Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til forslagene i Representantforslag 39 S (2023–2024) om ein tiltakspakke for einslege mindreårige asylsøkjarar. Det er kommet inn elleve innspill i den skriftlige høringen.

Komiteen viser til statsråd Mehls uttalelse til representantforslaget av 5. desember 2023, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til Innst. 430 S (2022–2023), der komiteen behandlet liknende forslag.

Komiteen er opptatt av at enslige mindreårige asylsøkere får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at barn som kommer alene til Norge, er en sårbar gruppe. Disse medlemmer er derfor glade for at statsråden i sin uttalelse om representantforslaget presiserer at denne gruppen prioriteres høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen, og mener det er rett prioritering. Videre støtter disse medlemmer at Norge har et alderstilpasset omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at representantforslaget fremmer forslag om at regjeringen må instruere politiet om å etterforskere forsvinninger av enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet vil vise til statsrådens uttalelse, der det står:

«Når det gjelder mindreårige som forsvinner fra asylmottak har riksadvokaten understreket behovet for prioritering og vurdering av iverksettelse av etterforskning en rekke ganger. Det er i rundskriv gitt direktiv om at innsatsen hvor barn forsvinner fra mottak eller omsorgssenter skal prioriteres på linje med andre forsvinningssaker, og at politidistriktene må etablere gode samarbeidsrutiner med utlendingsmyndighetene og barneverntjenesten i slike saker.»

Flertallet mener det foreligger en klar instruks, slik forslagsstillerne etterspør.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) har mottak for enslige mindreårige asylsøkere, og at det under Solberg-regjeringen ble gjort flere tiltak for å styrke omsorgen for barn på asylmottak – gjennom å for eksempel styrke UDI sin oppfølging av disse mottakene, øke den barnefaglige kompetansen, og i tillegg ble det etablert en tilsynsordning for omsorgstilbudet til enslige mindreårige som bor på asylmottak. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens vurdering av at omsorgen for barn mellom 15 og 18 år er ivaretatt i dagens ordning. Disse medlemmer mener det er alvorlig at mange enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak, men påpeker at det at en enslig mindreårig asylsøker har forlatt et asylmottak ikke trenger å bety at det har skjedd noe kriminelt. Disse medlemmer mener det er viktig at politiet og UDI forbedrer sine rutiner sånn at barn som forsvinner fra mottak, blir lett etter på linje med andre barn, slik Stortinget tidligere har vedtatt. Disse medlemmer viser videre til at politiet allerede har en tydelig instruks for å følge opp enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra asylmottak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at hvis barnevernet skal få overført omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år slik representantforslaget tar til orde for, vil dette føre til en økt arbeidsbelastning på kommunene og barnevernet, og påføre kommunene økte utgifter. Dette vil kunne gå ut over tjenestetilbudet i kommunene. Disse medlemmer viser til at kapasiteten hos barnevernet i mange kommuner er sprengt, og forslaget vil bidra til å gjøre situasjonen enda vanskeligere for barneverntjenesten, og vil kunne gå ut over tryggheten til andre barn. Disse medlemmer mener at i den grad staten tar imot asylsøkere, så er det staten som burde ha ansvaret, og at dette ikke skal lempes over på kommunene. Disse medlemmer viser til at mange asylsøkere lyver om sin egen alder, og dette tar ofte tid å undersøke. Forslaget fra representantene fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor legge beslag på barnevernets ressurser for personer som ikke er i barnevernets aldersgruppe. Disse medlemmer viser til at disse barna kan være utsatt for å bli utnyttet i menneskehandel og annen kriminalitet, men det er også viktig å sørge for å ha kontroll over hvem som til enhver tid er i Norge og transportere ut dem som ikke har rett på opphold. Disse medlemmer mener at problemene som representantene fra Sosialistisk Venstreparti adresserer i representantforslaget, vil løses ved lukkede asylmottak.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til det store talet einslege mindreårige asylsøkarar som har forsvunne. Desse medlemene meiner forsvinningane er eit tydeleg varsel om manglande omsorg og oppfølging av denne sårbare gruppa. Desse medlemene viser til FNs barnekonvensjon, som forpliktar Noreg til å sikre at alle born utan omsorgspersonar blir gitt vern og omsorg utan diskriminering.

