni forslag som forslagsstillerne mener kan være med på å bidra til å bekjempe antisemittisme. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å bekjempe antisemittisme. Komiteen viser til HL-senteret sin befolkningsundersøkelse, hvor det kommer frem at det i befolkningen er 4,7 pst. i 2022 som viser motvilje mot jøder. Videre var det i HL-senteret sin befolkningsundersøkelse i 2022 9,3 pst. av den norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder. Komiteen tar derfor på det sterkeste avstand fra all antisemittisme og mener videre at alle mennesker skal kunne leve et fritt og trygt liv i Norge, helt uavhengig av hvem man er.

Komiteen viser til statsråd Sande sitt svarbrev datert 24. november 2023. Komiteen har avholdt muntlig høring i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at all rasisme, hets, hatefulle ytringer og diskriminering må tas på største alvor. Flertallet ser med stor bekymring på den økende antisemittismen. Flertallet merker seg at kommunal- og distriktsministeren i november 2023 kunngjorde at det skal komme en ny handlingsplan mot antisemittisme. Dessverre ser flertallet at det er et stort behov for en ny handlingsplan. Flertallet forventer at den jødiske minoriteten i Norge samt andre relevante aktører inkluderes i arbeidet med handlingsplanen. Flertallet viser til at flere av forslagene i Representantforslag 31 S (2023–2024) inngår i den gjeldende handlingsplanen, og forventer at disse blir vurdert i arbeidet med en ny handlingsplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg la frem en videreføring av handlingsplanen mot antisemittisme 27. januar 2021. Denne planen gikk ut i 2023, men de løpende tiltakene i handlingsplanen er videreført i 2024. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at det er behov for en ny, oppdatert handlingsplan mot antisemittisme.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot antisemittisme.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt er kjent med at regjeringens evaluering av handlingsplanen vedtatt i 2021 ble ferdig høsten 2023, og at den viser at arbeidet mot antisemittisme har hatt effekt. Evalueringen viser også at den jødiske minoriteten er fornøyd med kontakten de har med myndighetene i denne forbindelsen. Disse medlemmer påpeker at statsråden i sitt svar til komiteen viser til at regjeringen startet arbeidet med en ny handlingsplan i november 2023. Disse medlemmer påpeker at arbeidet med en ny handlingsplan burde ha vært startet tidligere, da regjeringen allerede høsten 2021 var klar over at gjeldende handlingsplan hadde varighet ut 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at bevissthet om antisemittisme har en naturlig plass i undervisningen og viser til at Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – gir skolene mulighet til å arbeide helhetlig med forebygging av gruppefiendtlighet, fra rasisme til radikalisering og ekstremisme. Flertallet påpeker at økt satsing på Dembra er i tråd med de tverrfaglige temaene i læreplanen om demokrati og medborgerskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt mener at arbeidet ikke skal begrenses til læreplanen, men også være en viktig del av lærerutdanningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp satsingen på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i dag bor om lag 1 500 jøder i Norge. I kjølvannet av Hamas sitt terrorangrep mot Israel den 7. oktober 2023, har antisemittismen vokst i styrke, både som ideologi og handlinger, i Norge og andre deler av verden. Disse medlemmer viser til at politiet i Oslo har måttet øke sikkerheten rundt jødiske samlingspunkt i Oslo, og trusler, sjikane og diskriminering rettet mot jøder har økt. Disse medlemmer viser til at negativ retorikk og hat har manifestert seg under demonstrasjoner, i medier og i sosiale medier. Antisemittiske holdninger har blitt uttrykt gjennom trakassering, flaggtramping og hatefulle rop. Samtidig har toneangivende personer og organisasjoner på propalestinsk side ikke utvist noen sympati med ofrene for Hamas-terroren. Disse medlemmer viser til at det frem til i år har eksistert en handlingsplan mot antisemittisme, og ønsker resultater fra denne handlingsplanen. Disse medlemmer vil påpeke at antisemittisme ikke løses ved å vedta flere handlingsplaner, men gjennom konkrete tiltak og handling. Disse medlemmer mener at økt kunnskap og undervisning blant elever og lærere om antisemittisme vil kunne bidra til å hindre at dette eskalerer ytterligere. Disse medlemmer viser til at på grunn av økningen i antisemittisme, er det viktig at politiet får økt kompetanse på dette feltet.