Desse medlemene viser vidare til at Noreg gjentekne gonger har blitt sterkt kritisert for forskjellsbehandling av einslege mindreårige asylsøkarar i alderen 15–18 år av FNs barnekomité, FNs menneskerettskomité, FNs rasediskrimineringskomité, FNs torturkomité og FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettar.

Desse medlemene merkar seg at statsråden i sitt svarbrev er ueinig med FNs mange komitear og hevdar at staten sitt ansvar for å sikre vern og omsorg av denne gruppa er godt varetatt av dagens ordning, og at det såleis ikkje er grunnlag for å hevde at Noreg diskriminerer einslege mindreårige over 15 år. Statsråden grunngir forskjellsbehandlinga med at aldersgruppa 15–18 år treng mindre omsorg enn dei minste borna og at den eldre gruppa treng trening i å vere sjølvstendige. Desse medlemene viser vidare til at Barneombodet i sitt høyringsinnspel stiller seg undrande til denne grunngivinga. Barneombodet stiller spørsmål ved kva for eit kunnskapsgrunnlag denne påstanden har sitt utspring i, og meiner at omsorgstilbodet alltid må baserast på individuelle vurderingar av det einskilde born sitt behov.

Desse medlemene viser til at einslege mindreårige asylsøkarar over 15 år får eit heilt anna og langt dårlegare tilbod enn born fødde i Noreg over 15 år utan omsorgspersonar. Som NIM påpeikar i sitt høyringsinnspel erkjente også Justis- og beredskapsdepartementet forskjellen i Prop. 82 L (2020–2021):

«[d]epartementet bestrider ikke at enslige mindreårige over 15 år får en mer begrenset oppfølgning og omsorg enn både enslige mindreårige som bor i omsorgssentre og øvrige barn som oppholder seg i barnevernsinstitusjoner.»

Desse medlemene viser til at NOAS i sitt høyringsinnspel peikar på følgjande:

«Det er ikke grunnlag for å hevde at barn på flukt har mindre behov for stabilitet, trygghet og omsorg enn norske 15–18 åringer som ivaretas av barnevernet.»

Desse medlemene meiner tvert imot at born som har flykta og står utan foreldre, er ei særskild sårbar gruppe som er spesielt utsett for krenking og overgrep.

Desse medlemene viser til at den raud-grøne regjeringa i 2008 overførte ansvaret for einslege mindreårige asylsøkarar opp til 15 år til barnevernet. Desse medlemene merkar seg at dei same partia no har fleirtal i Stortinget, og meiner det er på høg tid at reforma blir fullført ved å innlemme aldergruppa 15–18 år.

Desse medlemene viser til utgreiinga frå Barnevernsutvalget, NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid – Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet, som ser med alvor på denne gruppa barn. Utvalet meiner det er eit klart behov for at det blir etablert eit likeverdig tilbod for barn under og over 15 år og konkluderer med at Bufetat bør overta ansvaret frå utlendingsstyringsmaktene for borna mellom 15 og 18 år.

Desse medlemene viser til at barne- og familieminister Toppe har uttala at ho vil vurdere å utgreie ei slik overføring og at ho vil sjå nærare på saka når departementet handsamar NOU-en. Desse medlemene merkar seg at justisministeren ynskjer denne diskusjonen velkomen.

Desse medlemene merkar seg at regjeringa – uttrykt i statsråden sitt svarbrev – meiner at einslege mindreårige får eit godt omsorgstilbod uavhengig av om dei bur på asylmottak eller er underlagde barnevernet. Desse medlemene stiller seg undrande til dette, all den tid Helsetilsynet viser til at i dei tilsyna som er gjennomførte, så klarer ikkje asylmottaka å gje borna som bur der, forsvarleg omsorg. Statsforvaltaren i Oslo og Viken konkluderer med at asylmottaka ikkje har tilstrekkeleg barnefagleg kompetanse og/eller tilstrekkeleg bemanning.

Desse medlemene meiner det er heilt uakseptabelt at einslege mindreårige forsvinn frå norske asylmottak. At talet er så høgt og at borna ikkje vert funne igjen, gjer saka endå meir alvorleg. Desse medlemene meiner at staten må ta grep for å hindre nye forsvinningar og for å finne dei borna som er forsvunne. Desse medlemene merkar seg at det kjem nye retningslinjer for politiet si handsaming av forsvinningssaker og at politidistrikta må betre samordning med barnevern og utlendingsstyresmaktene. Desse medlemene meiner regjeringa må gjere langt meir for å få bukt med dette alvorlege problemet.

Desse medlemene viser til NRK sine reportasjar i januar i år, der det kjem fram at einslege mindreårige asylsøkarar endar opp på gata og er involvert i kriminell verksemd for å overleve. Desse medlemene meiner det er ein svært trist skjebne for den enkelte så vel som for samfunnet. Desse medlemene er kjent med at Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet har gjennomgått 62 av forsvinningssakene og at politiet konkluderer med at det er ingen informasjon i desse sakene om at dei mindreårige kan ha blitt utsett for noko kriminelt. Desse medlemene viser til Barneombodets høyringsinnspel, der det blir stilt spørsmål ved om konklusjonen bygger på fråvær av opplysningar i sakene eller faktiske undersøkingar etter at born er meldt sakna. NIM uttrykkjer i sitt høyringsinnspel at

«enslige mindreårige asylsøkere, gitt deres sårbare situasjon, kan være betydelig utsatt for straffbare handlinger og annen utnytting senere i tid, etter forsvinningen.»

NIM påpeikar vidare at overføring av omsorgsansvaret for einslege mindreårige asylsøkarar over 15 år er naudsynt for å førebygge forsvinningar effektivt.

I ein gjennomgang av 49 tilfeldige forsvinningsaker gjennomført av ein forskar på Politihøgskulen kjem det fram at born har blitt henta på norske asylmottak av «ukjente voksenpersoner» utan at desse «ukjente voksenpersonene» har blitt sjekka for ID eller relasjon til barnet. Desse medlemene finn dette svært bekymringsfullt. Desse medlemene meiner at det vitnar om manglande kontroll og uforsvarleg oppfølging av einslege mindreårige på mottak. Same gjennomgang viser også at det er «stor variasjon av tidsforløpet fra barna forsvinner til vedkommende blir meldt savnet til politiet.»

Som NOAS uttrykkjer i sitt høyringsinnspel, vitnar dette om at det tek lang tid å oppdage at eit barn har forsvunne, og at det er eit lågt kontrollnivå og dårleg oppfølging av born på mottaka.

Desse medlemene meiner staten har eit særskilt ansvar for å trygge situasjonen for grupper som er spesielt sårbare. Desse medlemene meiner born på flukt utan foreldre er ei særskild sårbar gruppe. Desse medlemene meiner at me kan gjere langt meir for å gje denne gruppa god omsorg og at det er naudsynt for å få bukt med det alarmerande talet forsvinningar. Eit barn som forsvinn, er eit for mykje. På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag til lov- og forskriftsendringar som sikrar at omsorgsansvaret for einslege mindreårige asylsøkjarar mellom 15 og 18 år blir overført til barnevernet.»

«Stortinget ber regjeringa utarbeide eit lov- og forskriftsforslag om å sikre einslege mindreårige asylsøkjarar over 15 år som bur på asylmottak, eit omsorgtilbod med både kvalitet og rettar som er likeverdige med det tilbodet andre born under offentleg omsorg får.»

«Stortinget ber regjeringa om å gje politiet ein tydeleg instruks om at forsvinning av einslege mindreårige asylsøkjarar skal etterforskast og takast på like stort alvor som forsvinning av norske barn.»

«Stortinget ber regjeringa om å stille dei rette vilkåra og ressursane tilgjengeleg for at mottak for einslege mindreårige asylsøkjarar har retningslinjer som førebyggjer forsvinningar, har tilstrekkeleg med barnefagleg kompetent personell og god omsorg.»