Disse medlemmer viser til at representanter fra Fremskrittspartiet 28. februar 2024 fremmet Representantforslag 95 S (2023–2024) om å styrke kampen mot antisemittisme. Forslagene i representantforslaget går ut på å sørge for at samtlige norske skoleelever i løpet av skolegangen får besøkt konsentrasjonsleirene, f.eks. gjennom Hvite Busser, Aktive Fredsreiser og andre organisasjoner, at det sørges for en kontroll og kartlegging knyttet til antisemittisme i moskeer og på andre arenaer som har påvirkning på muslimers holdninger til jøder, og at moskeer og andre aktører som sprer antisemittiske holdninger, skal fratas statsstøtten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig og bra at forslagsstillerne løfter kampen mot antisemittisme. Antisemittisme har en mørk, lang og grusom historie i Norge og Europa, og samfunnet har et særlig ansvar for å bekjempe antisemittisme mot den jødiske befolkningen. Det bor om lag 1 500 mennesker i Norge som er jøder, og som en liten minoritetsgruppe har de et særlig krav på beskyttelse og vern fra storsamfunnet. Disse medlemmer vil understreke at bekjempelse av antisemittisme inngår i den antirasistiske kampen som Sosialistisk Venstreparti, Rødt og flere står for. Alle som lever i Norge, skal få leve trygge liv uten rasisme eller annen diskriminering. Samfunnet må derfor stå sammen for å bekjempe undertrykking, rasisme og antisemittisme i alle dets former.

Komiteens medlem fra Rødt viser til representantforslagets punkt 1, der forslagsstillerne foreslår en ny handlingsplan mot antisemittisme. Dette medlem registrerer at statsråden i svarbrevet skriver:

«Kommunal- og distriktsdepartementet kunngjorde i ei pressemelding allereie 4. november 2023 at regjeringa skal starte arbeidet med ein ny handlingsplan mot antisemittisme. Handlingsplanen vil bli utarbeida i kontakt med den jødiske minoriteten i Noreg og andre relevante aktørar.»

Dette medlem vil derfor avvente regjeringens påbegynte arbeid med en ny handlingsplan mot antisemittisme og kommer derfor ikke til å støtte representantforslagets punkt 1.

Dette medlem viser til representantforslagets punkt 2 og at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver:

«For 2024 har regjeringa foreslått å auke tilskota til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim med om lag 3 millionar kroner, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet. Målet for tilskotet er ’å bidra til å motverke antisemittisme, støtte opp om synleg jødisk kultur, identitet og samfunnsliv i Noreg og synleggjere jødisk kultur og identitet overfor skuleungdom’.»

Dette medlem støtter derfor ikke representantforslagets punkt 2, selv om dette medlem er enig med intensjonen til forslagsstillerne om å styrke ordningen med Jødiske veivisere.

Dette medlem viser til representantforslagets punkt 4 og 5. Dette medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at både læren om jødedom og jødisk liv og kultur i dag er ivaretatt i lærerplanen, og dette medlem kommer derfor ikke til å støtte forslagene. Når det gjelder representantforslagets punkt 6 og 7, viser dette medlem til statsrådens svarbrev, der statsråden blant annet skriver:

«Universitet og høgskular er rammefinansierte. I 2024 tildeler Kunnskapsdepartementet UiO i overkant av 6,4 mrd. kroner. Styret ved UiO kan innanfor denne ramma prioritere innsats retta mot særskilte satsingar, som til dømes professorat.»

Dette medlem mener det vil være inngripende i den akademiske friheten å instruere blant annet opprettelsen av et professorat i jødiske studier, og mener dette må være opp til universitetene selv å vurdere.

Dette medlem viser til representantforslagets punkt 8 og 9. Dette medlem mener det er viktig at politiet får økt sin kompetanse om antisemittisme og at regjeringen sikrer at politiet prioriterer arbeidet mot hatkriminalitet, herunder antisemittisme.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet får økt kompetanse på antisemittisme.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet prioriterer hatkriminalitet, herunder antisemittisme.».